Hva spiller du for tiden?

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Mens jeg holder meg for god til sånne pleb-spill akkurat i kveld. I dag har jeg nemlig viet et par timer til en sjelden juvel jeg fikk i postkassa for noen timer siden, nemlig...



Jepp, Devil's Third. Spillet som er så dårlig at Nintendo sendte ut totalt et tresifret antall eksemplarer til Gamestop i USA. Hvorfor? For det første fordi jeg har en lidelse, men også fordi jeg er han som gleda meg til dette da det først ble annonsert. Dette er da det nyeste spillet til Tomonobu Itagaki, som designet Dead or Alive og Ninja Gaiden i sin tid, og konseptet er at det skulle blande nærkamp ala sistnevnte spill med tredje- og førstepersonsskyting ala vestlige skytere. Høres helt briljant ut, ikke sant?

Og, vel, det er det også. I teorien. Det kan godt hende at det en gang kommer et spill som yter konseptet rettferdighet, men jeg kan si såpass som at det spillet ikke heter Devil's Third. Men altså, alt det grunnleggende er på stell: Coversystem, skytings og melee krysser av alle boksene, og så klart er det en enspillerdel komplett med helt høl i hue historie, men... vel.

Du veit hvordan alle bra konsollskytere noensinne har sørga for å ha en jevn og litt seig bevegelse når du sikter? Det er fordi det fort blir hakkete og desorienterende hvis spillet sikter nøyaktig etter bevegelsene du faktisk gjør på stikkene siden det er ekstremt vanskelig å få det til å bli jevnt. Ekstrabonus er at det er med på å kamuflere autoaim. Klarer noen å gjette hva Devil's Third ikke har, eller? Dette er nøyaktig hvordan man ikke skal mekke kontrollsystem til en konsollskyter, så sånn sett er det nyttig å ha opplevd det med egne øyne. Det beste hittil har vært at selv om det i prinsippet går an å velge mellom å skyte fra hofta i tredjeperson eller å bruke jern pungt sikte i en førstepersonsmodus med aaaalt for lav FOV, så er førstnevnte like nyttig som en tresko laget av gele siden det ikke er fysisk mulig å treffe noe på mer enn to meters hold. Legg til at lydeffektene på alle børsene minner mest om en kis som har laget lydene selv ved å si "pssch" og tilsvarende inn i en mikrofon, og det totale fraværet av innlevelse det medfører, forresten. Jeg kan ikke huske å ha hørt stussligere skytelyder i et spill noensinne.

Dog: Ti poeng til Gryffindor for at selv de mest fislete børsene kan få folk til å eksplodere i en sky av blod og avrevne lemmer, og det er regelen snarere enn unntaket at de gjør det. Misforholdet mellom de ulike typene feedback får det til å føles som om du skyter folk i stykker med airsoft-våpen. Hvis det ikke er klart ennå så er mesteparten av moroa i spillet ufrivillig.

Blant annet kan man la det gå sport i å telle sekunder til alle teksturene har lasta ferdig når du går inn i et nytt område (kan være verdt å samle familie og venner slik at du har nok fingre å telle på). Jeg fikk litt hakeslepp da jeg starta spillet, for tydeligvis går det an å kjøre Unreal Engine på Wii U. Men du veit hva'rem sier: Bare fordi du kan, betyr ikke det at du bør. Devil's Third ser ut som ei ordentlig, ordentlig bikkje; vi snakker ikke bare "budsjettittel til PS3" her, vi snakker om at spillet ser ut som om det kunne kjørt greit på en PS2. Devil's Third klarer kunststykket å se kjipere ut enn et spill flere i teamet var med på å lage tidligere, nemlig Ninja Gaiden til - jepp - Xbox. Men da er vel ytelsen bra, da, siden de har spart inn på- haha, nei vet du hva. Jeg har bare spilt gjennom to brett, men det er flere sekvenser hvor frameraten ramler tvers gjennom gølvet. Ensifret fps hvis man legger godviljen til, innimellom. Jeg bare.

Men så har vi rosinen i pølsa: Historien i enspillerdelen. Jeg nekter å gå med på at dette ikke er reinspikka kødd. Du spiller terroristrusseren Ivan, og det tar femten sekunder fra han blir introdusert til noen sier "Ivan den grusomme", fordi du sitter i fengsel i Guantanamo Bay men cella di er et pansret hvelv og du har en 300" flatskjerm-TV, en milliard DVD-er, el-gitarer og et trommesett pluss diger sofa, fordi øh noen i designteamet så episoden av Simpsons hvor Homer er fengselstyster, antageligvis. Bare at Ivan ikke kan tyste på noen, fordi han sitter i isolat. Men da har han vel tysta på sine tidligere medsammensvorne, da vel? Nei, for i starten av spillet begår de et nytt terrorangrep. Eller, de klarte ikke å bestemme seg for om de skulle slå ut alle satellittene rundt Jorda og dermed ødelegge alle elektroniske apparater, å sprenge flere mål over hele verden for å lamme luftfart og skipstrafikk, eller å slippe ut dødelig nervegass i tettbefolkede områder, så de gjorde alt sammen, samtidig. Dette er da en uavhengig terrorcelle ledet av seks personer. En av dem er eksdama til Ivan som døde på oppdraget som fikk ham til å desertere (hvorfor? Fordi sjefen hadde drept seks uskyldige unger. Etter et terrorangrep som ikke spesifiseres nærmere i starten av spillet, men som åpenbart har lagt en hel by i ruiner), ELLER ER HUN EGENTLIG DØD?! (spoiler: nei), og ei dame med - hold deg fast, dette kommer til å sjokkere deg - kolossale pupper og ei rumpe som krever bæretillatelse. Hun er forøvrig ikledd en slags cyber-latexdrakt som er så ettersittende at den går inn i rumpesprekken hennes. Hvis man klarer å overse at det ikke er fysisk mulig med mindre du bevisst stapper den inn der og lager en slags snøring eller noe for at den skal holde seg der, så er det fortsatt mer motbydelig enn sexy siden alt jeg klarer å tenke på er at det må bli noen reale bremsespor å håndtere i etterkant. Eller kanskje hun bare aldri tar den avEEEEEEEWWWWWWWWWW!!!!

Nok om det! Uansett, historien fortsetter så klart med at du bare bøster deg ut av Gitmo og halser etter terristene. Det blir poengtert at etter at satellittene falt og alt elektronisk ble grillet så må man bruke antikke biler siden de ikke har elektronikk i seg. Ti sekunder etter at dette blir påpekt, sitter du i et militærfly med fullt fungerende radarskjermer, målsøking og greier. Tredve sekunder etter det får du utdelt kuler som sporer mål via GPS. Det blir nevnt at det ikke er sikkert at de fungerer lenger. Altså: Kuler som sporer via GPS - en teknologi som forutsetter at du har forbindelse med en satellitt - blir utdelt selv om alle satellitter er ødelagt. Klarer du å gjette hva som skjer, eller? Selvfølgelig, de fungerer uten problemer. Det er nok av andre ting som først blir poengtert og så motsagt rett etterpå, men det der fikk meg til å le høyt (et annet eksempel: Ivan rapporterer inn informasjon om terristene han jager, og offiseren som mottar det reagerer som om det er ny informasjon til tross for at hun noen minutter tidligere gav Ivan en mappe med detaljert info og bilder av de selvsamme terristene). Som sagt, dette kan ikke være seriøst.

Ellers? Vel, nærkampgreiene burde jo vært bankers, men det er helt enkle, usofistikerte greier. Et par enkle komboer og alt for mange og repeterende henrettelses-filmklipp er det du får, pluss at nærkamp og skytings aldri helt flettes sammen på en tilfredsstillende måte. Folk står såpass langt unna at de får skutt deg før du kommer fram hvis du løper for å ta dem med sverdet (man kan få noe annet enn katanaen man starter med men seriøst hvorfor), og da har du ikke så mye annet valg enn å bruke børsa selv. Du har en slags overdrive-modus som kan fyres av når du har knæsa noen folk med sverdet, men den utgjør ingen stor forskjell selv om du enkelt splætter folk med ett slag på grunn av problemet nevnt ovenfor. Spillet har så klart også regenererende helse, og ingen oppgraderinger (hittil) i enspillerdelen.

Men: Spillet har flerspiller også. Denne er faktisk ordentlig gjennomarbeidet, med klanstøtte, masse tilpasninger, levelsystem, unlocks og - hurra - mikrotransaksjoner. Pluss at den valutaen du tjener på kamper heter "Dollen". Siden det høres bra ut og det første man gjør når landet blir angrepet er å lansere en ny valuta (i spilluniverset foregår både en- og flerspillerdelen ei knapp uke etter det første angrepet). Og ja, det blir spesifisert at det er en ny valuta lansert etter at krisen inntraff, fordi selvfølgelig blir det det.

Jeg spilte en kamp på nett, og det viser seg at folk spiller dette aktivt. Jeg møtte spillere på level 132, for eksempel. På samme måte som med enspillerdelen ser jeg hva de har sikta mot, men jeg ser også at de ikke har lyktes. Også verdt å nevne er at flerspillerdelen ser enda verre ut enn enspillerdelen, forresten. Lavere oppløsning både på skjermbuffer og teksturer, og et totalt fravær av multipass-shadereffekter får det til å se ut som et tidlig PS2-spill.

Uansett er dette et skikkelig fascinerende spill, og jeg har egentlig lyst til å se hvor historien bærer hen for dette er virkelig noe. Vi får se om jeg gidder, det er ikke akkurat vanskelig så det kan jo hende.
 
Sist redigert:

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Vi har jo allerede tatt en "glemte perler"-streamehelg, så vi kan jo ta en "glemte pærer"-streamehelg hvor vi spiller spill som ble forbigått, og det med rette. Neste gang Spillegal arrangerer streamehelg. D;
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Billigste jeg fant på Prisguide, 350 flis eller så.
 

Shinra85

Spillegals effort emo
Vil spille denne spillen!
 

Drauden

SGs kollektive lillebror
Sikla litt over Mad Max da det kom ut i fjor høst, men uheldigvis slapp de det samtidig med MGSV og havnet dermed i glemmeboksen. Nå er det heldigvis januar og priser har dalt, så de siste seks dagen har jeg spilt særdeles masse Mad Max.

Semilunken kritikk til dette spillet da det kom. Det skulle visst være repetativt og inneholde nærmest ingen innovasjoner å skryte av. Det som derimot klares fint er å gjenskape Mad Max-universet i spillform, og bare det holdt egentlig for meg.
Når det kommer til spillbarheten så gir spillet meg nok grunn til å gjøre sideoppdrag at det ikke gjør noe at det er repetativt. Barknokinga er brutal, tilfredsstillende og stilig animert. Litt simpelt kanskje, men det behøver ikke bli gjort noe særlig vanskeligere. Man får flere skills etterhvert som gjør det mer sprettent, men om man vil være en Yetipants så går det fint an å bare trykke trekant og firkant.
Bilene er vel hovedappellen i dette spillet, og det har heldigvis fått den oppmerksomheten den har trengt. Det er endel forskjellige retninger å gå med doninga din, enten du vil fokusere på fart, kraft eller beskyttelse. Kjøringa er noen steinkast forbi Burnout i mengden kaos og ødeleggelse som manes fram. Det er noe helt eget ved å kjøre etter en convoy og, èn etter èn, smekke alle bilene ut i veikanten og se de eksplodere i all faenskapet. Eneste ubrukelige er kameraet som til tider lever sitt eget liv, men dette er pirk.

Det hele blir enda fetere ved bruk av fotofunksjonen til PS4. Har fått lagret en haug bilder så langt, og alle sammen får virkelig frem essensen av dette spillet. Nå prøver jeg å laste opp noen, men jævla PSN er litt dritt mot meg.Får gjøre det senere.
Men jo, dette spillet er veldig behagelig på øynene, selv om det hele finner sted i en ørken og man skulle tro man gikk lei. Det er heldigvis masse variasjon i dagslys som virkelig endrer stemninga. Og herregud, sandstormene. De sandstormene.

Selve storyen da, heeelt okay. Max får bilen sin hærpa og må få hjelp av Quasimodo til å lage en ny, bedre bil som han skal bruke på ferden videre ut til sitt eget, personlige paradis., men det er selvsagt ikke bare bare å mekke en ny bil. Inn i mellom får vi innblikk i hva som gir han tilnavnet Gal, men de går ikke akkurat dypt inn i det. Nuvel. Nesten ingen av filmene gjør det heller.
Max prater ikke ofte, men likevel for mye til å være Max. Vi treffer også en hel del karakterer som passer veldig fint inn i Mad Max-galleriet, så det er jo en bonus.

Fortsatt ikke spilt dette ferdig, bruker endel tid på sidekvester og rett og slett bare cruising - elsker dette universet mer enn de fleste postapokalyptiske univers, og det er noe veldig eget å få lov til å brumme rundt og skape faenskap. Som et spill fungerer det fint. Det er ikke et særlig dypt spill, og det trår ikke akkurat på ukjente sletter og skaper nye landemerker. Men om Mad Max er en fyr for deg, så tipper jeg dette spillet er noe for deg.

Anbefales / 10
 

Tutankoopa

Ole (オーレ)
Naa har jeg akkurat betalt meg inn paa en PC-bang (altsaa en soerkoreansk gamingcafe) for aa oppleve litt soerkoreansk kultur. Dessverre har de ikke Dota 2 saa jeg vet ikke helt hva jeg skal spille. Skulle gjerne benyttet anledningen til aa laere Starcraft men det er ikke helt aktuelt siden alt er paa koreansk >D Det blir vel LoL eller CS ellernoe saant da!

Har aldri sittet i en saa god PC-stol og skrevet paa et saa bra tastatur da.
 

Tutankoopa

Ole (オーレ)
Har tatt noen bilder, skal laste dem opp senere. Naa fant jeg Dota 2 paa PCen og klarte aa logge meg inn, men av en eller annen grunn ser jeg ikke ut til aa finne noen games. Er det saa faa som spiller det i Soerkorea?? :(
 

Tutankoopa

Ole (オーレ)
Slik ser PC-bangen ut fra gata:


Første man møter på en er et kafe / bistro-område hvor man man får tilfredstilt de kroppslige nødvendigheter så det er mer tid til å grinde i Azeroth. Her fikk jeg hjelp av ei søt jente. Man betaler 1,000 won (5-6 kroner) pr. 50 minutter inn i en automat og får en kode til å logge seg på en maskin. Alle tre som jobbet her var unge søte jenter, mens klientellet var omtrent 80% gutter (faktisk mye bedre kjønnsfordeling enn jeg hadde ventet).


Slik ser det ut innover i PC-bangen: spartansk innredning og massevis av små avlukker til å spille i. De fleste sitter i vennegjenger og spiller sammen.


Nå tror jeg jeg skjønner hvorfor "mekaniske" tastaturer lissom ska værra så bra:





Virker som et veldig bra sted å tilbringe sosiale kvelder med videospill. De dør visst ut da, siden konseptet egentlig baserer på at man kjøper medlemskap og dermed får WoW-abonnementer osv. inkludert.Siden de fleste spill går i retning av f2p fungerer etter sigende denne businessmodellen ikke helt optimalt lenger. Pluss at videospill blir mer akseptable også i heimen.
 
Sist redigert:
Men hvorfor er dette så populært? Er det sånn at det ikke er vanlig at Koreanere har PC hjemme med internett? Trodde liksom Koreanere generelt sett hadde solid økonomi.
 

Tutankoopa

Ole (オーレ)
Det har vel bare med kulturen og livssituasjonen å gjøre, samfunnet er skikkelig konservativt og man bor (spesielt i metropolområdet Seoul) tett i tett i tett. Det er vel kjekt å komme seg unna en gang i blant. Generelt synes jeg det virker som om det er utrolig mange tilbud for steder å oppholde seg utenfor heimen her. Det finnes bangs for alt: for karaoke, for spillkonsoller (FIFA) og for filmtitting. Love hotels for kjærleik er også veldig vanlig, så at man spiller hjemmefra føyer seg vel bare godt inn i denne kulturen.
 
Har spilt så mye Dark Souls,Demon Souls, og Bloodborne den siste måneden at jeg burde søke hjelp. Spilla er så bra at alt annet blekner i forhold. Det her pvp greiene er artig en gang i blant, men det er coop og hele gameplayet som har fått meg helt hekta. Også er det en superdeilig følelse å ta hevn på bossene. Føler meg ganske god i disse spilla nå. Skal akkurat til å begynne på ng+++ i ds2 så det skal bli spennende.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Ikke tid til å skrive noe voldsomt, men jeg kan jo nevne at jeg spiller The Witness om dagen, at det er det nyeste spillet til Jonathan Blås (han som lagde Braid), at det er et spill for deg som enten elsker Myst eller hater Myst siden det er Myst bare ikke sensasjonelt ræva, oooog at det garantert kommer til å være på mange best of-lister fra 2016, inkludert min. Anbefales hvis du ikke bare liker, men elsker puslere, og setter pris på helt sajko pling plong bra græffiks. Snæppa et bilde fra spillen og bruker det som bakgrunn nå, for eksempel:



Edit: Her er en video hvor 'n Jonathan snakker om spillet sitt. Den er fra 2010, men spillet slik det framstår i dag følger de samme prinsippene han staker ut i dette lille foredraget.

 
Sist redigert:
A propos The Witness!



Så!

Hva synes vi'a? Vi synes dette er en ordentlig fin maskin. Fordelen med å handle nå er at det er mye bra ting som er på salg—Thief kosta ni dollar, og AssCreed og Alien fikk jeg med på kjøpet. Dishonored kosta $20.

Det er veldig tydelig hver gang jeg fyrer opp PS3-en min at Sony ikke bryr seg lenger, og det er jo litt trist. Til gjengjeld er det veldig tydelig når man fyrer opp en PS4 at her er det brukt penger på å forbedre brukeropplevelsen. Bakgrunnsnedlastinger funker som smurt, og er langt mindre krøkk enn tidligere. PS4 støtter Vita-aktig pausing av spill (hvor man navigere ellers i mellomtida), og menysystemet generelt er litt smart i den forstand at det “husker” hvilke ting du har spilt i det siste og viser disse på toppnivå.

Det som virkelig imponerte meg var imidlertid PlayStation Now, en streaming-tjeneste jeg ikke ante fantes. Spilte et stykke i The Last of Us og prøvde RE4 HD i går, og det fungerte rett og slett prima. Ingen spesielt synlige videokomprimering-problemer og et godt utvalg—ca 100 spill er tilgjengelig—gjør at jeg tenker at akkurat dette *kan* komme til å putte PS3-en min på bruktmarkedet etter hvert, i hvert fall hvis Sony fortsetter å utvide tilbudet. Tilgang til klassikere er viktig for meg.

Ellers spilte jeg litt AssCreed, som var forholdsvis OK, og som ser aldeles glitrende ut. Vi får se hva det blir, historiefortellingen er omtrent like møkk som før, men artig å se hvor mye mer detaljer Ubi kan klemme fram på en bedre maskin. Og jeg fyrte opp Alien Isolation for å sjekke at det funker, og det gjør det. Ytelsen er god og spillet er dritfett, så jeg gruegleder meg til å bruke tid sammen framover.

Det eneste som gjenstår nå er å komme meg hjem fra jobb og fyre opp The Witness—et av få spill jeg har aktivt gledet meg til på mange år, og nå altså mer eller mindre direkte årsak til at konsoll nummer vetikkehva er kommet i hus.
 
Sist redigert:

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
Skulle spilt The Witness, men …




Men helt seriøst jeg likte Braid, men The Witness ser ut som det samme puzzelet igjen og igjen i forskjellige versjoner, det er ikkeno Myst hvor puzzles er del av verdensdesignen. Noe som skuffet meg litt. Har sett andre spille det og det ser ikke ut som noe jeg ville likt.
 
Sist redigert:
Driver og pusler litt med det selv. Foreløpig er det det Thinaran sier, men det er veldig tilfredsstillende når du skjønner en ny greie og det plutselig gjør en haug puzzles dritenkle. Klarer bare en time om gangen da, før hjernen min slår knute.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Gratulerer, @oerhört, jeg har en Bloodborne-maskin som er ganske lik faktisk!

The Witness ser ut som det samme puzzelet igjen og igjen i forskjellige versjoner[...]
Ja, akkurat! Husker jeg spilte et annet spill som var akkurat sånn, tror det het Picross eller noe. Båååring ass, fatter ikke hvor fritids man må være for å bruke tid på noe sånt!
[...] det er ikkeno Myst hvor puzzles er del av verdensdesignen.
I kraft av å være en som har spilt The Witness så kan jeg avsløre at folk som sier det der, må ha forta seg å slå av etter det tredje puslet eller noe sånt. Den gedigne øya du har sett er ikke der bare for at det skal være vanskelig å finne puslene.

Hvis du liker å pusle, hvis du liker å gruble over hva ulike ting du ser kan bety, hvis du liker å gradvis bryne deg på et spillsystem som bare gir deg økt forståelse tilbake, vel, da er det fare for at du vil like The Witness, gett. Sammenligningen med gamle, rælete lissom-puslere med pseudo-fænsi CG som pønt er det ikke The Witness som kommer dårlig ut av, for å si det sånn.

Offtopic: Er PlayStation Now i det hele tatt tilgjengelig i Norge? Kan ikke huske å ha sett noe om det på PSN Store noensinne. Men nå er jeg ganske sløv også, da, så det kan jo godt hende at det er der.