Hm? Var det meg du snakket til? Jeg syntes at historien virket grei nok i starten, men på slutten ble den litt "jalla". Var veldig mange moralprekner à "Everybody has the right to live", med suppesøt musikk i bakgrunnen. Selve kampene var ganske kule, men spillet var rimelig enkelt på "normal"-vanskelighetsgrad. Tok sistebossen så lett som ingenting. Ellers så var det et par simple minigames rundtom, og man fikk en del valg som jeg tipper kan forandre historien litt, som f.eks at man får velge om man vil hjelpe noen folk, stole på den og den osv.
Tales of Symphonia vs. Baten Kaitos
- Trådstarter merlin03
- Startdato
Opprinnelig skrevet av heatjoam+12.09.2004, 05.14-->
Er det lenge igjen før du er ferdig? 
@02.09.2004, 15.41
Er i full gang med Tales selv, og syntes det er et fantastisk spill på stort sett alle måter.. kommer med mer detaljer når jeg har fullført det
Er i full gang med Tales selv, og syntes det er et fantastisk spill på stort sett alle måter.. kommer med mer detaljer når jeg har fullført det
97002
101592
[/b]
Hakke peil
Runner vel snart 30 timer.Tales of symphonia kommer etter planen 19.november, og jeg skal ha det, og det nye zelda er også et "must have"!!!
men btw, noen som vet hvorfor sega har stoppet produsering av skies of arcadia legends til gc?
og tos må nok ps2 fans enten vente lenge eller forgjeves, men thats life.
visste dere forresten at tales of symphonia gjorde at gc solgte mer enn ps2 i over en måned i japan?
men btw, noen som vet hvorfor sega har stoppet produsering av skies of arcadia legends til gc?
og tos må nok ps2 fans enten vente lenge eller forgjeves, men thats life.
visste dere forresten at tales of symphonia gjorde at gc solgte mer enn ps2 i over en måned i japan?
Nå har jeg spilt Tales of Symphonia i 71 timer, og jeg er enda ikke ferdig med historien (har heller ikke gjort noen side quests). Men jeg har tatt meg veldig god tid. Jeg har gått rundt og snakket med alle jeg har sett. Jeg har også satt spillet på pause en del ganger da jeg har sett noe på TV og ikke har giddet å slå av Cuben. Jeg har funnet ut at tiden går selv om spillet står på pause i kamp (det er kun da man kan ta det på pause). Så jeg har nok brukt en del mer tid enn spillet krever. Men nok om det.
Mitt helhetlige inntrykk av spillet er meget bra. Jeg kan nok med trygghet si at dette er det beste RPGet jeg har spilt i denne generasjonen. Grunnen til dette er det veldig geniale kampsystemet og en veldig bra historie.
Historien føles temmelig tam og standard i begynnelsen av spillet, men den utvikler seg etter hvert til å bli svært intrikat og engasjerende. Historien byr også på en god del vendinger og overraskelser. Jovisst er det en del klisjeer til stede, men Tales of Symphonia har så mye sjarm i karakterenes personligheter og grafikk-stilen, at disse klisjeene ikke virker teite, men heller.... ja. Klarer ikke helt å forklare det. Det må nesten oppleves.
Kampsystemet synes jeg er en veldig deilig avkobling fra de normale turbaserte, og ATB-baserte systemene som jeg er vant til. Man har dirkete kontroll over én av karakterene på laget. Dette er spesielt deilig når man skal sloss mot en boss som har gått deg på nervene igjennom store deler av spillet. Jeg har til tider blitt så revet med av historien at jeg har blitt rett og slett forbanna på enkelte av bossene. Det er derfor så utrolig deilig når man først skal sloss mot dem. Å bare løpe på og slå så mye du klarer, og gjerne kryddre det hele med noen saftige spesial angrep, det er ufattelig deilig. Hvis man klarer å angripe bossen så mye at den ikke klarer å reagere, da får man en utrolig deilig følelse innevendig (det gjør i hvert fall jeg). Men for all del. Det er ikke bare å løpe på og slå helt vilt til du vinner. Det funker i hvert fall skjeldent mot bosser. Det er en god del strategi inne i bildet. De AI-styrte karakterene på laget ditt har veldig mange forskjellige innstillinger som du kan sette. Du kan for eksempel velge om du vil at de skal angripe på nært hold, eller på langt hold, og masse annet. Jeg har heller aldri blitt lei av å sloss i dette spillet. I mange andre RPGer dukke ofte denne tanken opp i hodet: "Å nei, ikke kamp igjen". Dette har egentlig aldri skjedd meg i Tales of Symphonia. Det er såpass gøy å sloss, at denne tanken aldri har dukket opp. Det kan også ha noe med at det ikke er random battles i spillet. Man kan se alle fiendene, og kan selv velge om man vil gå i kamp eller ikke (selv om det kan av og til være vaskelig å unngå kamp).
Grafikken er ikke veldig imponerednde (sett i forhold til andre cell-shadede spill som The Wind Waker), men den er veldig fargerik og sjarmerende. Musikken har jeg for det meste også bare godt å si om. Noe av musikken kan bli noe repetetiv, og ikke all musikken er veldig bra, men det aller meste holder en høy standerd. Sloss musikkene i spillet er meget kule saker, noe som er bra siden det blir en del slossing.
Alt i alt et knallspill. Eneste virkelige skuffelsen må være at det ikke er særlig mange anime kuttscener i spillet. Men det er igrunnen en mindre detalj.
---
Når det gjelder Baten Kaitos, så må jeg si at jeg er litt skeptisk til dette kort-systemet. Men jeg kommer sikkert til å kjøpe det, så jeg får se.
Mitt helhetlige inntrykk av spillet er meget bra. Jeg kan nok med trygghet si at dette er det beste RPGet jeg har spilt i denne generasjonen. Grunnen til dette er det veldig geniale kampsystemet og en veldig bra historie.
Historien føles temmelig tam og standard i begynnelsen av spillet, men den utvikler seg etter hvert til å bli svært intrikat og engasjerende. Historien byr også på en god del vendinger og overraskelser. Jovisst er det en del klisjeer til stede, men Tales of Symphonia har så mye sjarm i karakterenes personligheter og grafikk-stilen, at disse klisjeene ikke virker teite, men heller.... ja. Klarer ikke helt å forklare det. Det må nesten oppleves.
Kampsystemet synes jeg er en veldig deilig avkobling fra de normale turbaserte, og ATB-baserte systemene som jeg er vant til. Man har dirkete kontroll over én av karakterene på laget. Dette er spesielt deilig når man skal sloss mot en boss som har gått deg på nervene igjennom store deler av spillet. Jeg har til tider blitt så revet med av historien at jeg har blitt rett og slett forbanna på enkelte av bossene. Det er derfor så utrolig deilig når man først skal sloss mot dem. Å bare løpe på og slå så mye du klarer, og gjerne kryddre det hele med noen saftige spesial angrep, det er ufattelig deilig. Hvis man klarer å angripe bossen så mye at den ikke klarer å reagere, da får man en utrolig deilig følelse innevendig (det gjør i hvert fall jeg). Men for all del. Det er ikke bare å løpe på og slå helt vilt til du vinner. Det funker i hvert fall skjeldent mot bosser. Det er en god del strategi inne i bildet. De AI-styrte karakterene på laget ditt har veldig mange forskjellige innstillinger som du kan sette. Du kan for eksempel velge om du vil at de skal angripe på nært hold, eller på langt hold, og masse annet. Jeg har heller aldri blitt lei av å sloss i dette spillet. I mange andre RPGer dukke ofte denne tanken opp i hodet: "Å nei, ikke kamp igjen". Dette har egentlig aldri skjedd meg i Tales of Symphonia. Det er såpass gøy å sloss, at denne tanken aldri har dukket opp. Det kan også ha noe med at det ikke er random battles i spillet. Man kan se alle fiendene, og kan selv velge om man vil gå i kamp eller ikke (selv om det kan av og til være vaskelig å unngå kamp).
Grafikken er ikke veldig imponerednde (sett i forhold til andre cell-shadede spill som The Wind Waker), men den er veldig fargerik og sjarmerende. Musikken har jeg for det meste også bare godt å si om. Noe av musikken kan bli noe repetetiv, og ikke all musikken er veldig bra, men det aller meste holder en høy standerd. Sloss musikkene i spillet er meget kule saker, noe som er bra siden det blir en del slossing.
Alt i alt et knallspill. Eneste virkelige skuffelsen må være at det ikke er særlig mange anime kuttscener i spillet. Men det er igrunnen en mindre detalj.
---
Når det gjelder Baten Kaitos, så må jeg si at jeg er litt skeptisk til dette kort-systemet. Men jeg kommer sikkert til å kjøpe det, så jeg får se.
Personlig har jeg ikke noe i mot puzzles i dungeons. Synes hele spillet var helt greit, og kampsystemet var som sagt ganske engasjerende. Jeg brukte bare 50 timer på å fullføre spillet, selv om jeg gjorde noen sidequests. Og det om at historien bare blir bedre etterhvert, er jeg 100% uenig med. Mot slutten var jeg så lei av de moralpreknene, og ingenting overrasket mer.
Jeg kjøpte ToS NTSC og digger spillet. Jeg brukte 60 timer på å kjøre igjennom første gangen, og den altfor standardiserte historien blir ganske artig og engasjerende etter hvert, som Shigsyfreak nevnte. Akkurat nå holder jeg faktisk på å spille gjennom det for andre gang! Kampsystemet er brilliant, AI'en er faktisk veldig brukbar når du lærer deg å gi dem de riktige ordene/instillingene, som angår avstand, manabruk og aggressivitet. Herlig spill, sjarmerende grafikk og ikke minst karakterer. Dog, synes jeg det nesten blir for mange bosser iblant (noen ganger slynges man fra en boss rett over til en annen), og jeg synes dungeonsa kunne ha vært litt større. Jeg føler ikke å ha prestert så mye i en dungeon når jeg kommer til en über summon spirit etter 5min, for de fleste dungeons har stort sett ett (1) lite puzzle før man kommer til bossen..
Anyway, knallspill! God investering. :tommelopp:
EDIT: det slår meg nå at dette var et gammelt topic... :ehm...:
Anyway, knallspill! God investering. :tommelopp:
EDIT: det slår meg nå at dette var et gammelt topic... :ehm...: