Det som gjør at jeg elsker denne serien er dens spillfølese, eller riktigere sagt følesen spillet gir. Jeg har aldri felt tårer når jeg har spilt, bortsett fra Shenmue hvor jeg var på gråten flere ganger. Shenmue forteller historien med en så innlevelse at det får FinalFantasy til å blekne i forhold. Alle personene du møter har dypde. Alle har de sine daglige gjøremål, innkjøp, stelle hus osv... Ikke at dettte strengt tatt bidrar til noe i selve spillet, men det gir en viss følese av realisme da du pluteslig møter en kjent person på gata i Hong Kong. Når vi er inne på dette med realisme, så er det få spill som er like realistisk. I S2 kommer du til Hong Kong, kun med en adresse og et navn. Eneste problem er at du ikke vet hvor dette stede du skal til ligger. Da må man gjøre det eneste realistiske, spørre seg frem. Det kan bli en del spørring, men selv opplever jeg det ikkke som noe problem. Som oftest finner du noen som skal samme veien, og da er det bare å følge etter. Det var blent annet slik, (på jakt etter en bar) at jeg komm over en arcade-hall, fylt med spillautomater som du kan spille. Og midt på gulvet ser jeg en arcademaskin, jeg kan ikke beskrive retrofølesen spillet gir da jeg fyller på med mynter og starter outrun.
I tillegg innholder spillet en kampfunksjon i rene Virtua Fighter stil, og halvinteraktive filmsekvenser der du skal trykke på knapper tilsvarende de som blinker på skermen, ofte i kombinasjon, noe jeg synes er en god løsning på å holde intensiteten i spillet i lange filmsekvenser, du kan aldri sette kontrollen fra deg.
Totalt sett er det helheten som gjør spillet så bra, men først og fremst følesen som historien i spillet gir. I likhet med kakarlsen er det ingen annet spill jeg vil ha mer enn Shenmue 3. Jeg hadde ofret alt av halo og GTA spill hvis det bare hadde gitt meg Shenmue 3....
Hva Digital Rex driver på med må vi vel få vite noe snart. Yu Suzuki skulle si det på fjorårets E3, men bortsett fra at han faktisk var til stede, sa han ingenting. Kanskje i år...
