...så jeg tenkte vi kunne ta en liten foreløpig oppsummering! Hva har grepet deg på spillfronten i år? Jeg må si at det har vært et eksepsjonelt år til nå. Kanskje vi kommer over noen titler vi har glemt. Når jeg skriver, så merker jeg at spesielt en ting har endret seg i 2013: Jeg forventer mer av spill. Det har blitt lagt opp til en helt annen dybde enn vi hadde tidligere, og de gamle gameplay-konvensjonene holder ikke helt tritt med resten. Her er mine favoritter, i prioritert rekkefølge:
The Last of Us
Det meste har vel blitt skrevet i den andre tråden. Et mesterverk.
Bioshock Infinite
Jeg er svært usikker på hva jeg liker best av dette og The Last of Us, men begge serverte meg noe jeg ikke kan huske å ha fått fra spill tidligere. Den ubehagelige rasismen og kvalmende patriotismen fikk meg til å føle på en måte jeg ikke kan huske å ha gjort i et spill. Jeg kunne bare ønske de hadde trekt det enda lenger. Spesielt føles selve gamepayet ut som det ikke henger sammen med resten av spillet. Der man tar opp temaer som opp til da var så godt som ukjent for mediet, så er selve gameplayet fryktelig konvensjonelt og kjedelig. Jeg tror ikke jeg hadde reagert om det var et annet spill, men når resten oppleves så nådeløst og direkte, så blir helheten manglende. Det hadde vært utrolig gøy å latt Ken Levine få slippe helt fri, og lagd akkurat det spillet han ville. Jeg har en følelse av at en del offer ble tatt på kommersialismens alter. Dette er en interessant dynamikk med spill, siden ambisjoner og kvalitet gjerne henger tettere sammen med økonomi enn det gjør i andre medium. Her skal The Last of Us ha kreditt, fordi de har klart å lage et spill som utvilsomt er en AAA-tittel, men som oppleves som fullstendig kompromissløst.
Ni No Kuni: Wrath of the White Witch
Jeg trodde at dagene der jeg kunne sette meg ned å nyte et JRPG var for lengst borte. Det var noe som tilhørte barndommen. Så feil kunne jeg ta! Ni No Kuni har akkurat den samme go'stemninga som jeg husker jeg fikk fra gamle Final Fantasy-titler, med masse sjarm, humor og dybde.
Kjedelig at det aldri så ut til å helt slå an her på Spillegal. Vi var noen få som spilte gjennom det ved release, men det burde vært betydelig flere! Årets sommer-tips.
Metal Gear Rising: Revengeance
Årets morsomste spill! Det er deilig når spillmekanikkene sitter som støpt, og det føles ut som du har fullstendig kontroll på hva som foregår på skjermen. Nøkkelen til hva som gjør dette spillet så bra, er den intense mestringsfølelsen man får servert gjennom hele spillet, alt bygd opp av kule animasjoner (Jamfør bildet) og musikk som peaker på akkurat de rette tidspunktene. Litt minus for at vanskelighetsgraden på bossene kunne være veldig variabel, der spesielt den siste var helt brutal. Tror jeg knapt har opplevd en så jævlig sisteboss.
Bare tanken på oppfølger til neste-generasjons konsoller er til å få ståpels av!
Tomb Raider
Tomb Raider anno 2013 deler faktisk en del kvaliteter med The Last of Us. Til dels den samme stemningen, og den samme sårbarheten. Men der The Last of Us holder på dette premisset hele veien, så går Tomb Raider motsatt vei, og ender til slutt opp med å bli en tradisjonell spille-drapsmaskin. Jeg hadde det gøy stort sett hele tiden, men satt igjen med en følelse av at de feiget ut. De skulle tatt sårbarheten i starten helt ut.
Gears of War: Judgment
Jeg tipper jeg blir alene om denne! Etter Gears 3, så jeg sikker på at denne serien trengte en lang pause, men jeg ble interessert i å prøve dette når People can Fly ble annonsert som utvikler. De klarte kunststykket å få Gears til å føles friskt igjen! Alle arcade-elementene de introduserte, gjorde underverker for flyten i spillet, og det er akkurat passe langt. Historien er der bare som pynt, fordi det er jo skytingen vi vil ha? Årets overraskelse.
Spill jeg ikke har fått prøvd enda: Hotline Miami, Guacamelee
The Last of Us
Det meste har vel blitt skrevet i den andre tråden. Et mesterverk.
Bioshock Infinite
Jeg er svært usikker på hva jeg liker best av dette og The Last of Us, men begge serverte meg noe jeg ikke kan huske å ha fått fra spill tidligere. Den ubehagelige rasismen og kvalmende patriotismen fikk meg til å føle på en måte jeg ikke kan huske å ha gjort i et spill. Jeg kunne bare ønske de hadde trekt det enda lenger. Spesielt føles selve gamepayet ut som det ikke henger sammen med resten av spillet. Der man tar opp temaer som opp til da var så godt som ukjent for mediet, så er selve gameplayet fryktelig konvensjonelt og kjedelig. Jeg tror ikke jeg hadde reagert om det var et annet spill, men når resten oppleves så nådeløst og direkte, så blir helheten manglende. Det hadde vært utrolig gøy å latt Ken Levine få slippe helt fri, og lagd akkurat det spillet han ville. Jeg har en følelse av at en del offer ble tatt på kommersialismens alter. Dette er en interessant dynamikk med spill, siden ambisjoner og kvalitet gjerne henger tettere sammen med økonomi enn det gjør i andre medium. Her skal The Last of Us ha kreditt, fordi de har klart å lage et spill som utvilsomt er en AAA-tittel, men som oppleves som fullstendig kompromissløst.
Ni No Kuni: Wrath of the White Witch
Jeg trodde at dagene der jeg kunne sette meg ned å nyte et JRPG var for lengst borte. Det var noe som tilhørte barndommen. Så feil kunne jeg ta! Ni No Kuni har akkurat den samme go'stemninga som jeg husker jeg fikk fra gamle Final Fantasy-titler, med masse sjarm, humor og dybde.
Kjedelig at det aldri så ut til å helt slå an her på Spillegal. Vi var noen få som spilte gjennom det ved release, men det burde vært betydelig flere! Årets sommer-tips.
Metal Gear Rising: Revengeance
Årets morsomste spill! Det er deilig når spillmekanikkene sitter som støpt, og det føles ut som du har fullstendig kontroll på hva som foregår på skjermen. Nøkkelen til hva som gjør dette spillet så bra, er den intense mestringsfølelsen man får servert gjennom hele spillet, alt bygd opp av kule animasjoner (Jamfør bildet) og musikk som peaker på akkurat de rette tidspunktene. Litt minus for at vanskelighetsgraden på bossene kunne være veldig variabel, der spesielt den siste var helt brutal. Tror jeg knapt har opplevd en så jævlig sisteboss.
Bare tanken på oppfølger til neste-generasjons konsoller er til å få ståpels av!
Tomb Raider
Tomb Raider anno 2013 deler faktisk en del kvaliteter med The Last of Us. Til dels den samme stemningen, og den samme sårbarheten. Men der The Last of Us holder på dette premisset hele veien, så går Tomb Raider motsatt vei, og ender til slutt opp med å bli en tradisjonell spille-drapsmaskin. Jeg hadde det gøy stort sett hele tiden, men satt igjen med en følelse av at de feiget ut. De skulle tatt sårbarheten i starten helt ut.
Gears of War: Judgment
Jeg tipper jeg blir alene om denne! Etter Gears 3, så jeg sikker på at denne serien trengte en lang pause, men jeg ble interessert i å prøve dette når People can Fly ble annonsert som utvikler. De klarte kunststykket å få Gears til å føles friskt igjen! Alle arcade-elementene de introduserte, gjorde underverker for flyten i spillet, og det er akkurat passe langt. Historien er der bare som pynt, fordi det er jo skytingen vi vil ha? Årets overraskelse.
Spill jeg ikke har fått prøvd enda: Hotline Miami, Guacamelee
