Hva spilte du i fjor? Hvor mye spilte du i fjor? Hva var det beste du spilte i fjor? Hva var det beste spillet som kom ut i fjor? Fortell oss om det her!
For meg er det ingen tvil om hva det beste spillet var. Jeg spilte riktignok bare ett nytt spill i fjor, men jeg tviler på om det hadde blitt noe annet om jeg hadde spilt 50, for dette spillet klarte å gjøre noe jeg ikke har opplevd siden tenårene, nemlig å bli så fullstendig oppslukt i et spill til det punktet hvor jeg skrudde det på så fort jeg våknet, spilte hele dagen og så lenge etter at jeg ble trøtt at jeg våkna opp med jetlag dagen etter.
Jeg bestilte Elden Ring i slutten av februar uten å vite noe som helst om det annet enn at det var et slags rollespill og at det skulle være vanskelig. Jeg hadde ikke sett noen videoer, jeg visste ikke hvordan gameplayet var, jeg visste ikke hvem som hadde laget det og at det så og si var et nytt Dark Souls-spill. Jeg kjøpte det utelukkende fordi det var det mest hypa spillet det året og fordi jeg for en gangs skyld ville være med på eventen og ikke spille det flere måneder eller år etter alle andre. Den dagen jeg fikk det spilte jeg i fire timer, noe som er ganske vanlig når man kjøper et nytt spill. Selve førsteinntrykket var ikke noe spesielt annet enn at det så skikkelig bra ut og at det var gøy nok å spille. Det var på dag to jeg virkelig ble hekta og slo til med åtte timer. Deretter balla det på seg med åtte timer på dag tre også, og etter 35 dager var spillet omsider rundet med 219 timer på klokka. Det blir 6,25 timer i snitt hver dag, og det var flere dager jeg ikke spilte noe. De observante vil kanskje legge merke til at dette ikke engang utgjør halvparten av de 468 timene det påstås at jeg har spilt det, så hvordan ble det så mye?
Jeg startet umiddelbart på "Journey 2" med formål om å gjøre absolutt alt av quests, samt samle opp alt jeg ikke hadde av magi, summons osv. Jeg husker ikke nøyaktig hvor lang tid dette tok, men tror det "bare" ble 50-60 timer denne gangen. Jeg fikk riktignok ikke med meg alt, så det ble en siste gjennomgang for å få med meg det siste og det tok 6-7 timer. På slutten poppa jeg platinum-trofeet. Siden jeg fortsatt måtte gjøre noen quests denne gangen anslo jeg at jeg ville klare et speedrun på omtrent to timer. Jeg hadde tenkt å gjøre dette, men det ble aldri noe av. Da jeg var ferdig hadde jeg alt av magi, summons, ashes of war, talismans Men vent, vi er fortsatt ikke oppe i 300 timer engang, så hva med resten? Samtidig som jeg drev med Journey 2 starta jeg også en helt ny fil hvor det opprinnelige målet var å ta Margit på level 1. Siden jeg slet en del første gangen gjorde jeg absolutt alt av forberedelser og oppgraderinger og det endte opp med å bli ganske lett. Derfor valgte jeg å fortsette for å se hvor langt jeg kunne komme og plutselig var jeg i Crumbling Farum Azula med over 100 timer til på klokka. Det var også der det tok slutt, siden Maliketh er ren kaos og jeg alltid følte jeg vant mot han med ren flaks selv på level 250. Derfor gadd jeg ikke prøve engang. Det eneste som skurrer litt er at det ble hele 468 timer, for jeg hadde anslått at jeg lå nærmere 400.
Så, hva var det egentlig som gjorde at jeg ble så oppslukt av akkurat dette spillet? Det er ikke godt å si. Det er langt ifra perfekt og jeg har flere problemer med det. Plottet er jo ganske tynt. Følte aldri at jeg spilte for å finne ut hva som ville skje videre i historien, og hvis du ba meg oppsummere historien er jeg ikke sikker på om jeg ville klart det. Det er jo veldig gøy å spille, men det var ting ved gameplayet jeg aldri ble helt fan av, som dette med at runer både er penger og EXP, og at du kan tape alt du har spart opp hvis du dauer flere ganger. Også har du dette med oppgradering av våpen, som forsåvidt er fett nok, men materialene du trenger er såpass sjeldne at du liksom blir låst til de våpnene du allerede har begynt å oppgradere. Det hjelper ikke når du finner et nytt kult sverd og det bare gjør halvparten så mye skade fordi du ikke får oppgradert det. Jeg som kommer fra Final Fantasy er jo vant med at man gjennom hele spillet finner nytt og bedre utstyr, så den gleden utgikk her. Det var egentlig ganske sjelden jeg fant noe nytt og kult som virkelig utgjorde en forskjell. Mye utstyr er helt ubrukelig, som talismaner som bare booster skade på et visst element med 4%. Da kan man lure på hva vitsen er. Ellers så har du jo dette med at mange dungeons og bosser er copy/paste. Da jeg kom til det stedet hvor det dukka opp tre ulcerated tree spirits var det som om spillet gjorde narr av meg fordi jeg allerede hadde slåss mot 20 av de.
Nå hørtes jeg kanskje i overkant negativ ut her, men alt dette er egentlig bare småting som ikke ødelegger opplevelsen noe særlig. Som nevnt var det veldig gøy å spille og jeg har allerede begynt å savne tiden da jeg spilte det. Bare det å ri rundt og utforske den fantastiske verdenen var skikkelig comfy. Spillet ser jo helt nydelig ut og stemningen er upåklagelig. Vanskelighetsgraden er godt balansert på den måten at det ikke er frustrerende og at det som regel bare holder å "git gud". Jeg slet mye med enkelte bosser, men følte sjelden at det var urettferdig. Jeg ble bare skikkelig sur og rage-quitta noen få ganger. Det jeg tror er hovedgrunnen til at denne opplevelsen ble så spesiell er at det var første gangen jeg spilte et slikt spill. Det var litt av den samme opplevelsen som da jeg først spilte FFSju. Jeg liker jo flere av de andre FF-spillene omtrent like godt, men selve opplevelsen ble aldri den samme. Også hjalp den nok en del å være med på eventen og kunne diskutere med andre som også spilte det samtidig. Så, hvis jeg skal være helt objektiv så er selve spillet "bare" 8/10, men opplevelsen, den er en soleklar 11/10 og derfor blir dette uansett årets GOTY for meg, samme hvor bra alt det andre måtte være.
For meg er det ingen tvil om hva det beste spillet var. Jeg spilte riktignok bare ett nytt spill i fjor, men jeg tviler på om det hadde blitt noe annet om jeg hadde spilt 50, for dette spillet klarte å gjøre noe jeg ikke har opplevd siden tenårene, nemlig å bli så fullstendig oppslukt i et spill til det punktet hvor jeg skrudde det på så fort jeg våknet, spilte hele dagen og så lenge etter at jeg ble trøtt at jeg våkna opp med jetlag dagen etter.
Jeg bestilte Elden Ring i slutten av februar uten å vite noe som helst om det annet enn at det var et slags rollespill og at det skulle være vanskelig. Jeg hadde ikke sett noen videoer, jeg visste ikke hvordan gameplayet var, jeg visste ikke hvem som hadde laget det og at det så og si var et nytt Dark Souls-spill. Jeg kjøpte det utelukkende fordi det var det mest hypa spillet det året og fordi jeg for en gangs skyld ville være med på eventen og ikke spille det flere måneder eller år etter alle andre. Den dagen jeg fikk det spilte jeg i fire timer, noe som er ganske vanlig når man kjøper et nytt spill. Selve førsteinntrykket var ikke noe spesielt annet enn at det så skikkelig bra ut og at det var gøy nok å spille. Det var på dag to jeg virkelig ble hekta og slo til med åtte timer. Deretter balla det på seg med åtte timer på dag tre også, og etter 35 dager var spillet omsider rundet med 219 timer på klokka. Det blir 6,25 timer i snitt hver dag, og det var flere dager jeg ikke spilte noe. De observante vil kanskje legge merke til at dette ikke engang utgjør halvparten av de 468 timene det påstås at jeg har spilt det, så hvordan ble det så mye?
Jeg startet umiddelbart på "Journey 2" med formål om å gjøre absolutt alt av quests, samt samle opp alt jeg ikke hadde av magi, summons osv. Jeg husker ikke nøyaktig hvor lang tid dette tok, men tror det "bare" ble 50-60 timer denne gangen. Jeg fikk riktignok ikke med meg alt, så det ble en siste gjennomgang for å få med meg det siste og det tok 6-7 timer. På slutten poppa jeg platinum-trofeet. Siden jeg fortsatt måtte gjøre noen quests denne gangen anslo jeg at jeg ville klare et speedrun på omtrent to timer. Jeg hadde tenkt å gjøre dette, men det ble aldri noe av. Da jeg var ferdig hadde jeg alt av magi, summons, ashes of war, talismans Men vent, vi er fortsatt ikke oppe i 300 timer engang, så hva med resten? Samtidig som jeg drev med Journey 2 starta jeg også en helt ny fil hvor det opprinnelige målet var å ta Margit på level 1. Siden jeg slet en del første gangen gjorde jeg absolutt alt av forberedelser og oppgraderinger og det endte opp med å bli ganske lett. Derfor valgte jeg å fortsette for å se hvor langt jeg kunne komme og plutselig var jeg i Crumbling Farum Azula med over 100 timer til på klokka. Det var også der det tok slutt, siden Maliketh er ren kaos og jeg alltid følte jeg vant mot han med ren flaks selv på level 250. Derfor gadd jeg ikke prøve engang. Det eneste som skurrer litt er at det ble hele 468 timer, for jeg hadde anslått at jeg lå nærmere 400.
Så, hva var det egentlig som gjorde at jeg ble så oppslukt av akkurat dette spillet? Det er ikke godt å si. Det er langt ifra perfekt og jeg har flere problemer med det. Plottet er jo ganske tynt. Følte aldri at jeg spilte for å finne ut hva som ville skje videre i historien, og hvis du ba meg oppsummere historien er jeg ikke sikker på om jeg ville klart det. Det er jo veldig gøy å spille, men det var ting ved gameplayet jeg aldri ble helt fan av, som dette med at runer både er penger og EXP, og at du kan tape alt du har spart opp hvis du dauer flere ganger. Også har du dette med oppgradering av våpen, som forsåvidt er fett nok, men materialene du trenger er såpass sjeldne at du liksom blir låst til de våpnene du allerede har begynt å oppgradere. Det hjelper ikke når du finner et nytt kult sverd og det bare gjør halvparten så mye skade fordi du ikke får oppgradert det. Jeg som kommer fra Final Fantasy er jo vant med at man gjennom hele spillet finner nytt og bedre utstyr, så den gleden utgikk her. Det var egentlig ganske sjelden jeg fant noe nytt og kult som virkelig utgjorde en forskjell. Mye utstyr er helt ubrukelig, som talismaner som bare booster skade på et visst element med 4%. Da kan man lure på hva vitsen er. Ellers så har du jo dette med at mange dungeons og bosser er copy/paste. Da jeg kom til det stedet hvor det dukka opp tre ulcerated tree spirits var det som om spillet gjorde narr av meg fordi jeg allerede hadde slåss mot 20 av de.
Nå hørtes jeg kanskje i overkant negativ ut her, men alt dette er egentlig bare småting som ikke ødelegger opplevelsen noe særlig. Som nevnt var det veldig gøy å spille og jeg har allerede begynt å savne tiden da jeg spilte det. Bare det å ri rundt og utforske den fantastiske verdenen var skikkelig comfy. Spillet ser jo helt nydelig ut og stemningen er upåklagelig. Vanskelighetsgraden er godt balansert på den måten at det ikke er frustrerende og at det som regel bare holder å "git gud". Jeg slet mye med enkelte bosser, men følte sjelden at det var urettferdig. Jeg ble bare skikkelig sur og rage-quitta noen få ganger. Det jeg tror er hovedgrunnen til at denne opplevelsen ble så spesiell er at det var første gangen jeg spilte et slikt spill. Det var litt av den samme opplevelsen som da jeg først spilte FFSju. Jeg liker jo flere av de andre FF-spillene omtrent like godt, men selve opplevelsen ble aldri den samme. Også hjalp den nok en del å være med på eventen og kunne diskutere med andre som også spilte det samtidig. Så, hvis jeg skal være helt objektiv så er selve spillet "bare" 8/10, men opplevelsen, den er en soleklar 11/10 og derfor blir dette uansett årets GOTY for meg, samme hvor bra alt det andre måtte være.