Spillåret 2022 - GOTY Edition

Sjutten

Piraten fra Sjuttavika
#1
Hva spilte du i fjor? Hvor mye spilte du i fjor? Hva var det beste du spilte i fjor? Hva var det beste spillet som kom ut i fjor? Fortell oss om det her!

Sjutten.png


For meg er det ingen tvil om hva det beste spillet var. Jeg spilte riktignok bare ett nytt spill i fjor, men jeg tviler på om det hadde blitt noe annet om jeg hadde spilt 50, for dette spillet klarte å gjøre noe jeg ikke har opplevd siden tenårene, nemlig å bli så fullstendig oppslukt i et spill til det punktet hvor jeg skrudde det på så fort jeg våknet, spilte hele dagen og så lenge etter at jeg ble trøtt at jeg våkna opp med jetlag dagen etter.

Jeg bestilte Elden Ring i slutten av februar uten å vite noe som helst om det annet enn at det var et slags rollespill og at det skulle være vanskelig. Jeg hadde ikke sett noen videoer, jeg visste ikke hvordan gameplayet var, jeg visste ikke hvem som hadde laget det og at det så og si var et nytt Dark Souls-spill. Jeg kjøpte det utelukkende fordi det var det mest hypa spillet det året og fordi jeg for en gangs skyld ville være med på eventen og ikke spille det flere måneder eller år etter alle andre. Den dagen jeg fikk det spilte jeg i fire timer, noe som er ganske vanlig når man kjøper et nytt spill. Selve førsteinntrykket var ikke noe spesielt annet enn at det så skikkelig bra ut og at det var gøy nok å spille. Det var på dag to jeg virkelig ble hekta og slo til med åtte timer. Deretter balla det på seg med åtte timer på dag tre også, og etter 35 dager var spillet omsider rundet med 219 timer på klokka. Det blir 6,25 timer i snitt hver dag, og det var flere dager jeg ikke spilte noe. De observante vil kanskje legge merke til at dette ikke engang utgjør halvparten av de 468 timene det påstås at jeg har spilt det, så hvordan ble det så mye?

Jeg startet umiddelbart på "Journey 2" med formål om å gjøre absolutt alt av quests, samt samle opp alt jeg ikke hadde av magi, summons osv. Jeg husker ikke nøyaktig hvor lang tid dette tok, men tror det "bare" ble 50-60 timer denne gangen. Jeg fikk riktignok ikke med meg alt, så det ble en siste gjennomgang for å få med meg det siste og det tok 6-7 timer. På slutten poppa jeg platinum-trofeet. Siden jeg fortsatt måtte gjøre noen quests denne gangen anslo jeg at jeg ville klare et speedrun på omtrent to timer. Jeg hadde tenkt å gjøre dette, men det ble aldri noe av. Da jeg var ferdig hadde jeg alt av magi, summons, ashes of war, talismans Men vent, vi er fortsatt ikke oppe i 300 timer engang, så hva med resten? Samtidig som jeg drev med Journey 2 starta jeg også en helt ny fil hvor det opprinnelige målet var å ta Margit på level 1. Siden jeg slet en del første gangen gjorde jeg absolutt alt av forberedelser og oppgraderinger og det endte opp med å bli ganske lett. Derfor valgte jeg å fortsette for å se hvor langt jeg kunne komme og plutselig var jeg i Crumbling Farum Azula med over 100 timer til på klokka. Det var også der det tok slutt, siden Maliketh er ren kaos og jeg alltid følte jeg vant mot han med ren flaks selv på level 250. Derfor gadd jeg ikke prøve engang. Det eneste som skurrer litt er at det ble hele 468 timer, for jeg hadde anslått at jeg lå nærmere 400.

Så, hva var det egentlig som gjorde at jeg ble så oppslukt av akkurat dette spillet? Det er ikke godt å si. Det er langt ifra perfekt og jeg har flere problemer med det. Plottet er jo ganske tynt. Følte aldri at jeg spilte for å finne ut hva som ville skje videre i historien, og hvis du ba meg oppsummere historien er jeg ikke sikker på om jeg ville klart det. Det er jo veldig gøy å spille, men det var ting ved gameplayet jeg aldri ble helt fan av, som dette med at runer både er penger og EXP, og at du kan tape alt du har spart opp hvis du dauer flere ganger. Også har du dette med oppgradering av våpen, som forsåvidt er fett nok, men materialene du trenger er såpass sjeldne at du liksom blir låst til de våpnene du allerede har begynt å oppgradere. Det hjelper ikke når du finner et nytt kult sverd og det bare gjør halvparten så mye skade fordi du ikke får oppgradert det. Jeg som kommer fra Final Fantasy er jo vant med at man gjennom hele spillet finner nytt og bedre utstyr, så den gleden utgikk her. Det var egentlig ganske sjelden jeg fant noe nytt og kult som virkelig utgjorde en forskjell. Mye utstyr er helt ubrukelig, som talismaner som bare booster skade på et visst element med 4%. Da kan man lure på hva vitsen er. Ellers så har du jo dette med at mange dungeons og bosser er copy/paste. Da jeg kom til det stedet hvor det dukka opp tre ulcerated tree spirits var det som om spillet gjorde narr av meg fordi jeg allerede hadde slåss mot 20 av de.

Nå hørtes jeg kanskje i overkant negativ ut her, men alt dette er egentlig bare småting som ikke ødelegger opplevelsen noe særlig. Som nevnt var det veldig gøy å spille og jeg har allerede begynt å savne tiden da jeg spilte det. Bare det å ri rundt og utforske den fantastiske verdenen var skikkelig comfy. Spillet ser jo helt nydelig ut og stemningen er upåklagelig. Vanskelighetsgraden er godt balansert på den måten at det ikke er frustrerende og at det som regel bare holder å "git gud". Jeg slet mye med enkelte bosser, men følte sjelden at det var urettferdig. Jeg ble bare skikkelig sur og rage-quitta noen få ganger. Det jeg tror er hovedgrunnen til at denne opplevelsen ble så spesiell er at det var første gangen jeg spilte et slikt spill. Det var litt av den samme opplevelsen som da jeg først spilte FFSju. Jeg liker jo flere av de andre FF-spillene omtrent like godt, men selve opplevelsen ble aldri den samme. Også hjalp den nok en del å være med på eventen og kunne diskutere med andre som også spilte det samtidig. Så, hvis jeg skal være helt objektiv så er selve spillet "bare" 8/10, men opplevelsen, den er en soleklar 11/10 og derfor blir dette uansett årets GOTY for meg, samme hvor bra alt det andre måtte være.
 

Houseman

Filmnerden
Medlem av ledelsen
#2
Husmannen.png


Flere spill spilt enn i fjor, hadde 19. PS Plus har jeg sagt opp nå fordi Sony hater kundene sine. Litt færre timer spilt, noe som antagelig har sammenheng med at det var mye annet som skjedde i november og desember og ble korte og sporadiske sessions. Har et stykke igjen og en unge for mye til å bli sertifisert gamer med over 500 timer. CP var verdt å spille nesten 100 timer i, fikk gjort mye av det viktigste og hadde fortsatt et stykke igjen til å gjøre alt.

Kjører dessuten en liste over alt jeg har spilt, spilletider i parentes og fet skrift er rundet, PS5 om ikke annet spesifisert:

Asscreed Rogue Remastered PS4 (14)
inFAMOUS Second Son PS4 (7)
Tony Hawk's Pro Skater 1+2 PS4
Cyberpunk 2077 (98)
Resident Evil 7 (19)
MudRunner PS4 (4)
Resident Evil 4 PS4 (19)
DOOM Eternal (8)
Return to Monkey Island Switch
Titanfall 2 PS4 (5)
God of War Ragnarök (13)
God of War (2018) PS4 (6)

Foreløpige planer for 2023 er å runde Titanfall 2 og God of War 2018, prøve Ghost of Tsushima og Skyrim og gjøre ferdig det siste spillet jeg har på Nintendo Wii før det er takk og farvel til den.

Godt nytt Sony-år. :)
 

Lodin

Der Waaaah
#5
Mest spilla på Steam i år var Car Mechanic Simulator 2021 fulgt av Wasteland 3, Mafian 3, Gas Station Simulator og Dragens Dildo. Ikke mye nytt med andre ord. Årets AAA blir Darktide mens årets inde er Cult of the Lamb.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
#6

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
#7
rsz_wrapup1.jpg
rsz_2wrapup2.jpg


Spill rundet i 2022 (uthevede kom ut i 22):

Marvel's Guardians of the Galaxy
Psychonauts 2
Ys Origin
Horizon: Forbidden West
Death's Door
Deep Rock Galactic
Cyberpunk 2077
Ys: Memories of Celceta
Record of Lodoss War: Deedlit in Wonder Labyrinth
Huntdown
TMNT: Shredder's Revenge
Tales of Arise
Mad of Medan
Axiom Verge 2
Little Hope
Injustice 2
House of Ashes
God of War Ragnarok
Beyond a Steel Sky
Ys: The Oath in Felghana

19 Playstation-spill fullført, I tillegg runda jeg 37 PC Engine-spill. Kun fire av spillene var fra i år, og Axiom Verge 2 kom vel ut på alt unntatt PS5 ifjor. Siden jeg er så dårlig på å spille nye spill har jeg ikke nok innhold til å skrive om mine 2022-favoritter så jeg får bare beklage at det er eldre spill her.

cyberpunk.png


Mitt Spill av det Året: Cyberpunk 2077

Dette spillet kom jo egentlig ikke *ordentlig* ut før i år, da Patch 1.5/Next Gen-versjonen som faktisk er spillbar ble sluppet. Det er visst en sånn elsk/hat-greie med dette spillet hvor de som ikke viber med det virkelig ikke tåler det, men jeg var stor fan. Jeg kjenner jo til settingen fra både bøker og rollespillkampanjer og er veldig imponert med hva CDPR har fått til her. Nok til å godta en god del jank. Men jeg var ganske heldig for jeg traff ikke på noen spillødeleggende bugs annet enn det notoriske "Trevor's Last Ride"-oppdraget hvor Trevor ikke spawner. Dette fikk jeg til etter en del forsøk heldigvis (skal være fikset i 1.6). Faktisk var den eneste T-posen jeg så i hele spillet i Tutorialen.

Brukte godt over hundre timer, fullførte hvert eneste jævla oppdrag, samla alle tingene … men har ikke plattet det fordi jeg misset et krav for en av ending-trophyene. Jeg tar det på neste gjennomspilling som kommer til å skje når Phantom Liberty-DLC-en er ute. Jeg har et håp om at de fikser det elendige skillsystemet, men det spørs.

Runner up: God of War: Ragnarök

Det er God of War, det er kjempebra, det er lagd av noen av de beste i verden på animasjon, design, lyd og visuals og de har fått alle penga de trengte for å fullføre visjonen sin og det merkes. Et solid spill jeg har få innvendinger til, men jeg *elsket* det ikke slik jeg gjorde med Cyberpunk.

D5ZFDoKnR77FiBNbDR5kxk.jpg


Årets skjulte perle: Record of Lodoss War: Deedlit in Wonder Labyrinth

Oldschool nerder kjenner til Lodoss War, det er en gammel franchise fra 80-tallet basert på en D&D-rollespillkampanje som ble serialisert i et PC-blad. Kan egentlig sammenlignes med rollespillpodcastene til Matt Mercer som foregår nå og har blitt adaptert til blant annet Legend of Vox Machina på Prime. Uansett, Deelit in Wonder Labyrinth er en relativt kort Symphony of the Night-klone med helt nydelig pixelgrafikk og klassisk 'vania-gameplay. Kjøp det på salg!

Årets indie: Death's Door

Ja, det er en sånn Soulslike som jeg egentlig hater, men her har de fjernet tingene som irriterer meg mest med de fleste i sjangeren. Dauer du på en boss kan du starte rett på den igjen uten å bli sendt langt tilbake, og det er heller ikke noe stamina-system som begrenser angrep og dodging. Hovedpersonen er en kul kråke som gir bonuspoeng og det er flere sjarmerende figurer i spillet, inkludert bossene. Noen av dem var veldig vanskelige og trengte en del forsøk (spesielt rød Silent Servant og The Grey Crow), men det gikk med litt tålmodighet og tanngnissel.

Det var koselig å samle 100 % av tingene, men å runde hele spillet med paraplyen som gjør 0,5x skade for Plat blir jeg ikke å gjøre.

1522351409-2595783485.jpg
ysbook12.jpg


Årets serie: Ys

Ys 8 var et av mine favorittspill fra 2021 og ga mersmak. Som dere kan se av lista rundet jeg tre spill i Ys-serien ifjor, men egentlig er det fem! Siden jeg spilte Ys: Book I & II på PC Engine også. Ys Origin foregår 700 år før hovedserien, Ys I & II er to PC-88-spill kombinert til én utgivelse og utgitt på PC Engine CD med Yuzo Koshiro-soundtrack, Ys: Memories of Celceta er en remake av SNES-spillet Ys IV: Mask of the Sun og Ys: The Oath in Felghana er en remake av Ys III: Wanderers from Ys som opprinnelig var en 2D platformer men nå er i samme stil som de andre i serien.

Hvis du savner action RPG-sjangeren eller bare liker Zelda (det er kanskje ikke så mange her som liker Zelda) anbefaler jeg lett Ys. En fin starter er Ys: The Oath in Felghana siden det er veldig tight og relativt kort. Dere finner det og de fleste andre i serien på Steam. Jeg skal fortelle dere om en annen Falcom-serie neste år.


Disse ser jeg fram til i '23: Like a Dragon: Ishin, RE7make, RE8 i VR, Final Fantasy XVI og Cyberpunk 2077: Phantom Liberty.