Jeg kom nettopp igjennom spillet "The Witcher", og er nå i den fasen der jeg må reflektere over alle mine handlinger. Spesielt nødvendig er det for dette spillet, da poenget med "The Witcher" er at spilleren selv skal føle konsekvensene av valgene han tar. Jeg er klar over at det allerede finnes en tråd som tar for seg selve spillet, men jeg ønsker her å diskutere spillerenes valg og om de selv følte at de gjorde det rette når de tok disse valgene.
Jeg kan ta opp litt hva jeg selv gjorde og følte:
Jeg startet spillet litt usikker på mine meninger, og endte opp med å slakte hele landsbyen. Jeg innså at jeg ikke slaktet dem fordi jeg syntes synd på Abigail, men rett og slett på grunn av deres mangel på selvinnsikt. Jeg forsvarte heksen - ikke bare fordi " the magnitude of her evil deeds was arbitrary to the multitude of theirs" - men først og fremst fordi landsbyboerne valgte å fornekte sine egne onde handlinger. Senere la jeg imidlertid meg på en linje der jeg så på drap som siste utvei. En annen ting var at jeg senere skulle legge vekt på det å bryte forbannelser fremfor å drepe monstere; dette var hvordan jeg behandlet både Vincent og prinsessen. Når jeg ble spurt om grunnen til min jakt på Salamandra var av personlig eller ideologisk art valgte jeg å svare begge.
Det er kanskje mer interessant å se på hvordan jeg behandlet Scoi'tiel. Fra starten av - det vil si i kapittel 1 og 2 - støttet jeg dem. Jeg hadde tro på deres mål om frigjørelse fra menneskenes overherredømme, men jeg var imot deres bruk av midler. Derfor valgte jeg også å hjelpe Sigfried (selv om det faktum at jeg likte ham også var en medvirkende faktor) under bankranet. Det sier seg selv at jeg tok imot hjelp fra dem, men jeg gikk tilbake på dette under gisselsituasjonen i Murky Waters. Jeg støttet ikke deres mål som jeg støttet alvenes, og heller ikke her likte jeg deres bruk av midler. Spørsmålet er om slutten hadde vært så mye mer anderledes hvis jeg hadde tatt noen andre valg; hva mener dere?
En annen litt interessant sak er mitt forhold til det romantiske: Jeg valgte å la Alvin bli hos Shani, da jeg mente hun var bedre morsmaterial enn Triss (jeg følte at Merigold bare var interessert i evnene til Alvin). Om dette var rett avgjørelse, eller om det motsatte kanskje kunne ha hindre Alvin i å bli Jacques de Aldersberg (og dermed reddet folket fra en massaker), må dere avgjøre. Jeg valgte også å la Geralt innse at han var forelsket i Shani, uten at det hadde noen (tilsynelatende) innvirkning på spillets gang.
Det siste punktet handler om Berengar. Jeg tror jeg gjorde noe galt ved Murky Waters, ettersom jeg aldri kom langt nok til å se Berengar dra av gårde (og Geralt snakket om et brev fra Berengar; et brev han aldri hadde fått). Ved Murly Waters var det også noen såkalte "glitches", ettersom jeg ikke fikk vite om gisselsituasjonen før jeg så det med egne øyne, og da reagerte jeg på hvordan Geralt så ut til å ta det så rolig (sannsynligvis skulle det ha vært en automatisk "cutscene" som ikke ble satt i gang slik den skulle) - morsomt var det også at jeg fikk tak i en sølvring som på magisk vis dukket opp blandt tingene mine etter jeg hadde solgt den. Jeg sørget også for at Berengar overlevde kampen mot Azar, noe som helt klart påvirket siste scene. Jeg lurer på hva som hadde skjedd hvis Berengar ikke hadde overlevd, og dermed aldri fikk muligheten leiemordsforsøket som blir vist i siste scene.
Hva var deres opplevelse? Hva opplevde og følte dere? Har dere tanker om hva som vil hende videre, eller er det uansett valg åpent for en oppfølger til spillet? Og aller sist: Tror dere at deres valg i det hele tatt hadde noen betydning for slutten av spillet, eller er den beste måten å se på spillet på som en hule med kun èn inngang og èn utgang, men med mange ulike veier mellom disse?
EDIT: Jeg takker for deres konstruktive bidrag.
EDIT2: Kan en samvittighetsfull moderator vennligst slette disse fornærmende innleggene. Det at dere åpenbart ikke ønsker å ta meg alvorlig når jeg for en gang skyld prøver å skrive om spill gjør meg både irritert og sjokkert. Jeg hadde da håpet at noen på spillegal kunne se rollespill som noe mer enn ren underholdning - som noe som kunne diskuteres i ettertid. Og slett det ikke, da dette er et emne med diskusjonspotensial, bare det kommer litt mindre barnslige innleggsskrivere.
Jeg kan ta opp litt hva jeg selv gjorde og følte:
Jeg startet spillet litt usikker på mine meninger, og endte opp med å slakte hele landsbyen. Jeg innså at jeg ikke slaktet dem fordi jeg syntes synd på Abigail, men rett og slett på grunn av deres mangel på selvinnsikt. Jeg forsvarte heksen - ikke bare fordi " the magnitude of her evil deeds was arbitrary to the multitude of theirs" - men først og fremst fordi landsbyboerne valgte å fornekte sine egne onde handlinger. Senere la jeg imidlertid meg på en linje der jeg så på drap som siste utvei. En annen ting var at jeg senere skulle legge vekt på det å bryte forbannelser fremfor å drepe monstere; dette var hvordan jeg behandlet både Vincent og prinsessen. Når jeg ble spurt om grunnen til min jakt på Salamandra var av personlig eller ideologisk art valgte jeg å svare begge.
Det er kanskje mer interessant å se på hvordan jeg behandlet Scoi'tiel. Fra starten av - det vil si i kapittel 1 og 2 - støttet jeg dem. Jeg hadde tro på deres mål om frigjørelse fra menneskenes overherredømme, men jeg var imot deres bruk av midler. Derfor valgte jeg også å hjelpe Sigfried (selv om det faktum at jeg likte ham også var en medvirkende faktor) under bankranet. Det sier seg selv at jeg tok imot hjelp fra dem, men jeg gikk tilbake på dette under gisselsituasjonen i Murky Waters. Jeg støttet ikke deres mål som jeg støttet alvenes, og heller ikke her likte jeg deres bruk av midler. Spørsmålet er om slutten hadde vært så mye mer anderledes hvis jeg hadde tatt noen andre valg; hva mener dere?
En annen litt interessant sak er mitt forhold til det romantiske: Jeg valgte å la Alvin bli hos Shani, da jeg mente hun var bedre morsmaterial enn Triss (jeg følte at Merigold bare var interessert i evnene til Alvin). Om dette var rett avgjørelse, eller om det motsatte kanskje kunne ha hindre Alvin i å bli Jacques de Aldersberg (og dermed reddet folket fra en massaker), må dere avgjøre. Jeg valgte også å la Geralt innse at han var forelsket i Shani, uten at det hadde noen (tilsynelatende) innvirkning på spillets gang.
Det siste punktet handler om Berengar. Jeg tror jeg gjorde noe galt ved Murky Waters, ettersom jeg aldri kom langt nok til å se Berengar dra av gårde (og Geralt snakket om et brev fra Berengar; et brev han aldri hadde fått). Ved Murly Waters var det også noen såkalte "glitches", ettersom jeg ikke fikk vite om gisselsituasjonen før jeg så det med egne øyne, og da reagerte jeg på hvordan Geralt så ut til å ta det så rolig (sannsynligvis skulle det ha vært en automatisk "cutscene" som ikke ble satt i gang slik den skulle) - morsomt var det også at jeg fikk tak i en sølvring som på magisk vis dukket opp blandt tingene mine etter jeg hadde solgt den. Jeg sørget også for at Berengar overlevde kampen mot Azar, noe som helt klart påvirket siste scene. Jeg lurer på hva som hadde skjedd hvis Berengar ikke hadde overlevd, og dermed aldri fikk muligheten leiemordsforsøket som blir vist i siste scene.
Hva var deres opplevelse? Hva opplevde og følte dere? Har dere tanker om hva som vil hende videre, eller er det uansett valg åpent for en oppfølger til spillet? Og aller sist: Tror dere at deres valg i det hele tatt hadde noen betydning for slutten av spillet, eller er den beste måten å se på spillet på som en hule med kun èn inngang og èn utgang, men med mange ulike veier mellom disse?
EDIT: Jeg takker for deres konstruktive bidrag.
EDIT2: Kan en samvittighetsfull moderator vennligst slette disse fornærmende innleggene. Det at dere åpenbart ikke ønsker å ta meg alvorlig når jeg for en gang skyld prøver å skrive om spill gjør meg både irritert og sjokkert. Jeg hadde da håpet at noen på spillegal kunne se rollespill som noe mer enn ren underholdning - som noe som kunne diskuteres i ettertid. Og slett det ikke, da dette er et emne med diskusjonspotensial, bare det kommer litt mindre barnslige innleggsskrivere.
