Hva spiller du for tiden?

[Tomas]

Tenkte å bli ferdig med denne før jeg skrev litt mer om det i sistespilldufullførte, men tar det her siden det er -40% på steamsalget atm.

Chroma Squad er en taktikul rpg hvor du skal spille inn en hentaisentai-serie (power rangers-sjangeren, for de som lurte) og mye av tematikken og spillsystemene dreier seg rundt det å levere en god episode. Dette fungerer bra siden du hele tiden har insentiver for å utføre risky, kule, og akrobatiske manøvrer fremfor å "bare vinne".

En av disse insentivene er "audience"-ressursen du bygger opp i løpet av en episode/kamp, og som gir deg penger og fans som såklart brukes til oppgraderinger mellom episodene.

Du kan også navngi det aller meste, inkludert hva figurene skal rope når de transformerer til superhelter (ps: tar på seg kostymene) og når du fyrer av en finishing move på en boss osv. Litt ekstra moro siden det er en del dialog hvor folk refererer til hverandre ved navn. Enkelt, men gir mye når du legger inn kompisene dine og navnene dukker opp i beskrivelsene til episodene ("We must recover the secret plans! But Tomas has a dentist's appointment...") og under krangler mellom castmemberne. Hot tip: Du kan fritt endre på mange av uttrykkene, men fargene og navnene på figurene er permanent. Choose wisely.

Musikken er også godkjent.

Ellers: Egner seg bra til laptopspilling pga enkle kontroller og turbasert. 60,- på steam atm. Verdt å vurdere hvis taktikkiske rpger er din ting.

 

[Thinaran]

For de som savner Game of Thrones, så kan jeg anbefale Game of Thrones: A Telltale Game Series. Stod opp tidlig på søndag fordi jeg ikke fikk sove og starta på episode 1. Jeg hadde kjøpt hele sesongen i et salg for jeg tenkte det var et bra spill å spille sammen med noen men det ble ikke noe av det (hun så ikke på Game of Thrones aka good riddance).

Spillet omhandler House Forrester, som alltid har vært lojale til House Stark. I timelinen er vi rett etter The Red Wedding (hvis du ikke vet hva det er, stopp her), så Starks har det ikke så utrolig fett. Boltons har blitt gjort til wardens of the North, og siden Forrester produserer ironwood er de interessante for mange parter, spesielt det ærgjerrige House Whitehill som prøver å få en bedre posisjon under Boltons sitt nye styre.

Familien Forrester har tilfeldigvis folk i alle de interessante områdene. Mira Forrester er en av tjenerne til Margaery Tyrell i King's Landing, vi har en kar på The Wall, og det er tilogmed en sønn som har blitt forvist til Essos.

Skrivinga er bra, skuespillerne er bra, og du føler virkelig valgene så det er et bra spill i seg selv. Men høydepunktene er helt klart å få interaktere med de etablerte figurene. I episode 1 har Cersei innkalt Mira fordi hun vil vite om hun er lojal til Starkene fortsatt, eller om Tronen er viktigst. Du får beskjed av Margaery at du må fortelle Cersei hva hun vil høre, men siden det viste seg at Tyrion også var i rommet klarte jeg ikke å unngå å ville prøve å imponere han. Scener som dette fungerer så bra fordi figurene vi kjenner er så jævla sterke i seg selv, og en fan vet allerede hvordan forholdet er mellom alle.

Telltale har også gjenskapt åpninga til serien i den ræva enginen sin, og det er litt søtt.


Er første Telltale-spillet jeg spiller på PS4, det er hyggelig å slippe den uendelige loadinga, alle grafikkbugsene, hakkinga og setninger som blir plutselig avbrutt som var et problem i alle spilla deres på PS3 og Wii.

Alle episodene er ute og Telltale-serier er alltid på salg. Liker du GoT, og det gjør du jo, så er det mye kos å finne her.

 

[oerhört]

Jeg føler jeg må legge til – så alle vet det – at spillmotoren til Telltale har vært det skrøpeligste jeg noensinne har vært borti på Xbox 360. Det er mulig at de har fått ordnet det verste, men da jeg spilte de tre første episodene for noen måneder siden var det slik at om jeg bommet på en QTE, ville motoren henge så treigt etter at denne QTE-en ble nesten umulig å gjennomføre før tiden rant ut.

Sånn ut over det synes jeg Game of Thrones er rimelig middelmådig på manusfronten, og kanskje verst når man interagerer med de etablerte figurene. Telltale klarer å skrive en helt habil dialog og har laget en fin ny familie å bli kjent med, men den store historien er langt mindre engasjerende enn hver enkelt mini-historie. Sånn blir det sikkert lett når man skal flette en ny fortelling inn i et etablert rammeverk, men jeg for min del synes i hvert fall at både TV-serien og bokserien ligger mange nivåer over Telltales tilstrebelser. Føler dessuten valg-systemet er ganske ullent og lite tilfredsstillende—hvis alle muligheter leder til omtrent like dårlige utfall blir det nesten litt uærlig å late som spilleren bestemmer.

Men, jeg er glad i franchisen, og jeg liker spill med et visst narrativt driv (og det er det her) – så det kan nok tenkes at jeg gidder å spille ferdig de siste par episodene en dag.

 

[Thinaran]

Ikke uenig, men samtidig så føles det feil å ta et helt objektivt syn på Telltale sine manus og mekanikker. At manuset ligger under det skyhøye nivået til HBO-serien og bøkene sjokkerer absolutt ingen, men Telltale sine styrker ligger i fanservicen, og at de er flinke til å naile tone og setting. Game of Thrones-spillet inneholder alt som det burde inneholde for at det skal føles rett; det handler om posisjonering, å skaffe seg allierte, diplomati, svik og vold, et narrativ som hopper mellom forskjellige figurer og plutselige dødsfall.

At det egentlig ikke er så mange utfall i spilla deres har vi visst i mange år nå, så man vet hva man går til. Verdien ligger uansett i å få være i verdenen og få gjøre en diplomati-showdown med horungen Ramsay Snow som du svetter gjennom fordi du allerede vet hvilken enorm psykopat han er.

 

[Maximum]

Eneste som suger litt er at uansett hva du gjør så er det bare ubetydelige ting som blir endret i GoT. Ting du faktisk vil skulle skjedd anderledes ender helt likt uansett hva slags dialogalternativer du velger.

 

[Trench_Rat]

Super Stjerne Krig på Vita jeg spiller ett SNES spil lovlig på en sony platform som jeg husker så er det balle hardt* og jeg har ikke klart å komme meg forbi Sandcrawleren enda




*har bare fullført Return of the Jedi og ja mode 7 Millenium Falcon seksjonene eier

 

[ExciteMike]

Det jeg har spilt mest i det siste er Star Wars Battlefront. Ble rank 50 for et par dager siden og nå begynner det å bli småkjedelig egentlig. Heroes & villains er den beste modusen definitivt. Og det er artig å spille med guttungen noen ganger, men drivkraften er bare ikke tilstede lenger. Så det blir nok satt på vent til jeg får høre noe nyss om dlc.

Ellers er det Donkey Kong Country Returns 3d, Ultimate Nes remix, og noen andre retrospill på 3ds det går i. Føler for en ny gjennomgang av Dark Souls 2 snart.

 

[Lodin]

Spill/vær Mario Maker.

 

[Lodin]

Hei Watson, tror du Assassin's Creed Syndicate er no bra?
Ikke faen! Serien har gått ut på dato og Unity sugde vistnok ræv.
Men der, mine gode Watson tar du feil. Asscreed Syndicate er helt ålreit!

Akkurat samme spillet som da jeg spilla Brotherhood og dette føles like bra å bevege seg i. Ikke at jeg vet bedre siden jeg ungikk alt i mellom. Det jeg vil nevne er at det er ytterst få missions hvor man forfølger folk. Noe annet er at de har lagt til hookshoten til Batman. Den gjør at du kommer deg opp på toppen av Big Ben før ei mus fiser. Spørsmålet er bare hva de gjør om neste spill foregår i Egypt og man ikke har den jævla kloa. Det blir lidelse.
Sånn ellers er London i 1868 framstilt fantastisk. Det er akkurat så møkkete og Oliver Twistete man kan forestille seg. Barn jobber i spinneriene mens rikingene koser seg med kokt gås. Det at byen er relativt lik det den er i dag hjelper jævlig mye for stemninga.
Uansett er man noen unge assass-tvillinger som bestemmer seg for å ta ut tempelridderne og få tilbake enda en magisk dings. Evie er den rolige og snikete søstera som er kjedelig fordi hu bare vil finne ting som hjelper assassene mens Jacob er en dust som liker å slåss. Han har nok fått de irske anene. Uansett er disse to når de krangler utrolig irriterende, men og utrolig sjarmerende. De ligger på nivå med Ezio og det sier litt om hvor mye jeg liker dem.
For ikke å snakke om resten av folka man henger med. Hva med Charles Dickens, Alexander Graham Bell, Charles Darwin, Florence Nightingale, Karl Marx og selveste dronning Victoria!
Den feteste NPCen er dog Ned Wynert. Da jeg hørte at Ubi skulle ha med en transe i spillet stønna jeg fordi jeg forventa noe virkelig ille. Istedet er det en snuskete skurk fra USA i herreklær. Det er særlig artig at Jacob liker ham veldig godt og er usikker på seg selv.

Forøvrig kan man plukke opp øll i spillet. Det som eier er at han snobbete briten som er historikeren til assassene må teste ut alle i VR.

Vil ikke drikke de øllene.

 

[ExciteMike]

Fader, har ikke spilt Asscreed siden noen rotete timer med Black Flag og endte opp driiiitlei. Bedre var det ikke at Ubi spydde ut spill etter spill etter spill, så jeg datt bort fra hele serien.
Syndicate derimot, er noe alle sier eier. Det blir garantert det neste jeg skal spille, rett etter Until Dawn som jeg skal kjøpe i dag.

 

[Yetipants]

Veit ikke om jeg er klar for mer AC etter shitshowet som var AC3, men... Brotherhood, sier du? Det var jo LETT det feteste AC-spillet. Bare at nå kommer jeg på at jeg spilte det i tredve timer og ennå ikke fikk fjerna mesteparten av den magiske cybertåka som gjør at du ikke kan loke rundt som du vil. Er det masse magisk cybertåke i Syndicate?

 

[Lodin]

Mulig det er det over Buckingham Palace, men der vil du ikke være i starten uansett. Uttafor er det masse sånne kjipe vakter med svarte høye pelsluer. De har gevær.
Ellers er byen helt åpen, men bydelene er merka med anbefalt level. Ikke at det betyr no.

Helt til du går inn i et level 9 sted og blir drapsdrept fordi du mangler opplagte ferdigheter.

Og du skal kjøpe Mario Maker også, Mike.

 

[ganon]

I tillegg til å kjøre rundt med rakettbiler har jeg og vennegjengen blitt hektet på nytt av spillet alle håpte Diablo 3 ville være, nemlig Path of Exile! Forrige helg samlet vi gjengen og spilte igjennom første vanskelighetsgrad på den nye Hardcore stigen uten å miste noen. Føltes godt!

Selv med unger er vi ikke for gamle for litt multiplayer mayhem en gang i blant. Jeg endte opp med å lage meg en Firestorm witch som ble OP ganske tidlig. Jeg har spilt ved å holde inne høyre musetast de siste 10 timene med ett og annet trykk på tastaturet for å sende ut horder med adds. Gir meg selv max 5 timer til før jeg blir for kjepphøy og RIPer.

 

[Agradula]

skjeggfaktoren er høy.

 

[Buggz]

Sjekk den nye mekaniske tangentfjøla mi a!

 

[Drauden]

Går mye i War Thunder på PS4 for tiden. Gratis WW2 flysimulator som var overraskende gøy, enkelt, semirealistisk og ganske omfattende når det kommer til antall fly (og tanks) du kan skaffe deg.

Jeg er ingen flybøff, men jeg setter pris på arbeidet bak dette spillet, og det er så mye mer tilfredsstillende å plaffe ned fiendens fly så vingene hans detter av, enn det er å skyte en kar i et skytespill.

 

[Sjutten]

Jeg spilte absolutt ingenting i november, men siden 28. desember har jeg lagt ned 75 timer i Kingdom Hearts 2.5 HD Remix Final Mix eller hva det heter. Spillet har sine problemer og er ikke like koselig som det første, men det er nå moro læll. Ekstra moro er alt det nye dillet som er lagt til i final mix. Du har blant annet en lav gammel gjeng med soppere kjent som Mushroom XIII som du må tilfredstille ved å gjøre forskjellige ting som å slå dem fortest mulig, dodge angrepene deres osv. Dette er utfordrende og ofte frustrerende, men det er artig når du får til. Det er også en hel haug med nye superbosser. Det er et helt nytt område du kan utforske og på slutten finner du et rom hvor du kan slåss mot alle i Organization XIII. Problemet er bare at de er sykt vanskelige selv om du er på level 99. Jeg har foreløpig klart tre av de, men skal makse ut power og defense før jeg prøver meg på resten. Dette nye området er forresten ganske kult å utforske og har veldig bra musikk. Også har du Lingering Will, som er tidenes vanskeligste KH-skurk. Har prøvd noen ganger, men har virkelig ikke sjans, så her må man virkelig gå strategisk til verks. Så ja, mye moro, men det som ødelegger det hele er at du ikke lenger kan se trusa til Kairi i det siste området før sistebossen. 2/10

 

[Hagestol]

Skal sette meg ned med et nytt spill og klarer seriøst ikke å bestemme meg. PoE eller D:OS. Hjelp meg spille gal kenobi, du er mitt eneste håp.

 

[Yetipants]

Det er ikke all verdens forskjell, men strengt tatt kjører Pillars en mye mer konservativ stil med tanke på at det er veldig likt Infinity-spillene (altså, Baldur's Gate, Planescape: Torment osv.) mekanikkmessig selv om systemene er blitt oppdatert fra dårlige gamle AD&D2.5 og dermed er enormt mye bedre. Divinity er så klart av den gamle skolen det også, men det er mer fritt når det gjelder sammensetning av figurer og har et bredere spekter av dilldall du kan drive med; blæste magi rundt og leke med fysikkmotor osv. Vær obs på at ingen av spillene er autopilot-RPG av ny art, du må bruke tid på å sette deg inn i systemer og taktikker før du har sjans til å komme noen særlig vei. Men siden valget står mellom de to spillene antar jeg det er det du er ute etter.

 

[Hagestol]

Kan man sammenligne de med Dragon age: Origins på hard?