2D-plattformspill...

[Alex]

Jeg har nettopp fått byttet til meg spillet Tombi, til PSX. Dette er et virkelig gem av et spill. Spillet inneholder unik og spennende plattforming, samt kraftige RPG-elementer. Begge delene er veldig bra gjennomført. Dette fikk meg til å innse hvor sårt jeg har savnet gode 2d-plattformspill. I min ungdom (barndom da...) var det nærmest kun slike spill på markedet. Mange av dem var fryktelig generiske og kjipe, men veldig mange var også sabla gode. Donkey Kong Country, Super Mario World, Super Mario Bros 3, Another World, Flashback, Super Metroid, Kirby-spillene, Castevania-spillene, Sonic-spillene, Rolo to the Rescue, Super Probotector og så mange, mange andre. Helvette, tilogmed lisensspill som Super Star Wars og Krustys Super Fun House var gode greier.
I dag da, hva har vi nå? Vel, DS og PSP får et par gode 2d-plattformere i ny og ne. Men det er fremdeles fryktelig lite. Stasjonære konsoller som PS2 og XBox får jo nesten ingen. Hvorfor i alle dager ikke? Er folk fremdeles opptatt av at alt skal være 3d? Jeg føler at det var en trend som døde ut noen år etter at N64 kom.

Derfor laget jeg dette emnet her. Jeg vil nemlig få høre om flere gode 2d-plattformere som jeg kanskje har gått glipp av. Enten det er til NES, PSX eller et kommende spill man bør holde øye med.

 

[imported_ShoDan]

Helt enig! Savner selv gode 2D platform spill.
To spill du kanskje har gaatt glipp av er Contra - Shattered Soldier til PS2 (greit nok, det er ikke like bra som Contra 3 paa SNES, men det er heller ikke saa ille som mange skal ha det til) og Klonoa 2 - Lunateas Veil som ogsaa er til PS2 (absolutt et fint og veldig sukkersott platform spill). Et annet spill vil vel vaere New Super Mario Bros til DS, men ellers saa er det veldig lite...

 

[Yetipants]

"Hvorfor kommer det ikke flere adventure-spill?" Fordi de ikke selger. Samme er det med 2D-plattfomspill på dagens konsoller, folk flest synes ikke det ser noe særlig ut.
Uansett kan du gjøre langt verre enn å sjekke ut N.

 

[Andreas]

Når det gjelder 2D plattformere kan du ikke komme deg unna Oddworld: Abes Exodus til PSX, og hvis du ikke selv hadde nevnt Tombi til PSX så hadde jeg garantert anbefalt det også.

Håper at du får mange fine timer med Oddworld.

 

[Gekko]

De gamle kirby spillene er til å anbefale.

 

[Lv2RedSlime]

Spør dere meg, så er Megaman- (inkludert X) serien en evigskinnende juvel i 2d-spillverdenen...Videre må jeg si at jeg har et svært godt forhold til det aller første Rayman spillet (selv om det var grisevanskelig og det gjerne gikk en håndkontroller i måneden)

La meg også nevne Turrican, Blastermaster til Nes, Prince of persia 1 og 2, ja det er mange fler, jeg skal ikke nevne alle i frykt for å brått stanse denne topicen...

 

[Agahnim]

Er ikke så mange uker siden jeg spilte Mega Man Maverick Hunter X til PSP. Det er en remake av Mega Man X til SNES, og har oppdatert grafikk, voice acting, 20-minutters filmsekvens som forteller bakgrunnshistorien, spillbar Vile og samme gode, gamle gameplayet. Anbefales.

 

[Yetipants]

Faen, holdt på å glemme gode gamle Derek. Nederst der finner dere Eternal Daughter, antageligvis verdens beste amatørutviklede Metroidvania-fanspill.
Sjekk ut de andre greiene der også, de steiner.

 

[Tobias]

jeg har også svært gode minner fra det første Rayman spillet, som var et av de første spillene jeg hadde.
jeg husker jeg hadde samla opp over 50 ekstra liv, og prøvde meg på Mr. Stone, eller "Steinkjempen" som han het den gang. tror jeg klarte å ta han når jeg hadde 4 liv eller noe igjen

Spillene var bedre før i tiden ^_^

 

[imported_Killahead]

Noen som spilte det fantastiske Goonies II til NES da? Det var det første spillet jeg rundet, i en alder av 7 år. Kirby til NES var også en stor favoritt, og selvsagt Super Mario Bros serien.

 

[Lodin]

Problemet er ganske enkelt at utgivere en gang på PSX\N64 tida fikk presset inn i huet sitt tanken om at 3D er bedre enn 2D. Er enig i at spillene da ofte blir mer realistiske, men de mister noe av morroa. Ikke alle spill fungerer i 3D heller, Castlevania er et utmerket eksempel på det.
Kan vel egentlig bare fastslå at det er trist men sant at 2D er omtrent utdødt. Når selv perspektivets siste bastion, SNK er iferd med å lage 3D verianter av Metal Slug og King of Fighters vet vi at uløkka er ute.

 

[Agahnim]

SITAT(Lodin @ 07.05.2006, 21.33) 836

Ikke alle spill fungerer i 3D heller, Castlevania er et utmerket eksempel på det.
[/b]

Njaaa, jeg vil nå si at Curse of Darkness fungerer ganske bra. Det er ikke like bra som f.eks. Dawn of Sorrow, eller Symphony of the Night, men fortsatt et temmelig solid stykke underholdning. Lament of Innocence derimot, hadde altfor rævva leveldesign til at jeg gadd å fullføre det.

 

[Alex]

SITAT(Agahnim @ 07.05.2006, 19.38) 843

Njaaa, jeg vil nå si at Curse of Darkness fungerer ganske bra. Det er ikke like bra som f.eks. Dawn of Sorrow, eller Symphony of the Night, men fortsatt et temmelig solid stykke underholdning. Lament of Innocence derimot, hadde altfor rævva leveldesign til at jeg gadd å fullføre det.
[/b]

Men selv om det er et bra spill, føler du virkelig at det er et "Castlevaniaspill"?
Selv synes jeg at svært få spill har mestret overgangen til 3d. Ikke engang Mario syntes jeg klarte det. Mario 64 og Sunshine er kjempestilige (og kanskje bedre enn forgjengerne) spill, men det føles fremdeles ikke det samme som å spille f.eks. Mario Bros 3 eller Super Mario World.
De eneste spillene jeg føler har klart denne overgangen uten å føles "annerledes" må være Sonic og Zelda.

 

[Gekko]

SITAT(Alex @ 07.05.2006, 19.42) 846

Ikke engang Mario syntes jeg klarte det. Mario 64 og Sunshine er kjempestilige (og kanskje bedre enn forgjengerne) spill, men det føles fremdeles ikke det samme som å spille f.eks. Mario Bros 3 eller Super Mario World.
De eneste spillene jeg føler har klart denne overgangen uten å føles "annerledes" må være Sonic og Zelda.
[/b]

Må si meg litt uenig. Jeg tror at det er 3-d overføringen som får deg til å tro at dette ikke ligner tidligere forgjengere. Spillet har mye av samme musikk, skapninger, men det er kontrollen som er ny. Hvis kontrollen hadde vært det samme hele tiden, tror jeg det ikke hadde vært noe særlig vits i å kjøpe nye spill (så lenge historien og diverse ting er veldig engasjerende). Jeg synes folka i Nintendo gjorde flott forvandlig fra 2-d til 3-d.

 

[Alex]

SITAT(Gekko @ 07.05.2006, 19.47) 853

Må si meg litt uenig. Jeg tror at det er 3-d overføringen som får deg til å tro at dette ikke ligner tidligere forgjengere. Spillet har mye av samme musikk, skapninger, men det er kontrollen som er ny. Hvis kontrollen hadde vært det samme hele tiden, tror jeg det ikke hadde vært noe særlig vits i å kjøpe nye spill (så lenge historien og diverse ting er veldig engasjerende). Jeg synes folka i Nintendo gjorde flott forvandlig fra 2-d til 3-d.
[/b]

Nei, det er ikke det som gjør det tror jeg. Men den åpne leveldesignen er jo totalt annerledes fra tidligere spill. Hvor man alltid måtte følge en fast sti, og aldri hadde behov for å gå tilbake igjen. Mario 64 legger derimot mye mer vekt på utforsking og oppgaveløsning. Hadde hele spillet vært som de små områdene i Sunshine hvor du mistet Flurry-greia di, bare med mye tøffere omgivelser, ville nok stemningen vært mye mer av den samme. Men det hadde derimot resultert i et mye svakere spill. For Mario 64 er for meg en naturlig evolusjon av serien, og er samtidig et mye bedre spill enn forgjerne. Men det føles allikevel ikke som et av de gode gamle Mario-spilla.

 

[Lodin]

Zelda er jeg enig at har gjort flyttinga strålende. Wind Waker er faktisk favoritten min i serien.
Sonic derimot er jeg ikke helt sikker på. Har aldri rørt en 3D veriant hvor jeg ikke har sitti å banna og gnurra over hvor håpløst kameraet er.

 

[Agahnim]

Der er vi nok temmelig forskjellige, Alex. Jeg syns at både Mario og Zelda har mestret overgangen til 3D, men ikke Sonic. Curse of Darkness føles som et Castlevania-spill, det er nok på grunn av stemningen, musikken, noen av de man møter ute i spillet og historien. De største forandringene er gameplayet og leveldesignet, og der har serien forandret seg minst like mye tidligere, bare i 2D.

 

[Alex]

SITAT(Lodin @ 07.05.2006, 19.52) 860

Zelda er jeg enig at har gjort flyttinga strålende. Wind Waker er faktisk favoritten min i serien.
Sonic derimot er jeg ikke helt sikker på. Har aldri rørt en 3D veriant hvor jeg ikke har sitti å banna og gnurra over hvor håpløst kameraet er.
[/b]

Ja, kameraet er fryktelig håløst til tider. Som er ekstra skadelig i et spill som krever så mye konsentrasjon og raske reaksjoner. Men gameplayet føler jeg allikevel er veldig likt. Fartsfølelsen og leveldesignet gir meg en veldig lik følelse som jeg fikk av f.eks. Sonic The Hedgehog 3. De alternative rutene er også intakt. Pacingen som veksler mellom kjappe områder og litt roligere områder hvor man skal bashe fiender er også lik de gamle spillene.

 

[Kilik]

Plattformspill er en av de få sjangrene jeg synes gjør seg best i to dimensjoner, så jeg ønsker 2D-plattformere hjertlig velkommen.

En outsider her er det forglemte PC-spillet Abuse, en av de første plattformspillene hvor man brukte musa til å skyte med.
De siste videoene jeg har sett fra New Super Mario Bros. (DS) er svært lovende. Det virker som en slags best-of-versjon av hele Mario-serien. Definitivt det håndholdtspillet jeg ser mest fram til. Lanseres neste uke i USA.
Ellers loverraskende at ingen har nevnt Viewtiful Joe (GC/PS2), det beste forsøket på å gjenopplive og fornye sjangeren.

 

[Gekko]

SITAT(Alex @ 07.05.2006, 19.51) 858

Nei, det er ikke det som gjør det tror jeg. Men den åpne leveldesignen er jo totalt annerledes fra tidligere spill. Hvor man alltid måtte følge en fast sti, og aldri hadde behov for å gå tilbake igjen. Mario 64 legger derimot mye mer vekt på utforsking og oppgaveløsning. Hadde hele spillet vært som de små områdene i Sunshine hvor du mistet Flurry-greia di, bare med mye tøffere omgivelser, ville nok stemningen vært mye mer av den samme. Men det hadde derimot resultert i et mye svakere spill. For Mario 64 er for meg en naturlig evolusjon av serien, og er samtidig et mye bedre spill enn forgjerne. Men det føles allikevel ikke som et av de gode gamle Mario-spilla.
[/b]

Så du liker å gå på en sti bedre enn å utforske, eller liker du bare gamle super mario bros uten noen spesielle grunner?
For meg høres begge deler ikke helt rett ut, men hvis alternativ 1 var det du mente, er det ikke mer å diskutere, men hvis du mente alternativ 2, må du nok utdype mer.