Personlig kjøper jeg meg mye oftere spill som fokuserer på en spiller, enn spill som blir best med andre. Grunnen er rett og slett at vennene mine ofte har en veldig anderledes spillsmak enn min, og/eller at de bor langt unna, og dermed bare kan/gidder å komme veldig sjeldent. Og vi gjør som regel andre ting enn å spille når vi er til hverandre, uansett. Dessuten er nettverket i huset mitt så proppfult av firewalls og sperrede porter, at online heller ikke er noen mulighet.
Singleplayer eller multiplayer ?
- Trådstarter Lurtz
- Startdato
Det bør følge med en god singleplayer del i de fleste spill, det viser jo litt av hvor dyktig spillutvikleren er. Det er alt for lett å smekke sammen et multiplayer FPS og henge på en lite gjennomtenkt singleplayerdel. Hvis de først legger til en Singleplayer del bør den være godt gjennomført, med en overbevisende kunstig intelligens.
Spill som Battlefield er et godt eksempel på et spill der utvikleren bare har hektet på en dårlig Singleplayer del. I det tillfelle kunne de like godt ha kuttet ut den delen, fordi Battlefield er et fullgodt Multiplayer spill, som jeg har hatt mye glede av på Lan.
Enten bør de ha en god singleplayer del som de har jobbet mye med for å få bra, eller så kan de like godt kutte den vekk og gjøre spillet om til bare multiplayer. Jeg liker ikke halvgjort arbeid.
Når det gjelder RPGer er det forsåvidt det samme, bare der vil jeg enten ha bare Singleplayer(Final Fantasy) eller bare multiplayer(alle MMORPGer). Spill som for eksempel Dungeon Siege prøver å få til begge deler. Da ender det som regel opp med at bare jeg bare spiller det i multiplayer, fordi singleplayer delen er forholdsvis svak historie i.
kanskje jeg er for kravstor eller pirkete, men det er sånn jeg liker det ihvertfall.
Spill som Battlefield er et godt eksempel på et spill der utvikleren bare har hektet på en dårlig Singleplayer del. I det tillfelle kunne de like godt ha kuttet ut den delen, fordi Battlefield er et fullgodt Multiplayer spill, som jeg har hatt mye glede av på Lan.
Enten bør de ha en god singleplayer del som de har jobbet mye med for å få bra, eller så kan de like godt kutte den vekk og gjøre spillet om til bare multiplayer. Jeg liker ikke halvgjort arbeid.
Når det gjelder RPGer er det forsåvidt det samme, bare der vil jeg enten ha bare Singleplayer(Final Fantasy) eller bare multiplayer(alle MMORPGer). Spill som for eksempel Dungeon Siege prøver å få til begge deler. Da ender det som regel opp med at bare jeg bare spiller det i multiplayer, fordi singleplayer delen er forholdsvis svak historie i.
kanskje jeg er for kravstor eller pirkete, men det er sånn jeg liker det ihvertfall.
D
Multiplayer all the way, baby.
For meg er det ingenting tøffere enn å samles for å spille multiplayer Halo eller TimeSplitters 2. Online-spilling kan ta seg et godt tak(har ikke bredbånd, så...).
Dog singleplayer heller ikke er å forakte, noen ganger vil du bare sette deg ned med et spill og kooose deg skikkelig. Mario & Luigi: Superstar Saga
For meg er det ingenting tøffere enn å samles for å spille multiplayer Halo eller TimeSplitters 2. Online-spilling kan ta seg et godt tak(har ikke bredbånd, så...).
Dog singleplayer heller ikke er å forakte, noen ganger vil du bare sette deg ned med et spill og kooose deg skikkelig. Mario & Luigi: Superstar Saga
D
Det kommer jo helt an spillet egentlig. Jeg kunne aldri ha tenkt meg multiplayer i Silent Hill serien, selv om det er noen av de beste spilla jeg vet om. I spill som perfect Dark derimot er MP langt viktigere enn SP.
Det jeg har å klage på når det gjelder dagens spill er online MP. Det skremmer meg at noen spill faktisk begynner å ha kunn online multi player og ikke split screen (f.eks SOF2 til XBOX). Online spilling er en fin oppfinnelse, men det kan ikke måle seg med god gammeldags "sofaknuffing". Jeg skal være død og begravet den dagen split screen ikke finnes lenger, og det skal barna mine også (tenk å bli født inn i en sånn verden?).
Det jeg har å klage på når det gjelder dagens spill er online MP. Det skremmer meg at noen spill faktisk begynner å ha kunn online multi player og ikke split screen (f.eks SOF2 til XBOX). Online spilling er en fin oppfinnelse, men det kan ikke måle seg med god gammeldags "sofaknuffing". Jeg skal være død og begravet den dagen split screen ikke finnes lenger, og det skal barna mine også (tenk å bli født inn i en sånn verden?).
Jeg føler også at det har blitt for mye multiplayer og MMORPG. Liker iallefall ikke når spill ikke inkluderer en singelplayer variant i det hele tatt. Foretrekker egentlig best Singelplayer når det kommer til RPG f.eks. Grunnen er at utviklerne har brukt mer tid på karakterne og storyen, noe som for meg betyr utrolig mye, mens i multiplayer fokuseres mest på det "sosiale". Blant annet så synes jeg at karakterne i Final Fantasy XI, Anarchy Online og Everquest ser ganske kjipe ut og jeg føler heller ikke at man får så mye forhold til karakteren sin på den samme måten som man gjør når man spillet i et singelplayer RPG hvor karakterene du spiller er trådene i et større vev - i et MMORPG er man i forhold til storyen ganske betydningløs egentlig(selv om man selv liksom skal skape historien). Men selvfølgelig synes jeg det kan være kult med multiplayer i blant. Blant annet har jeg planer om å spille World of Warcraft og slossespill og bilspill er jo selvfølgelig best i multiplayer. Men til syvende og sist må jeg si at jeg synes denne multiplayer og online greia begynner å ta av. Det finnes jo snart ikke et XBOX spill hvor det ikke står "XBOX live" på - det som er farlig med dette er at utviklerne ikke sjekker spillene sine for bugs godt nok etterhvert siden de tenker at de alltids kan legge ut en eller annen patch som kan reparerere feilen.
Og i et multiplayer spill må man alltid være avhenging av andre - noe som ikke alltid er like kult.
(Kan hende at denne posten er litt surrete, men er trøtt som fy, så De får unnskylde)
Og i et multiplayer spill må man alltid være avhenging av andre - noe som ikke alltid er like kult.
(Kan hende at denne posten er litt surrete, men er trøtt som fy, så De får unnskylde)
Det er et faktum at de fps som har utmerket seg, og blir husket blant de beste og mest revolusjonerende i spillhistorien alle har en imponerende single plyer del i tillegg til en utrolig bra multiplayer. Quake, doom, marathon, halo, goldeneye, perfect dark, half-life. Spill som bare utmerker seg på et av områdene blir sjeldent noe mer enn et spill for sin tid. Fps er uten tvil det mest interresante eksemplet å trekke frem her IMO.