Noen andre som har runda dette spillet? Metroid kysset med Portal, som minner veldig om filmen Moon. Gav meg samme vibber som Braid. Anbefales!
Og her er min "take" på slutten (sausa sammen med noen andres analyser også):
Og her er min "take" på slutten (sausa sammen med noen andres analyser også):
Så. Spillet tar plass på romstasjonen Theseus. Romstasjonen hadde en koloni på omtrent 150 forskere og gruvearbeidere og drev utvinning av døde steinbautaer ved navn 'Watchers' med telepatisk tankekraft/kollektiv bevissthet på en eller annen meteoritt (hey, Dead Space og Aegis VII). De gjorde dette for et eller annet Weyland-Utani-aktig firma med oppdrag som varte i åresvis (hey, Alien). Nærmeste romkoloni ligger sju års lysreise unna.
Chalmers og Dennet – som mot slutten av spillet blir avslørt å bare være to snakkende hjerner i saltlake – var to av hovedforskerne på denne kolonien. De hadde forskjellige etiske syn på 'swapper'-apparatet som ble konstruert gjennom den telepatiske teknologien til 'Watchers'. Chalmers tror at det er sjelen som forflyttes når noe "swappes" fra et individ, mens Dennet tror det er et fysisk fenomen som oppstår. Dennet var den mer pragmatiske av de to og eksperimenterte på hjerneskadde og tenkte at 'swapper'-apparatet kunne brukes til å forlenge livet til dødssyke pasienter. Chalmers mente derimot apparatet var en styggedom som føkka for mye med sjela til folk. Eller noe sånt. (Kan hende jeg bytter rundt på hvem som egentlig mener hva. Poenget er dikotomien – at de to individene har forskjellige syn på apparatet og livets viderverdigheter i seg selv).
Etterhvert begynner 'Watcher'-steinene å drepe hele mannskapet til Theseus. Besetningen blir syke og dør av den telepatiske kraften til steinene. De overlevende låser seg inne i kommandosenteret, som visstnok har tykke nok vegger til å motstå tankekraften til steinene. Siden redninga var hele sju år unna og de overlevende gikk tom for forsyninger, gjenstod etter kort tid bare Chalmers og Dennet. De beslutta å gå drastisk til verks, og lagret hjernene sine i laboratoriet for på den måten 'overleve' inntil redninga kom. Den kom aldri.
Så går det ca et århundre. Et forbipasserende romskip med en lystjeger/gravrøver – omtalt som 'The Scavenger' (hey, Samus Aran) – går inn i romstasjonen og åpner kommandosenteret i håp om å finne og berge materialer og gamle filer/dokumenter. Hun blir selv utsatt for den telepatiske kraften som sakte men sikkert drepte det gamle mannskapet. Men ved å åpne opp kommandosenteret har hun også satt de to hjernene til Chalmers og Dennet i fare. The Scavenger og de to hjernene til Chalmers og Bennet inngår en avtale om å dele kroppen til The Scavenger via 'swapper'-apparatet, for på den måten i fellesskap finne en utvei på knipa.
Det blir avslørt i sluttminuttene at den du har spilt hele spillet som er en klone av The Scavenger. For å overbevise The Scavenger hva 'swapper'-apparatet gjør, ber Chalmers og Dennet henne å prøve det på seg selv. Hun skaper en klone (deg), og det er du som blir ejecta ut i rommet på begynnelsen av spillet: "Who was that I just ejected into space?!" spør The Scavenger. Jo, det var spillfiguravataren sjæl.
Jeg veit ikke hvorfor akkurat klonen du spiller er spesiell, eller om alle klonene til The Scavenger har utviklet egen personlighet/selvstendighet. Det er ikke akkurat slik som om spillet påpeker det. Men det er forsåvidt et plotthull at klonen du spiller ikke blir rammet av 'reset'-lyset eller andre begrensninger klonene møter på (du kan jo f.eks bevege deg uavhengig av 'din skaper'). Det kan jo hende alle de blå, røde, lilla og gule lysene ikke er en del av narrativen, siden de ikke nevnes noe sted i loggene til romskipet.
Du møter for så vidt The Scavenger underveis i spillet (jeg tenker vedkommende som kaster seg inn i en incinerator må antakeligvis være en annen klone av henne som har fått overført noen av hennes personlighet). Du treffer også The Scavenger mot slutten – både i flashback gjennom videoopptaket som avslører relasjonen hennes til hjernene til Chalmers og Dennet, og rett etterpå når du ser alle tre – iboende i The Scavenger sin egen kropp – fusjonere seg med kjempestatuen 'The Head Watcher'.
Årsaken til trekløveret Chalmers, Dennet og The Scavenger velger å fusjonere seg med 'The Head Watcher', er fordi…jeg veit ikke. Muligens er det fordi The Scavenger synes løsninga med tre individer inni sin egen kropp er for mye å bære. Det kan også tenkes at det er et desperat forsøk på å bryte den telepatiske kraften til 'Watchers', og dermed (på ny) overleve i en eller annen fasong. Det kan tolkes dithen at de lyktes, fordi noen av steinene du møter på helt til sist sier at 'The Head Watcher' har retunert til den kollektive tankekraften, men noe er annerledes med den. De aller siste 'Watcher'-steinene du kommer over gjentar replikker fra ordutvekslingen mellom Chalmers, Dennet og The Scavenger. Siden det tidligere i spillet blir nevnt at 'Watcher'-tankekraft og menneskets sinn ikke er spesielt kompatibelt (mannskapet dør jo av det), er det usikkert hvor spesielt bra skjebnen til disse tre egentlig er etter at de blir en del av 'Watcher'-kollektivet.
Men når du helt, helt, helt på slutten kan velge å dra hjem sammen med redningsskipet som kommer for å hente deg (gjennom å 'swappe' med en av besetningen), kan man sånn sett tolke at trekløveret på en eller annen måte lyktes å unnslippe – klonen innehar jo en del av deres sjel eller psyke i alle fall. Hvis man derimot velger å bli igjen på planeten, og dermed hoppe utfor klippen for å ta livet av seg selv, får man følgende beskjed fra spillet mens man faller – et budskap jeg mener er retta til spilleren selv:
THERE IS ANOTHER MIND HERE. IT IS DYING
WHAT IS DYING?
A DISCONNECTION. THE ABSENCE OF KNOWLEDGE.
WHAT IS IT FOR?
TO AVOID SOMETHING WORSE?
WILL THE MIND LEARN ANYTHING?
IT WILL CEASE TO LEARN. BUT IT WILL RETAIN ITS IDENTITY.
FOR A SHORT TIME AT LEAST.
---
Metafysisk så det holder.
Chalmers og Dennet – som mot slutten av spillet blir avslørt å bare være to snakkende hjerner i saltlake – var to av hovedforskerne på denne kolonien. De hadde forskjellige etiske syn på 'swapper'-apparatet som ble konstruert gjennom den telepatiske teknologien til 'Watchers'. Chalmers tror at det er sjelen som forflyttes når noe "swappes" fra et individ, mens Dennet tror det er et fysisk fenomen som oppstår. Dennet var den mer pragmatiske av de to og eksperimenterte på hjerneskadde og tenkte at 'swapper'-apparatet kunne brukes til å forlenge livet til dødssyke pasienter. Chalmers mente derimot apparatet var en styggedom som føkka for mye med sjela til folk. Eller noe sånt. (Kan hende jeg bytter rundt på hvem som egentlig mener hva. Poenget er dikotomien – at de to individene har forskjellige syn på apparatet og livets viderverdigheter i seg selv).
Etterhvert begynner 'Watcher'-steinene å drepe hele mannskapet til Theseus. Besetningen blir syke og dør av den telepatiske kraften til steinene. De overlevende låser seg inne i kommandosenteret, som visstnok har tykke nok vegger til å motstå tankekraften til steinene. Siden redninga var hele sju år unna og de overlevende gikk tom for forsyninger, gjenstod etter kort tid bare Chalmers og Dennet. De beslutta å gå drastisk til verks, og lagret hjernene sine i laboratoriet for på den måten 'overleve' inntil redninga kom. Den kom aldri.
Så går det ca et århundre. Et forbipasserende romskip med en lystjeger/gravrøver – omtalt som 'The Scavenger' (hey, Samus Aran) – går inn i romstasjonen og åpner kommandosenteret i håp om å finne og berge materialer og gamle filer/dokumenter. Hun blir selv utsatt for den telepatiske kraften som sakte men sikkert drepte det gamle mannskapet. Men ved å åpne opp kommandosenteret har hun også satt de to hjernene til Chalmers og Dennet i fare. The Scavenger og de to hjernene til Chalmers og Bennet inngår en avtale om å dele kroppen til The Scavenger via 'swapper'-apparatet, for på den måten i fellesskap finne en utvei på knipa.
Det blir avslørt i sluttminuttene at den du har spilt hele spillet som er en klone av The Scavenger. For å overbevise The Scavenger hva 'swapper'-apparatet gjør, ber Chalmers og Dennet henne å prøve det på seg selv. Hun skaper en klone (deg), og det er du som blir ejecta ut i rommet på begynnelsen av spillet: "Who was that I just ejected into space?!" spør The Scavenger. Jo, det var spillfiguravataren sjæl.
Jeg veit ikke hvorfor akkurat klonen du spiller er spesiell, eller om alle klonene til The Scavenger har utviklet egen personlighet/selvstendighet. Det er ikke akkurat slik som om spillet påpeker det. Men det er forsåvidt et plotthull at klonen du spiller ikke blir rammet av 'reset'-lyset eller andre begrensninger klonene møter på (du kan jo f.eks bevege deg uavhengig av 'din skaper'). Det kan jo hende alle de blå, røde, lilla og gule lysene ikke er en del av narrativen, siden de ikke nevnes noe sted i loggene til romskipet.
Du møter for så vidt The Scavenger underveis i spillet (jeg tenker vedkommende som kaster seg inn i en incinerator må antakeligvis være en annen klone av henne som har fått overført noen av hennes personlighet). Du treffer også The Scavenger mot slutten – både i flashback gjennom videoopptaket som avslører relasjonen hennes til hjernene til Chalmers og Dennet, og rett etterpå når du ser alle tre – iboende i The Scavenger sin egen kropp – fusjonere seg med kjempestatuen 'The Head Watcher'.
Årsaken til trekløveret Chalmers, Dennet og The Scavenger velger å fusjonere seg med 'The Head Watcher', er fordi…jeg veit ikke. Muligens er det fordi The Scavenger synes løsninga med tre individer inni sin egen kropp er for mye å bære. Det kan også tenkes at det er et desperat forsøk på å bryte den telepatiske kraften til 'Watchers', og dermed (på ny) overleve i en eller annen fasong. Det kan tolkes dithen at de lyktes, fordi noen av steinene du møter på helt til sist sier at 'The Head Watcher' har retunert til den kollektive tankekraften, men noe er annerledes med den. De aller siste 'Watcher'-steinene du kommer over gjentar replikker fra ordutvekslingen mellom Chalmers, Dennet og The Scavenger. Siden det tidligere i spillet blir nevnt at 'Watcher'-tankekraft og menneskets sinn ikke er spesielt kompatibelt (mannskapet dør jo av det), er det usikkert hvor spesielt bra skjebnen til disse tre egentlig er etter at de blir en del av 'Watcher'-kollektivet.
Men når du helt, helt, helt på slutten kan velge å dra hjem sammen med redningsskipet som kommer for å hente deg (gjennom å 'swappe' med en av besetningen), kan man sånn sett tolke at trekløveret på en eller annen måte lyktes å unnslippe – klonen innehar jo en del av deres sjel eller psyke i alle fall. Hvis man derimot velger å bli igjen på planeten, og dermed hoppe utfor klippen for å ta livet av seg selv, får man følgende beskjed fra spillet mens man faller – et budskap jeg mener er retta til spilleren selv:
THERE IS ANOTHER MIND HERE. IT IS DYING
WHAT IS DYING?
A DISCONNECTION. THE ABSENCE OF KNOWLEDGE.
WHAT IS IT FOR?
TO AVOID SOMETHING WORSE?
WILL THE MIND LEARN ANYTHING?
IT WILL CEASE TO LEARN. BUT IT WILL RETAIN ITS IDENTITY.
FOR A SHORT TIME AT LEAST.
---
Metafysisk så det holder.