Spillegals spillklubb: Metal Gear Solid 4: Storytråden (SPOILERE ITT)
- Trådstarter Thinaran
- Startdato
D
Spoiler: Den er noe jævla piss. Jeg gidder ikke gå inn på detaljer her, men alle som mener Kojima har noe vettugt å si får ta seg noen kopper plumbo ellernoe, for dette går ikke. Sånn sinnsykt vag rabling og krig og militære styrker og penger og krigsøkonomi og gener og kloning og moral og etikk og bæsj, bæsj, bæsj.
Gidder ikke gå inn på detaljer my ass. Du hadde ikke fått med deg at PMC soldatene ble kontrollert, noe som er det mest grunnleggende i historien, og mister derfor retten til å uttale deg ettersom du tydligvis ikke vet hva du snakker om.
Jeg har til gode å spille et spill der historien driver meg såppas mye som dette spillet gjør. Det er en god, kul historie og alt av løse tråder fra de tidligere spilla blir bundet sammen på en kul og tilfredstillende måte. Flere ganger i løpet av filmene tenkte ting som" konge! kødder du? oh my god!!! ahh så det var derfor" osv. Av alle spill jeg har spilt har jeg til gode å spille et med bedre historie enn dette.
Jeg har til gode å spille et spill der historien driver meg såppas mye som dette spillet gjør. Det er en god, kul historie og alt av løse tråder fra de tidligere spilla blir bundet sammen på en kul og tilfredstillende måte. Flere ganger i løpet av filmene tenkte ting som" konge! kødder du? oh my god!!! ahh så det var derfor" osv. Av alle spill jeg har spilt har jeg til gode å spille et med bedre historie enn dette.
Det der trur du ikke på ett sekund sjøl engang. Final Fantasy-spillene har resirkulert den samme historien ørten ganger nå og høster fortsatt bare skryt for tørrunket sitt.
Når det er sagt så er Kojima en habil historieforteller, bare han klarer å slippe til sin indre redaktør. Må bare trekke fram Metal Gear Solid 3 igjen; spillet sikter mot å være en pastisj på James Bond samtidig som det er en nesegrus hyllest på mange punkter, i tillegg til å etablere et bakteppe for de tidligere (og seinere, bevares) Metal Gear Solid-spillene. Istedenfor lange dialoger om møl (se Metal Gear Solid 2) så dreier filmklippene i spillet seg kun om ting som finnes i spillets egne mikrokosmos; MGS2 tryna hardt på at det prøvde å trekke inn tråder fra alt mulig skrap som ikke behandles forøvrig i spillet, og resultatet blir kvasifilosofisk negeri på høyt plan som jeg genuint følte avsky for. MGS3 er mer snappy og graver ikke så dypt, og det tjener det faenmeg på. Går an å få til patos og crescendo selv om man ikke forklarer i detalj hva som er så jævla viktig hele tida. Håper MGS4 følger den gode trenden MGS3 satte med mindre piss og mer action.
Når det er sagt så er Kojima en habil historieforteller, bare han klarer å slippe til sin indre redaktør. Må bare trekke fram Metal Gear Solid 3 igjen; spillet sikter mot å være en pastisj på James Bond samtidig som det er en nesegrus hyllest på mange punkter, i tillegg til å etablere et bakteppe for de tidligere (og seinere, bevares) Metal Gear Solid-spillene. Istedenfor lange dialoger om møl (se Metal Gear Solid 2) så dreier filmklippene i spillet seg kun om ting som finnes i spillets egne mikrokosmos; MGS2 tryna hardt på at det prøvde å trekke inn tråder fra alt mulig skrap som ikke behandles forøvrig i spillet, og resultatet blir kvasifilosofisk negeri på høyt plan som jeg genuint følte avsky for. MGS3 er mer snappy og graver ikke så dypt, og det tjener det faenmeg på. Går an å få til patos og crescendo selv om man ikke forklarer i detalj hva som er så jævla viktig hele tida. Håper MGS4 følger den gode trenden MGS3 satte med mindre piss og mer action.
Er enig med deg der. Det ødele dessverre mye for MGS2. MGS4 gjør mye det samme som 3'ern på mange punkter, bare bedre. Det er det første mgs spillet jeg ikke har tenkt en eneste gang at nå kan vel videoen/codecsamtalen ta slutt snart. Spillet var en glede fra start til slutt. MGS4 har for eksempel ikke en dritlang og utdypende forklaring på kontrollene i tillegg til en egen mode der du kan lære deg akkuratt det samme. Bare mode, nesten ingen forklaring i spillet. Takk sier jeg. Tusen takk. Å historien er konge!!
Jeg er helt uenig med dere som hater toeren fordi det er kult, men likevel er det en interessant ting jeg ser her. Metal Gear Solid 2 får nemlig akkurat den samme kritikken som bøkene til en viss amerikansk forfatter som heter Herr. Paul Auster gjør, for vet dere hva? På samme måte som Metal Gear Solid 3 er en James Bond-pastisje så er Metal Gear Solid 2 en Paul Auster-pastisje. Metal Gear Solid 2 bruker nemlig akkurat den samme oppskriften Auster bruker i bøkene sine, forskjellen er bare at det ikke lenger handler om detektiver, men om folka i Metal Gear Solid-universet.
Hovedtråden i en Paul Auster historie er at det handler om folk som blir blandet i et eller annet de ikke har kontroll over og deretter blir dratt lengre og lengre inn i det, av forfatteren som har sansen for å bryte den fjerde veggen, helt til han når et dødpunkt; et punkt hvor personen er naken, enten symbolskt eller bokstavelig talt (slik som i Metal Gear Solid 2). Kojima har altså tatt denne oppskriften fra Auster, lånt temaene hans (identitet, virkelighet) og gjort det i spillform med Metal Gear Solid sine figurer.
Resultatet kjenner de fleste oppvåkne til; uforståelig kvasifilosofering, et par meninger kastet her og der og ellers et eneste stort rot. Welcome to Auster, en av mine favoritter blant nålevende forfattere. For vet dere hva? Han prøver aldri å være intelligent eller noe sånt, de egentlige meningene kan faktisk være så teite ting som at: "HEY! Jeg har jo skapt disse hovedpersonene i bøkene mine, da trenger de et plot for å leve -- så da har altså forfatteren på en måte kontroll over liv!? Hohoy!". På mange kan man kan kalle det pseudofilosofiske bøker, og slik som i pseudoscience handler det mer om å faktisk underholde enn å fortelle noe, så det er nettopp det! Det kribler i hele meg når jeg leser noe av Paul Auster fordi det er så mye rart, og jeg var virkelig på kanten av settet -- nærmest kvalm -- da jeg løp gjennom Arsenal Gear som en naken Raiden og hørte på kørnellens rare utsagn, for å ikke snakke om de deilige aha-øyeblikkene da jeg forsiktig begynte å undersøke disse små temaene de prøvde å kvasifilosofere rundt. Så jeg selv? Jeg var underholdt, jeg var glad -- og det er det som er viktig, det er det som er poenget.
Så vet dere hva, folkens? Den obskure typen underholdeningen der elsker jeg, og det gjør nok Kojima også siden han dedikerte et helt spill til det. Også er det jo heller ikke sånn at det bare er jeg og Kojima som er rare. Jeg tror nemlig 7 millioner eksemplarer preker høyere enn en 27 år gammel råner med 12,000 innlegg på et spillforum. Men ja, nå har dere fått høre min mening om min elskede MGS2, det MGS4-relaterte er at jeg faktisk må innrømme jeg -- fram til nå, har ikke helt fordøyd fireren -- fikk mer ut av Metal Gear Solid 2 sin kvasifilosofering enn jeg fikk ut av den ville trådknyttingen som var MGS4.
Hovedtråden i en Paul Auster historie er at det handler om folk som blir blandet i et eller annet de ikke har kontroll over og deretter blir dratt lengre og lengre inn i det, av forfatteren som har sansen for å bryte den fjerde veggen, helt til han når et dødpunkt; et punkt hvor personen er naken, enten symbolskt eller bokstavelig talt (slik som i Metal Gear Solid 2). Kojima har altså tatt denne oppskriften fra Auster, lånt temaene hans (identitet, virkelighet) og gjort det i spillform med Metal Gear Solid sine figurer.
Resultatet kjenner de fleste oppvåkne til; uforståelig kvasifilosofering, et par meninger kastet her og der og ellers et eneste stort rot. Welcome to Auster, en av mine favoritter blant nålevende forfattere. For vet dere hva? Han prøver aldri å være intelligent eller noe sånt, de egentlige meningene kan faktisk være så teite ting som at: "HEY! Jeg har jo skapt disse hovedpersonene i bøkene mine, da trenger de et plot for å leve -- så da har altså forfatteren på en måte kontroll over liv!? Hohoy!". På mange kan man kan kalle det pseudofilosofiske bøker, og slik som i pseudoscience handler det mer om å faktisk underholde enn å fortelle noe, så det er nettopp det! Det kribler i hele meg når jeg leser noe av Paul Auster fordi det er så mye rart, og jeg var virkelig på kanten av settet -- nærmest kvalm -- da jeg løp gjennom Arsenal Gear som en naken Raiden og hørte på kørnellens rare utsagn, for å ikke snakke om de deilige aha-øyeblikkene da jeg forsiktig begynte å undersøke disse små temaene de prøvde å kvasifilosofere rundt. Så jeg selv? Jeg var underholdt, jeg var glad -- og det er det som er viktig, det er det som er poenget.
Så vet dere hva, folkens? Den obskure typen underholdeningen der elsker jeg, og det gjør nok Kojima også siden han dedikerte et helt spill til det. Også er det jo heller ikke sånn at det bare er jeg og Kojima som er rare. Jeg tror nemlig 7 millioner eksemplarer preker høyere enn en 27 år gammel råner med 12,000 innlegg på et spillforum. Men ja, nå har dere fått høre min mening om min elskede MGS2, det MGS4-relaterte er at jeg faktisk må innrømme jeg -- fram til nå, har ikke helt fordøyd fireren -- fikk mer ut av Metal Gear Solid 2 sin kvasifilosofering enn jeg fikk ut av den ville trådknyttingen som var MGS4.
Var det forresten bare jeg som smelta da jeg skjønte hva Kojima hadde gjort i fireren? Liksom Akt 1 er jo helt og fullt dedikert til å forklare oss settingen, før hovedstoriens hjul blir satt i gang med møtet mellom Ocelot og Snake. Videre har vi Akt 2 som introduserer subting som Raiden, Vamp, Foxdie og Naomi, før vi har Akt 3 som topper det hele av med det store klimakset når Ocelot får evnent til å drepe helikoptre med fingrene sine. Jeg tror denne strukturen i seg selv bør bevise at det var Snake sin død resten av Kojima Productions veto'a. Jævler, ikke nok med at World Trade Center ødela den originale MGS2 slutten, men nå måtte også Kojima sin snakefiserte versjon av Shakespear også falle.
Må ha mitt på det tørre her. Jeg hater på ingen måte mgs2, men det ble alt for mange og for lange codecsamtaler. De bruker codec i helt idiotiske sammenhenger. Som når de står rett ved siden av hverandre, men i tilfelle noen hører hva de sier så tar de det over codecen. Det er tydelig at de ikke hadde tid til å lage cut scenes. Det ble også alt for mye som var utenom. Mye fin filosofi iblant der, men det ble gjentatt så uendelig mye. Når det er så mye ved siden av i historien blir den satt veldig i skyggen av gameplay. Gameplayet var også det svakeste i serien i mgs2, men fortsatt et kult og underholdene spill. Så, jeg hater på ingen måte mgs2, men både gameplay og historie messig er det det svakeste i serien.
Nå sikta jeg mest på Yetipants sitt innlegg, men jeg selv hadde ingen problem med CODEC-samtaler. Personlig synes jeg de er koselige; derfor jeg finner det litt trist at det nesten ikke var noen i fireren. Når det gjelder det at de står rett ved siden av hverandre og setter seg ned for å snakke via CODEC-en av de rareste grunner -- så har jeg full forståelse for det. Hva hadde vært vitsen med en cutscene hvor de står å ser på hverandre og snakker? Da er det jo nesten like greit å spare litt arbeid og bare fyre opp CODEC, jeg selv synes det bare blir nitpicking å klage på det.
Jostein:
Ikke tid til og lage cutscenes? selvfølgelig hadde de det.
Det sies jo flere ganger att man tar ting over codec fordi da kan ikke folk høre deg snakke, og når feks raiden og presidenten møtes og snakker over codec så ingen kan høre de (som du sa).
Altså greit nok att du syns det er tett att de ikke vil att andre skal overhøre samtalen deres og derfor bruker codec (som er logisk nok syns jeg) , men att det er ett skjul fordi de ikke hadde tid til og mekke cutscene tror jeg neppe.
Ikke tid til og lage cutscenes? selvfølgelig hadde de det.
Det sies jo flere ganger att man tar ting over codec fordi da kan ikke folk høre deg snakke, og når feks raiden og presidenten møtes og snakker over codec så ingen kan høre de (som du sa).
Altså greit nok att du syns det er tett att de ikke vil att andre skal overhøre samtalen deres og derfor bruker codec (som er logisk nok syns jeg) , men att det er ett skjul fordi de ikke hadde tid til og mekke cutscene tror jeg neppe.
Det er ikke noen hemmelighet at Kojima ble pressa ganske bra for å få ut MGS2 fortest. Mulig jeg husker feil, men jeg tror det var for å ha mer å stille opp med mot X-boxen som jeg mener kom ut på samme tid. At det tar kortere tid å lage codecsamtalene mot å lage cutscenes er jo åpenbart. Dette er da min teori, jeg har ingen på innsiden hos konami eller noe som kan bekrefte dette.
Edit: Men jeg kjenner en japaner. Han sa det var sånn. Sikker kilde
Edit: Men jeg kjenner en japaner. Han sa det var sånn. Sikker kilde
bilen med liket/kroppen til big boss har krasjet, big mama passer på og jeg er med bossen
@ Lolas: det er da fremdeles ett mye bedre spill enn mye annet der ute, dog bedriten film kan jeg nesten være enig i.
(Og jeg elsket/er de forrige spillene, 2ern
)