Dette begynner kanskje å bli littegrann gammelt, men nå har jeg omsider fått slått de skitne klørne mine i Animal Crossing: Wild World til DS. Foreløpig inntrykk, etter omtrent én times spill, er at dette er skrekkelig vanedannende på samme måte som Harvest Moon (hvorfor er det ingen Harvest Moon-spill på DS?). Jeg fanger sommerfugler, fisker, planter blomster, tramper i blomsterbedet til Tom Nook (den kjeltringen) og gremmes over alle de ufyselig stygge teppene som er til salgs. Jeg har dekorert loftet mitt med fisk, og har skrevet utrivelige og kanskje litt vel creepy brev til de tre stakkarene som lever i byen min foreløpig. Jeg har fått den lokale gorillaen til å omtale meg som "Monkehlova".
Jeg er temmelig fascinert over den grafiske utformingen foreløpig. Jeg har ikke spilt Animal Crossing før, så jeg vet ikke om de andre spillene i serien er penere enn dette eller ikke, men animasjonen og stilen er iallfall utrolig gjennomført. Det virker som om tekniske begrensninger unngås ved å ha en ekstremt nær horisont, som gir deg en litt pussig følelse av at byen din er en egen verden. En svært liten verden, riktignok, men den er iallfall din. De få figurene jeg har sett til nå er veldig søte, rimelig karakteristiske og temmelig uttrykksfulle. Jeg er overrasket over tonen i spillet så langt. Det er noe littegrann røft over det hele, som hindrer spillet i å bli ubehagelig sukkersøtt. At oversettelsen later til å være fullstendig topp, er heller ikke akkurat leit. Nintendo gjør glatt noe av den beste lokaliseringen i bransjen (jamnfør Paper Mario 2), og dette er enda en fulltreffer. Sørger for å heve kvalitetsfølelsen i spillet noe skrekkelig. Hvorfor gidder ingen andre spandere de par titalls tusen som skal til for å få godkjent oversettelse?
Jeg har ikke kommet så langt som at jeg har fått komponert noen nasjonalsang (som jeg sånn halvveis fikk inntrykk av at var mulig, men jeg kan jo selvsagt ta uanstendig feil), malt noen bilder eller fått laget et passe obskønt flagg til den vesle byen min, men jeg har fått ristet kirsebæra av alle trærne i området, og tømt elvene for fisk (er det noen grenser for hvor mange man kan trekke opp om dagen?) allerede første dagen. Jeg ser for meg at jeg kommer til å tilbringe avskylig mye mer tid her enn jeg egentlig hadde regnet med; det er forbausende appellerende til å være så komplett meningsløst. For eksempel er dette langt mer tilgjengelig og underholdende enn for eksempel Lost in blue, som kanskje blir bedre og bedre ettersom man kommer mer og mer inn i det, men som presterer å være ekstremt uvennlig de første par timene du spiller det. Du får ganske enkelt ingen lyst til å fortsette med det.
Animal Crossing virker så langt å være mer adspredelse enn spill. Det er ikke noen utfordring i det som jeg klarer å spore, men det er mengder med ting å gjøre. Det er ingen mål utover de du skaper deg selv, men alle mulighetene du har tilgjengelig gjør det lett å ha det morsomt. Andre som har erfaringer å dele? Jeg kommer sikkert til å oppdatere her litt ettersom jeg kommer lenger og lenger ut i det (og for å lette min dårlige samvittighet over at dette har ligget så lenge uten å ha blitt rørt).
Jeg er temmelig fascinert over den grafiske utformingen foreløpig. Jeg har ikke spilt Animal Crossing før, så jeg vet ikke om de andre spillene i serien er penere enn dette eller ikke, men animasjonen og stilen er iallfall utrolig gjennomført. Det virker som om tekniske begrensninger unngås ved å ha en ekstremt nær horisont, som gir deg en litt pussig følelse av at byen din er en egen verden. En svært liten verden, riktignok, men den er iallfall din. De få figurene jeg har sett til nå er veldig søte, rimelig karakteristiske og temmelig uttrykksfulle. Jeg er overrasket over tonen i spillet så langt. Det er noe littegrann røft over det hele, som hindrer spillet i å bli ubehagelig sukkersøtt. At oversettelsen later til å være fullstendig topp, er heller ikke akkurat leit. Nintendo gjør glatt noe av den beste lokaliseringen i bransjen (jamnfør Paper Mario 2), og dette er enda en fulltreffer. Sørger for å heve kvalitetsfølelsen i spillet noe skrekkelig. Hvorfor gidder ingen andre spandere de par titalls tusen som skal til for å få godkjent oversettelse?
Jeg har ikke kommet så langt som at jeg har fått komponert noen nasjonalsang (som jeg sånn halvveis fikk inntrykk av at var mulig, men jeg kan jo selvsagt ta uanstendig feil), malt noen bilder eller fått laget et passe obskønt flagg til den vesle byen min, men jeg har fått ristet kirsebæra av alle trærne i området, og tømt elvene for fisk (er det noen grenser for hvor mange man kan trekke opp om dagen?) allerede første dagen. Jeg ser for meg at jeg kommer til å tilbringe avskylig mye mer tid her enn jeg egentlig hadde regnet med; det er forbausende appellerende til å være så komplett meningsløst. For eksempel er dette langt mer tilgjengelig og underholdende enn for eksempel Lost in blue, som kanskje blir bedre og bedre ettersom man kommer mer og mer inn i det, men som presterer å være ekstremt uvennlig de første par timene du spiller det. Du får ganske enkelt ingen lyst til å fortsette med det.
Animal Crossing virker så langt å være mer adspredelse enn spill. Det er ikke noen utfordring i det som jeg klarer å spore, men det er mengder med ting å gjøre. Det er ingen mål utover de du skaper deg selv, men alle mulighetene du har tilgjengelig gjør det lett å ha det morsomt. Andre som har erfaringer å dele? Jeg kommer sikkert til å oppdatere her litt ettersom jeg kommer lenger og lenger ut i det (og for å lette min dårlige samvittighet over at dette har ligget så lenge uten å ha blitt rørt).
Det gjelder alle dere andre også, egentlig.
.
