Etter å ha sett gårsdagens Nintendo-pressekonferanse på E3 igjennom Gamespot, har jeg tenkt over noe Satoru Iwata snakket om. Han hadde en tanke om å utvide spillmarket til et større massemedium. Han vil tiltrekke mennesker som tidligere har spilt spill, samt mennesker som aldri har spilt før. Tanken er at mer komplekse og grafisk utfordrende spill ikke vil tiltrekke disse gruppene, og at derimot nye ideer er viktigere. Videre snakket han om at lange opplastningstider er frustrerende for alle, og han tror at et system som er tilgjengelig 24 timer i døgnet vil gjøre spilling mer tilgjengelig og noe som er ”nytt hver dag”(dvs. at konsollen kan laste ned nyheter mens den står i sovemodus). Iwata snakket videre om en idé om at ”core” – gamere og ikke- gamere skal ha muligheten til å spille mot hverandre på en god måte som gagner alle.
Etter å ha sett dette, begynte jeg selv å tenke på hvordan spillmarkedet kan utvides og nå ut til flere, både med tanke på selve spillene og markedsføringen.
Utseende i et spill kan ha mye å si for noen. God grafikk kan virke mer appellerende enn et sterkt system, en god handling eller lignende. For andre vil det virke motsatt. Hvordan det virker for ikke- gamere er vanskelig å si. Kanskje et godt utviklet system som er lett å sette seg inn i, er viktigere enn grafikk som de uansett ikke kan sammenligne med andre spill el. i utgangspunktet (tanken er da at de ikke har noe peiling på spill fra før av). Nyutvikling og nye ideer kan, som Iwata påpekte, være en bedre måte å nå ut til flere på enn grafikk.
”Partyspill” som Buzz og Singstar når tydeligvis ut til flere ikke- gamere enn for eksempel sterke skytespill, eventyrspill eller lignende. Kanskje virker spill samlende på en måte, og som en god underholdning sammen med andre? Kanskje ikke- gamere liker den formen for spilling fremfor å spille alene? Da kan det jo tenkes at onlinespilling muligens kan fungere på samme måte.
Men hva er gode ideer for å nå ut til disse i første rekke? Markedsføringsideer tenker jeg da på.
Hva appellerer og hva virker frastøtende?
Vil reklamer på TV være en god idé? Kjentfolk som fronter produktet? Hva appellerer til ikke- gamere, samtidig som core- gamere kan tolerere det?
Og hva appellerer eller virker frastøtende med spillbransjen mot kvinner? Kan spill nå ut til kvinner i like stor grad som menn, og i så fall hvordan? Hvorfor når spill som The Sims, Nintendogs og lignende lenger enn mye annet?
Selv mener jeg at booth-babes er frastøtende. Dessuten mener jeg at sex og sexy karakterer ikke nødvendigvis gjør spillene mer appellerende, slik mange av dagens spillfigurer preges av (både kvinnelige og mannlige). Jeg kan god se dette fra flere sider. Karakterene kan virke som ”helter” for noen, og et sterk forbilde er som regel mer perfekt enn et normalt menneske. Men kanskje, for å appellere imot et større marked, overnaturlige figurer ikke appellere. På den andre siden, kanskje gjør det akkurat det. Vanskelig å si, og nå vet jeg sannelig ikke hva jeg skulle frem til selv.
Her ble det mye rot i mitt eget hode, som deretter ble skrevet i stress i et lite innlegg.
Derfor håper jeg på flere tanker og ideer, fra dere. Har dere noen tanker om hva som kan gjøre for at spillmarket skal nå ut til flere? Hvordan å utnytte det til et stort massemedium? Kanskje ligger det noe i det Satoru Iwata snakket om?
Etter å ha sett dette, begynte jeg selv å tenke på hvordan spillmarkedet kan utvides og nå ut til flere, både med tanke på selve spillene og markedsføringen.
Utseende i et spill kan ha mye å si for noen. God grafikk kan virke mer appellerende enn et sterkt system, en god handling eller lignende. For andre vil det virke motsatt. Hvordan det virker for ikke- gamere er vanskelig å si. Kanskje et godt utviklet system som er lett å sette seg inn i, er viktigere enn grafikk som de uansett ikke kan sammenligne med andre spill el. i utgangspunktet (tanken er da at de ikke har noe peiling på spill fra før av). Nyutvikling og nye ideer kan, som Iwata påpekte, være en bedre måte å nå ut til flere på enn grafikk.
”Partyspill” som Buzz og Singstar når tydeligvis ut til flere ikke- gamere enn for eksempel sterke skytespill, eventyrspill eller lignende. Kanskje virker spill samlende på en måte, og som en god underholdning sammen med andre? Kanskje ikke- gamere liker den formen for spilling fremfor å spille alene? Da kan det jo tenkes at onlinespilling muligens kan fungere på samme måte.
Men hva er gode ideer for å nå ut til disse i første rekke? Markedsføringsideer tenker jeg da på.
Hva appellerer og hva virker frastøtende?
Vil reklamer på TV være en god idé? Kjentfolk som fronter produktet? Hva appellerer til ikke- gamere, samtidig som core- gamere kan tolerere det?
Og hva appellerer eller virker frastøtende med spillbransjen mot kvinner? Kan spill nå ut til kvinner i like stor grad som menn, og i så fall hvordan? Hvorfor når spill som The Sims, Nintendogs og lignende lenger enn mye annet?
Selv mener jeg at booth-babes er frastøtende. Dessuten mener jeg at sex og sexy karakterer ikke nødvendigvis gjør spillene mer appellerende, slik mange av dagens spillfigurer preges av (både kvinnelige og mannlige). Jeg kan god se dette fra flere sider. Karakterene kan virke som ”helter” for noen, og et sterk forbilde er som regel mer perfekt enn et normalt menneske. Men kanskje, for å appellere imot et større marked, overnaturlige figurer ikke appellere. På den andre siden, kanskje gjør det akkurat det. Vanskelig å si, og nå vet jeg sannelig ikke hva jeg skulle frem til selv.
Her ble det mye rot i mitt eget hode, som deretter ble skrevet i stress i et lite innlegg.
Derfor håper jeg på flere tanker og ideer, fra dere. Har dere noen tanker om hva som kan gjøre for at spillmarket skal nå ut til flere? Hvordan å utnytte det til et stort massemedium? Kanskje ligger det noe i det Satoru Iwata snakket om?
Det blir spennende å se om Wii kan gjøre enda mer med det. 
