Så du har blitt pappa eller mamma, og vil spille. Hva gjør du da?
- Trådstarter Mopey
- Startdato
Jeg har flere ganger fått servert kommentaren "barn er selvforskyldt, så du kan holde kjeft om din selvmelidenhed" av barnløse når jeg en sjelden gang utleverer meg selv og sier at, hey, det er faktisk litt slitsomt å være småbarnsforelder.
Jeg krever ingen sympati fra deg Lodin eller noen andre (noe jeg åpenbart ikke får i den grad du poster en "verdens minste fiolnkonsert"-video som svar på innlegget mitt; og jeg kunne ikke gitt en tøddel hvem avsenderen var i denne sammenheng – innholdet i artikkelen var det jeg kjente meg igjen i). Men så var da også innlegget ikke rettet mot deg.
Det å bli forelder er en livsomveltende hendelse som noen ganger føles som kreft og andre ganger føles som å bli lottomillionær, og det satte hele livstilen min i relieff. Inkludert all tiden jeg valgte bruke på å spille. Jeg hadde haugevis med planer om å bytte beite, gi slipp på hele eller store deler av meg selv og ofre all min energi til omsorg for barna mine fordi jeg trodde det var det eneste rette å gjøre. Og Kuchera påpeker – med rette! – at det er feil vei å gå. Det gjør faktisk barna dine en bjørnetjeneste.
Jeg ble en langt mer ubalansert og ukoselig type når jeg slutta med hobbyene mine. Jeg stod på hele dagen, sov bruddstykker innimellom, og de første månedene føltes som det rene helvete (saksopplysning: jeg fikk to i slengen). Jeg trengte rett og slett ett eller annet avbrekk, bare for å overleve. Og spill ble min redning.
Så jeg posta egentlig bare dette innlegget fordi jeg så noen skrive konsist og direkte om noe jeg har gått og tenkt på i et par år. Jeg posta det i håp om å treffe andre som kanskje kunne finne på å gå i samme fella.
(Det lyser kanskje igjennom at jeg har et slags mindreverdighetskompleks overfor spillhobbyen/lidenskapen min, men jeg vil påstå det er produkt av samfunnet og miljøet jeg er vokst opp i. Det har tatt meg mange år å overtale familie, venner og kollegaer at, hey, det er helt i orden å spille dataspill. Hvis noen andre her aldri har hatt det forklaringsbehovet, så misunner jeg dem. Men jeg spiller ikke verdens minste fiolin for dem av den grunn.)
*edit: Enig ang. Flower. Det er et fint barnespill, selv for kids som mangler finmotorikk i fingertuppene.
Jeg krever ingen sympati fra deg Lodin eller noen andre (noe jeg åpenbart ikke får i den grad du poster en "verdens minste fiolnkonsert"-video som svar på innlegget mitt; og jeg kunne ikke gitt en tøddel hvem avsenderen var i denne sammenheng – innholdet i artikkelen var det jeg kjente meg igjen i). Men så var da også innlegget ikke rettet mot deg.
Det å bli forelder er en livsomveltende hendelse som noen ganger føles som kreft og andre ganger føles som å bli lottomillionær, og det satte hele livstilen min i relieff. Inkludert all tiden jeg valgte bruke på å spille. Jeg hadde haugevis med planer om å bytte beite, gi slipp på hele eller store deler av meg selv og ofre all min energi til omsorg for barna mine fordi jeg trodde det var det eneste rette å gjøre. Og Kuchera påpeker – med rette! – at det er feil vei å gå. Det gjør faktisk barna dine en bjørnetjeneste.
Jeg ble en langt mer ubalansert og ukoselig type når jeg slutta med hobbyene mine. Jeg stod på hele dagen, sov bruddstykker innimellom, og de første månedene føltes som det rene helvete (saksopplysning: jeg fikk to i slengen). Jeg trengte rett og slett ett eller annet avbrekk, bare for å overleve. Og spill ble min redning.
Så jeg posta egentlig bare dette innlegget fordi jeg så noen skrive konsist og direkte om noe jeg har gått og tenkt på i et par år. Jeg posta det i håp om å treffe andre som kanskje kunne finne på å gå i samme fella.
(Det lyser kanskje igjennom at jeg har et slags mindreverdighetskompleks overfor spillhobbyen/lidenskapen min, men jeg vil påstå det er produkt av samfunnet og miljøet jeg er vokst opp i. Det har tatt meg mange år å overtale familie, venner og kollegaer at, hey, det er helt i orden å spille dataspill. Hvis noen andre her aldri har hatt det forklaringsbehovet, så misunner jeg dem. Men jeg spiller ikke verdens minste fiolin for dem av den grunn.)
*edit: Enig ang. Flower. Det er et fint barnespill, selv for kids som mangler finmotorikk i fingertuppene.
Sist redigert:
Ro deg ned med konspirasjonsteoriene, Thinaran. Må jeg begynne å si at du er thinna igjen?
Det hakke noe med circle-jerking å gjøre. Det har noe med at man kanskje er enige?
At du har surmula de siste månedene er jo ikke akkurat en hemmelighet.
Derfor alle: "Thinaran - destroyer of fun" og alle de der.
Det hakke noe med circle-jerking å gjøre. Det har noe med at man kanskje er enige?
At du har surmula de siste månedene er jo ikke akkurat en hemmelighet.
Derfor alle: "Thinaran - destroyer of fun" og alle de der.
@Thinaran: Ja, sorry, jeg har ingenting med å vurdere det du skriver i verken den ene eller den andre retninga. Jeg kunne gjentatt at nå var det plutselig flere som hadde sett det samme som meg her, men jeg nøyer meg med å si at jeg håper vi tar feil og at du har det ålreit. Håper du har noen å prate med utenom nett.
Har ikke vært deprimert på veldig lenge, jeg bare trolla og så tok foreldrene det personlig. Den artikkelen til Kuchera var forøvrig veldig smug, så her er noe for å balansere det ut.
Hva prøver du å si?
På hvilken måte var den smug?
*edit: Leste din nyanserende artikkel. Gav meg ikke så mye. Fem klisjeer. Tankeeksperiment: Ta alle svarene til den såkalte "barnløse" stråmannen, og putt dem fremfor påstandene til foreldrene. Du får et like lite/like mye fruktbart resultat: "Five annoying things people without kids tell parents".
På hvilken måte var den smug?
*edit: Leste din nyanserende artikkel. Gav meg ikke så mye. Fem klisjeer. Tankeeksperiment: Ta alle svarene til den såkalte "barnløse" stråmannen, og putt dem fremfor påstandene til foreldrene. Du får et like lite/like mye fruktbart resultat: "Five annoying things people without kids tell parents".
Sist redigert:
Det er ikke de barnløse som plutselig har fått endret hele sin levemåte og livssyn og må støtte opp om det fordi det ikke er noen vei tilbake.
Men for all del, all respekt til de som bringer rasen videre. Kan godt innrømme at familie er noe jeg selv gjerne skulle hatt nå, men det ser veldig mørkt ut.
Idag har jeg forøvrig spilt Fez, Mercenary Kings, og fem timer med Final Fantasy 14, samt sett to timeslange episoder House of Cards.
Men for all del, all respekt til de som bringer rasen videre. Kan godt innrømme at familie er noe jeg selv gjerne skulle hatt nå, men det ser veldig mørkt ut.
Idag har jeg forøvrig spilt Fez, Mercenary Kings, og fem timer med Final Fantasy 14, samt sett to timeslange episoder House of Cards.
Sist redigert:
Denne tråden er litt rar å lese nå som jeg har drevet med andre ting i en hel dag. Uansett bra at ingen står ett skritt nærmere kanten og er i ferd med å knuse, og at det fortsatt er lov å få unger. Og at vi ikke står i fare for å stå uten Captain Obvious når inneværende ansvarshavende må henge fra seg kappa.
Altså, min mening, med 4 i styrepromille klokka halv fire en søndags m orgen , som en fyr som har valgt å forbli enslig og lever med det valget. Og har åtte onkelunger. Altså. Nei, jeg vet ikke. Unger er gøy, digger de ungene jeg er onkel til. Elsker dem. Samtidig er jeg jævlig glad for at jeg kan gå fra de når jeg vil og være meg sjæl når jeg ønsker det. Enkelte mennesker trives rett og slett bedre alene. For noen er det å forbli alene et riktig valg. Det er ikke alle som trenger å helbredes til å bli sosiale mennesker. Betyr ikke at vi synes at de som stifter familie er teite. Betyr ikke at vi er misunnelige på dem heller. At vi har lett for å bli litt provosert når de som har stifta familie mener vi bare ikke har skjønt det, vel, er det så vanskelig å forstå? Vi har skjønt det. Vi har gjort et valg. For det bedre eller verre? Gjenstår kanskje å se. Jeg er nesten trettisju gærne år gammel. Jeg angrer fortsatt ikke.
Synes ikke dere som har valgt å få unger har gjort noe dumt. Tvert imot. Jeg ser greia, jeg er ikke teit. Og jeg skjønner at det er jeg som viker fra normalen. Men jeg opplever å møte lite forståelse for mitt valg balnt folk flest. Hvorfor det? Fordi det er et egoistisk valg? Ja, det er et jævla egoistisk valg. Ser den. Men hvorfor er det så galt? Betyr ikke at jeg hadde gitt faen om uhellet skulle vært ute, jeg hadde selvfølgelig stilt opp og vært far om jeg måtte. Men når jeg kan velge det bort, så velger jeg det bort. Hvorfor reagerer så mange negativt på det? Fordi det ikke stemmer med den fastsatte normen? Når brydde Spillegal seg om den?
Synes ikke dere som har valgt å få unger har gjort noe dumt. Tvert imot. Jeg ser greia, jeg er ikke teit. Og jeg skjønner at det er jeg som viker fra normalen. Men jeg opplever å møte lite forståelse for mitt valg balnt folk flest. Hvorfor det? Fordi det er et egoistisk valg? Ja, det er et jævla egoistisk valg. Ser den. Men hvorfor er det så galt? Betyr ikke at jeg hadde gitt faen om uhellet skulle vært ute, jeg hadde selvfølgelig stilt opp og vært far om jeg måtte. Men når jeg kan velge det bort, så velger jeg det bort. Hvorfor reagerer så mange negativt på det? Fordi det ikke stemmer med den fastsatte normen? Når brydde Spillegal seg om den?
Heisann. Far med datter som er våken her, og hu har vært det i over to timer nå. Hoho.
Nei altså, jeg har ingenting imot at folk velger å ikke få unger.
Jeg kan også forstå dem ganske godt. Kan gjøre akkurat hva man vil, når man vil, hvor man vil osv. Man har en frihet som... Barnløs (?) som er veldig deilog, og noen ganger selvsagt savner man de dagene da jeg og Sofie kunne gå ut å spise uten å måtte tenke på barnevakt eller no.
Og samtidig angrer ikke jeg et sekund på barna vi har.
Jeg har jo alltid vært en sånn fyr som gjerne kunne ha unger. Hadde jo alltid som mål å få unge før jeg ble tjuefem, men ble jo rett etter det. Fikk ihvertfall unge nummer to rett før jeg ble tredve, si. Heh.
Det å ha barn er en stressende greie, ihvertfall for meg, og det er flest negativer med unger også. Utgifter, dårlig søvn og tretthet, stress, trassalder, ungdomstid, barseltid, det å tenke at de plutselig kan dø når de er små, det at de alltid kommer til være der, oppdragelse, ikke mulighet til å gjøre hva man vil når man vil, og mer.
Men så er det de positive tingene som likevel veier opp og som gjør at det er awesome likevel.
Alle de små tinga som egentlig ikke har noe å si for alle andre enn meg og mor f.eks første ord, første tegning, første tegning man ser hva det skal forestille. Skritt, smil og alle de klisjégreiene der.
Det rare er at det er de små tingene der som gjør det verdt det, og kanskje særlig det at selvom jeg er ganske streng med Julian så er det sånn at han plutselig bare gir meg en klem så blir man veldig glad inni seg.
Når det er sagt, og det kom sikkert også litt feil ut sånn mot thinaran, så er det noen ting foreldre liker dårlig, og det er når andre påstår ting om foreldre som ikke er sant.
Det blir akkurat samme greia som hvis jeg skulle vært direkte sjokkert over hvorfor du ikke har barn!!?!?!? Hallo?!!' De er jo så søteeeh!!!
Er jo alltids trolling her på SG, og det er alltid trolling på alle tidspunkter, passende og upassende, men i mitt tilfelle liker jeg dårlig trolling som den tonen Thinaran hadde med at han liksom påsto at vi foreldre så ned på de uten barn.
Bare fordi vi liker å ha barn og tilfeldigvis til tider snakker om det på sg, som basically er familie, så betyr ikke det at vi prøver å prakke på dere info om hvordan dere selv kan skaffe barn, for vi vet jo at det vet folk utmerket selv. Vi forteller jo om en ganske stor del av livene våres, og jeg ihvertfall liker dårlig at det er en sånn nazigreie hvor man nesten føler at det å i det hele tatt nevne noe som folk ikke er interessert i blir som å kaste stein i glasshus.
Er det samme med andre ting på sg også, og jeg sier ikke at folk skal slutte å være som folk allltid har vært på SG. Er som den evige fotballtråden, hvor det i ny og ne alltid kommer en: åh herregud så teit fotball er.
Jeg skjønte med en gang jeg så tittelen på tråden at her ville det bli surmulig, morovideoer fra lodin og grining og kosing fra alle kanter.
Jeg skrev det til thinaran for jeg syntes det var unødvendig kommentar om at vi liksom var bedre enn dere, når det var åpenbart at kommentaren til fetthesten kun var myntet på lodins tullete (men som jeg likte) videokommentar. Jeg beklager så meget hvis jeg var for drøy eller no, men jeg står selvsagt for det.
Nå må jeg sove, for nå har den lille frøkna gjort det, men den siste tingen jeg vil si er.
Det er så mye sinne involvert i en diskusjon om barn, som som oftest er blide, uskyldige vesener. tror nok det bare ligger i instinktene til foreldrene å forsvare seg selv og familien sin.
Og helt til sist. Jeg kan ikke fordra når folk påstår at jeg ser ned på dem når jeg ikke gjør det. Da blir jeg nesten like sint som jeg blir på spaghetti ala capri.
Nei altså, jeg har ingenting imot at folk velger å ikke få unger.
Jeg kan også forstå dem ganske godt. Kan gjøre akkurat hva man vil, når man vil, hvor man vil osv. Man har en frihet som... Barnløs (?) som er veldig deilog, og noen ganger selvsagt savner man de dagene da jeg og Sofie kunne gå ut å spise uten å måtte tenke på barnevakt eller no.
Og samtidig angrer ikke jeg et sekund på barna vi har.
Jeg har jo alltid vært en sånn fyr som gjerne kunne ha unger. Hadde jo alltid som mål å få unge før jeg ble tjuefem, men ble jo rett etter det. Fikk ihvertfall unge nummer to rett før jeg ble tredve, si. Heh.
Det å ha barn er en stressende greie, ihvertfall for meg, og det er flest negativer med unger også. Utgifter, dårlig søvn og tretthet, stress, trassalder, ungdomstid, barseltid, det å tenke at de plutselig kan dø når de er små, det at de alltid kommer til være der, oppdragelse, ikke mulighet til å gjøre hva man vil når man vil, og mer.
Men så er det de positive tingene som likevel veier opp og som gjør at det er awesome likevel.
Alle de små tinga som egentlig ikke har noe å si for alle andre enn meg og mor f.eks første ord, første tegning, første tegning man ser hva det skal forestille. Skritt, smil og alle de klisjégreiene der.
Det rare er at det er de små tingene der som gjør det verdt det, og kanskje særlig det at selvom jeg er ganske streng med Julian så er det sånn at han plutselig bare gir meg en klem så blir man veldig glad inni seg.
Når det er sagt, og det kom sikkert også litt feil ut sånn mot thinaran, så er det noen ting foreldre liker dårlig, og det er når andre påstår ting om foreldre som ikke er sant.
Det blir akkurat samme greia som hvis jeg skulle vært direkte sjokkert over hvorfor du ikke har barn!!?!?!? Hallo?!!' De er jo så søteeeh!!!
Er jo alltids trolling her på SG, og det er alltid trolling på alle tidspunkter, passende og upassende, men i mitt tilfelle liker jeg dårlig trolling som den tonen Thinaran hadde med at han liksom påsto at vi foreldre så ned på de uten barn.
Bare fordi vi liker å ha barn og tilfeldigvis til tider snakker om det på sg, som basically er familie, så betyr ikke det at vi prøver å prakke på dere info om hvordan dere selv kan skaffe barn, for vi vet jo at det vet folk utmerket selv. Vi forteller jo om en ganske stor del av livene våres, og jeg ihvertfall liker dårlig at det er en sånn nazigreie hvor man nesten føler at det å i det hele tatt nevne noe som folk ikke er interessert i blir som å kaste stein i glasshus.
Er det samme med andre ting på sg også, og jeg sier ikke at folk skal slutte å være som folk allltid har vært på SG. Er som den evige fotballtråden, hvor det i ny og ne alltid kommer en: åh herregud så teit fotball er.
Jeg skjønte med en gang jeg så tittelen på tråden at her ville det bli surmulig, morovideoer fra lodin og grining og kosing fra alle kanter.
Jeg skrev det til thinaran for jeg syntes det var unødvendig kommentar om at vi liksom var bedre enn dere, når det var åpenbart at kommentaren til fetthesten kun var myntet på lodins tullete (men som jeg likte) videokommentar. Jeg beklager så meget hvis jeg var for drøy eller no, men jeg står selvsagt for det.
Nå må jeg sove, for nå har den lille frøkna gjort det, men den siste tingen jeg vil si er.
Det er så mye sinne involvert i en diskusjon om barn, som som oftest er blide, uskyldige vesener. tror nok det bare ligger i instinktene til foreldrene å forsvare seg selv og familien sin.
Og helt til sist. Jeg kan ikke fordra når folk påstår at jeg ser ned på dem når jeg ikke gjør det. Da blir jeg nesten like sint som jeg blir på spaghetti ala capri.
Det var det jeg ville si.
Advarsel: Noe av dette kan høres generaliserende ut. Mener seff ikke _alle_ i ulike grupper, dere kjenner sikkert igjen stereotypene.
Hvis jeg skal synse om dette, jeg tror mange tar andres livsvalg personlig(enten det er religiøst, politisk eller generell livsstil). For noen blir det nok slik at dersom andres valg er dramatisk annerledes betyr det at den andre vil fordømme deres eget valg. Som feks en religiøs forventer at en ateist vil fordømme deres religion uansett (og andre veien rundt) eller en kapitalist forventer å bli dømt nord og ned av alle sosialister de møter. Eller som denne situasjonen snakker om, noen med barn forventer å bli dømt av de som har valgt å ikke ha barn. Det er som om folk automatisk tror at andre ikke har respekt for de som velger annerledes enn dem selv. Mange ganger er dette sant, men ikke alltid(heldigvis).
Men andre ord: Folk burde for det meste bry seg med sine egne saker i stedet for grining om andres livsvalg som ikke skader andre.
Hvis jeg skal synse om dette, jeg tror mange tar andres livsvalg personlig(enten det er religiøst, politisk eller generell livsstil). For noen blir det nok slik at dersom andres valg er dramatisk annerledes betyr det at den andre vil fordømme deres eget valg. Som feks en religiøs forventer at en ateist vil fordømme deres religion uansett (og andre veien rundt) eller en kapitalist forventer å bli dømt nord og ned av alle sosialister de møter. Eller som denne situasjonen snakker om, noen med barn forventer å bli dømt av de som har valgt å ikke ha barn. Det er som om folk automatisk tror at andre ikke har respekt for de som velger annerledes enn dem selv. Mange ganger er dette sant, men ikke alltid(heldigvis).
Men andre ord: Folk burde for det meste bry seg med sine egne saker i stedet for grining om andres livsvalg som ikke skader andre.