Spilltoppen CXXIII: Xenogears

[Thinaran]

Ja det var tydelig at Rome: Total War var et kontroversielt og polariserende spill. 100 % med 7 hots og 9 "ikke spilt" og resten gidda ikke gå inn på tråden engang.

And now for something completely different.

Informasjon om avstemning:

Utvikler: Squaresoft
Utgitt: 1998
Plattform: PlayStation, PSN (i Japan)


Regler:
- Avstemningen holdes oppe i omtrent tre dager.
- Kun én nominasjon om gangen per medlem.

Grillet - hotprosent :
Castlevania: Symphony of the Night - 100 % hot
Contra III: The Alien Wars - 100 % hot
Day of the Tentacle - 100 % hot
Grim Fandango - 100 % hot
Half-Life 2 - 100 % hot
Metal Gear Solid 3: Snake Eater - 100 % hot
The Neverhood - 100 % hot
Nocturne - 100 % hot
Rome: Total War - 100 % hot
Sam & Max Hit the Road - 100 % hot
Shadow Hearts: Covenant - 100 % hot
SSX3 - 100 % hot
Star Wars: Jedi Knight II: Jedi Outcast - 100 % hot
S.T.A.L.K.E.R.: Shadow of Chernobyl - 100 % hot
Stunts - 100 % hot
Vigilante 8 - 100 % hot
Grand Theft Auto: Vice City - 98 % hot
Super Mario Galaxy - 97 % hot
Tetris - 97 % hot
Resident Evil 4 - 97 % hot
Chrono Trigger - 96 % hot
Duke Nukem 3D - 96 % hot
Eternal Darkness - 96 % hot
Final Fantasy IX - 96 % hot
Shadow of the Colossus - 96 % hot
Age of Empires - 95 % hot
Age of Empires II: The Age of Kings - 95 % hot
Max Payne - 94 % hot
Quake - 96 % hot
The Secret of Monkey Island - 96 % hot
Silent Hill 2 - 96 % hot
Hitman: Blood Money - 94 % hot
StarCraft - 94 % hot
Super Mario World - 94 % hot
Indiana Jones and the Fate of Atlantis - 93 % hot
The Legend of Zelda: Twilight Princess - 93 % hot
Mass Effect - 93 % hot
Portal - 93 % hot
Twisted Metal 2 - 93 % hot
Beyond Good & Evil - 92 % hot
God of War - 92 % hot
Crash Team Racing - 91 % hot
Oddworld: Abe's Oddyssee - 91 % hot
Phoenix Wright: Ace Attorney - Trials and Tribulations - 91 % hot
Super Smash Bros. Melee - 91 % hot
Carmageddon II: Carpocalypse Now - 90 % hot
The Dig - 90 % hot
Heart of Darkness - 90 % hot
Metal Gear Solid - 90 % hot
Castlevania: Dawn of Sorrow - 89 % hot
Fahrenheit - 89 % hot
Gitaroo Man - 89 % hot
Final Fantasy VIII - 88 % hot
Final Fantasy XII - 88 % hot
ICO - 88 % hot
Return Fire - 88 % hot
Shin Megami Tensei: Persona 3 - 88 % hot
Spyro the Dragon - 88 % hot
Thief: The Dark Project - 88 % hot
Worms 2/World Party/Armageddon - 88 % hot
Under a Killing Moon - 87 % hot
Fallout 2 - 86 % hot
Suikoden II - 86 % hot
Altered Beast - 85 % hot
Paper Mario - 85 % hot
Shin Megami Tensei: Nocturne - 85 % hot
Star Ocean: Till the End of Time - 85 % hot
Fallout - 84 % hot
Final Fantasy VII - 84 % hot
Vampire: The Masquerade: Bloodlines - 84 % hot
God Hand - 83 % hot
Luigi's Mansion - 83 % hot
Soul Blazer - 83 % hot
Speedball 2: Brutal Deluxe - 83 % hot
Star Wars: Knights of the Old Republic - 83 % hot
Warhammer 40,000: Dawn of War - 83 % hot
Dungeon Keeper - 81 % hot
Deus Ex - 81 % hot
Lego Star Wars - 81 % hot
Metal Gear Solid 2: Sons of Liberty - 81 % hot
Call of Cthulhu: Dark Corners of the Earth - 80 % hot
Hotel Dusk: Room 215 - 80 % hot
Jade Empire - 80 % hot
Kingdom Hearts - 80 % hot
Golden Axe - 79 % hot
Final Fantasy IV - 78 % hot
Ōkami - 78 % hot
Diablo II - 77 % hot
Canis Canem Edit - 76 % hot
Excite Truck - 76 % hot
Warcraft III - 76 % hot
BioShock - 75 % hot
Ninja Gaiden NES - 75 % hot
Outcast - 75 % hot
Baldur's Gate II - 73 % hot
Drømmefall - 73 % hot
Football Manager - 73 % hot
Halo 3 - 73 % hot
MediEvil - 73 % hot
Halo: Combat Evolved - 72 % hot
The Elder Scrolls III: Morrowind - 71 % hot
Deus Ex: Invisible War - 70 % hot
Jet Set Radio Future - 69 % hot
Tales of Symphonia - 69 % hot
Valkyrie Profile - 66 % hot
Onimusha: Warlords - 66 % hot
Darwinia - 63 % hot
Final Fantasy X-2 - 61 % hot
Battlezone - 60 % hot
The Elder Scrolls IV: Oblivion - 60 % hot
Tekken 5 - 60 % hot
Halo 2 - 56 % hot
World of Warcraft - 43 % hot
Area 51 - 40 % hot
Shadow of Memories - 33 % hot
Red Steel - 15 % hot
[eM] -eNCHANT arM-]
Adventures of Lolo
Ark of Time
Gregory Horror Show
The Punisher
Silent Bomber
Strider


Nominasjoner (nominert av):
Crash Bandicoot 3: Warped (Kyllingmannen)
Cool Boarders 3 (GarlandG)
Uplink (Lodin)
Prince of Persia '90 (Yetipants)
Street Rod (Xenosapien)
Superfrog (Sheffield)
Shufflepuck Cafe (oerhört)
Medieval II: Total War (Jante)

 

[Lodin]

Do not want!

 

[Jæveltango]

Ikke spilt, faktisk. Nominerer Enduro Racer (Ikke arcade-versjonen, men master system)

 

[Aleksius]

Vent folkens. Dette spillet har flere sånne FFVII-esque, blå såpeboblesamtaler som varer i over 60 minutter, og inneholder en episk kamp hvor nihilisme slåss mot eksistensialisme i form av en rød og en blå mecharobot. Kampsystemet er dessuten fett, både i robot og utenfor, og de fleste fanboys synes historien er komplisert og fantastisk fordi man må spille gjennom spillet flere ganger for å forstå alt fordi det er delt opp i lag slik at man ikke kan forstå hva de snakker om i noen filmklipp før man har sett slutten, slik at vi liksom første gangen bare vet at slemmingene snakker om noe skummelt slik at -- slik at!

Hot~! Og er man ikke enig med meg, så er man en kjellerdveler med sosiale problemer.

EDIT:

x 2

 

[sheriffen]

Jeg likte aldri Xenogears. Jeg var stor fan av JPRG på denne tiden, men Xenogear likte jeg aldri. Det har vel mest med at den tåpelige Mech-slåssingen er så hinsides elendig og at jeg aldri helt klart å sette meg inn i det.

 

[Sheffield]

Har dette noe med Xenosaga å gjøre? I såfall er det møkk. Jeg var så dum å kjøpe meg Xenosaga Episode II: Jenseits von Gut und Böse, og det er den verste møkka av et JRPG jeg noen gang har spilt, selv Holy Magic Century, eller Quest 64 om du vil, var bedre! Det sier litt.

 

[Aleksius]

Xenosaga er en slags spirituell etterfølger, men jeg er enig, du er ganske dum hvis du kjøper =episode to= uten å ha spilt den første episoden; selv om jeg skal innrømme distributørene er hakket dummere som ikke utgav den i Europa.

 

[Thinaran]

Xenogears er ... hvis jeg ikke husker totalt feil, kapittel 5 av Xeno-sagaen. Litt Star Wars-opplegg hvis du vil. Eller Neon Genesis Evangelion. Begge har en mech-pilot som egentlig ikke vil slåss i hovedrollen, både Fei og Shinji har psykiske problemer, og både Fei og Shinji tilbringer en stor del av tiden sittende på en krakk under en spotlight i et svart rom mens det foregår pretensiøs og "dyp" dialog. Xenogears tar det enda et steg videre ved at Fei slåss mot sin egen Id, representert av en figur som heter Id.

Jeg klarte aldri å presse meg gjennom spillet selv, jeg ga opp da jeg kom til en del hvor det var en halvtime med cutscenes, en kamp, flere cutscenes, og så en mech-boss som var umulig. Sjekka en guide og fant ut at jeg var massivt underlevlet, men kampsystemet er såpass fryktelig at jeg ikke klarte å utsette meg for det. Mech-slåssing er spesielt ille, da du må holde øye med Fuel-nivået til bottene, noe som gjør at du ikke kan brute-force deg gjennom vanskelige kamper fordi du ikke har nok runder til rådighet.

Det blir også kastet rundt masse religiøse referanser og snakk om å drepe Gud. Og så er det dette da:

(Castet i Persona 3 blir også korsfestet i løpet av spillet, men i det minste er ingen av dem utstoppede kosedyr)

 

[Aleksius]

Jo, hør her folkens. Grunnen til at de vil drepe Gud er at Gud ikke er Gud i den forstanden vi kjenner Gud. Dere skjønner, en gang for lenge siden var det noen karer som skapte et intergalaktisk, intelligent våpen som kunne reise rundt å sprenge planeter uten at det måtte være noen folk der. Problemet var bare at dette våpenet var så sinnsjukt mektig at de ble redd det, så de pakket det i sammen, og plasserte det inn i et fullt bemannet skip som skulle kjøre så langt ut i verdensrommet de kunne og lesse monsteret av der, problemet var bare at monster var smartere enn som så, og siden manusforfatteren av spillet er kul som har lest bibelen, så kommer det «YE SHALL BE AS GODS» på alle dataskjermer, kapteinen korser seg, forsøker å få folk til å evakuere seg selv, og self-destructer hele skipet i håp om å ødelegge våpenet med.

Problemet er jo at dette våpenet er dritsmart, ikke sant? Så det klarer å lage en slags core, og skaper noen biologiske vesener eller hva faen og setter i gang de første celleprosessene på en øde planet. Det skaper rett og slett et system som går ut på å samle i sammen nok energi til å kunne komme tilbake til våpenets kjerne og fikse det. Disse energiklumpene som samler i sammen greier er da selvfølgelig mennesker, og de politiske intrigene er bare shifts of power som skal sende energi frem og tilbake for å få gjort menneskeheten stor nok, og innfrid alle kravene som skal til. Så er det jo selvfølgelig dette opplegget med at det er bestemt, via blodlinjer, hvem som skal spille hvilken rolle ved sammensetningen av dette våpenet, og hovedpersonen, Fei, er jo en av disse «englene», også er det disse demonene og hva faen som er dem som koker alt i sammen.

Uansett er ID skapt som et resultat av at Fei hater verden fordi han ble mishandlet som kid, og fordi manusforfatteren har lest Freud, og gjerne vil vise det, og får dermed en splittet personlighet. Den ene personligheten vil ødelegge hele verden fordi alt er meningsløst og menneskeheten bare eksisterer for å restaurere et ondskapsfult våpen, altså nihilist, mens den andre vil leve på egne premisser og med egne, skapte verdier, eksistensialisme. For en eller annen grunn er uansett Fei og faren hans den samme personen slik at du da som eksistensialist-Fei må sloss mot nihilist-Fei. Rammefortellingen du bruker de første 50 timene på er ditt klassiske, politiske maktdrama i Final Fantasy-stil, hvor man noen ganger hopper over til noen skurker som prater, og man ikke forstår før man har spilt gjennom spillet en gang til, fordi historien er så jævla komplisert og digg.

Poenget mitt er at det hele at selve fortellingen er så forjævlig festlig, og utførelsen så utenfor-denne-verden, at jeg ikke kan gjøre annet enn å finne meg selv sjarmert. OK, så er det ikke en god fortelling etter ordets rette forstand, men jeg lo, og så ting jeg aldri hadde sett før, og aldri kommer til å se igjen så jeg var i det minste fascinert.

Når det kommer til kampsystemet syntes jeg det var riktig så fornøyelig, og i likhet med en god del andre PSX-rollespill er atmosfæren upåklagelig, men det er nå en smaksak. Sånn bare for å gi et litt mer in-depth, positivt syn.

PS. Det er en sekvens hvor gruppa di sniker seg inn i en kjøttfabrikk, som heter «SOYLENT SYSTEMS», og den vise, grønnkledde mannen som egentlig vet alt som foregår, men er vis og stille fordi han er vis ninjamester, lar hovedpersonen og dama hans spise kjøttet fordi de er sultne. Så går de et stykke lengre inn i fabrikken da, ikke sant, også kommer de frem til hvor menneskelig biomateriale blir sluppet ned fra en sjakt og gjort til mat, og hovedpersonen utbryter, «Holy meat! Soylent System is people!»

Hvorfor har jeg forresten en så sinnsvakt liten avatar?

 

[Sheffield]

og hvorfor har alle andre plutselig fått sånne lange stygge?

Uansett. Det hørtes utrolig pretensiøst ut. Alikevel er det litt kult at de kaster inn Freud og sånn jall. Problemet er bare at det blir for mye av det gode. Noe som også gjaldt Xenosaga. Jeg tror nok ikke jeg hadde likt det noe bedre selvom jeg hadde spilt enern. Det ble bare alt for mye. Selv ikke Hideo Kojima ville tøyd tolmodighetsgrensene til folk så mye.

 

[Aleksius]

Man må absolutt være i riktig humør, ja. Jeg koste meg den ferien jeg kjørte gjennom det, men da skole begynte forsvant all inspirasjon til å gå videre med Xenosaga etter bare en halvtime med simulatorgnøl, og elendig stemmeskuespill.

Xenosaga er uansett enda mer pretensiøst. Hver episode er oppkalt etter en Nietzsche-bok, og hvis ikke en kamerat av meg lyver, så viser det seg i slutten av serien at han blonde karen som heter Wilhelm, som virker rolig og smart, i virkeligheten restarter verden om og om igjen. Altså, når The Big Crunch kommer, så har han et eller annet svært, magisk, teknologisk avansert kompass som sender dem tilbake i tid, også er liksom konflikten om de skal la universet dø ut eller fortsette i all evighet. De svære, hvite spøkelsene som dreper folk er sjeler som har gått lei av å gjenta livene sine om og om igjen, og derfor dreper mennesker i et forsøk på å stoppe Wilhelm i fra å restarte verden igjen. Dette er liksom en bokstaveliggjøring av Nietzsches «Eternal Occurence»-konsept. Hva kan jeg si? Det er sinnsvakt, men jeg liker det.

 

[Yetipants]

Ikke spilt dette, men jeg prøvde meg på Xenosaga: Jenseits von Gut und Böse en gang og dere kan jo gjette hva jeg syntes om det.

 

[Novastrum]

Jeg synes xenogears var dritfett. Mye pga veldig gode animasjoner og generelt godt design. Har ikke kommet så langt uti at jeg har støtt på alt det irriterende folka over nevner. Synes mech-kampene fungerte bra. Husker ikke helt hvorfor jeg ikke fullførte det. Milevis bedre enn Xenosaga i alle fall.

 

[Sjutten]

Begynte å spille dette for 5-6 år siden, og kom vel sånn ca 10-12 timer uti spillet før den chippa stasjonen min bestemte seg for å slutte og fungere. Da jeg omsider skaffa meg en chippa PS2, gadd jeg liksom aldri å fortsette. Kan ikke huske at det noen voldsomt lange gaulesekvenser i løpet av den tiden, og det virka som et kurrant spill, men jeg avstår fra å stemme.