Så du har blitt pappa eller mamma, og vil spille. Hva gjør du da?

Mopey

チーズ
#1
...Du fortsetter å spille. Og ikke føl deg shitty for det i det hele tatt.

Jeg har mange argumenter for hvorfor det er greit å fortsette med favoritthobbyen din, men Polygons Ben Kuchera sier det mye bedre og konsist:
Being a parent shouldn't be about giving up who you are, it should be adding to the person you're becoming. It's a journey, and one that fills every corner of your life, but it's worth making the time and effort to preserve your hobbies and joys. You can still game after having a baby, and you should do so openly and happily. You'll never appreciate it more.
Anbefaler å lese hele artikkelen hans.

Veit at det er mange foreldre her på forumet, og de fleste – oppegående folk – har slått seg til ro med denne kjennsgjerningen. Men hvis du, kjære vordende eller nybakte mor og far, skulle være i tvil:

Det er helt i orden. Du gjør ingenting galt. Og ikke la en eneste person si noe annet. Minst av alle partneren din.
 
Sist redigert:

fieron

Plukker opp støvet ditt
#2
En liten tåre ble felt.

Neida. Som far til ei jente på 4 mnd kjenner jeg meg godt igjen. Det er definitivt blitt mindre tid til spill, men jeg er heldig som har en samboer som forstår. Så litt tid blir det, og imorgen bærer det til Expert Slependen for å punge ut for en Xbox One.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
#7
Skal ikke si hva vi spiller for deg, Lodin.

Uansett, jeg fikk unge for å ha noen å spille Mario Kart med, kjerringa er ubrukelig.

Nei, men spilling og PC-mekking og sånt er ting jeg tenker å gjøre sammen med guttungen etter hvert. Jeg skal gjøre det jeg får til for at ungene mine klarer å fikse PC-en, smarttelefonen, nettbrettet, Google-brillene, laserhologrammet, Minority Report-tavla osv. selv. Og, vel, om noen skulle ha lyst til å lære seg å programmere, så er jeg gjerne med på det også. Fantasien er en viktig drivkraft i bl.a. læring, og jeg har ikke så mange bedre eksempler på næring til den evnen enn nettopp spill og andre sterke, visuelle medier. Forskjellen er bare at spill er noe du opplever selv, en film eller en serie er noe du er tilskuer til. Iallfall som barn, da, jeg mener ikke at det ikke finnes filmer og serier som engasjerer langt ut over f.eks. Transformers.

Uansett, jeg lærte meg engelsk rimelig bra av spill, bøker og engelske blader da jeg var liten, akkurat som jeg i voksen alder har lært meg (litt) vektor- og matrisematte av grafikkprogrammering. For meg står akkurat det sentralt, for spillinteressen min har alltid vært med på å vekke nysgjerrighet og lærevilje. Hvis man klarer å få tak i akkurat det der så er det mye bra å hente, og nettopp spill er unikt tilpasset den typen læring.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
#11
Jo, fortell! Er det "vi er bedre enn deg"-fela?
Nei. Men fela som spilles for deg, er "snart ferdig med å leike grinebiter eller, det begynner å bli rimelig tynnslitt nå"-fela.
 

Agradula

Ridder Jonatann
Medlem av ledelsen
#13
Det er den lille fiolinen vi som ikke har unger spiller for deg=D
Jeg humret litt av den der.

Jo, fortell! Er det "vi er bedre enn deg"-fela?
Men dette? Åpenbar trolling, og vi veit at du ofte ikke har det så bra, men faen heller Thinaran.

Vi (foreldre) ser ikke på oss som bedre enn deg. Vi ser ikke på deg som noe dårligere enn oss eller andre heller. Du er en kul fyr, som tilfeldigvis har en tendens til å trekke humøret til andre ned når du er deppa.
Desverre, så er det slik at det er ikke alle som synes de "self pity'n'self loathing"-greiene er like kult hver gang det er noe du ikke liker.

Mitt tips: flytt vekk fra nordnorge og til et sted det er flere folk. Kanskje du kan få jobb i oslo kino? Det er ihvertfall åpenbart at det flotte og vakre nord eter opp den gode Thinaran vi alle kjenner.

Ps! Dette er ikke ment som en dra-rei-ned-i-søla-post, men mer: gjør noe. Åpenbart at det du driver med nå ikke fungerer.
 

Javi

elsker dette landet
#14
Agra sier ting jeg har tenkt mange ganger. Hør på det, det er velmente ord fra venner!

On topic da: Fin første post. Jeg er ikke i målgruppen, men jeg er helt enig i at folk skal ikke føle at de skal legge seg selv på hylla fordi et avkom er kommet til verden. Det er mange her som har eller skal få barn, så det er sikkert noen(?) som har tenkt på problemstillingen.
 

demake

Seksuelt godteri
#15
Flytt til Bergen, Thinaran. Her er det fortsatt ungeløse SG'ere (bortsett fra Sagosen, men han teller ikke) i fri utfoldelse. Vi har brettspill, hipsterøl og kino.
Velkommen skal du være!
 
#17
Kommer alltid til å spille, uansett om jeg har unger eller ei. Ser jo at kompiser med barn får mye mindre tid til spilling nå som unga begynner å vokse seg til litt og de ikke har pappa perm lenger som de kan utnytte for å game.

Med det sagt, jeg synes det er helt greit å ikke ha barn. I venneflokken er vel vi snart de eneste som ikke har barn, men det er noe jeg og dama har valgt selv. Alle andre maser ofte om at vi bør få barn snart, men vi trives veldig godt slik det er i dag. Da får vi anledning til å prioritere jobb og fritid. Og vi kan reise hvor vi vil når vi vil. Den friheten forsvinner så straks barn er en del av hverdagen. Skal vi ha barn ? Ja, klart det. Blir neppe 5+ år til siden vi ikke blir yngre med årene. Men frem til den dagen kommer så skal jeg nyte å være uten barn. Ikke stresser jeg det å gifte meg heller. Har vært samboer med samme dama i snart 8 år, det får holde. Har hus, biler og hunder sammen. Det er forpliktende nok i seg selv
 

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
#18
Nei. Men fela som spilles for deg, er "snart ferdig med å leike grinebiter eller, det begynner å bli rimelig tynnslitt nå"-fela.
La meg gjette, "Buggz og Agradula ga dette en brofist"? Det er bare veldig tydelig at foreldrene på SG har en brofist-circlejerk, men for all del ta alt jeg skriver i verste mening, det begynner iallfall ikke å tære.
 

Shinra85

Spillegals effort emo
#20
Spiller en del selvom jeg har en unge på snart to, men jeg spiller aldri så lenge ungen er våken. Prøver også å ikke bruke telefon og pc mens ungen er våken også, samt at tv'en så og si aldri er på. Tror jeg fikk skrekken etter å ha sett broren min som bruker ipad, iphone og tv konstant for å slippe å leike og kommunisere med ungene. Er rett og slett et eget valg, ikke en Holier Than Thou-greie ovenfor de som har tv og sånne ting påslått. Kjente bare at for meg er det viktigere ting enn tv npr ungen er såpass liten. Ingen tvil om at han kommer til å bli kjent med alt som har med tv og teknologi å gjøre, er vel heller bare det at jeg personlig vil vente inntil han er gammel nok til å spørre selv.

Når det er sagt veit han godt at pappa ikke et en prinsippnazi og ofte lar det være lastebil og panda på YouTube fra smarttelefonen, og han digga Katamari når jeg viste han det på PSP en dag han nesten sovna i bilen

Edit: Spiller ikke så lenge kona er våken heller, men hu legger seg en del timer før meg så det er ikke et ekstremt stort tap på spillfronten for min del