En luring har funnet ut hvordan man kan tvinge Crysis til å ikke hoppe over frames når maskinen lagger, og spille inn hvert enkelt av de med Fraps. Med andre ord, man kan dra i gang sinnsykt tunge ting på fulle grafikkinstillinger men allikavel få lagret resultatet som en film i smooth fps. Resultatet er faen meg vakkert.
En luring har funnet ut hvordan man kan tvinge Crysis til å ikke hoppe over frames når maskinen lagger, og spille inn hvert enkelt av de med Fraps. Med andre ord, man kan dra i gang sinnsykt tunge ting på fulle grafikkinstillinger men allikavel få lagret resultatet som en film i smooth fps. Resultatet er faen meg vakkert.
Ukas ZP er så som så og omhandler Guitar Hero World Tour, men sier ikke engang om det er bedre enn Rock Band 2 siden hattefyren enda ikke har prøvd det. Hovedgrunnen til å titte er for å se hva som dukker opp etter creditsene. :wth:
MOD-musikk (uttrykk som antakeligvis kommer av etternavnet på de første filene av typen) eller modul-musikk er sånne musikkfiler du mekker med en tracker. Eksempler på trackerprogrammer er FastTracker, Sound Tracker, MadTracker og Impulse Tracker for å nevne noen. Er bare en måte å mekke musikk på, ikke noe mer. Fordelene med MOD-musikk pleide å være at de tok liten plass og kjørte bra på forholdsvis trege maskiner, men siden MP3 og lignende formater har blitt mer utbredt er ikke modulmusikk i spill så veldig mye vits i lenger. Stort sett bare entusiaster som driver med det nå.
Én fordel med modmusikk i spill er jo at den kan loopes skikkelig, isteden for å starte helt på 0:00 igjen. Synes også man gikk glipp av noen muligheter for dynamisk modmusikk. Det er jo noen spill som gjør detta med vanlige samples, men det blir som regel å crossfade sekvenser eller fade inn beaten når man er i kamp og slikt dill.
Gears of War and its dreadful sequel prove once and for all that American tastes in entertainment are single-handedly undermining millennia of human progress -- of evolution, really. But instead of returning us to primal ooze, our pathetic excuse for a "culture" is single-handedly dragging us into the sewers, where we'll live furtively, like Morlocks, eating the filth of our predecessors and numbly twitching our thumbs in a compulsive reflex to chainsaw some thick, shiny dude in his misshapen face one last time. The problem, of course, is that Gears is wholly undeserving of its empty accolades; it's little more than kill.switch redux -- or rather, not redux, but dumbed down with dialogue that Roland Emmerich would be ashamed to use, and an aesthetic that looks like someone dipped a bunch of rejected sketches from a 90s-vintage Rob Liefeld comic in brownish Astroglide. Apparently the reason everyone who isn't Epic has trouble making Unreal Engine 3 work for them is because they're not making their games retarded enough. Gears' cover system adds nothing that kill.switch didn't already do better five years ago...and a lot more tastefully. Enjoy your sewage, you degenerates. Me, I'm gonna keep plugging away at my copy of this PS2 masterpiece. But don't worry — I'll think of you whenever I flush.
Mnja, husker jeg prøvde demoen. Var ganske spent på å se hvordan det var etter å ha hørt om grunnmekanikken i spillet. Killswitch er et stilig konsept, men det er også basically bare rendyrket bruk av cover. Cover, skyt, løpt til neste cover og så videre, det er det spillet består av. Ganske sånn arkadeaktig i grunn, komplett med cheesy japanske forsøk på en actionmettet men likevel engasjerende historie, så hvis det er din type ting så kan du selvsagt ta en kikk. Men noe mer enn måtelig arkade-action kan jeg ikke huske at det var.