"Divide up the plunder" er der fordi logisk nok blir man sliten av mange måneders plyndretokt. Det er likevel måter å sørge for at de forblir fornøyde en stund til, blant annet å ha masse penger, sørge for å ha nok mat og kanskje litt luksus om jeg ikke tar helt feil. Men før eller siden er de slitne og vil gjerne ha utbyttet sitt.
I tillegg til dette blir din porsjon lagt av for at du skal ha en god pensjon når du går av som pirat. Derfor er det bare en fordel å ha masse penger, og lite folk å dele med. Vanskelighetsgraden har også en del å si hvor mange prosent du får av den totale summen.
Dette landet er også en del av pensjonen. Alle disse små tingene som tilsynelatende har ingen virkning ellers i spillet kan best beskrives som poeng, som utgjør hva du ender opp som når du har nådd slutten av din karriere (som du kan ende når som helst, eller som automatisk ender når du har blitt for gammel for piratyrket). Du får en slags oversikt over hva du har klart gjennom spillets gang, hvor mange skatter du har funnet, hvor mange familiemedlemmer du har blitt gjenforent med, om du har blitt gift etc etc.
Når man er ferdig med karrieren så begynner man på nytt, og prøver å gjøre det ENDA litt bedre. Det er vel egentlig spillet i et eggeskall. Det ultimate er vel å klare å gjøre absolutt alt og finne absolutt alt av utstyr og skatter og familiemedlemmer osv i løpet av en karriere, men det betyr at du må sørge for å spille bra for at helsa skal holde noen ekstra år.
For noen høres dette kanskje veldig repeterende ut, men så var vel Tetris også sinnsykt repeterende. Det som gjør dette spillet så bra er at du har det gøy så å si hele tiden, og det er selve gameplay og spilleglede som står i sentrum. Derfor er dette et spill man går tilbake til. Det er et spill man skylder seg selv å prøve, for i mine øyne er dette det perfekte eksempel på hva spill egentlig skal være. Ren og skjær underholdning. Men så er det ikke for moro skyld jeg anser dette/disse spillene for noe av det absolutt beste og mest underholdene noensinne.