Tid til spill anno.2009...

[PuNky]

Dette er en typisk dag for meg. Jeg sitter her, forran PC`n, med Xboxen i hjørnet hooka opp mot 40" og med gulvhøytalerene klare. Jeg har mætt av spill jeg gjerne vil prøve, spill som er så awesome at de scorer høyt på samtlige spillanmeldelser, spill jeg vet jeg hadde elsket.. men jeg har ikke tid.

Det er hvertfall det jeg føler..

Det å sette seg ned med et singleplayerspill har blitt et problem med tid og stunder. Jeg leste nettopp om Duke, som mista i-nettet sitt og fikk satt seg ned med litt kosemose SP-action og fikk gått igjennom mange spill.

Altså.. sola skinner og jeg burde gått ut en tur istedet, men dette gjelder stort sett uansett vær eller vind. Jeg gir meg selv sjelden tid til å spille singleplayer av noe slag.

Disse spilla har jeg nå, uten å testa ett eneste av dem ordentlig:
- GTA 4
- Prince Of Persia
- Fallout 3
- Farcry 2
- FEAR 2
- Dead Space
- Tomb Raider
- Age Of Empires 3
- The Suffering - Ties that Bind
- Tom_Clancy`s Splinter Cell - Chaos Theory // Pandora Tomorrow
- Freelancer
- S.T.A.L.K.E.R Clear sky
- Mass.Effect
- Clive Barker's Jericho
- Alone In The Dark 4
- Turok
- Command And Conquer Red Alert 3
- Call.Of.Duty.World.At.War
- Saints_Row_2
- Warhammer.40.000.Dawn.of.War
- Empire: Total War
+++

Det er et luksusproblem egentlig, og det har det vært lenge. Masser av skikkelig bra spill of epicness som kommer dumpende, men jeg klarer sjelden å sette meg ned med dem.. Jeg har Quadcore prosessor, nytt 4870 1GB skjermkort, 22", headset til 3k, gamingmus med farger, og et tastatur som lyser blått.. alt ligger til rette for kaPwnage..

Er det prestasjonsangst? har jeg for store forventninger? Er det det faktum at jeg vet jeg må sette av x-antall timer av dagen kun til å spille singleplayer? Er det det at multiplayerspill er mye lettere og hoppe inn/ut av? Eller rett og slett fordi MP er artigere fordi da spiller man med andre mensch og ikke alene..? Går det på at det finnes "alltid" viktigere ting å gjøre enn å game?(oppvask, klesvask..mm)

Jeg syntes uansett det er merkelig, fordi jeg elsker spill, jeg digger de visuelle og intellektuelle utfordringene i spill og den fantasiverden du går inn i. Men allikevel..

Høres jo ut som en whinepost om at jeg har havna i tidsklemma ellns. men slik er det hvertfall. Jeg skulle gjerne spilt mye mye mer, men gir meg selv aldri tid.

Er det noen som har det på samme måte? evnt. har funnet en løsning på "problemet" ?

Nei.. stikker ut en tur og sanker litt c-vitaminer.. taaa!

 

[Frenzy]

Jeg kan trygt si at du er langt i fra den eneste.
Jeg tror heller at en del av problemet er utålmodighet. Jeg opplever det selv tidt og ofte at jeg har et dusin spill liggende foran meg, men jeg orker rett og slett ikke å starte de opp.
Selvom jeg på forhånd har lest mye om hva spillet går ut på og hvordan det fungerer, så klarer jeg bare ikke å sette meg ned og begynne på noe nytt.
Tingen er at med et nye singleplayer-spill så er man nødt til å invistere tid i lære spillmekanikken før man virkelig begynner å få noe ut av selve spillopplevelsen, til motsetning av f.eks online FPS der fem minutt med spilling gir deg følelsen at du har oppnådd noe.
Instant gratification er en luksusvane som er vond å vende for oss som spiller mye online multiplayer-spill, men finnes det mange tilfeller der gleden av å fullføre et spill du har dedikert 50++ timer til overgår det meste innen multiplayer-spill

 

[Libresse]

Problem: Too many games

Solution: World of Warcraft

.

 

[CyberK]

Nei.. stikker ut en tur og sanker litt c-vitaminer.. taaa!

D-vitaminer, med mindre du skal ut og raide vinter-appelsintreet ditt.

For øvrig må jeg si at om man skal dømme etter de interessante formatene på spillnavn du har listet opp der, så tror jeg ikke feilslått investering av penger er en del av problemet ditt.

Men ontopic kan jeg si at det er dessverre en del av det å bli gammel, man har rett og slett ikke like mye fritid som før. Selv har jeg fem spill i hylla til låns fra broren min som jeg ikke har rørt ennå. Tror jeg skal klare å komme meg igjennom dem innen sommeren, men da har det jo kommet nye.

 

[Yetipants]

Fan åssen harru rå tell å skjøpe så masse spell a å vent

- Mass.Effect-ViTALiTY
- Call.Of.Duty.World.At.War-ViTALiTY
- Saints_Row_2-Razor1911
- Warhammer.40.000.Dawn.of.War-ViTALiTY

 

[Jante]

Clive Barker's Jericho

Foreslår at du begynner med dette. :gnoh:

 

[Lodin]

Jepp, det er relativt kort og har awesome grafisk stil. Hvis man bare greier å leve seg inn i den balleharry settingen og så er det verdt det.

 

[PuNky]

On topic people!! Gidd fokuser på den ene uinteressante detaljen dere klarte å grave frem fra introduksjonsteksten.. djiz.

Jeg kan trygt si at du er langt i fra den eneste.
Jeg tror heller at en del av problemet er utålmodighet. Jeg opplever det selv tidt og ofte at jeg har et dusin spill liggende foran meg, men jeg orker rett og slett ikke å starte de opp.
Selvom jeg på forhånd har lest mye om hva spillet går ut på og hvordan det fungerer, så klarer jeg bare ikke å sette meg ned og begynne på noe nytt.
Tingen er at med et nye singleplayer-spill så er man nødt til å invistere tid i lære spillmekanikken før man virkelig begynner å få noe ut av selve spillopplevelsen, til motsetning av f.eks online FPS der fem minutt med spilling gir deg følelsen at du har oppnådd noe.
Instant gratification er en luksusvane som er vond å vende for oss som spiller mye online multiplayer-spill, men finnes det mange tilfeller der gleden av å fullføre et spill du har dedikert 50++ timer til overgår det meste innen multiplayer-spill

Ja, føler det samme selv. Får ofte mye mer igjen av å fullføre et skikkelig bra spill(assassins creed//Bioshock//Max Payne//World In Conflict..) enn å sitte å skyte folk i 2timer i CSS og toppe statsen..

Er vel kanskje slik, før så hadde jeg kun ett og ett spill å forholde meg til. Fallout var et av de spillene som virkelig frelste meg, så kom Starcraft og så gikk jeg over til Counter-Strike.. Nå er det en freakin jungel, der man grabber tak i det man får..

Foreslår at du begynner med dette. :gnoh:

Hehe, syntes det første spillet var rimelig mørkt og herlig med voldsomme inntrykk og mye kunstneriske friheter

Har testa det såvidt og syntes det virka ganske interessant, men spillet oste konsollkonvertering og det var ganske tydelig på kontrollsiden. Men fortsatt så er Clive sine spill verdt å fullføre - på linje med Splinter Cell egentlig, en god story kan virkelig redde et dårlig spill sånn sett

men det er jo også litt av problemet mitt her, hvor i helvete skal jeg begynne? Fra toppen? Fra best rating til verste? vice versa?

kanskje jeg skal sette opp et Gantt-diagram og planlegge uke for uke hvilket spill jeg skal spille, sette av tiden mellom 17.00 og 19.00 til singleplayerspilling.. jeg som ikke har rutine på frokost/lunsj/middag engang ://

Eksempelvis Oblivion er jo et spill jeg elsker, men ikke har fullført. Dette har ingenting med kvaliteten på spillet å gjøre, eller interessen, men rett og slett det at jeg ikke klarer å gi meg selv tid til å spille det.. Blir litt som en god vin man venter på å nyte til det rette øyeblikket, da stjernene står på rekke og månen er 1/3 full.. ://

 

[Thinaran]

Har nevnt dette tidligere, men The Backloggery er en fin side som kan motivere deg til å bli ferdig med spilla dine. Masse statistikk og statuser og du kan konkurrere med venner om beste fullført-statistikk.

 

[Houseman]

D-vitaminer, med mindre du skal ut og raide vinter-appelsintreet ditt.

Det var det ene jeg hadde planer om å påpeke, det andre er at anno ikke er en forkortelse (latin for i året).

Og ... å være kulturkonsument er jo et slit, jeg kjenner folk som har blitt sykemeldt med stressproblemer fordi de har for mange usette DVD-er i hylla. Det gjelder nok å ikke skaffe mer enn man rekker å komme igjennom og prioritere strengere sånn at man ikke har en stor bunke med uspilt/usett liggende til enhver tid (eller en stor harddisk i ditt tilfelle). Og Backloggery er smart og trenger uansett flere SG-brukere som kan melde seg i Backloggery-tråden.

 

[Roar]

FarCry 2 er ræv. Kast det ut av den faens ruta di, til og med Turok er bedre.

For øvrig kjenner jeg meg veldig godt igjen i problemstillingen.

Har disse på lur som venter å bli spilt:
Shadow of The Colossus
Final Fantasy - alt untatt 7 og X.
Shadow of the Colossus
Silent Hill 4
Chrono Trigger
Grandia
Fear Effect
Chase The Express
Alien Trilogy
S.T.A.L.K.E.R Clear sky
Og det er ikke halvparten engang.

Noe er påbegynt, men jeg bruker alltid lang tid på å komme inn i spill. Spilte ICO i 3 timer, før jeg plukka det opp og runna hele greia 2 måneder senere.
Bruker vel for mye tid på onlinespilling.

 

[sagosen]

Akk ja, kjenner denne problemstillingen.. For min del går eg berre lei. Gidder ikkje fullføre spel eg ikkje liker, det er lek og moro, ingen jobb som MÅ gjeres. Når eg først finner eit spel eg virkelig liker blir eg sittende til det går ut over alt annet.

Problemet er at man har for mange valg. Enten har man plutselig fått god råd og kjøper alt man kan forestille seg at man vil ha, eller så piratkopierer man ALT for mange spel og mister oversikten. Blir til at man leiter etter det perfekte spelet, muligens. Trur dette er meir ein fase, for min del er eg sinnsykt rastløs som person og blir berre ikkje like flink i spel lenger som før. Fokuset sitter ikkje, og eg blir utålmodig så eg sikter inn på neste spel igjen.

Trur spelet eg har kost meg mest med gjennom tidene er Tetris, så simpelt, tilfredsstillende og effektivt gameplay at man aldri går lei.

 

[Lichas]

Nok et individ som faller under "Hjelp! Jeg har lasted ned for mye og har ikke tid til å spille det!" syndromet.

 

[sagosen]

Nok et individ som faller under "Hjelp! Jeg har lasted ned for mye og har ikke tid til å spille det!" syndromet.

Akk ja, det er så jævlig synd i oss..

Husker eg tvang meg til å spele gjennom for mange år siden fordi eg ikkje hadde annet.

Kanskje trikset er å selge unna alt annet enn det eine spelet man har lyst til å spele gjennom, for så å kjøpe inn kun EIT spel om gangen? Evt ha eit par partyspel på lur for parties.

 

[Morbo]

Hender jo selvsagt at jeg blir lei av å spille, men ser ikke på det som et problem. Jeg har perioder hvor jeg spiller mesteparten av fritiden, perioder hvor jeg jobber med filmredigering fra morgen til kveld og perioder hvor jeg henger med venner så godt som 24/7. Hvis et spill ikke fenglser innen en time eller to så slutter jeg å spille det og gir sjeldent et spill mer enn én sjanse. Om jeg er lei av spilling generelt så tar jeg en pause og finner noe annet å bedrive til jeg finner noe som vekker interessen igjen. Så lenge muligheten til å variere opplevelsene er der så kommer jeg aldri til å gå fullstendig lei.

 

[oma]

Jeg har slitt med det der problemet ganske lenge jeg også. Multiplayer og småspillene (som pixeljunk monsters ol) greier jeg fint å sløse vekk timer på, men dype singleplayere er det verre med. Hva det kommer av vet jeg sannelig ikke, det er ikke alltid ofte det er noe mer fornuftig jeg gjør på heller, men jeg ser på det som ett "ork" å gidde å engasjere meg.

 

[PuNky]

Har nevnt dette tidligere, men The Backloggery er en fin side som kan motivere deg til å bli ferdig med spilla dine. Masse statistikk og statuser og du kan konkurrere med venner om beste fullført-statistikk.

Genial side, kudos!

Kanskje det hjelper på motivasjonen å få litt orden i rekkene, samt en oversikt over hva man har oppnådd som pro-l33t-gam3r! evnt. tiden man har kasta bort iflg. foreldre og ymse anti-gamers.

Skal se om jeg får ført inn litt idag

Fasken, merker det er ekstra vanskelig å sette seg ned med noe som helst på datoren når sola skinner gjennom vinduet, ungene leker og fuglene kvitrer... Pokker ta det herlige sørlandsværet!