Star Fox Command har nå kommet ut i USA, og siden jeg er sånn skikkelig kul og sånt har det havnet i postkassen min. ^_^
I motsetning til tidligere spill i serien er ikke dette et on-rails shoot'em up (eller et bedritent adventure-spill), men et all-range shoot'em up med strategielementer. Strategidelen er temmelig simpel dog, lett og sette seg inn og alt det der, så ikke la det skremme deg hvis du hater strategi. Man får servert et kart hvor man ser fiender og baser, samt diverse powerups, også tegner man hvor man vil at de forskjellige pilotene skal fly. Hvis man velger å fly inn i en horde med fiender går man inn i kampmodus, som er temmelig lik All-Range Mode fra Lylat Wars til N64.
Kontrollene er ganske så uvante i begynnelsen, men så fort man blir vandt med dem finner man ut at Star Fox-spillene aldri har vært så presise som nå. Man bruker touch-skjermen til å styre skipet, loope og u-svinge, slenge ut bomber, tønnerulle og som radar, så skyter man med hvilkensomhelst av knappene. Enkelt, greit og digg.
Man styrer ikke bare han derre Fox i dette spillet - man har ganske mange forskjellige piloter man kan fly rundtomkring med. Og alle har forskjellige skip, som er gode til forskjellige ting. Slippy f.eks. tåler masse deng og har en treig Air Wing med kraftige plasmastråler, men ingen lock-on-funksjon. Mens Fox tåler moderate mengder deng, har en rimelig kjapp Air Wing og lock-on-funksjon, men veike laserstråler.
Man blir nødt til å tenke litt over hvem som skal angripe hvem, noe som gjør det hele litt mer interessant.
Historiene er overraskende gode, jeg sier det i flertall fordi det er ni forskjellige slutter på spillet og masse forskjellige veier å gå. I motsetning til dialogene i spillet, så er faktisk sluttene ganske velskrevet, og bedre enn hva jeg forventet fra et Star Fox-spill. De fleste jeg har fått har faktisk vært ganske triste, noe jeg ikke regnte med fra et Nintendo-spill. Men jeg har ikke engang fått halvparten av sluttene enda ...
Online-modusen har jeg ikke fått testet skikkelig enda, siden de fleste spiller når jeg sover. Men det jeg vet er at man bare flyr rundt og skyter andre, de dropper en stjerne, man plukker den opp og får da poeng. Det er også noen forskjellige powerups som popper opp på levelen. Statsen viser hvor mange stjerner man har fått, hvor mange ganger man har droppet ut av en kamp, hvor mange ganger man har spilt, hvor mange kamper man har vunnet og en bokstav - A er best, Z er dårligst.
Man kjøper et Star Fox-spill for å fly rundt i en råtøff Air Wing og skyte ned cheezy slemminger, ikke sant? Utviklerne har tydeligvis ikke forstått dette - de har slengt på en sånn derre tidsfrist, som fører til at alle kampene i spillet er temmelig korte. Man trenger heller ikke drepe alle fiendene på skjermen, bare en spesiell type som dropper noe saker når de dør. Jeg tror spillet hadde vært ganske mye tøffere hvis man kunne brukt så mye tid man måtte ønske og bare drepe alt som er, men men ...
Spillet har et par småfeil, men er fortsatt knalltøft. Jeg savner litt on-rails-flyving fra gode gamle Lylat Wars, men både strategidelen og kampene er tøffe nok til at spillet var verdt pengene. Jeg vil anbefale det, men det er ikke det beste DS-spillet i samlingen min.
I motsetning til tidligere spill i serien er ikke dette et on-rails shoot'em up (eller et bedritent adventure-spill), men et all-range shoot'em up med strategielementer. Strategidelen er temmelig simpel dog, lett og sette seg inn og alt det der, så ikke la det skremme deg hvis du hater strategi. Man får servert et kart hvor man ser fiender og baser, samt diverse powerups, også tegner man hvor man vil at de forskjellige pilotene skal fly. Hvis man velger å fly inn i en horde med fiender går man inn i kampmodus, som er temmelig lik All-Range Mode fra Lylat Wars til N64.
Kontrollene er ganske så uvante i begynnelsen, men så fort man blir vandt med dem finner man ut at Star Fox-spillene aldri har vært så presise som nå. Man bruker touch-skjermen til å styre skipet, loope og u-svinge, slenge ut bomber, tønnerulle og som radar, så skyter man med hvilkensomhelst av knappene. Enkelt, greit og digg.
Man styrer ikke bare han derre Fox i dette spillet - man har ganske mange forskjellige piloter man kan fly rundtomkring med. Og alle har forskjellige skip, som er gode til forskjellige ting. Slippy f.eks. tåler masse deng og har en treig Air Wing med kraftige plasmastråler, men ingen lock-on-funksjon. Mens Fox tåler moderate mengder deng, har en rimelig kjapp Air Wing og lock-on-funksjon, men veike laserstråler.
Man blir nødt til å tenke litt over hvem som skal angripe hvem, noe som gjør det hele litt mer interessant.
Historiene er overraskende gode, jeg sier det i flertall fordi det er ni forskjellige slutter på spillet og masse forskjellige veier å gå. I motsetning til dialogene i spillet, så er faktisk sluttene ganske velskrevet, og bedre enn hva jeg forventet fra et Star Fox-spill. De fleste jeg har fått har faktisk vært ganske triste, noe jeg ikke regnte med fra et Nintendo-spill. Men jeg har ikke engang fått halvparten av sluttene enda ...
Online-modusen har jeg ikke fått testet skikkelig enda, siden de fleste spiller når jeg sover. Men det jeg vet er at man bare flyr rundt og skyter andre, de dropper en stjerne, man plukker den opp og får da poeng. Det er også noen forskjellige powerups som popper opp på levelen. Statsen viser hvor mange stjerner man har fått, hvor mange ganger man har droppet ut av en kamp, hvor mange ganger man har spilt, hvor mange kamper man har vunnet og en bokstav - A er best, Z er dårligst.
Man kjøper et Star Fox-spill for å fly rundt i en råtøff Air Wing og skyte ned cheezy slemminger, ikke sant? Utviklerne har tydeligvis ikke forstått dette - de har slengt på en sånn derre tidsfrist, som fører til at alle kampene i spillet er temmelig korte. Man trenger heller ikke drepe alle fiendene på skjermen, bare en spesiell type som dropper noe saker når de dør. Jeg tror spillet hadde vært ganske mye tøffere hvis man kunne brukt så mye tid man måtte ønske og bare drepe alt som er, men men ...
Spillet har et par småfeil, men er fortsatt knalltøft. Jeg savner litt on-rails-flyving fra gode gamle Lylat Wars, men både strategidelen og kampene er tøffe nok til at spillet var verdt pengene. Jeg vil anbefale det, men det er ikke det beste DS-spillet i samlingen min.
