Watch where you point that boner! Shadows of the Damned

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
#1
Plukka opp Shadows of the Damned til 360-en i dag (Digital Foundry-analyse: I denne HD-face-off-en kan man se at på det ene normal-mappet i andre brett så er sub-piksel-oppløsninga omtrent 15% bedre på PS3-utgaven, så kjøp den isteden), og hvis du liker Resident Evil 4/5 (helst 5), tonnevis av destillert harry og verdens dårligste vitser så er førsteinntrykket at dette er et godt kjøp.

Ting jeg har sett så langt er en diger kannibaldemon med bombejakke som av en eller annen grunn har et munnspill stukket inn gjennom kinnene, så måten du finner ut hvor han gjemmer seg på er ved å høre etter vare munnspilltoner; en flyvende kladd som legger igjen en brennende bæsj når du oppdager et nytt område; stengte dører du må åpne, hvor stengselet tar form av demon-kjønnshår; og ikke minst en liten honnør til God Hand hvor du kan skyte av kneskålene på demoner og trampe dem i hjæl ved å mose på X.

Ja og så har jeg lært at jordbær egentlig er demonfrukt laget av oppraspede tunger.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
#3
For de som ikke veit så er det der kontrollerbeskrivelsene for våpnene du får i løpet av spillet.

For å gi litt mer bakgrunnsinfo, så er plottet at Mørkets fyrste Flemming (en robust kar med tre hodeskaller oppå hverandre der hvor skolten sitter) kidnappa dama til demonjegeren Garcia "Fuckin'" Hotspur, og nå må han og hans sidekick Johnson (en liten, flyvende hodeskalle som kan forvandle seg til fakkel, motorsykkel, revolver, hagle osv.) tusle inn i hælvete og få henne tilbake. Jeg føler det er litt viktig å påpeke hvor gjennomført smakløst, harry og tørrvittig spillet er, siden det er litt avhengig av at du ikke bare godtar det, men er med på leken for å ha det moro. Det ser ikke spesielt pent ut, men akkurat som med at vitsene ikke sitter spesielt bra, monsterdesignene ikke er spesielt gode og våpenspillet ikke er spesielt sofistikert, så er det meninga. Stort sett så er det et ennå mer reindyrka actionspill enn Resident Evil 5, snekret etter samme oppskrift. Hotspur har litt større bevegelsesregister og flyten er bedre, men det går mye i det samme.

Det jeg liker best er at det er tonnevis av tilfredsstillende skyting (akkurat som i RE4/5 lønner det seg å gå etter headshots og andre svake punkter, og fiendene mikses godt opp slik at du må variere taktikken; feedbacken er også veldig grindhouse-stilisert og... indulgent, som det heter), med teit humor (som jeg setter pris på; Johnson er et høydepunkt med sine erkebritiske fraseringer og mongo ordspill) og bittelitt pusling og utforsking. Alt er veldig tydelig og godt signposta, og fundamentet er såpass solid at den personlige stilen til Suda-51 trer fram. Og det var mer eller mindre hva jeg forventet fra Shadows of the Damned.

Spillet presenteres som en road-movie helt fra start, og hvis du tenker litt Easy Rider pluss Planet Terror er du egentlig ikke så langt unna. Den store forskjellen fra andre, dårligere bevisst obskøne og platte spill (hark Duke Nukem Forever host) er at humoren brukes for å framheve spillelementer og gi velbrukte klisjeer (for det er mange av dem her) en ny twist. Dette vil aldri stå igjen som noe lysende, radikalt nytt, men som en solid og grunnleggende føkka kuriositet. Kult-klassiker om du vil.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
#4
Så, ja: Edge anmelder og gir 5/10. Jeg nevnte det med at du må godta at Suda-51 er en forbanna særing for å like spillet, ikke sant? Bra.

Når det er sagt, så er jeg grunnleggende uenig med måten den omtalen kritiserer våpenspillet på. Det er langt fra unikt og gjør ingenting oppsiktsvekkende, bortsett fra at det er en avart av Resident Evil 4/5-måten å gjøre actionspill på. Tempoet er litt annerledes, bevegelsesrommet er utvidet, sånne ting. Ja, du må jobbe for å få headshots, og det er noe av greia. Poenget er at det slett ikke rakner på noe punkt, folk som ikke gidder å sikte så nøye kan bruke maskingeværet eller hagla og bare rive fiendene i stykker på den måten; selv spiller jeg med revolveren og går for skolten først.

Omtalen kritiserer også at spillet har masse barnslig humor og harry overdådighet uten noe mer bak, og da tenker jeg at man ikke har sett så veldig godt etter. Men men, er ikke ferdig med spillet ennå (er dog rundt halvveis hvis Achievement-ene taler sanning; langt er det antageligvis ikke, har spilt rundt tre timer), så det kan jo hende det dukker opp noe som tilsvarer strippeklubben eller romvesenreiret i DNF etter hvert.
 

Lodin

Der Waaaah
#5
Har spilt et stykke uti nå og... eeeh. Storyen og vitsene er underholdende som fy, men gameplayet bare så som så. Det er helt greit om man liker Resident Evil 4, men jeg savner å sikte med Wiimote.
Men men, det er roadmovie mekka av Robert Rodriguez basert på en mix av Resi og Devil May Cry så det blir å pløye gjennom.
Og Johnson eier. Han kan henge med Murray og Morte hver dag.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
#6
Kan jo si at jeg runda det (eller runna det, eller rænna det, eller Henry Rinnan det) for noen dager siden og det var god sort. Det er ikke noe mer enn et streit skytespill med noen små variasjoner som dukker opp i mange forskjellige konstellasjoner sånn at du stort sett alltid har noe å bryne deg på, men det holder, det. Jeg likte også humoren, og i motsetning til DNF var det aldri noe som var rett-fram mongostøtende. Det er alltid gjennomsyret av en bevissthet om at alt bare er på kødd og overdådig, og det funker fett.

Kan også si at alle som liker Johnson (dvs. det burde være de fleste) bør henge med helt til etter rulleteksten. =D
 

Lodin

Der Waaaah
#7
Er vel egentlig bare meg som er mest grinete fordi jeg brøyt sammen og sjekka no på nettet. Jeg var hos første søstera og ante faen ikke hva faen. Åssen i helvete skal jeg vite at eneste gangen hu er sårbar er når det er mørkt og hu angriper etter at jeg har tatt skade i flere sekunder? Vel det fant jeg ut av meg selv etter mye ræging, men når jeg så fikk hot boner ( =D ) og beskjed om å sprenge en vegg var det stopp. Jeg greide faen ikke finne ut at jeg kunne skyte flere loads samtidig. Fordi Johnson ikke gadd nevne det i Johnsonopedian sin! :argh:
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
#8
Går an å bruke huet litt, da. Tenkte å kalle dette spillet et sånt hvor du aldri noensinne vil trenge guide siden det ikke akkurat er rakettforskning vi snakker om, men da var det vel greit at jeg ikke gjorde det. :p
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
#10
Det var åtte glødende sirkler på veggen så jeg tenkte ja her er det bare å trøkke på og jammen var det det.
 

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
#13
Har lagt inn noen timer med gamings i kveld, og jeg liker det mer og mer! Drepte akkurat en boss som var en geitedemon som red på en hest med menneskeansikt, og man kunne kun skade den ved å gå inn i mørket som hesten bæsja for å se det svake punktet, og så ble geita enorm, spiste hesten, og pissa i fontena. Jepp.

edit: ja og så hvis det kommer en fiende bak deg så kommer det opp en QTE hvor du må trykke sirkel, bare at hvis du masher firkant istedet tenker spillet "ok jeg skjønner hva du mente" og gjør det likevel.