Spillåret 2014
- Trådstarter Thinaran
- Startdato
Kirby eier nesten alltid. De to som ble sluppet til Wii er også vel verdt å snappe opp. Er dog skeptisk til Rainbow Curse som snart kommer til WiiU siden jeg ikke var storfan av Canvas Curse. Det var veldig bra, men jeg vil ikke spille Kirby som en ball man triller rundt, jeg vil løpe omkring som ham.
Har plukka opp litt slack på mobilfronten siden jeg fikk nettbrett, så her er ett til som må med:
Monument Valley (iOS/Android) (ps spill det på tablet)
Så: Dette er et pek-og-klikk-spill hvor du styrer prinsesse Ida gjennom den titulære dalen for å gjøre noe. Underveis opplever du arkitektur som er like umulig som den er logisk, og du gjør ikke stort annet enn å trykke for å få Ida til å flytte på seg, trykke og dra for å flytte ting/vri på håndtak/dra i spaker/osv., det går ikke an å dø, alle brettene er drit lette, du spiller gjennom hele smæla på maks to timer (tredve kroner), og i det store og det hele ser det ikke så bra ut når jeg forklarer det sånn. Men: Hvis jeg skal gi terningkast så blir det terningkast sju. Dette er et jævla mesterverk, og når du har runda det og spillet umiddelbart sier "pst her har du en DLC-pakke med åtte brett til, bare fjorten kroner" så må du for faen være kjapp med å trykke JESS SØR. DLC-pakka er mer av akkurat det samme, bare at alt er enda fetere. For: Dette er en opplevelse som bare ville vært mulig i et spill, med grafikk som på det verste ligger på nivået "fantastisk" og på det beste sprenger skalaen, og en lyddesign som er helt utsøkt. Spillmekanikkene er få, men ekstremt solide, og de bærer hele spillet uanstrengt. Og, best av alt, de passer sømløst inn med den visuelle designen.
Nei, altså, jeg koste meg enormt. Anbefales for deg som liker fine ting, kanskje ikke for deg som trenger ækksjen og dill. Noen skjermbilder:
Monument Valley (iOS/Android) (ps spill det på tablet)
Så: Dette er et pek-og-klikk-spill hvor du styrer prinsesse Ida gjennom den titulære dalen for å gjøre noe. Underveis opplever du arkitektur som er like umulig som den er logisk, og du gjør ikke stort annet enn å trykke for å få Ida til å flytte på seg, trykke og dra for å flytte ting/vri på håndtak/dra i spaker/osv., det går ikke an å dø, alle brettene er drit lette, du spiller gjennom hele smæla på maks to timer (tredve kroner), og i det store og det hele ser det ikke så bra ut når jeg forklarer det sånn. Men: Hvis jeg skal gi terningkast så blir det terningkast sju. Dette er et jævla mesterverk, og når du har runda det og spillet umiddelbart sier "pst her har du en DLC-pakke med åtte brett til, bare fjorten kroner" så må du for faen være kjapp med å trykke JESS SØR. DLC-pakka er mer av akkurat det samme, bare at alt er enda fetere. For: Dette er en opplevelse som bare ville vært mulig i et spill, med grafikk som på det verste ligger på nivået "fantastisk" og på det beste sprenger skalaen, og en lyddesign som er helt utsøkt. Spillmekanikkene er få, men ekstremt solide, og de bærer hele spillet uanstrengt. Og, best av alt, de passer sømløst inn med den visuelle designen.
Nei, altså, jeg koste meg enormt. Anbefales for deg som liker fine ting, kanskje ikke for deg som trenger ækksjen og dill. Noen skjermbilder:
Oh yes. M.C. Escher, that's my favorite MC.
Kan jo også nevne at de bildene der bevisst er tatt på andre steder i brettene enn de mest spektakulære, sånn at ikke alt blir spoila. Og det mest utrolige brettet shotta jeg ikke fra. Bare skjøp den spillen er hva jeg sier (hvis du har tablet da).
Edit: Hvis noen lurer, så er ikke spillet i 2D, men full 3D. Hvis du synes de strukturene der ser fete ut i stillbilder, kan du glede deg til du får rotere og vende og vri på dem.
Kan jo også nevne at de bildene der bevisst er tatt på andre steder i brettene enn de mest spektakulære, sånn at ikke alt blir spoila. Og det mest utrolige brettet shotta jeg ikke fra. Bare skjøp den spillen er hva jeg sier (hvis du har tablet da).
Edit: Hvis noen lurer, så er ikke spillet i 2D, men full 3D. Hvis du synes de strukturene der ser fete ut i stillbilder, kan du glede deg til du får rotere og vende og vri på dem.
Jeg har også spilt noen spill i år.
Først og fremst, og jeg er sikker på at dette vil komme som et sjokk, så vil jeg nevne ....
...
Trials.
Merk at jeg ikke sier Trials Fusion, for enda så mye jeg kan takke/forbanne Fusion for å ha dyttet meg over kanten til et fritt fall ned i det bunnløse hullet som er Trials-avhengighet, så er det ikke til å skyve under en stol at det ikke på langt nær er den oppfølgeren Evolution fortjente. Det er for all del mye bra ved det, og jeg har absolutt ingen grunn til å tro at gutta i RedLynx har mistet bakkekontakten, men det bærer veldig preg av mye innblanding fra Ubisoft sin side. Ved launch hadde det store problemer på mange områder, hvor det mest problematiske var manglende online multiplayer og leaderboards ødelagt av exploits. Vel... også trøbbel med uplay da. Mye trøbbel med uplay.
Til tross for problemer og mangler har jeg lagt igjen et skummelt antall dager på både PS4 og 360. Jeg har kjøpt DLC-et på begge platformer for svarte. Jeg gjør aldri det. Stort sett kjøper jeg ikke DLC én gang. I tillegg fyrte det opp Trials-spergeren i meg, og som resultat har jeg også spilt masse Evolution og HD. JEG HAR SPILT DET JÆVLA MOBILSPILLET OGSÅ! I MANGE TIMER!
Mer enn noe annet jeg har spilt er Trials et spill hvor man hele tiden føler at man er blitt litt bedre. Utfordringer som i starten virket uoverkommelige er plutselig bare barnemat, og det er ikke nødvendigvis et resultat av uendelig gjentakelse av de samme tingene. Med et enormt utvalg av baner tilgjengelig i track central er det aldri noen grunn til å spille den samme banen hundre ganger på rad. Alt i Trials er bygd på et sett med grunnferdigheter man etter hvert bare lærer. Hindre kan være varierte som bare fy, men er du kjent med og mestrer de grunnleggende teknikkene kan du stort sett komme fram til en løsning. Kontrollene er hella tighte. Det er alltid din feil om noe går galt, det føles aldri urettferdig. Etter å ha stagnert totalt på karriere-banene rotet jeg meg helt bort i track central,og da jeg fant ut at jeg skulle gjøre et nytt forsøk på de extreme-banene som følger med spillet var de plutselig ikke så fryktelig vanskelige lenger.
Fra Fusion møtte verden i april i fjor har jeg gått fra dette:
... til dette:
Nabbes GOTY 2014 er ... Trials. Serien altså.
Men jeg har ikke bare spilt Trials. Helt sant.
Far Cry 4 har også fått en god del timer av tiden min. Faktisk liker jeg det bedre enn 3. Alt som var ålreit i FC3 er bedre i FC4, og jeg liker omgivelsene mer.. Historien er piss, ørnene suger og jeg kjenner jeg blir litt utmattet når jeg ser på kartet og blir voldtatt i fjeset av sideoppdrag og dritt man kan samle, men den delen hvor du spiller spillet er dritartig (i motsetning til visse andre Ubisoft Åpen Verden(tm)-spill), så jeg kan leve med det. Tror jeg er nærmere åtti prosent ferdig med det nå. Vet ikke helt om jeg kommer til å spille noe særlig mer, men vi snakker uansett om flere titalls timer med grade A moro.
Alien: Isolation må nevnes, selvom jeg fortsatt ikke har fullført det. Årsakene til det er ikke nødvendigvis spillet i seg selv, men heller det at jeg muligens havnet på noen ukers Trials-kjør og ikke helt fant veien tilbake til det. Av det jeg har spilt så virker det i alle fall som bra saker. Ser fram til å gå løs på det igjen en vakker dag, men jeg er litt skeptisk til om det vil holde interessen min hele veien gjennom, basert på hva folk flest har sagt om det i ettertid. 20 timer-ish med det jeg allerede har spilt? Eeeeeh.
Shadow of Mordor var ... gøy. Altså. Det er en fin samling av ting andre spill har gjort før og det gjør mye av det bedre enn spillene det har stjålet fra. Nemesis-systemet er en artig idé som ikke helt når potensialet sitt. Historien er mildt sagt ikke noe å hoppe i taket over. Synes kanskje det fikk i overkant mye skryt, for enda så ålreit tidsfordriv det var, så er det ikke akkurat noe jeg ser for meg at jeg vil spille igjen. Fastfood i spillform? I grunn.
Ellers er det vel verdt å såvidt nevne Destiny, for om ikke annet fikk jeg en god del timer med pang ut av det. Mange av de timene føltes mer som arbeid enn noe annet, men hei ... det ... var gøy en stund. Jeg blir lett hekta på den typen evig grind som Destiny tilbyr, men heldigvis klarte jeg å innse at "det her er faens meningsløst for faen jeg grinder for hva da jeg kommer ikke til å spille raidet engang hva er poenget" og la det fra meg for godt. Det stjal fortsatt over førti timer av livet mitt. Over førti timer ...
... også Dragon Age da. Et spill jeg har spilt i flere titalls timer men ikke er i nærheten av å fullføre. La det midlertidig på hylla når jeg møtte veggen etter litt for mange timer brukt på ubrukelige, meningsløse sideoppdrag. Det. Er. Så. Mye. Av. Det. Og nesten alt er bare piss. Allikevel så klarte jeg ikke å la være å gjøre alt jeg kom over, og pga. det var jeg mett på Dragon Age lenge før jeg var hadde sjanse til å bli ferdig med det.
Og sånn helt til slutt...
Nidhogg. Perfekt sofa-multiplayer. Kan muligens ødelegge vennskap.
This war of mine. Overrasket meg. Verdt å ta en titt på om du vil føle deg dritt. Se hva spiller du-tråden.
Mount your friends. Kom det ut i fjor eller i 2013? Samme det. Det er dritartig.
Hitman: Go. Knallbra puzzle-spill til en fornuftig pris. Gjorde en del bussturer langt mindre grusomme enn de kunne vært.
Geometry Wars 3. Fortsatt Geometry Wars. Geometry Wars er gøy.
... sikkert noe jeg har glemt, men om jeg har glemt det så er det sikkert bare dritt uansett.
Kom Watch Dogs i fjor? Jeg tror det. Nå det var søppel det. Følte bare for å få sagt det én gang til.
Først og fremst, og jeg er sikker på at dette vil komme som et sjokk, så vil jeg nevne ....
...
Trials.
Merk at jeg ikke sier Trials Fusion, for enda så mye jeg kan takke/forbanne Fusion for å ha dyttet meg over kanten til et fritt fall ned i det bunnløse hullet som er Trials-avhengighet, så er det ikke til å skyve under en stol at det ikke på langt nær er den oppfølgeren Evolution fortjente. Det er for all del mye bra ved det, og jeg har absolutt ingen grunn til å tro at gutta i RedLynx har mistet bakkekontakten, men det bærer veldig preg av mye innblanding fra Ubisoft sin side. Ved launch hadde det store problemer på mange områder, hvor det mest problematiske var manglende online multiplayer og leaderboards ødelagt av exploits. Vel... også trøbbel med uplay da. Mye trøbbel med uplay.
Til tross for problemer og mangler har jeg lagt igjen et skummelt antall dager på både PS4 og 360. Jeg har kjøpt DLC-et på begge platformer for svarte. Jeg gjør aldri det. Stort sett kjøper jeg ikke DLC én gang. I tillegg fyrte det opp Trials-spergeren i meg, og som resultat har jeg også spilt masse Evolution og HD. JEG HAR SPILT DET JÆVLA MOBILSPILLET OGSÅ! I MANGE TIMER!
Mer enn noe annet jeg har spilt er Trials et spill hvor man hele tiden føler at man er blitt litt bedre. Utfordringer som i starten virket uoverkommelige er plutselig bare barnemat, og det er ikke nødvendigvis et resultat av uendelig gjentakelse av de samme tingene. Med et enormt utvalg av baner tilgjengelig i track central er det aldri noen grunn til å spille den samme banen hundre ganger på rad. Alt i Trials er bygd på et sett med grunnferdigheter man etter hvert bare lærer. Hindre kan være varierte som bare fy, men er du kjent med og mestrer de grunnleggende teknikkene kan du stort sett komme fram til en løsning. Kontrollene er hella tighte. Det er alltid din feil om noe går galt, det føles aldri urettferdig. Etter å ha stagnert totalt på karriere-banene rotet jeg meg helt bort i track central,og da jeg fant ut at jeg skulle gjøre et nytt forsøk på de extreme-banene som følger med spillet var de plutselig ikke så fryktelig vanskelige lenger.
Fra Fusion møtte verden i april i fjor har jeg gått fra dette:
... til dette:
Nabbes GOTY 2014 er ... Trials. Serien altså.
Men jeg har ikke bare spilt Trials. Helt sant.
Far Cry 4 har også fått en god del timer av tiden min. Faktisk liker jeg det bedre enn 3. Alt som var ålreit i FC3 er bedre i FC4, og jeg liker omgivelsene mer.. Historien er piss, ørnene suger og jeg kjenner jeg blir litt utmattet når jeg ser på kartet og blir voldtatt i fjeset av sideoppdrag og dritt man kan samle, men den delen hvor du spiller spillet er dritartig (i motsetning til visse andre Ubisoft Åpen Verden(tm)-spill), så jeg kan leve med det. Tror jeg er nærmere åtti prosent ferdig med det nå. Vet ikke helt om jeg kommer til å spille noe særlig mer, men vi snakker uansett om flere titalls timer med grade A moro.
Alien: Isolation må nevnes, selvom jeg fortsatt ikke har fullført det. Årsakene til det er ikke nødvendigvis spillet i seg selv, men heller det at jeg muligens havnet på noen ukers Trials-kjør og ikke helt fant veien tilbake til det. Av det jeg har spilt så virker det i alle fall som bra saker. Ser fram til å gå løs på det igjen en vakker dag, men jeg er litt skeptisk til om det vil holde interessen min hele veien gjennom, basert på hva folk flest har sagt om det i ettertid. 20 timer-ish med det jeg allerede har spilt? Eeeeeh.
Shadow of Mordor var ... gøy. Altså. Det er en fin samling av ting andre spill har gjort før og det gjør mye av det bedre enn spillene det har stjålet fra. Nemesis-systemet er en artig idé som ikke helt når potensialet sitt. Historien er mildt sagt ikke noe å hoppe i taket over. Synes kanskje det fikk i overkant mye skryt, for enda så ålreit tidsfordriv det var, så er det ikke akkurat noe jeg ser for meg at jeg vil spille igjen. Fastfood i spillform? I grunn.
Ellers er det vel verdt å såvidt nevne Destiny, for om ikke annet fikk jeg en god del timer med pang ut av det. Mange av de timene føltes mer som arbeid enn noe annet, men hei ... det ... var gøy en stund. Jeg blir lett hekta på den typen evig grind som Destiny tilbyr, men heldigvis klarte jeg å innse at "det her er faens meningsløst for faen jeg grinder for hva da jeg kommer ikke til å spille raidet engang hva er poenget" og la det fra meg for godt. Det stjal fortsatt over førti timer av livet mitt. Over førti timer ...
... også Dragon Age da. Et spill jeg har spilt i flere titalls timer men ikke er i nærheten av å fullføre. La det midlertidig på hylla når jeg møtte veggen etter litt for mange timer brukt på ubrukelige, meningsløse sideoppdrag. Det. Er. Så. Mye. Av. Det. Og nesten alt er bare piss. Allikevel så klarte jeg ikke å la være å gjøre alt jeg kom over, og pga. det var jeg mett på Dragon Age lenge før jeg var hadde sjanse til å bli ferdig med det.
Og sånn helt til slutt...
Nidhogg. Perfekt sofa-multiplayer. Kan muligens ødelegge vennskap.
This war of mine. Overrasket meg. Verdt å ta en titt på om du vil føle deg dritt. Se hva spiller du-tråden.
Mount your friends. Kom det ut i fjor eller i 2013? Samme det. Det er dritartig.
Hitman: Go. Knallbra puzzle-spill til en fornuftig pris. Gjorde en del bussturer langt mindre grusomme enn de kunne vært.
Geometry Wars 3. Fortsatt Geometry Wars. Geometry Wars er gøy.
... sikkert noe jeg har glemt, men om jeg har glemt det så er det sikkert bare dritt uansett.
Kom Watch Dogs i fjor? Jeg tror det. Nå det var søppel det. Følte bare for å få sagt det én gang til.