Still Life
- Trådstarter laracroft
- Startdato
Det har jo fått ganske god kritikk. Men det er dog PC-versjonen, for Xbox-versjonen har fått en god del dårligere kritikk, og jeg antar at det er en horribel styremåte som er grunnen. Still Life skal i hvert fall testes ut en dag, men jeg må jo innrømme at jeg ikke akkurat har så veldig store forventninger, siden Syberia (samme utvikler) var en stor skuffelse på grunn av den uinteressante historien. Og Still Life-historien høres ikke akkurat så veldig interessant ut den heller.
Det kommer forresten ut på fredag her i Europa.
Det kommer forresten ut på fredag her i Europa.
Teksten inneholder MANGE Syberia 1-spoilere:
Jeg har kun spilt Syberia 1, siden toeren har fått dårligere kritikk en eneren, og eneren fenget meg ikke. Uansett, grunnen til at jeg ikke likte historien var fordi den var altfor klisjébetonet og dermed altfor forutsigbar. Den klarte aldri å gripe meg. Kate var for så vidt en grei nok hovedperson, men selve historien var for kjedelig. Historien kan oppsumeres kort: Kate reiser ned for å fikse denne kontrakten, uventede ting skjer, hun leiter og leiter etter denne nye arvingen Hans (noe som var for så vidt greit nok, og det var det som var drivkraften for at jeg gadd å spille igjennom det, siden man hele tiden får vite mer og mer om Hans til man tilslutt møter han). I mellomtiden foregår de vanlige sidespillene, det vil si konflikter med kjæresten for hun ikke kommer hjem tidsnok, en sint sjef som klager på at hun ikke har klart å ordne kontrakten, kjæresten blir utro med bestevenninen osv. Det meste så langt er eldgamle klisjeer. Alt dette kunne jeg for så vidt leve med, hadde det vært en grei nok slutt, men det er jo det selvfølgelig ikke. Kate finner Hans, får valget om å bli med Hans på en eventyrferd eller å gå hjem, fikse kontrakten og få en grei bonus av sjefen. Først er valget klart: Hun må hjem å fikse denne kontrakten, det var jo for så vidt derfor hun i første omgang kom ned her. Men etter en liten stund stopper hun opp, skal hun virkelig bare gå hjem etter alt som har skjedd? Hun tenker lenge, og dere kan jo gjette hva hun velger tilslutt. Blærk.
Jeg kunne jo for så vidt levd med alle klisjéene visst spillet hadde klart å skape en god stemning slik jeg faktisk følte jeg deltok i et fantasirik spill, men slikt er ikke tilfellet, så det ender som et av de dårligste adventure-spillene jeg har spilt på lenge. Det kan dog nevnes at puzzlingen i og for seg var grei nok med utfordringer, men det alene klarer ikke å løfte dette spillet fra en dårlig historie.
Men du kan kanskje forklare meg akkurat hva du fant så fengende med denne historien?
Jeg har kun spilt Syberia 1, siden toeren har fått dårligere kritikk en eneren, og eneren fenget meg ikke. Uansett, grunnen til at jeg ikke likte historien var fordi den var altfor klisjébetonet og dermed altfor forutsigbar. Den klarte aldri å gripe meg. Kate var for så vidt en grei nok hovedperson, men selve historien var for kjedelig. Historien kan oppsumeres kort: Kate reiser ned for å fikse denne kontrakten, uventede ting skjer, hun leiter og leiter etter denne nye arvingen Hans (noe som var for så vidt greit nok, og det var det som var drivkraften for at jeg gadd å spille igjennom det, siden man hele tiden får vite mer og mer om Hans til man tilslutt møter han). I mellomtiden foregår de vanlige sidespillene, det vil si konflikter med kjæresten for hun ikke kommer hjem tidsnok, en sint sjef som klager på at hun ikke har klart å ordne kontrakten, kjæresten blir utro med bestevenninen osv. Det meste så langt er eldgamle klisjeer. Alt dette kunne jeg for så vidt leve med, hadde det vært en grei nok slutt, men det er jo det selvfølgelig ikke. Kate finner Hans, får valget om å bli med Hans på en eventyrferd eller å gå hjem, fikse kontrakten og få en grei bonus av sjefen. Først er valget klart: Hun må hjem å fikse denne kontrakten, det var jo for så vidt derfor hun i første omgang kom ned her. Men etter en liten stund stopper hun opp, skal hun virkelig bare gå hjem etter alt som har skjedd? Hun tenker lenge, og dere kan jo gjette hva hun velger tilslutt. Blærk.
Jeg kunne jo for så vidt levd med alle klisjéene visst spillet hadde klart å skape en god stemning slik jeg faktisk følte jeg deltok i et fantasirik spill, men slikt er ikke tilfellet, så det ender som et av de dårligste adventure-spillene jeg har spilt på lenge. Det kan dog nevnes at puzzlingen i og for seg var grei nok med utfordringer, men det alene klarer ikke å løfte dette spillet fra en dårlig historie.
Men du kan kanskje forklare meg akkurat hva du fant så fengende med denne historien?
Verken Gamespot eller Ign sier noe om Still Life 2, så det må i så fall kun være rykter. Men er Still Life horroraktig? Trodde det var litt mer thriller-mord-aktig med å finne ut hvem som er seriemorder.
Uansett, for å svare på spørsmålene dine så er Syberia laget av de samme som har laget Still Life, Microids. Syberia er et magisk fantasi-eventyrspill. Det handler om at du skal ned til Europa og fikse overtakelsen av en leketøysfabrikk. Det blir nok vanskeligere enn man skulle tro, siden hun du hadde ordnet overtakelsen med, dør. Og når hun i tillegg har en arving, så må du løpe rundt på jakt etter han. Og han viser seg for å være en meget mystisk fyr. Og de europeiske omgivelsene du beveger deg i, er ganske magiske fullt med automotons (slags robotleker). Så det er i hvert fall ikke noe som helst horror i Syberia.
Uansett, for å svare på spørsmålene dine så er Syberia laget av de samme som har laget Still Life, Microids. Syberia er et magisk fantasi-eventyrspill. Det handler om at du skal ned til Europa og fikse overtakelsen av en leketøysfabrikk. Det blir nok vanskeligere enn man skulle tro, siden hun du hadde ordnet overtakelsen med, dør. Og når hun i tillegg har en arving, så må du løpe rundt på jakt etter han. Og han viser seg for å være en meget mystisk fyr. Og de europeiske omgivelsene du beveger deg i, er ganske magiske fullt med automotons (slags robotleker). Så det er i hvert fall ikke noe som helst horror i Syberia.
Still Life er ganske ok på xbox. De prøver seg litt på CSI opplegg i starten ihvertfall. Styremåten horribel ? Kan jeg ikke forstå i det hele tatt. Man skal være ganske disabled for å ikke kunne styre i dette spillet.
Men jeg må nesten spille det mer for å si om det faktisk er bra, dårlig eller midt på treet.
Men jeg må nesten spille det mer for å si om det faktisk er bra, dårlig eller midt på treet.
Klisjeene er jeg enige i, men til gjengjeld var (i hvertfall de du nevnte) de i bakgrunnen, og kun til stede for å lede deg litt vekk fra hovedhistorien, og som et enkelt avbrekk en gang i blant.
Men hovedhistorien synes jeg var veldig vakker. Problemet er at du ikke spillte begge spillene, for det er ikke to historier, men en sammenhengende. Du klagde på slutten i Syberia 1, men det har seg slik at det ikke VAR slutt. Det var hele tiden meningen at spillet skulle bli en trilogi, og selv om hver enkel del skulle ha en slags form for slutt var det aldri ment å være konkluderende i Syberia 1. Det endte opp med at på grunn av liten interesse (og kanskje dårlig økonomi) at de lagde kun to, så hele historien ble over to spill, ikke tre. Derfor er kanskje muligens det andre spillet også noe svakere på handling, i og med at vi kanskje gikk glipp av små detaljer og scener som krydrer det litt, og det gikk litt fort for seg i slutten. Det endte liksom for fort, selv om det faktisk var slutt denne gangen. Men det var hvertfall en vakker slutt.
En annen ting... enten så klager folk på at alle spill har en redd-verden historie, eller så klager folk på at historien er kjedelig. Syberia har en vakker historie, ikke overdreven på mange måter, selv om det er mye fantasi, og det er aldri noen verden som trues eller fiender i spillet. Det er en advokat, som oppdager nye sider ved seg selv, står overfor noen vanskelige valg og velger å følge drømmen til en gammel, senil oppfinner. For min del var det et vakkert spill, med en vakker historie, og et helt greit gameplay.
Det er hvertfall hva jeg mener om Syberia.
EDIT: vær snill å se bort fra den svimlende mengden med gramatikk og skrive leifer, jeg er trøtt.
Men hovedhistorien synes jeg var veldig vakker. Problemet er at du ikke spillte begge spillene, for det er ikke to historier, men en sammenhengende. Du klagde på slutten i Syberia 1, men det har seg slik at det ikke VAR slutt. Det var hele tiden meningen at spillet skulle bli en trilogi, og selv om hver enkel del skulle ha en slags form for slutt var det aldri ment å være konkluderende i Syberia 1. Det endte opp med at på grunn av liten interesse (og kanskje dårlig økonomi) at de lagde kun to, så hele historien ble over to spill, ikke tre. Derfor er kanskje muligens det andre spillet også noe svakere på handling, i og med at vi kanskje gikk glipp av små detaljer og scener som krydrer det litt, og det gikk litt fort for seg i slutten. Det endte liksom for fort, selv om det faktisk var slutt denne gangen. Men det var hvertfall en vakker slutt.
En annen ting... enten så klager folk på at alle spill har en redd-verden historie, eller så klager folk på at historien er kjedelig. Syberia har en vakker historie, ikke overdreven på mange måter, selv om det er mye fantasi, og det er aldri noen verden som trues eller fiender i spillet. Det er en advokat, som oppdager nye sider ved seg selv, står overfor noen vanskelige valg og velger å følge drømmen til en gammel, senil oppfinner. For min del var det et vakkert spill, med en vakker historie, og et helt greit gameplay.
Det er hvertfall hva jeg mener om Syberia.
EDIT: vær snill å se bort fra den svimlende mengden med gramatikk og skrive leifer, jeg er trøtt.
Siden dette tross alt er et adventure-spill, som innebærer at en interssant historie er viktig, er det jo ganske rimelig at jeg klager på at historien er kjedelig når den ikke klarer å fenge meg på grunn av alle disse dèja vu-ene.
Men jeg kan si meg enig i at den europeiske settingen med alle automotons-ene er vakker. Men historien klarte, som sagt, ikke å fenge meg, og jeg klarer ikke å forklare det så veldig mye bedre enn jeg allerede har gjort. Historien blir kjedelig fordi jeg ikke klarer å føle at jeg deltar i et fantasirikt-spill, og jeg får aldri følelsen av at nå må jeg spille videre for å finne ut hva som skjer. Og derfor, kjedelig. Men altså nå kan det godt hende at det er som du sier mye på grunn av at jeg ikke har spilt Syberia 2, men på en annen side så er det jo litt betenktsomt at man må spille to spill før historien blir vakker (Vet at du siktet mest til slutten, men allikevel). Men det ser nok ut som om det hele ender med smak og behag, om man rett og slett klarer å engasjere seg og finne denne historien interessant.
Men jeg kan si meg enig i at den europeiske settingen med alle automotons-ene er vakker. Men historien klarte, som sagt, ikke å fenge meg, og jeg klarer ikke å forklare det så veldig mye bedre enn jeg allerede har gjort. Historien blir kjedelig fordi jeg ikke klarer å føle at jeg deltar i et fantasirikt-spill, og jeg får aldri følelsen av at nå må jeg spille videre for å finne ut hva som skjer. Og derfor, kjedelig. Men altså nå kan det godt hende at det er som du sier mye på grunn av at jeg ikke har spilt Syberia 2, men på en annen side så er det jo litt betenktsomt at man må spille to spill før historien blir vakker (Vet at du siktet mest til slutten, men allikevel). Men det ser nok ut som om det hele ender med smak og behag, om man rett og slett klarer å engasjere seg og finne denne historien interessant.