Yakuza er altså som noen sikkert har fått med seg Sega sitt nyeste spill til PS2. Noen kaller det en slags arvtager til Shenmue, men til tross for at de har veldig mange likhetstrekk er dette en god del hardere.
Historien handler om en noen og 20 år gammel gjengkar ved navn Kiryuu Kazuma som er ved nippet til å starte sin egen gruppe. Desverre viser det seg at bossen hans er en kåt faen som kidnapper en god barnsomveninne av ham. Dette får Shinji en venn av begge til å gå bananas og drepe bossen. Siden Shinji har en syk søster å ta seg av gjør Kazuma det eneste rette, nemlig å hive de to andre på dør og ta på seg skylda for drapet. Han blir satt i fengsel i ti år, dreper en haug med leiemordere, blir en enda hardere faen og slipper ut en gang i 2005. Så starter spillet for fullt.
Når man så slipper ut på gata begynner spillet å ligne litt på Grand Theft Auto. Riktignok er man ikke lenger en del av den japanske mafiaen, men man kan fortsatt banke livskiten ut av enhver tølper som prøver seg. Når man så banker disse får man penger eller dingser man har bruk for og XP. Det er faktisk mer likt River City Ransom enn GTA når jeg tenker meg om.
Så går man omkring og får forskjellige småoppdrag. Plutselig er det ei dame som trenger deg som dørvakt til baren sin. Bank 7 karer og du får 20.000 yen i betaling. Kjøp ei flaske sake til en kar som er nekta servering og du får drikke halvparten. Hele tida byr spillet på småoppdrag.
Men så er det altså hovedhistorien man skal følge. Kazuma er altså kjent som den store dragen fra klanen sin som skjemmet seg fullstendig ut ved å drepe sin egen sjef. Det betyr i praksis at sågodt som alle med tættis over hele kroppen og noen fingre manko hater deg. Ikke uventet betyr det mye slossing med folk stemmesatt av Michael Madsen og Mark Hamill.
Man skulle tro dubbing av et spill som dette ville ødelegge (noe jeg tidligere har høylytt skreket ut om, men de gjør faktisk en ok jobb).
Kampsystemet er veldig enkelt og brutalt. Man har bare to knapper for å angripe og bruker hovedsaklig kun en kombo. Man har derimot et power meter som gir mulighet for ekstremt brutale finishere og forøvrig kan de fleste ting som kan visualiseres som et våpen brukes som det.
En kamp kan feks. foregå ved at man møter en kar som vil ha penger. Man ber ham fucke off (siden spillet har 18) og starter kampen med å droppkicke ham og ene kameraten hans. Så løper man bort til den tredje fyren og slår ham to ganger i trynet og en gang i balla. Han kolapser så og man planter foten i god Bruce Lee stil i tinningen hans så han svimer av. Så plukker man opp en øllkasse og kliner ned den andre fyren som har reist seg for så å tre den over huet på den tredje og sparke ham i balla. Til slutt tar man nummer to og kyler ham inn i en murvegg med huet først og repeterer tinningsparket fra nummer en på den tredje.
Kampsystemet er med ander ord en god del mer brutalt enn wusia dillet til Shenmue. Kazuma er en kald jævel og alt han er ute etter er å finne tilbake til sin tidligere sjef (nummer 2 etter han som ble drept) og få hans tilgivelse. Det derimot er ikke så lett siden det viser seg at hele yakuzaen er i opprør.
Da er det kanskje like greit å heller stikke på den lokale dameklubben å prøve å vinne hjertet til en av dem eller spille bort penga sine på utallige former for gambling. Eller man kan stikke på masasjested og spille et minigame hvor man får mer XP for hvor lenger man klarer å unngå å komme fra damenes behandling (ikke at jeg har funnet dette stedet ennå, virker som det er sensurert fra den vestlige utgaven
).
Alt i alt er dette altså et must for de av oss som elska mye førnevnte Shenmue. Det eneste jeg hata med den serien var at Ryu var verdens største pyse. Det er derimot lite problematisk her.
Det som derimot er problematisk er ladinga. Spillet lader HELE tiden. Selv når man beveger seg omkring i den lille bydelen det hovedsaklig fåregår i lader det mellom hvert kameraskifte. Det er forbanna irriterende, men hva kan man gjøre?
Kampsystemet har og et problem, nemlig at det er kjipt å bli slått ned bakfra hele tiden. Kazuma har den leie tendensen at han ikke greier å vende seg mot motstanderen med mindre man spesifikt snur ham. Og han snur seg veeeldig sakte. Normalt er ikke det noe problem så lenge man holder alle motstandere på samme side og godt unna, men noen ganger møter man folk som liker å flytte seg veldig fort og da sliter man. Da er det fint at man kan oppbevare diverse snuskete våpen i lageret sitt som pistoler, påtente griller (de tar fyr) og håndgranater. Man får forøvrig muligheten til å sette ned vansklighetsgraden om ting blir for vanskelig.
Grafikken er heller ikke allverden å snakke om. Hovedkarakterene ser greie nok ut til et PS2 spill å være men fotgjengere ser ut som noe fra Smackdown 2 til PS1. For de som derimot bryr seg mer om detaljene i det japanske samfunn er dette gromme saker. Denne lille bydelen full av hor og fanteri er såvidt jeg kan se gjenskapt ned til siste bit. Flere av butikkjedene er autentiske og selv når man går på bar får man kun ekte drikkevarer. Sistnevnte er vel i grunn ikke lovlig i Norge siden det i praksis er ren alkoholreklame.
Så hva kan man si? Det er langt fra perfekt. Hvis man er en av de som hata Shenmue kommer ikke dette til å slå ann. Derimot tror jeg alle som setter pris på en ekstremt godt fortalt historie og finner det japanske samfunn generelt fascinerende kommer til å digge dette.
Historien handler om en noen og 20 år gammel gjengkar ved navn Kiryuu Kazuma som er ved nippet til å starte sin egen gruppe. Desverre viser det seg at bossen hans er en kåt faen som kidnapper en god barnsomveninne av ham. Dette får Shinji en venn av begge til å gå bananas og drepe bossen. Siden Shinji har en syk søster å ta seg av gjør Kazuma det eneste rette, nemlig å hive de to andre på dør og ta på seg skylda for drapet. Han blir satt i fengsel i ti år, dreper en haug med leiemordere, blir en enda hardere faen og slipper ut en gang i 2005. Så starter spillet for fullt.
Når man så slipper ut på gata begynner spillet å ligne litt på Grand Theft Auto. Riktignok er man ikke lenger en del av den japanske mafiaen, men man kan fortsatt banke livskiten ut av enhver tølper som prøver seg. Når man så banker disse får man penger eller dingser man har bruk for og XP. Det er faktisk mer likt River City Ransom enn GTA når jeg tenker meg om.
Så går man omkring og får forskjellige småoppdrag. Plutselig er det ei dame som trenger deg som dørvakt til baren sin. Bank 7 karer og du får 20.000 yen i betaling. Kjøp ei flaske sake til en kar som er nekta servering og du får drikke halvparten. Hele tida byr spillet på småoppdrag.
Men så er det altså hovedhistorien man skal følge. Kazuma er altså kjent som den store dragen fra klanen sin som skjemmet seg fullstendig ut ved å drepe sin egen sjef. Det betyr i praksis at sågodt som alle med tættis over hele kroppen og noen fingre manko hater deg. Ikke uventet betyr det mye slossing med folk stemmesatt av Michael Madsen og Mark Hamill.
Man skulle tro dubbing av et spill som dette ville ødelegge (noe jeg tidligere har høylytt skreket ut om, men de gjør faktisk en ok jobb). Kampsystemet er veldig enkelt og brutalt. Man har bare to knapper for å angripe og bruker hovedsaklig kun en kombo. Man har derimot et power meter som gir mulighet for ekstremt brutale finishere og forøvrig kan de fleste ting som kan visualiseres som et våpen brukes som det.
En kamp kan feks. foregå ved at man møter en kar som vil ha penger. Man ber ham fucke off (siden spillet har 18) og starter kampen med å droppkicke ham og ene kameraten hans. Så løper man bort til den tredje fyren og slår ham to ganger i trynet og en gang i balla. Han kolapser så og man planter foten i god Bruce Lee stil i tinningen hans så han svimer av. Så plukker man opp en øllkasse og kliner ned den andre fyren som har reist seg for så å tre den over huet på den tredje og sparke ham i balla. Til slutt tar man nummer to og kyler ham inn i en murvegg med huet først og repeterer tinningsparket fra nummer en på den tredje.
Kampsystemet er med ander ord en god del mer brutalt enn wusia dillet til Shenmue. Kazuma er en kald jævel og alt han er ute etter er å finne tilbake til sin tidligere sjef (nummer 2 etter han som ble drept) og få hans tilgivelse. Det derimot er ikke så lett siden det viser seg at hele yakuzaen er i opprør.
Da er det kanskje like greit å heller stikke på den lokale dameklubben å prøve å vinne hjertet til en av dem eller spille bort penga sine på utallige former for gambling. Eller man kan stikke på masasjested og spille et minigame hvor man får mer XP for hvor lenger man klarer å unngå å komme fra damenes behandling (ikke at jeg har funnet dette stedet ennå, virker som det er sensurert fra den vestlige utgaven
).Alt i alt er dette altså et must for de av oss som elska mye førnevnte Shenmue. Det eneste jeg hata med den serien var at Ryu var verdens største pyse. Det er derimot lite problematisk her.
Det som derimot er problematisk er ladinga. Spillet lader HELE tiden. Selv når man beveger seg omkring i den lille bydelen det hovedsaklig fåregår i lader det mellom hvert kameraskifte. Det er forbanna irriterende, men hva kan man gjøre?
Kampsystemet har og et problem, nemlig at det er kjipt å bli slått ned bakfra hele tiden. Kazuma har den leie tendensen at han ikke greier å vende seg mot motstanderen med mindre man spesifikt snur ham. Og han snur seg veeeldig sakte. Normalt er ikke det noe problem så lenge man holder alle motstandere på samme side og godt unna, men noen ganger møter man folk som liker å flytte seg veldig fort og da sliter man. Da er det fint at man kan oppbevare diverse snuskete våpen i lageret sitt som pistoler, påtente griller (de tar fyr) og håndgranater. Man får forøvrig muligheten til å sette ned vansklighetsgraden om ting blir for vanskelig.
Grafikken er heller ikke allverden å snakke om. Hovedkarakterene ser greie nok ut til et PS2 spill å være men fotgjengere ser ut som noe fra Smackdown 2 til PS1. For de som derimot bryr seg mer om detaljene i det japanske samfunn er dette gromme saker. Denne lille bydelen full av hor og fanteri er såvidt jeg kan se gjenskapt ned til siste bit. Flere av butikkjedene er autentiske og selv når man går på bar får man kun ekte drikkevarer. Sistnevnte er vel i grunn ikke lovlig i Norge siden det i praksis er ren alkoholreklame.
Så hva kan man si? Det er langt fra perfekt. Hvis man er en av de som hata Shenmue kommer ikke dette til å slå ann. Derimot tror jeg alle som setter pris på en ekstremt godt fortalt historie og finner det japanske samfunn generelt fascinerende kommer til å digge dette.
