Ikke misforstå. Jeg liker både enern og toern, men jeg har min tvil til å at de vil bli husket som klassikere. Enern er veldig ålreit opp til et visst punkt, og så synes jeg det blir en smule blæh. Blir for mye av det samme, rett og slett. De siste tre kapitlene eller så har ingen overraskelser igjen, og la det være sagt at sistebossen er helt bedriten.
Toern på sin side kaster så mye fiender etter deg at det grenser mot slitsomt. Blir litt vel mange steder i løpet av spillet hvor du møter på bølge etter bølge av fiender, og det synes jeg kræsjer litt med det litt stive kontrollsystemet. Dead Space 2 kunne trengt en "snu 180 grader"-knapp. På andre siden, så synes jeg det var mer gøy å eksperimentere med forskjellige våpen og bruk av kinesis i dette enn jeg syntes det var i enern, men det kan jo ha litt å gjøre med at en får langt flere muligheter til å gjøre det. Men det er et par ting som virkelig irriterer meg, og det er f.eks. at man må trampe på lik for å få loot (ja, dette plager meg faktisk skikkelig), og hvor hardt det prøver å være brutalt. Noen av drepeanimasjonene til Isaac er faen meg helt latterlige... gjort verre av at de andre fiendene i nærheten står tålmodig og venter mens du river kompisen deres i to og bæsjer ned halsen på'n.
Historien er fortsatt bare vås etter to spill, men man kan kanskje ikke forvente stort annet.
Ellers har jeg gått til anskaffelse av Need for Speed: Hot Pursuit igjen. Fikk spilt litt i går, og det eier fortsatt. Hadde ikke burken på nett sist jeg hadde dette, så det er først nå jeg har fått tilgang til autolog. Noe av det første jeg gjorde var selvsagt å forsøke å slå tidene til kak og Nicholas, hvilket jeg gjorde. Så fant jeg ut at spillet også fører opp hvor mange forsøk man har brukt, og det må jeg innrømme ikke falt i smak hos meg. Føles ikke like godt når man ser at vedkommende brukte to forsøk på å oppnå sin tid, mens du selv brukte førtifem. Men men. Er vel ingen som tror jeg har et liv uansett.
Toern på sin side kaster så mye fiender etter deg at det grenser mot slitsomt. Blir litt vel mange steder i løpet av spillet hvor du møter på bølge etter bølge av fiender, og det synes jeg kræsjer litt med det litt stive kontrollsystemet. Dead Space 2 kunne trengt en "snu 180 grader"-knapp. På andre siden, så synes jeg det var mer gøy å eksperimentere med forskjellige våpen og bruk av kinesis i dette enn jeg syntes det var i enern, men det kan jo ha litt å gjøre med at en får langt flere muligheter til å gjøre det. Men det er et par ting som virkelig irriterer meg, og det er f.eks. at man må trampe på lik for å få loot (ja, dette plager meg faktisk skikkelig), og hvor hardt det prøver å være brutalt. Noen av drepeanimasjonene til Isaac er faen meg helt latterlige... gjort verre av at de andre fiendene i nærheten står tålmodig og venter mens du river kompisen deres i to og bæsjer ned halsen på'n.
Historien er fortsatt bare vås etter to spill, men man kan kanskje ikke forvente stort annet.
Ellers har jeg gått til anskaffelse av Need for Speed: Hot Pursuit igjen. Fikk spilt litt i går, og det eier fortsatt. Hadde ikke burken på nett sist jeg hadde dette, så det er først nå jeg har fått tilgang til autolog. Noe av det første jeg gjorde var selvsagt å forsøke å slå tidene til kak og Nicholas, hvilket jeg gjorde. Så fant jeg ut at spillet også fører opp hvor mange forsøk man har brukt, og det må jeg innrømme ikke falt i smak hos meg. Føles ikke like godt når man ser at vedkommende brukte to forsøk på å oppnå sin tid, mens du selv brukte førtifem. Men men. Er vel ingen som tror jeg har et liv uansett.
men det var mest bare hele men hva faen nå da-effekten, litt det samme som GoW2-greia med HUSKER DU DE STORE BEISTA ELLER NÅ KAN DU FAEN MEG RI PÅ DEM YEEEAAAAH.
