Jeg har også spilt Jazzpunk, og er nok kanskje et bevis på at den spillen bæres helt og holdent av om du synes det er morsomt eller ikke.
Jeg synes ikke det var spesielt morsomt. Humret noen få steder, som når robothora sier ".rar", av is-alarmen og et par av landa man flyr forbi i reisedelen, men for det meste ble jeg bare sittende og stirre dumt på skjermen ... før jeg såklart klikket én gang til for å se om neste vits var bedre. Det var den stort sett aldri. Så, for min del var mesteparten av Jazzpunk grusomt kjedelig. Er ikke det at jeg ikke setter pris på dum humor heller, for jeg er han som kan se Police Squad flere ganger og forstatt le litt for meg selv, men Jazzpunk ... prøver litt for hardt? Mer Scary Movie enn Naked Gun altså. "La oss kaste all dritten vi har på det her, kanskje noe sitter"-filosofien.
MEN. Det lever eller dør på humoren det her, så om du synes det er morsomt, så er det sikkert vel verdt tiden din. Jeg er forøvrig en av tullingene som humrer godt av mye i Borderlands 2, så ... ja. Se noen spille de første minuttene eller så... ler du, så er det nok noe for deg. Hvis ikke ... nja. Stå over.
Nidhogg derimot. Fifan. Jeg spilte det med en kompis på lørdag, og det var jævlig artig. Kjører dessverre som dritt på maskinen min, så var begrenset til Castle-brettet (og selv der kom det ned i noenogtjue frames på et par skjermer), men selv med de problemene ble det spilt sammenlagt i et par timer eller så. Jeg hadde sett folk spille det, og var egentlig allerede overbevist, mens kompisen min så grafikken og bare ... "øh" ...
Men etter å forklart kontrollene og konseptet, etter én kaotisk første runde, så var jaggu han solgt også. Greia, for de som er uinnvidde, er at hver spiller styrer en dude med et sverd. En dude dreper den andre med nevnte sverd, og må deretter forsøke å komme seg til siste skjermen uten å bli drept. Motparten forsøker å hindre at dette skjer. Lykkes sistnevnte i å stoppe løperen, så byttes rollene igjen. Hver gang du blir drept gjenoppstår du på neste skjerm, og resultatet er en gloriøs kamp om å komme seg litt lenger eller hindre den andre dicken i å gjøre det samme. Kontrollene er dritenkle, sånn typ to knapper av d-paden, så det er lett som faen å plukke opp, men langt dypere enn man ved første øyekast skulle tro. Føler ikke helt for å gjøre et forsøk på å forklare nyansene av det, men sjekk ut noe på youtube eller noe, så skjønner du greia.
Lengste kampen vi hadde varte i over åtte minutter, og jeg var nesten fysisk sliten etterpå. Og på gråten*, for jeg tapte såklart. Så, om du har noen å spille med, plukk opp det her. Det eier.
Og jo, vi testet Gang Beasts og. Det er i pre-alpha og kan lastes ned gratis
her. Planen er at det skal bli et co-op beat em up-spill, men nå er et kun mulig å spille mot hverandre. Tør ikke si noe om hvordan dette blir som et endelig produkt, men sånn som det er nå, så er potensialet der for mye tullete moro med kompiser i stua. Det er så enkelt som at du spiller to eller flere mot hverandre i ett av fire (?) brett, og målet er å kaste de andre ut. Last man standing vinner. Kontrollene er skikkelig kronglete og alt er litt all over the place, men resultatet er at det er skikkelig tullete... på den gode måten. Funket såvidt å spille med to stykker, men med tre eller fire personer er nok dette på sitt aller beste. Jeg skal i alle fall holde et øye med det, for det er
noe her.
Ellers så fyrte jeg opp Forza: Horizon i går. Virket greit nok, til tross for at de driver og maser med no story-dritt jeg ikke kunne brydd meg mindre om. Spilte fram til jeg forsøkte å bruke fast travel. "Vil du kjøpe fast travel med tokens?"
Fuck off, Forza. Jeg skrudde av hele burken som svar. Altså. Virkelig? Betale penger for fast travel? Spillet i seg selv virket absolutt som noe jeg kunne tenke meg å bruke litt tid på, men det der surnet meg skikkelig på det.
Mer hyggelig var det å sette i gang med Ratchet & Clank: Nexus. Har ikke fått spilt så fryktelig mye, men etter den gedigne skuffelsen som var Quest for Booty, så var dette et velkomment return to form. Virket litt som A Crack in Time light, men vet du hva ... det er helt okay. ACIT for meg et av de aller beste spillene fra forrige konsollgenerasjon, så jeg tar gjerne mer av det samme. Mer av det samme, med litt nytt her og der, er hva jeg vil ha i et R&C-spill. På den andre siden, så betyr det samtidig at du ikke vil sette pris på det om du er lei av eller aldri likte de tidligere spillene i utgangspunktet. Men da er du en drittsekk også, og det er et større problem. Jeg gleder meg i alle fall til å få spilt litt mer.
Sist, men ikke minst, så har jeg spilt masse Borderlands 2. Igjen. Eier fortsatt. Fikk to legendary-våpen fra tilfeldige loot goons på under to timer sist jeg spilte. Føltes bra. Selvom de egentlig ikke var så fryktelig bra at det gjorde noe ... men de er orange. Orange! Åpenbart mye bedre en lilla. Selvom lilla er ganske digg også. Mhm. Lilla. Spiller co-op med en level snart tredve Zero, og fortsatte like greit på enspiller-figuren min samtidig. Også en Zero, bare level 50 istedet (jeg liker Zero, okay). Gjorde 370 000 damage med et melee-angrep sist jeg spilte. Var ganske awesome. Og så plukket jeg opp masse loot. Alt sugde. Så jeg solgte det. Og så plukket jeg opp mer loot. Og solgte det. Og så drepte jeg masse folk. Og fikk mer loot.
LOOT!
... loooooooot.
*ikke egentlig på gråten
edit: glemte A Wolf Among Us. Andre episoden kom såpass lenge etter den første, så jeg valgte å starte på nytt. Kort og godt: andre episoden nådde ikke helt opp til forventingene. Virket litt forhastet, og det begriper jeg ikke helt med tanke på at det er ti år siden den første episoden ble sluppet. Altfor kort, og litt for mye som ikke hang helt på greip eller rett og slett ikke fikk nok tid til å utvikle seg. Ser fortsatt fram til fortsettelsen, men jeg håper de gjør en bedre jobb denne gangen.