Spillene man husker

[oma]

SITAT(Houseman @ 16.10.07, 23.31) 85781

For min del har det med mangel på gode alternativer å gjøre. BioShock sliter med mye forskjellig, bl.a. at det er altfor mange av hver av de forskjellige ekstratingene slik at de synker i verdi og man bare blir lei av dem (f.eks. er det altfor mange plasmids til at jeg gidder å ta i bruk mer enn en håndfull av dem), men likevel er det det mest engasjerende 360-spillet siden Dead Rising for min del. Spillinteressen min er riktignok ikke så veldig vital, men det sier jammen litt om hvordan det egentlig står til i spillbransjen når det bare kommer 2-3 knallspill i året som virkelig er verdt både tiden og pengene. Det meste som utgis er jo uengasjerende møl jeg ikke kunne finne på å bruke 400-500 kroner. Halo 3 f.eks. er jo komptente greier, men ikke spennende eller morsomt nok i SP til at jeg hadde giddet å ta bryet med det hvis jeg ikke hadde kjøpt det og nesten må prøve å få litt valuta for pengene. Halo 3 er i mine øyne ikke verdt utsalgsprisen (unntatt for dem som elsker MP, men de vet jo hva de går til), og det sier jo ikke så rent lite i og med at det er kanskje årets mest omtalte og hypede spill.
[/b]

Dette sitatet fikk meg til å tenke. Hva spill er det jeg syns er gode? Hvilke spill er det jeg virkelig husker at jeg har spilt? Automatisk tenker jeg "Goldeneye 64" "Mario 64" "Metal Gear Solid" "Zelda: Ocarina of time" ect. Spill alle har spilt, og som alle har en mening om og som det er gøy å mimre tilbake på. Spill det er moro å komme tilbake til og som man spiller igjen og igjen.
"(...)det sier jammen litt om hvordan det egentlig står til i spillbransjen når det bare kommer 2-3 knallspill i året som virkelig er verdt både tiden og pengene." Ja, det kommer ikke så mange spill i året som er værd pengene eller tiden. Men vil vi ha flere per år? Jeg lurer på hvordan det hadde vært om det hadde vært 5-6 andre spill som var av samme kvalitet til "Mario 64", hadde det da ikke forsvunnet i massen? Mister ikke spill legendestatusen om man har så mange andre valg?

Jeg tror jeg snakker for alle når jeg sier at vi ikke vil ha dårlige spill, og ja, spillbransjen øser ut altfor mange drittspill som ikke er halveis gjennomtenkt engang. Men vil vi ha flere skikkelig store spill? Holder det ikke egentlig med 4-6 skikkelig gode spill per år? Spill som virkelig vil sitte spor i minnene våre og som vi vil tilbringe mange timer foran, og komme tilbake til gang på gang?

 

[Yetipants]

Kommer tilbake med noe mer bare jeg får tenkt meg litt om, men først: Redigerte trådtittelen så den ble litt mer meningsfull og litt mindre skrivefeilete.

 

[CyberK]

På mange måter avhenger det jo av hvor god tid man har til å sitte og spille alt sammen. Men generelt sett så tror jeg ikke det er slik at i det året Mario 64 kom ut, satte alle spillutviklere i hele verden seg ned og diskuterte seg frem til hvem som skulle få lov til å slippe. Den eneste måten vi kan være sikret et jevnt tilsig av kvalitetsspill, er at alle utviklerne prøver sitt beste for at akkurat deres spill blir det beste. Noen år vil det bety mange gode spill, mens andre år er det trått. På mange måter avgjøres vel faktisk legendestatusen vel så mye av kvaliteten på konkurransen som kvaliteten på spillet.

 

[Revan]

Jeg nevner Halo jeg. Dere tenker "typisk Revan å komme med det", men det er jo et faktum. Halo er et slikt spill på lik linje som Zelda og Mario.

Nevner også The Elder Scrolls III: Morrowind. Kommer alltid til å huske den solfylte fredagen i mars da jeg første gang spilte det. Veien fra Seyda Neen til Balmora... skulle ønske jeg aldri spilte Oblivion. Da hadde jeg fremdeles spilt Morrowind.

 

[K999]

Og da nevner jeg Half Life. Siden jeg har sittet i 4 timer med det i dag, og jeg får bare masse gode minner fra det. Half Life 2 blir nok et slikt spill, men for meg er det ennå for nytt.

 

[justincase]

Jeg slenger meg på bølgen, og nevner en ny (innlysende) tittel: FInal Fantasy 7.

Klisje oh yeh, men det var uansett det første, og hittil eneste, spillet som har fått meg til å grine, og jeg er ganske macho!
En tilfeldig julegave som utviklet seg til å bli, den mest gjennomførte spillopplevelsen jeg har hatt.

Og jeg er villig til å tatovere Spille og Gal på venstre og høyre øye hvis jeg er den eneste!

 

[Sushi]

Første gang jeg spilte Tekken.

OMGOMGOMG! Jeg ble megahekta etter 5 min. Selvom jeg tapte ALLE rundene den dagen jeg spilte det hos "kompissene" min...

 

[Yetipants]

Skal vi se her.

Jeg mener omas påstand om at det bare kommer noen få virkelig legendariske spill i året ikke holder vann. Noen gleder seg stort til den årlige FIFA-oppdateringa, noen venter på Flight Simulator, og noen lengter etter et strategispill som foregår på åttekant-ruter og tar minimum fem timer hvis man skal spille en kjapp runde. Folk har forskjellig smak, og det som er årets stortittel for en, er overhodet ikke interessant for en annen. Prisen som betales for at det kommer et bredt utvalg spill som tiltaler forskjellige spillere, er at det også kommer mye skrot. Dette er et problem som lett lar seg løse: Ikke kjøp de dårlige spillene.

Uansett hva slags spill du lager, finnes det alltid mange som ikke interesserer seg for det overhodet. Det betyr ikke at man ikke bør gi ut spillet; så lenge det er godt konstruert, kommer det til å finnes folk som vil få glede av å spille det. Og det er vel hele poenget, eller hur?

Sånn ellers må jeg nevne et spill som var, er, og vil være en klassiker av en slik dimensjon at noe annet neppe kan komme i nærheten: Quake. Da demoen kom ut, satt jeg med mitt slitne 28.8-modem og lasta den ned oppdelt i diskettstørrelser. Det tok nesten ei uke, men fy faen så verdt det. Stemningen, våpenspillet, grafikken, lyden... alt var sublimt. Da fullversjonen kom i butikken, tok jeg ut penger fra sparekontoen og kjøpte det for 599 spenn (ser dere, spill blir stadig billigere; dette var i 1996). De neste ukene tilbrakte jeg all ledig tid foran PC-en. Til slutt kunne jeg hele spillet utenat; alle monstrene, alle hemmelighetene, alle taktikkene. Og det var bare enspillermodusen. Da Quakeworld kom, ble det noen hundre kamper over Internett med venner og ukjente. Quake var det første skytespillet av moderne kaliber, hvor man i tillegg til en skikkelig enspillerdel fikk en tilrettelagt flerspilleropplevelse over Internett, og en svært aktiv mod-scene som kokte sammen nye og fantastiske måter å spille på. Jeg veit ikke hvor mange hundre timer jeg har brukt på Quake, men jeg veit at det er en klassiker av de helt sjeldne. At det ikke kommer ti sånne spill i året, er igrunn helt greit.

 

[oma]

takker for skriverettelsesfeiloppgjøringen

anywho, poenget mitt ligger i akkurat det du sier der yeti, " At det ikke kommer ti sånne spill i året, er igrunn helt greit. "

Jeg tror vi alle leter etter ett nytt spill som skal fenge oss alle sammen, men ikke at det skal komme flere hvert år kanskje. Det forekommer meg oftere og oftere når jeg sitter på buss/går på tur/gjør annet meningsløst at jeg tenker: "Jamen fafo, det var jo ett skikkelig kult spill det! Det kunne jeg tenkt meg å spille igjen." Men så det blir litt mye om man ikke har altfor mye tid å spille dem på, plutselig er det 4-5 spill man skulle hatt lyst til å spille igjen, samtidig som man holder på med å runne 4-5 andre spill. Sammen med jobb, venner, spising, dobesøk og andre trivielle ting så blir det ganske hektisk og man får seg ikke en skikkelig følelse av at man nyter spill mer enn at man stresser seg igjennom noe for så å stresse seg igjennom noe annet igjen. Feks nå holder jeg på med FF7, Silent Hill 1, Dead Rising og Super Paper mario 2 (ikke at jeg liker sistnevnte, men jeg tapte ett veddemål...) og jeg har lyst til å runne 4-5 andre spill som ligger å venter på meg i hyllen. Om ikke det var nok, så kommer det stadig flere spill som jeg ser frem til. Phantom Hourglass, Dementium the Ward, Left 4 Dead, Ect. Gnø. Og ja, det er jo dårlig prioritering av meg, og liten impulskontroll, men fremdeles; Jeg har lyst til å nyte spill uten å føle at siden jeg har liten tid å spille på, at jeg går glipp av andre ting samtidig. Jeg har lyst å bruke god tid på spill og samtidig ikke føle at jeg faller av ett tog som, i min mening, går litt for fort. Og når i tillegg de spillene som faktisk kommer ut ikke tilfredstiller "legendestatusen" som andre spill har fått tidligere, så føler jeg at stressingen min med de spillene jeg holder på med ikke helt blir værd det.

Gnø, er det noen som forstår meg? jeg er temmelig trøtt og i våken tilstand er jeg allerede dårlig på å vise problemstillinger, så jeg regner med jeg er verre nå.

 

[Lodin]

Et av hovedproblemene med spillindustrien er vel at alle utgivere på død og liv skal slippe storspilla sine i den perioden vi er i nå. Ca. fra oktober til desember oversvømmes markedet av gromtitler, mens man i månedene før var heldig om det kom hele to spill man virkelig hadde gleda seg til. Grunnen er jo at man A. vil rekke julesalget og B. vil ha mest mulig profitt på siste kvartal, men jeg tror mange spill kunne hatt godt av å slippes utenfor julestria.
Ta Quake Wars: etellerannet som nylig ble sluppet. Det lille jeg vet om det er at det er en veldig solid Battlefield klone som en masse folk hadde gleda seg til. Desverre dukka Team Fortress 2 opp bare noen dager etterpå og hele spillverdenen ga for det meste blaffen i andre MP-FPSer. Activision eller hvem det er som ga det ut burde klart ha planlagt ting bedre og fått det ut døra iløpet av sommeren når det ikke var en dritt nytt ute på markedet. Istedet kommer det til å gå i glemmeboka og folk kommer istedet til å lide seg gjennom den neste bugfesten til EA fordi det ikke finnes noe alternativ til BF.
Hvis man bare kunne spredd godspilla utover hele året hadde ikke tidsklemma for oss gamere vært et så stort problem.

 

[Riou]

Suikoden er selvskrevet. Jeg merker tårene strømme på med tanke på alle de varme sommerdagene jeg brukte på å spille de fantastiske spillene oppe på rommet mitt. Jeg var åtte da jeg først opplevde gleden med det første Suikoden-spillet. Det nye navnet mitt er forøvrig hentet fra Suikoden 2, det ypperste Suikoden-spillet av dem alle, som forøvrig også selges for rundt 2000 kroner på Ebay. Nå har jeg både amerikansk og europeisk versjon av det spillet samt av Suikoden 1, mens jeg har resten av titlene på amerikansk versjon. Om et par år kan jeg nok selge serien for rundt 10000 kroner, men jeg kommer nok ikke til å gjøre det. De er de mest fantastiske spillene jeg har spilt, og verdenen var så fantastisk mystisk for en gutt som ikke hadde så mange venner.

Final Fantasy 8 koste jeg meg også særs med, og det første spillet jeg spilte på Playstation var Lomax.

 

[justincase]

SITAT(Riou @ 22.10.07, 15.35) 86343

...spilte på Playstation var Lorimax.
[/b]

Det er ikke Lomax du tenker på? 2D plattform greie, med en liten fyr som kunne kaste hjelmen sin? Lorimax har jeg ikke hørt om (selv om det selvfølgelig ikke utelukker at det ikke finnes).

 

[Riou]

Jo, det var Lomax det het. Jeg blandet det med et et sted i Suikoden 1.

 

[Onkelsander]

Slenger meg på denne jeg også... Deler de inn i "epoker"

Nes tida:
Probptector: Da jeg og kompisen jeg spilte dette sammen med fant 30 livskoden og klarte å "runde" spillet... Classic.... Eller da jeg vant VM finalen i Tecmo cup:Robin's hypershot reaches the back of the net"!

Snes/Megadrive tiden:
WWF Royal Rumble: spille Royal rumble mode med brodern
Street figher 2: se sluttsekvensene med alle spillerene på difficulty 7(var 7 som var høyeste vanskelighets grad?)

N64/Psx:
Ooc: utforske Hyrule for første gang... Epic
mario kart 64: slå 3 kompiser eller 1 kompis i vanlig grand pris mode.
RE1: Første gang jeg spilte spillet, turde ikke gå ned i kjelleren på flere mnd'er

Gamecube/Ps2
FF10: Jeg innrømmer det, jeg gråt som ei lita jente på slutten
PSO GC: første gangen jeg ble hekta på online spilling... Og på Kuben av alle plasser! Ragol

WII/ps3
Tja ikke så mye å komme med her men må vel nevne første gangen jeg fikk WII og testa tennis... Har ikke tall på hvor mange kamper jeg har mot dama i det... Og tror du pokkern meg ikke hun slår meg også.... Hva skjer....


Tja, kunne sikkert ha slengt på en million andre spill relaterte øyeblikk men dette var det første jeg kom på til de respektive konsoll epokene.... Mulig jeg redigerer inn fler når jeg eventuelt kommer på de!

 

[Revan]

Jeg vet hvertfall at jeg kommer til å huske 'Ghillies in the ghist'-oppdraget fra Call of Duty 4. Dere som har spilt det vet hva jeg snakker om; stemningen og stemmeskuespillet til mannen du følger. Elsker det. :elsk:

 

[Slowpoke]

Donkey Kong 64: En stor Donkey Kong-fan som meg var veldig amused over Donkey Kong i 3d. Kjempespill

Perfect Dark: Goldeneye bare bedre?

Quake 2: Jomfruturen min med Quake-serien, og for et spill dette er.

Fifa 98: Etter dette har Fifa-spillene bare gått nedover, og jeg sluttet å spille Fifa etter ca Fifa 02. Eneste og beste fotballspillet jeg har spillet aktivt.

 

[imported_Adroon]

Er enig i det Yetipants sier i at hvor gode spill er og hvordan de blir husket varierer fra person til person, og særlig online spill kan bli sett på veldig ulikt blandt folk, siden opplevelsen du får i spillene ofte er hva du selv gjør det til. For meg er de virkelig store spillene der du tenker over, "hvordan har de funnet på dette? Skaperne av dette spillet må være geniale", enten det er snakk om historien, gameplayet, musikken eller alt i ett.

 

[Simon]

hmm, skal vi sjå.
De fleste spilla jeg virkelig husker godt er fra da jeg var yngre.
Nå til dags får man bare ikke den samme følelsen når man spiller et nytt spill. Før kunne jeg spille en DEMO om og om og om igjen, det var det jeg hadde og var fornøyd med det. Nå har jeg spill til alle mulige konsoller, men blir relativt fort uinteressert.

Macingtosh: Blobbo! Malstrøm, og andre ambrosiaspill, Diablo II Lod, StarCraft - Starten på min spillkariere med blobbo og ambrosia-spilla.
Hadde bare macer i huset frem til 2003 så det var ikke så alt for mye å velge mellom. takk til blizzard for mac-support.
PC: The digg, Broken Sword og andre point and click adventures - fikk bare se på men var helt oppslukt i dem.
Sega MegaDrive: Street fighter et eller annet - Første encounter med fighters. Her oppsto utrykket "ned frem skli" for første gang mellom meg og bror min.
SNES: Yoshi's Island, resten av Super mario world-spilla, Zelda:allp, Tetris Attack, donkey kong country - Naboen hadde snes, jeg hadde ingen konsoller. Jeg bodde der, så og si.
NES: Super Mario world - Spilte ikke Nes'en før etter snes var ute, men dette spillet har bare brent seg fast i netthinna.
Playstation: Tombraider, tekken 3, Tombi, culaworld, Metal Gear Solid - Min første egene konsoll! var i ekstase. Fikk tombraider og en demo med de andre spilla. Kjøpte senere tombi og tekken 3. Fantastiske spill.
MGS kjøpte jeg i england i skjul for mamma. FAEN som jeg sleit med "back of the cd case"-koden til marryl!
Gameboy: 155 in ONE! , Pokemon Gul - Hong Kong bootleg uten savemuligheter og pokèmon. Fantastisk.
n64: LYLAT WARS 64, mario 64, golden eye, donkeykong 64, Zelda: Oot, Perfect dark - Lylat wars 64 var mitt første n64-spill og har blitt spilt igjennom sikkert et par 100-talls ganger.
Gamecube: Phantasy Star Online - Kanskje første spillet jeg virkelig har blitt hekta på. På et tidspunkt (når antares block 8 was the shit) vil jeg si at jeg har hatt den beste spillopplevelsen noensinne.

*mimremimre*
oi dette ble mye, og veldig uinteresesant for alle andre bortsett fra meg.