Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
Ja så … da har jeg brukt de to siste dagene på å bare samle all dritten i Lego Marvel Super Heroes. Jeg hadde egentlig planlagt å stoppe ved 125, fordi jeg hadde kommet over et hemmelig brett var låst til jeg hadde 125. Men så ballet det på seg. Jeg var jo allerede i nærheten av gullbrikker så det var jo bare å samle dem og da var jeg så nær 150 og enda et låst brett. Så kikka jeg på trophy-lista og så at det var en trophy for å samle alle figurer i en grupering, men den siste ble ikke låst opp før på siste bonusbrett, altså 200/250. Men på veien til 200 hadde jeg jo clearet ut omtrent hele hubben. Og da er jeg jo så nær 100 % completion og Platinum …
Jeg stoppa tidligere i dag for å se på noe oppsamlede tubbs, men nyeste Table Top var veldig lang, og jeg kom på at jeg kan jo remote-spille PS4 på Vitaen mens jeg ser på videoer! Så nå har jeg 241/250. Trenger bare løpe gjennom fem brett på nytt så er det plat! Tar det i morgen.
Jeg stoppa tidligere i dag for å se på noe oppsamlede tubbs, men nyeste Table Top var veldig lang, og jeg kom på at jeg kan jo remote-spille PS4 på Vitaen mens jeg ser på videoer! Så nå har jeg 241/250. Trenger bare løpe gjennom fem brett på nytt så er det plat! Tar det i morgen.
Alle liker det spillet. Mitt største "problem" med Legoene er at det er blitt for mye dritt å plukke opp i hovedverdenene. Lego Batman 2 var det som introduserte det konseptet og det hadde vel 150 gullbrikker. Så kom Ringenes Herre og økte antallet betraktelig. Jeg gidder ikke knote så lenge med de spilla, men jeg føler heller ikke at jeg går glipp av no særlig. Var vel et av Deadpool sine brett jeg ikke fikk testa i Marvel, men men. Syns uansett det er det tredje beste spillet i serien etter City Undercover til WiiU og Batman 2.
Foruten å grinde videre har jeg runna de to første episodene av A Wolf Among Us. Har ikke lest tegneserien og jeg tror faktisk det er en fordel i dette tilfellet. Det foregår på 80-tallet mens bladene som starta på starten av 2002 var kontemporære. Uansett bor det en masse folk og fe fra eventyr midt i en shitty bydel av New York. For å holde seg skjult fra oss vanlige må de som ikke ser ut som mennesker bruke magiske formler som koster en del eller bli sendt på landet. Det skaper såklart en underklasse og masse drama. Man spiller sheriffen i bydelen som tidligere var den store stygge ulven, men nå prøver å forbedre ryktet sitt. Så begynner fabler å bli drept og det må etterforskes.
Gameplayet og historiefortellinga er den samme som Wanking Dread, men jeg foretrekker klart dette. Sistnevnte er altfor deprimerende for min smak, mens dette har noen lyspunkter og kan være morsomt. Det er dog veldig mørkt og noirete. Deler av andre episode ble ganske David Lynch-aktige og det setter man pris på.
Bigby Wolf er forøvrig en av de mest awesome protagonistene i noe adventure spill og det er et helvete å holde ham i skinnet og sympatisk.
Noe annet jeg testa nå var Gigantic Army. Det er ute på Desura og Gamersgate og man får med en Steam-nøkkel når det dukker opp der. Uansett kunne dette egentlig bare hete Cybernator 2 for det er nøyaktig hva det er. Man styrer en diger mech med jump og dash jets og skjold. Når fiender kommer nær puncher man dem og gunnere roterer på akkurat samme måte. Eneste forskjellen er måten man låser vinkelen på skudd og man har bare et hovedvåpen og et sekundært istedet for alle samtidig.
Så ja, da 2D-platformer man bortover digre slagmarker og skyter haugevis av roboter. Fra tid til annen dukker det opp enorme bosser og her har de skrudd opp intensiteten fra Cybernator. Det skjer stort sett no nytt hele tida. Historien er såklart det vanlige animu-svadaet med faksjoner fra jorda som fighter om planeter og ingen bryr seg. Det viktige er at man får pew pew'e roboter.
Desverre (vil sikkert noen si) har de og bragt over tidsfristene på bretta pluss at man ikke starter med fullt liv på nye brett. Dette er en vanskelig spille. Det kjører og i en latterlig lav oppløsning, men det ser jo nostalgisk og pent ut.
Gameplayet og historiefortellinga er den samme som Wanking Dread, men jeg foretrekker klart dette. Sistnevnte er altfor deprimerende for min smak, mens dette har noen lyspunkter og kan være morsomt. Det er dog veldig mørkt og noirete. Deler av andre episode ble ganske David Lynch-aktige og det setter man pris på.
Bigby Wolf er forøvrig en av de mest awesome protagonistene i noe adventure spill og det er et helvete å holde ham i skinnet og sympatisk.
Noe annet jeg testa nå var Gigantic Army. Det er ute på Desura og Gamersgate og man får med en Steam-nøkkel når det dukker opp der. Uansett kunne dette egentlig bare hete Cybernator 2 for det er nøyaktig hva det er. Man styrer en diger mech med jump og dash jets og skjold. Når fiender kommer nær puncher man dem og gunnere roterer på akkurat samme måte. Eneste forskjellen er måten man låser vinkelen på skudd og man har bare et hovedvåpen og et sekundært istedet for alle samtidig.
Så ja, da 2D-platformer man bortover digre slagmarker og skyter haugevis av roboter. Fra tid til annen dukker det opp enorme bosser og her har de skrudd opp intensiteten fra Cybernator. Det skjer stort sett no nytt hele tida. Historien er såklart det vanlige animu-svadaet med faksjoner fra jorda som fighter om planeter og ingen bryr seg. Det viktige er at man får pew pew'e roboter.
Desverre (vil sikkert noen si) har de og bragt over tidsfristene på bretta pluss at man ikke starter med fullt liv på nye brett. Dette er en vanskelig spille. Det kjører og i en latterlig lav oppløsning, men det ser jo nostalgisk og pent ut.
Via PS+ har jeg lagt inn noen timer i Metro: Last Light, og steike. Det er vel det tredje peneste spillet på PS3 etter Last of Us og Tomb Raider, med et utrolig detaljnivå i omgivelsene. Det er også ganske skummelt innimellom, og jeg skvatt av min egen skygge første gang jeg så den. Hovedsaklig fordi du ikke vanligvis har en skygge i FPS-er.
Spillet har en utrolig atmosfære, med røyk, dynamiske lyseffekter, områder hvor du ikke kan gå rundt uten gassmaske, god sniking, og veldig gøy skyting når det behøves. Det er litt vel tungt scripa egentlig, men storyen og settingen er mye mer interessant en i f.eks Crysis 2, hvor jeg fikk krupp hver gang det var en storysekvens. Og disse inneområdene i metroen er utrolig imponerende; det er gjerne ti-femten detaljerte modeller i et rom som prater og beveger seg.
Verdt å laste ned nå som det er gratis hvis du ikke har spilt PC-versjonen allerede.
Spillet har en utrolig atmosfære, med røyk, dynamiske lyseffekter, områder hvor du ikke kan gå rundt uten gassmaske, god sniking, og veldig gøy skyting når det behøves. Det er litt vel tungt scripa egentlig, men storyen og settingen er mye mer interessant en i f.eks Crysis 2, hvor jeg fikk krupp hver gang det var en storysekvens. Og disse inneområdene i metroen er utrolig imponerende; det er gjerne ti-femten detaljerte modeller i et rom som prater og beveger seg.
Verdt å laste ned nå som det er gratis hvis du ikke har spilt PC-versjonen allerede.
Og jeg har spilt litt Jazzpunk da. Bare første brett, men jeg kan allerede si objektivt sett at jeg gir det 14,37 ananas. Gravity Bone og Thirty Flights of Loving er nok de nærmeste sammenlignbare greiene, men altså bare så det ikke kan misforstås så har jeg til gode å se en bedre spillkomedie noensinne. Hvor mange ganger har du ledd høyt av et spill? Jeg har ledd høyt tre ganger av Jazzpunk så langt, og det er etter første brett som sagt. En av dem var en sånn klukkende latter da jeg innså at en mainframe-datamaskin var modellert etter en Roland TB-808 trommemaskin. Hvis det sier deg noe, så skjønner du kanskje hvor jævla satans geeky dette spillet er. Orker ikke spoile vitser siden det er hele greia, men altså det er vitser hele tida og i verste fall trekker jeg på smilebåndet.
Og da er vi over på det negative, for det er en jævlig feit strek i regninga her. Det er bare det at det er muligens bare jeg som bryr meg. For: Jazzpunk er laga i Unity, og grunnen til at jeg skjønte det før jeg sjekka - til tross for at det er laga med Unity Pro og dermed ikke har vannmerke eller noe - er at utviklerne har driti seg ut på noe helt elementært som bare irriterer meg så grenseløst fordi det er skikkelig rookie mistake men EGENTLIG har det ikke så mye å si men uansett. Kort historie enda kortere: De har ikke satt opp FPS-kontroller-komponenten sin riktig, så inertia blir feil modellert på figuren du styrer. Dette veit jeg fordi jeg har gjort akkurat det samme selv. Dermed er det en sær, seig følelse av lagg på fyren du spiller med, og bare fordi jeg veit akkurat hva det kommer av legger jeg konstant merke til det. Så, detaljer teller, folkens. Når det er sagt er det neppe alle som har samme OCD-nivå som meg på de greiene der.
Uansett, det har ikke så mye å si, siden dette er et reint eventyrspill uten skyting (vel, uten at noen skyter på deg (iallfall så langt)) eller presisjonskrevende oppgaver, så det har bare med spillfølelsen å gjøre og fint lite annet. Skjøp det likevel.
Og kikk bak skrivebordet etter at du har fått et oppdrag av sjefen din.
Og da er vi over på det negative, for det er en jævlig feit strek i regninga her. Det er bare det at det er muligens bare jeg som bryr meg. For: Jazzpunk er laga i Unity, og grunnen til at jeg skjønte det før jeg sjekka - til tross for at det er laga med Unity Pro og dermed ikke har vannmerke eller noe - er at utviklerne har driti seg ut på noe helt elementært som bare irriterer meg så grenseløst fordi det er skikkelig rookie mistake men EGENTLIG har det ikke så mye å si men uansett. Kort historie enda kortere: De har ikke satt opp FPS-kontroller-komponenten sin riktig, så inertia blir feil modellert på figuren du styrer. Dette veit jeg fordi jeg har gjort akkurat det samme selv. Dermed er det en sær, seig følelse av lagg på fyren du spiller med, og bare fordi jeg veit akkurat hva det kommer av legger jeg konstant merke til det. Så, detaljer teller, folkens. Når det er sagt er det neppe alle som har samme OCD-nivå som meg på de greiene der.
Uansett, det har ikke så mye å si, siden dette er et reint eventyrspill uten skyting (vel, uten at noen skyter på deg (iallfall så langt)) eller presisjonskrevende oppgaver, så det har bare med spillfølelsen å gjøre og fint lite annet. Skjøp det likevel.
Og kikk bak skrivebordet etter at du har fått et oppdrag av sjefen din.
Mens jeg runna Shizzfunk i går og er strålende fornøyd. Mitt problem med GBone og 30 Flights var at de var for artsy fartsy og ikke ga meg så mye. Dette er derimot ren komedie og jævla morsomt. Det er tettpakka med små gags hele tida og man bruker mye mer tid på å utforske verdenen og trykke på griser og krabber enn å fortsette historien.
Forøvrig plaga ikke kontrollen meg særlig selvom jeg er enig i at den er seig. Kjørte gjennom med gamepad og der funka det fint. Dog litt skuffende at de har gått over til Unity siden de så langt har gjort det bra med Quake 2.
Pass forøvrig opp for kisen som liker ost på sprayboks og dama som kaster frukt på deg for det er Jim Sterling i strålende roller. Han ble forøvrig kjørt på legevakta rett etter å ha spilt inn stemmene så han lever seg virkelig inn i den eksistensielle smerten de føler.
Forøvrig plaga ikke kontrollen meg særlig selvom jeg er enig i at den er seig. Kjørte gjennom med gamepad og der funka det fint. Dog litt skuffende at de har gått over til Unity siden de så langt har gjort det bra med Quake 2.
Pass forøvrig opp for kisen som liker ost på sprayboks og dama som kaster frukt på deg for det er Jim Sterling i strålende roller. Han ble forøvrig kjørt på legevakta rett etter å ha spilt inn stemmene så han lever seg virkelig inn i den eksistensielle smerten de føler.
Spiller den oppdaterte versjonen av Deus Ex Human Revolution nå fordi jeg måtte ha noe med litt substans. Det mest slående når man starter det opp er at de har fjerna pissefilteret som ga hele spillet et gulaktig preg. Litt som at alle scenene inne i the Matrix er grønne. Selv likte jeg det siden det ga det en unik look, men jeg overlever. Om man vil kan man også modde det tilbake.
Det neste jeg oppdaga var at de har fjerna luftekanalen jeg alltid har brukt for å nå bombeofferene på første brett. Fant ut at jeg dreit i dem og XPen sånn at jeg kunne se hva som skjer når man ikke redder dem. De har forøvrig gjort masse sånne småendringer på bretta. Blir overaska hver gang jeg finner og ikke finner våpen og items der de pleide å være. Skal ta litt mer av Detroit-hubben og så blir det første brett med en boss. Blir spennende å se hvordan det funker nå som man skal kunne ta dem uten direkte slåssing.
Kjører forøvrig littegrann glattere nå og 3Den er blitt endra så ting stikker seg enda mer ut om man bruker det. De har og lagt til kommentarspor i form av små noder man kan bruke for å høre kjedelige kanadiere jatte i evigheter.
Vel verdt en ny gjennomspilling altså.
Det neste jeg oppdaga var at de har fjerna luftekanalen jeg alltid har brukt for å nå bombeofferene på første brett. Fant ut at jeg dreit i dem og XPen sånn at jeg kunne se hva som skjer når man ikke redder dem. De har forøvrig gjort masse sånne småendringer på bretta. Blir overaska hver gang jeg finner og ikke finner våpen og items der de pleide å være. Skal ta litt mer av Detroit-hubben og så blir det første brett med en boss. Blir spennende å se hvordan det funker nå som man skal kunne ta dem uten direkte slåssing.
Kjører forøvrig littegrann glattere nå og 3Den er blitt endra så ting stikker seg enda mer ut om man bruker det. De har og lagt til kommentarspor i form av små noder man kan bruke for å høre kjedelige kanadiere jatte i evigheter.
Vel verdt en ny gjennomspilling altså.
Prøvde litt Dark Souls i dag, men det spillet kan brenne i helvete.
Kjøpte Lego Movie The Videogame i dag, og det har vært ganske morro. Jeg og ungene har spilt det stort sett i hele dag og det er helt konge.
Vi har ikke sett filmen. Den skal vi dra og se i morgen, så jeg var spent på hvor morro spillet kom til å bli og jeg ble mildt sagt Overrasket.
Emmett er en helt vanlig fyr i Lego by, jobber som bygningsarbeider med en gjeng likandes kolleger, og de danser og morer seg på byggeplassen helt til Emmett tilfeldigvis roter seg borti Lord Business og allierer seg med ganske artige Lego figurer for å stoppe han. Dette er et Lego spill, for å si det mildt, men jeg syns at det som spillet vinner stort på er all galskapen, og all Lego frieriene vi får oppleve i hver enkelt bane.
Det er ikke lenger bare holde B for å bygge (joda det er det) men de har lagt til en slags megabyggefunksjon hvor karakteren faktisk blar opp brosjyren til byggesettet, så må du finne de delene som mangler. Det likte jeg ganske godt. Noe de satser stort på i dette spillet er Master builder funksjonen, som bare visse karakterer har. Det er naturligvis Lego simpelt, aka du holder inne B for å finne 3 grønne deler som du kan knuse og bygge til noe annet.
Humoren er ganske livlig, og jeg setter pris på at faktiske scener fra filmen er brukt som cutscenes. Også har du Batman på laget ditt, det eier jo alltid.
Den kuleste figuren hittils, er Unikitty. En sukkersøt liten sak som får deg til å smelte bare ved å se på den, som bor i et regnbueland oppe i himmelen hvor alt er sukkersøt med påskekyllinger og det dillet der, men når du bruker spesialangrepet, forvandler lille uskyldige Kitty seg til et gedigent blodtørstig beist, som knuser all faenskapen som står i din vei. Det elsker jeg.
Et minus har jeg, og da må jeg sitere junior, som sa til meg "Pappa, hvorfor er ikke dette spillet på norsk?".
Kjøpte Lego Movie The Videogame i dag, og det har vært ganske morro. Jeg og ungene har spilt det stort sett i hele dag og det er helt konge.
Vi har ikke sett filmen. Den skal vi dra og se i morgen, så jeg var spent på hvor morro spillet kom til å bli og jeg ble mildt sagt Overrasket.
Emmett er en helt vanlig fyr i Lego by, jobber som bygningsarbeider med en gjeng likandes kolleger, og de danser og morer seg på byggeplassen helt til Emmett tilfeldigvis roter seg borti Lord Business og allierer seg med ganske artige Lego figurer for å stoppe han. Dette er et Lego spill, for å si det mildt, men jeg syns at det som spillet vinner stort på er all galskapen, og all Lego frieriene vi får oppleve i hver enkelt bane.
Det er ikke lenger bare holde B for å bygge (joda det er det) men de har lagt til en slags megabyggefunksjon hvor karakteren faktisk blar opp brosjyren til byggesettet, så må du finne de delene som mangler. Det likte jeg ganske godt. Noe de satser stort på i dette spillet er Master builder funksjonen, som bare visse karakterer har. Det er naturligvis Lego simpelt, aka du holder inne B for å finne 3 grønne deler som du kan knuse og bygge til noe annet.
Humoren er ganske livlig, og jeg setter pris på at faktiske scener fra filmen er brukt som cutscenes. Også har du Batman på laget ditt, det eier jo alltid.
Den kuleste figuren hittils, er Unikitty. En sukkersøt liten sak som får deg til å smelte bare ved å se på den, som bor i et regnbueland oppe i himmelen hvor alt er sukkersøt med påskekyllinger og det dillet der, men når du bruker spesialangrepet, forvandler lille uskyldige Kitty seg til et gedigent blodtørstig beist, som knuser all faenskapen som står i din vei. Det elsker jeg.
Et minus har jeg, og da må jeg sitere junior, som sa til meg "Pappa, hvorfor er ikke dette spillet på norsk?".
Jeg har også spilt Jazzpunk, og er nok kanskje et bevis på at den spillen bæres helt og holdent av om du synes det er morsomt eller ikke.
Jeg synes ikke det var spesielt morsomt. Humret noen få steder, som når robothora sier ".rar", av is-alarmen og et par av landa man flyr forbi i reisedelen, men for det meste ble jeg bare sittende og stirre dumt på skjermen ... før jeg såklart klikket én gang til for å se om neste vits var bedre. Det var den stort sett aldri. Så, for min del var mesteparten av Jazzpunk grusomt kjedelig. Er ikke det at jeg ikke setter pris på dum humor heller, for jeg er han som kan se Police Squad flere ganger og forstatt le litt for meg selv, men Jazzpunk ... prøver litt for hardt? Mer Scary Movie enn Naked Gun altså. "La oss kaste all dritten vi har på det her, kanskje noe sitter"-filosofien.
MEN. Det lever eller dør på humoren det her, så om du synes det er morsomt, så er det sikkert vel verdt tiden din. Jeg er forøvrig en av tullingene som humrer godt av mye i Borderlands 2, så ... ja. Se noen spille de første minuttene eller så... ler du, så er det nok noe for deg. Hvis ikke ... nja. Stå over.
Nidhogg derimot. Fifan. Jeg spilte det med en kompis på lørdag, og det var jævlig artig. Kjører dessverre som dritt på maskinen min, så var begrenset til Castle-brettet (og selv der kom det ned i noenogtjue frames på et par skjermer), men selv med de problemene ble det spilt sammenlagt i et par timer eller så. Jeg hadde sett folk spille det, og var egentlig allerede overbevist, mens kompisen min så grafikken og bare ... "øh" ...
Men etter å forklart kontrollene og konseptet, etter én kaotisk første runde, så var jaggu han solgt også. Greia, for de som er uinnvidde, er at hver spiller styrer en dude med et sverd. En dude dreper den andre med nevnte sverd, og må deretter forsøke å komme seg til siste skjermen uten å bli drept. Motparten forsøker å hindre at dette skjer. Lykkes sistnevnte i å stoppe løperen, så byttes rollene igjen. Hver gang du blir drept gjenoppstår du på neste skjerm, og resultatet er en gloriøs kamp om å komme seg litt lenger eller hindre den andre dicken i å gjøre det samme. Kontrollene er dritenkle, sånn typ to knapper av d-paden, så det er lett som faen å plukke opp, men langt dypere enn man ved første øyekast skulle tro. Føler ikke helt for å gjøre et forsøk på å forklare nyansene av det, men sjekk ut noe på youtube eller noe, så skjønner du greia.
Lengste kampen vi hadde varte i over åtte minutter, og jeg var nesten fysisk sliten etterpå. Og på gråten*, for jeg tapte såklart. Så, om du har noen å spille med, plukk opp det her. Det eier.
Og jo, vi testet Gang Beasts og. Det er i pre-alpha og kan lastes ned gratis her. Planen er at det skal bli et co-op beat em up-spill, men nå er et kun mulig å spille mot hverandre. Tør ikke si noe om hvordan dette blir som et endelig produkt, men sånn som det er nå, så er potensialet der for mye tullete moro med kompiser i stua. Det er så enkelt som at du spiller to eller flere mot hverandre i ett av fire (?) brett, og målet er å kaste de andre ut. Last man standing vinner. Kontrollene er skikkelig kronglete og alt er litt all over the place, men resultatet er at det er skikkelig tullete... på den gode måten. Funket såvidt å spille med to stykker, men med tre eller fire personer er nok dette på sitt aller beste. Jeg skal i alle fall holde et øye med det, for det er noe her.
Ellers så fyrte jeg opp Forza: Horizon i går. Virket greit nok, til tross for at de driver og maser med no story-dritt jeg ikke kunne brydd meg mindre om. Spilte fram til jeg forsøkte å bruke fast travel. "Vil du kjøpe fast travel med tokens?"
Fuck off, Forza. Jeg skrudde av hele burken som svar. Altså. Virkelig? Betale penger for fast travel? Spillet i seg selv virket absolutt som noe jeg kunne tenke meg å bruke litt tid på, men det der surnet meg skikkelig på det.
Mer hyggelig var det å sette i gang med Ratchet & Clank: Nexus. Har ikke fått spilt så fryktelig mye, men etter den gedigne skuffelsen som var Quest for Booty, så var dette et velkomment return to form. Virket litt som A Crack in Time light, men vet du hva ... det er helt okay. ACIT for meg et av de aller beste spillene fra forrige konsollgenerasjon, så jeg tar gjerne mer av det samme. Mer av det samme, med litt nytt her og der, er hva jeg vil ha i et R&C-spill. På den andre siden, så betyr det samtidig at du ikke vil sette pris på det om du er lei av eller aldri likte de tidligere spillene i utgangspunktet. Men da er du en drittsekk også, og det er et større problem. Jeg gleder meg i alle fall til å få spilt litt mer.
Sist, men ikke minst, så har jeg spilt masse Borderlands 2. Igjen. Eier fortsatt. Fikk to legendary-våpen fra tilfeldige loot goons på under to timer sist jeg spilte. Føltes bra. Selvom de egentlig ikke var så fryktelig bra at det gjorde noe ... men de er orange. Orange! Åpenbart mye bedre en lilla. Selvom lilla er ganske digg også. Mhm. Lilla. Spiller co-op med en level snart tredve Zero, og fortsatte like greit på enspiller-figuren min samtidig. Også en Zero, bare level 50 istedet (jeg liker Zero, okay). Gjorde 370 000 damage med et melee-angrep sist jeg spilte. Var ganske awesome. Og så plukket jeg opp masse loot. Alt sugde. Så jeg solgte det. Og så plukket jeg opp mer loot. Og solgte det. Og så drepte jeg masse folk. Og fikk mer loot.
LOOT!
... loooooooot.
*ikke egentlig på gråten
edit: glemte A Wolf Among Us. Andre episoden kom såpass lenge etter den første, så jeg valgte å starte på nytt. Kort og godt: andre episoden nådde ikke helt opp til forventingene. Virket litt forhastet, og det begriper jeg ikke helt med tanke på at det er ti år siden den første episoden ble sluppet. Altfor kort, og litt for mye som ikke hang helt på greip eller rett og slett ikke fikk nok tid til å utvikle seg. Ser fortsatt fram til fortsettelsen, men jeg håper de gjør en bedre jobb denne gangen.
Jeg synes ikke det var spesielt morsomt. Humret noen få steder, som når robothora sier ".rar", av is-alarmen og et par av landa man flyr forbi i reisedelen, men for det meste ble jeg bare sittende og stirre dumt på skjermen ... før jeg såklart klikket én gang til for å se om neste vits var bedre. Det var den stort sett aldri. Så, for min del var mesteparten av Jazzpunk grusomt kjedelig. Er ikke det at jeg ikke setter pris på dum humor heller, for jeg er han som kan se Police Squad flere ganger og forstatt le litt for meg selv, men Jazzpunk ... prøver litt for hardt? Mer Scary Movie enn Naked Gun altså. "La oss kaste all dritten vi har på det her, kanskje noe sitter"-filosofien.
MEN. Det lever eller dør på humoren det her, så om du synes det er morsomt, så er det sikkert vel verdt tiden din. Jeg er forøvrig en av tullingene som humrer godt av mye i Borderlands 2, så ... ja. Se noen spille de første minuttene eller så... ler du, så er det nok noe for deg. Hvis ikke ... nja. Stå over.
Nidhogg derimot. Fifan. Jeg spilte det med en kompis på lørdag, og det var jævlig artig. Kjører dessverre som dritt på maskinen min, så var begrenset til Castle-brettet (og selv der kom det ned i noenogtjue frames på et par skjermer), men selv med de problemene ble det spilt sammenlagt i et par timer eller så. Jeg hadde sett folk spille det, og var egentlig allerede overbevist, mens kompisen min så grafikken og bare ... "øh" ...
Men etter å forklart kontrollene og konseptet, etter én kaotisk første runde, så var jaggu han solgt også. Greia, for de som er uinnvidde, er at hver spiller styrer en dude med et sverd. En dude dreper den andre med nevnte sverd, og må deretter forsøke å komme seg til siste skjermen uten å bli drept. Motparten forsøker å hindre at dette skjer. Lykkes sistnevnte i å stoppe løperen, så byttes rollene igjen. Hver gang du blir drept gjenoppstår du på neste skjerm, og resultatet er en gloriøs kamp om å komme seg litt lenger eller hindre den andre dicken i å gjøre det samme. Kontrollene er dritenkle, sånn typ to knapper av d-paden, så det er lett som faen å plukke opp, men langt dypere enn man ved første øyekast skulle tro. Føler ikke helt for å gjøre et forsøk på å forklare nyansene av det, men sjekk ut noe på youtube eller noe, så skjønner du greia.
Lengste kampen vi hadde varte i over åtte minutter, og jeg var nesten fysisk sliten etterpå. Og på gråten*, for jeg tapte såklart. Så, om du har noen å spille med, plukk opp det her. Det eier.
Og jo, vi testet Gang Beasts og. Det er i pre-alpha og kan lastes ned gratis her. Planen er at det skal bli et co-op beat em up-spill, men nå er et kun mulig å spille mot hverandre. Tør ikke si noe om hvordan dette blir som et endelig produkt, men sånn som det er nå, så er potensialet der for mye tullete moro med kompiser i stua. Det er så enkelt som at du spiller to eller flere mot hverandre i ett av fire (?) brett, og målet er å kaste de andre ut. Last man standing vinner. Kontrollene er skikkelig kronglete og alt er litt all over the place, men resultatet er at det er skikkelig tullete... på den gode måten. Funket såvidt å spille med to stykker, men med tre eller fire personer er nok dette på sitt aller beste. Jeg skal i alle fall holde et øye med det, for det er noe her.
Ellers så fyrte jeg opp Forza: Horizon i går. Virket greit nok, til tross for at de driver og maser med no story-dritt jeg ikke kunne brydd meg mindre om. Spilte fram til jeg forsøkte å bruke fast travel. "Vil du kjøpe fast travel med tokens?"
Fuck off, Forza. Jeg skrudde av hele burken som svar. Altså. Virkelig? Betale penger for fast travel? Spillet i seg selv virket absolutt som noe jeg kunne tenke meg å bruke litt tid på, men det der surnet meg skikkelig på det.
Mer hyggelig var det å sette i gang med Ratchet & Clank: Nexus. Har ikke fått spilt så fryktelig mye, men etter den gedigne skuffelsen som var Quest for Booty, så var dette et velkomment return to form. Virket litt som A Crack in Time light, men vet du hva ... det er helt okay. ACIT for meg et av de aller beste spillene fra forrige konsollgenerasjon, så jeg tar gjerne mer av det samme. Mer av det samme, med litt nytt her og der, er hva jeg vil ha i et R&C-spill. På den andre siden, så betyr det samtidig at du ikke vil sette pris på det om du er lei av eller aldri likte de tidligere spillene i utgangspunktet. Men da er du en drittsekk også, og det er et større problem. Jeg gleder meg i alle fall til å få spilt litt mer.
Sist, men ikke minst, så har jeg spilt masse Borderlands 2. Igjen. Eier fortsatt. Fikk to legendary-våpen fra tilfeldige loot goons på under to timer sist jeg spilte. Føltes bra. Selvom de egentlig ikke var så fryktelig bra at det gjorde noe ... men de er orange. Orange! Åpenbart mye bedre en lilla. Selvom lilla er ganske digg også. Mhm. Lilla. Spiller co-op med en level snart tredve Zero, og fortsatte like greit på enspiller-figuren min samtidig. Også en Zero, bare level 50 istedet (jeg liker Zero, okay). Gjorde 370 000 damage med et melee-angrep sist jeg spilte. Var ganske awesome. Og så plukket jeg opp masse loot. Alt sugde. Så jeg solgte det. Og så plukket jeg opp mer loot. Og solgte det. Og så drepte jeg masse folk. Og fikk mer loot.
LOOT!
... loooooooot.
*ikke egentlig på gråten
edit: glemte A Wolf Among Us. Andre episoden kom såpass lenge etter den første, så jeg valgte å starte på nytt. Kort og godt: andre episoden nådde ikke helt opp til forventingene. Virket litt forhastet, og det begriper jeg ikke helt med tanke på at det er ti år siden den første episoden ble sluppet. Altfor kort, og litt for mye som ikke hang helt på greip eller rett og slett ikke fikk nok tid til å utvikle seg. Ser fortsatt fram til fortsettelsen, men jeg håper de gjør en bedre jobb denne gangen.
Utenom Risk of Rain så diller jeg litt rundt med diverse småting på konsoll om dagen. Akkurat nå går det i enten Saints Row IV som er helt greit nok, mer noe som tas frem når man sitter en lørdag med venner på besøk enn noe som spilles hardt når man er alene
Så er det Ninja Gaiden 3: Razor's Edge
Fuck det spillet. Spillet som pisser deg i trynet når det spør om du vil spille på et lettere nivå, når du allerede spiller på Normal som ER det letteste. Det er frustrerende, raskt og så ekstremt tilfredsstillende. NG3RE (hihihihi... Negere) er et av de få spillene som slipper unna med å være såpass vanskelig at man banner Nordlending-stil. Kampsystemet flyter silkemykt og kontrollen sitter som støpt. Det ER jo et Ninja Gaiden-spill. Storyen er at du er Ryu Hayabusa som må gjøre noe greier for regjeringa, og alt er så over-the-top brutalt og teit at man holder på å skru av hele tiden, men så hopper Ayame fram i ny og ne så man fortsetter litt til pga tvspill og puppefysikk er et bevis på at gud eksisterer
Så er det Ninja Gaiden 3: Razor's Edge
Fuck det spillet. Spillet som pisser deg i trynet når det spør om du vil spille på et lettere nivå, når du allerede spiller på Normal som ER det letteste. Det er frustrerende, raskt og så ekstremt tilfredsstillende. NG3RE (hihihihi... Negere) er et av de få spillene som slipper unna med å være såpass vanskelig at man banner Nordlending-stil. Kampsystemet flyter silkemykt og kontrollen sitter som støpt. Det ER jo et Ninja Gaiden-spill. Storyen er at du er Ryu Hayabusa som må gjøre noe greier for regjeringa, og alt er så over-the-top brutalt og teit at man holder på å skru av hele tiden, men så hopper Ayame fram i ny og ne så man fortsetter litt til pga tvspill og puppefysikk er et bevis på at gud eksisterer
Mens jeg fortsetter prompinga i Deus Ex. Kampen mot Barret var fortsatt ikke super, men betraktelig mye bedre enn i orginalen. Hallen man slåss i er mye større med fler søyler pluss at det er noen nye bakganger og luftekanaler man kan luske i så man kan hallveis stealthe ham. Desuten fant jeg to deaktiverte turrets gjemt i et skur og hadde jeg bare hatt perken kunne jeg sikkert lett tatt ham med de. Det hang og noen enorme betongplater i kjetting oppi taket som var nye og jeg misstenker man kan droppe dem på ham. Endte som vanlig istedet opp med å revolvere ham til døde for det er sånn jeg ruller.
Noe annet jeg har dilla med er Banished og det er et ondt lite spill. Det er Sim City bare at man bygger en liten landsby uti skauen under middelalderen istedet. Som det går fram av navnet leder man noen familier som er bannlyst og jeg misstenker at de ble det fordi de er noen jævla latsabber. Desuten åt de sikkert opp mesteparten av maten i den forrige landsbyen.
Uansett må man sette seg ned å kalkulere hvor mange av dem som kan være bønder, fiskere, jegere, byggere, skreddere, prester og alle mulig andre sånne dillejobber. Greia er at man hele tida må ha nok mat i spisskammerset, særlig når vinteren nærmer seg. Men om man ikke setter en kis til å være skredder har man ikke nok varme klær. Men for at han kan mekke klær må han ha ull eller skinn. Så da må du ta noen fiskere og gjøre dem til jegere eller hyrder. Men da er det ikke sikkert du greier å skaffe nok mat til vintern. Og desuten må du ha en smed som kan mekke verktøy og utstyr til skreddern, jegern og hyrden. Og alle familiene har haugevis av unger som ikke gjør en dritt annet enn å spise.
I starten tror man dette er koselig sånn som Sim City eller Tropico, men det er ballevanskelig å bare overleve første vinteren. Men jeg gir meg ikke, jeg skal finne ut av denne dritten.
Noe annet jeg har dilla med er Banished og det er et ondt lite spill. Det er Sim City bare at man bygger en liten landsby uti skauen under middelalderen istedet. Som det går fram av navnet leder man noen familier som er bannlyst og jeg misstenker at de ble det fordi de er noen jævla latsabber. Desuten åt de sikkert opp mesteparten av maten i den forrige landsbyen.
Uansett må man sette seg ned å kalkulere hvor mange av dem som kan være bønder, fiskere, jegere, byggere, skreddere, prester og alle mulig andre sånne dillejobber. Greia er at man hele tida må ha nok mat i spisskammerset, særlig når vinteren nærmer seg. Men om man ikke setter en kis til å være skredder har man ikke nok varme klær. Men for at han kan mekke klær må han ha ull eller skinn. Så da må du ta noen fiskere og gjøre dem til jegere eller hyrder. Men da er det ikke sikkert du greier å skaffe nok mat til vintern. Og desuten må du ha en smed som kan mekke verktøy og utstyr til skreddern, jegern og hyrden. Og alle familiene har haugevis av unger som ikke gjør en dritt annet enn å spise.
I starten tror man dette er koselig sånn som Sim City eller Tropico, men det er ballevanskelig å bare overleve første vinteren. Men jeg gir meg ikke, jeg skal finne ut av denne dritten.
