Begynner spill å bli for korte?

[Aleksius]

Joda, det har seg slik at jeg ble litt inspirert til å skrive denne artikkelen for en spillblogg jeg skriver for. Dette kom av at jeg la merke til at de 3 siste spillene mine hadde endt før den 10-ende timen hadde tikket inn!

Så les gjennom innlegget, det er min mening. Hva synes dere om det? Tenkte dette kunne bli en ganske interessant diskusjon.

Og forresten. Emnet er til å diskutere saken, ikke til å pirke i engelsken min :elsk:

 

[Revan]

Jeg tror heller spørsmålet er om spillutviklere ikke tar seg god nok tid til å lage skikkelige spill. Spill som er korte, er ikke nødvendigvis dårlige, tenk på Halo. Det begynner å bli ganske gammelt, og det var kort, men det var til gjengjeld så utrolig godt gjennomført. Musikken, grafikken, landskapene, fienden og historien gjorde at den kvelden det tok meg og kompisen min å komme gjennom spillet, det var ikke så viktig. Det var selve opplevlsen som gjorde at det spillet for alltid vil bli husket som min beste spillopplevlse. Som du skriver i bloginnlegget ditt, så har spill begynt å bli kortere, men selvfølgelig finnes det unntak og spill med stor gjenspillingsvalue. Første spillet jeg tenker på da, er Gears of War, som kom nå nettopp. Jeg leste at folk fra Spillegal kom ganske raskt gjennom Casual og Hardcore, men på Insane blir det ganske mye vanskeligere, og tar da lengre tid. Dette synes hvertfall jeg. Og jeg, som i tillegg vandrer rundt og utforsker, ser på den nydelige grafikken og prøver å leve meg inn i spillet, jeg brukte ganske lang tid på første gang jeg runnet spillet. Utviklerne har i tillegg lagt inn COG-tags man kan finne, så der har man en til utfordring som gjør spillet enda litt lengre. Mange plukket kanskje med seg alle tagsene første gang, men ikke alle som gjør det. Synes godt utviklere kunne følgt Epic Games eksempel, og selv lagt inn ting man kan finne i spillet. Men bortsett fra Gears of War, så har jeg ikke så mange eksempler på nyere spill som ikke tar lang tid å runne.

Vi snakker enspilleren her, sant? For multiplayeren i spill er jo en helt annen sak. Men jeg vil heller ha en bra multiplayer som varar enn en fantastisk god story som tar lang tid å kjøre gjennom. Det tror jeg ikke jeg er alene om. Singleplayeren er en ting, men uansett hvor raskt man kommer gjennom den, så er den ferdig etter det. Co-op gjør at man kan spille gjennomen storyen mange ganger med forskjellige folk, utforske og just have fun, men dette går man lei av en gang, og da har man multiplayeren. Jeg bryr meg ikke om spill begynner å bli for korte, for jeg er kritisk i kjøp av spill, og har ikke så mye penger, så jeg kjøper egentlig bare spill jeg vet har bra multi- og singleplayer. Men lengden på singelplayeren på spill har gått ned, det har du rett i Aleks, men det finnes unntak - og de unntakene er de virkelig gode spilla, som Gears of War.

Vet ikke hvor sammenhengende posten min er, men jeg må få i meg litt mat og ta en dusj, så skal jeg komme refreshet tilbake etterpå og delta i videre diskusjon.

 

[imported_Killahead]

Det kommer jo helt an på spillet selvsagt, jeg hadde for eksempel gjerne sett at Gears of War varte lenger, så artig som det er å spille. Samtidig så er det artig nok til at man fint kan spille gjennom det flere ganger, og det har jo en fabelaktig multiplayer-del, men det er sant som du sier i artikkelen, at nye spill føles veldig korte, men er de egentlig det?

Jeg har liksom innbilt meg at mye av årsaken til at NES og SNES-spillene tok så lang tid var at man ikke hadde så mange spill på den tiden. Jeg spilte Metroid i flere titalls timer fordi det, sammen med Super Mario Bros, var det eneste spillet jeg hadde en stund, ikke fordi det tok så fordømt lang tid. Man stilte ikke så høye krav før, og det var av en eller annen grunn morsomt å begynne på nytt igjen på Goonies II x antall ganger.

Samtidig var jeg jo ikke så god til å spille den gang, og det gjorde jo også at det tok lenger tid. De fleste spillene er ikke veldig lange, ta det første Castlevania for eksempel, det er vel folk som har rundet det på 13 minutter.

Da jeg satte meg ned med Gears of War så spilte jeg gjennom hele singleplayer-kampanjen i ett, fordi jeg ikke klarte å legge det fra meg, og når et spill er så god underholdning så vil det kanskje føles kort nesten uansett. Jeg er rett og slett ikke sikker på om jeg hadde maktet å spille gjennom f.eks Super Metroid i dag, hvertfall ikke uten en guide. Før var det morsomt å bruke timer på å finne ut hva man skulle gjøre videre i spillet, i dag vil jeg ha en annen type opplevelse.

Det finnes jo mange unntak også i dag, Ninja Gaiden var artig nok til at man kunne prøve og feile mange ganger, Metroid Prime er et spill som hvertfall føltes veldig langt, og jeg kan fint bruke et par hundre timer på et godt rollespill, bare for å nevne noen.

 

[Revan]

Kom til å tenke på The Elder Scrolls III: Morrowind nå jeg. Det hadde ikke god grafikk eller gode animasjoner, fightingsystemet var helt rævkjørt. Men likevel, det var noe med det som fikk meg til å spille det i utrolig mange timer. Musikken.. naturen.. byene.. stemningen, rett og slett, som ikke kommer av seg selv. Også tenker jeg på Oblivion, som også er et godt spill, men det gjør noe feil. Det føles altfor.. enkelt og vanlig. Svært og vakkert, men altfor likt og kjedelig. Men masser av ting å gjøre, derfor har jeg spilt det i over 100 timer. Morrowind derimot, det hadde jeg spilt i over 100 timer, uten å engang begynne på mainquest.. hmm.

 

[Aleksius]

Greit, du sier Halo er gjennomført på en fantastisk måte og at det ikke gjør noe at det er kort? Vel, hva med alle de andre spillene vi har? Det er ikke alle utviklere som gidder gjennomføre ting på den måten. Du snakker tross alt om den største killerappen til Xbox. Selvfølgelig er den godt gjennomført, men hva med andre spill som egentlig er ganske ok? De ser jo at alle utviklerene gjør spillene sine kortere og dermed gjør de det også, og da får vi vel et 2 timers Need for Speed spill, noe alà Need for Speed Underground 9: Episode One. Det appelerer jo til mainstreamen. Voksne folk som ikke har tid til å spille, og vil heller bruke fritiden sin til andre ting kan jeg bare plukke opp en episode og kjøre gjenom greia på en kveld og være fornøyd med seg selv.

Og jaok, du forteller om COG-tagsa som gjør Gears of War lengre. Synes du virkelig det er like gøy å løpe rundt i de samme områdene som du har vært i før på jakt etter tags, som det er å spille gjennom et spill for første gang? Og du snakker om vanskelighetsgraden. Spill er sjeldent like gøy andre gangen du går gjennom det. Greit, det er gøy å runde Gears of War på en høyere vanskelighetsgrad, men hadde det ikke vært kjekkere om historien heller fortsatte videre? Og når du snakker om flerspiller, hadde det nok en gang ikke vært kjekkere om historien fortsatte?

Poenget mitt er at jeg mye heller vil spille videre i spillet enn, og rett og slett ha flerspilleren, høyere vanskelighetsgrad og samleobjekter som en ekstra. Det skal ikke være den største delen av spillet, det spillet bruker som unnskyldning for at det ikke skal kalles kort. Det er tross alt slik, i de fleste spill, at det er enspilleren som er viktigst. Så det jeg faktisk prøver å si er at spill begynner å bli som en film. Du setter deg ned, runder skiten og ferdig med det. Du lever deg jo ikke inn? For eksempel da jeg for flere år siden spilte Final Fantasy IX følte jeg at jeg var en del av eventyret. Jeg var sammen med dem der ute, og kjempet meg gjennom time etter time. Jeg ville ikke byttet vekk de 20 siste timene for en flerspiller del over internett. Og hva med når jeg koste meg gjennom Half-Life 1! Det var noe. Ikke bare var det gjennomført, det tok meg også en god stund å komme gjennom.

FALSKEDIT:

Og Revan, leste de to nye postene, du får det til å virke som om det kun kan være en ting om gangen. Enten jævlig godt gjennomført eller langt. Hva med MGS: Snake Eater sine 20 timer? Det holder seg både originalt, er godt gjennomført og varer en god stund. Hva med Resident Evil 4? Samme greia.

 

[imported_Killahead]

Resident Evil 4 og MGS:Snake Eater varer vel strengt tatt omtrent i 20 timer tilsammen, hehe.

Skjønner absolutt hva du vil frem til, det har blitt en enorm fokus på multiplayer, og singleplayer-delen er i ferd med å bli tillegget, slik multiplayer var før. Dersom singleplayerdelen blir nedprioritert, og vi blir snytt for store opplevelser, så er det veldig leit. Mine 100 største spilløyeblikk er nok alle i singleplayer, selv om jeg elsker multiplayer.

 

[Aleksius]

SITAT(Killahead @ 06.01.07, 14.37) 45447

Resident Evil 4 og MGS:Snake Eater varer vel strengt tatt omtrent i 20 timer tilsammen, hehe.
[/b]

Jeg brukte 21 timer på RE4, og 18 på MGS3. Så whaha?

 

[CyberK]

MGS3 tok ikke meg 20 timer, det er sikkert. Det kan hende at slikt noe kommer an på spilleren. Men slik jeg ser det er hovedårsaken til denne utviklingen vi diskuterer rett og slett de eskalerende kostnadene til utvikling som driver utviklingen. Man må legge flere og flere ressurser inn i spillene sine, og da blir det av flere grunner vanskelig å gjøre spillene lange. Det ene er at man kanskje ikke har penger til det i det hele tatt, det andre kan være at man ikke vil bruke vanvittig lang tid på å lage spillet, fordi man trenger inntekter nå. Men det tredje alternativet er det jeg synes mest problematisk; at utviklerne rett og slett ikke tar sjansen på å bruke lang tid og mye penger på et prosjekt som potensielt kan floppe katastrofalt, som eksempelvis Daikatana gjorde. Den samme logikken kan brukes på filmer. Tatt av Vinden, Ben Hur og alle slike filmer hadde vanvittige budsjetter, varte lenge og ble produsert av det mastodontiske studiosystemet i Hollywood. Slike filmer ser vi ikke lenger, rett og slett fordi studioene ikke tør å satse så mye penger på noe som potensielt kan gå gærent. Etter avviklingen av konglomoratene i Hollywood har de ganske enkelt råd til å feile. I stedet lager de flere kortere filmer, og sprer risikoen.

Paradoksalt nok er det utviklingen som gjør spill bedre å spille som også gjør dem kortere.

Fakeedit: Jeg driter faktisk nesten alltid i online/multiplayerdelen på spill. Det er derfor jeg synes at MoH:Frontline var, og er, et skikkelig barka spill når alle andre klaget over mangel på multiplayer. Den kom i neste spill, Rising Sun, et spill som i mine øyne ikke nådde det forrige til knes en gang. Spill skal konsentrere seg om det de er gode på, og det er derfor vi har spill som Battlefield, hvis singleplayer er intet mer en multiplayer med bots.

 

[imported_Killahead]

OK, brukte 14 timer på MGS og 12 på RE4, men det er uansett lite relevant. Er enig i at de spillene er gode eksempler på at det kan gjøres bra singleplayer også i dag.

 

[Aleksius]

SITAT(Killahead @ 06.01.07, 14.42) 45450

OK, brukte 14 timer på MGS og 12 på RE4, men det er uansett lite relevant. Er enig i at de spillene er gode eksempler på at det kan gjøres bra singleplayer også i dag.
[/b]

Åssen i helvette?
Jeg pleier da alltid å holde meg langt unna gjennomsnittet, men så var det vel to spill jeg tok meg veldig god tid på da.

Uansett, så er jeg veldig enig med det CyberK sier. Det er nok grunnene til at spill blir forkortet, men det er jo noe vi absolutt ikke bør glede oss over. Lengden på spill minsker, og det vet vi alle sammen. Så lenge det holder seg rundt 15 timer er ihvertfall jeg fornøyd, men jeg er redd framtiden lett kan bli episode-basert.

Alle de store spillene er jo under 10 timer lange. Gears of War har jeg hørt folk runde på 5 timer -- første gangen. Lost Planet skal heller ikke være så utrolig langt, og Half-Life 2: Episode x? Jeg tror ikke jeg trenger å fortelle hvor mye jeg misliker det.

 

[CyberK]

Jeg fant frem et intervju med noen Valve-karer som underbygger min påstander.

SITAT

Risk management

One important benefit of episodic development Gabe Newell mentioned is risk management. As development costs, both on the PC and on consoles, continue to increase, simply developing a video game at all is a substantial risk, so most publishers try to find external factors such as licenses to minimize that risk. "When making a PlayStation 3 game, you've already expended all your risk," said Newell. With smaller scale episodic game, developers are putting less on the line with each release, so there is more room to try new concepts and approaches. In regards to consoles, Valve has announced it will be supporting Xbox 360 in some form, but Newell had some positive remarks about Nintendo's approach as well. "I understand why [Nintendo is] doing these things," he said. "I think they'll see more success than just making PS2 games with four times the budget and a movie license and a big day to date tie-in release."

[/b]

 

[Agahnim]

SITAT(Aleks @ 06.01.07, 14.30) 45444

Og Revan, leste de to nye postene, du får det til å virke som om det kun kan være en ting om gangen. Enten jævlig godt gjennomført eller langt. Hva med MGS: Snake Eater sine 20 timer? Det holder seg både originalt, er godt gjennomført og varer en god stund. Hva med Resident Evil 4? Samme greia.
[/b]

Nå er jo dette spesielle høybudsjettstitler som kom på slutten av forrige generasjons levetid også da. Utviklerteamene har blitt flinkere til å mekke spill til maskinene, noe som gjør at de har mer tid, og penger, til å gjøre spillene lengre. De fleste spillutviklerne har ikke råd til å bruke så mye penger på en tittel, noe som fører til at en må velge mellom en god, men kort, spillopplevelse og en langtrukken, middelmådig spillopplevelse som varer lengre. Selv foretrekker jeg førstnevnte.

 

[Psylopat]

Jeg er ikke så veldig etablert innenfor NES, men det er da virkelig ikke mange spill som er lange? For de korte spilla som er utrolig vanskelig, som du sier fører til man bruker 30-40 timer på å gå igjennom det lille spillet, jeg vet at jeg ikke ville klart slike spill. Et spill som kan ta deg noen timer å gå igjennom, men du ender opp å bruke et og et halvt dørgn pågrunn av at du hele tiden setter deg fast, er ikke en god ting. Ikaruga er et eksempel. Spillet har fire baner, det er kort, men gud det er vanskelig. Jeg kom meg til tredje bane, slet en god stund på det, men ble lei og nå ligger det på hylla. Jeg klarte bare ikke å styre raskt nok til å komme meg vidre, selvom jeg lærte meg mønstrene til fiendene.

Som CyberK sier, så trenger utviklerne penger. Jeg vil tro det er de færreste som har råd til å holde på med et prosjekt over to år (Ikke at jeg kan for mye om det til å si det sikkert). Nå når den nye generasjonen er her, vil det koste utviklere mye mer å lage spill i forhold til forrige generasjon Det tar tid å sette seg inn i den nye strukturen og det tar lengre tid å lage den gode grafikken, vil jeg i det minste tro. Det blir jo såklart billigere med tiden, men det vil vel også ta en stund.

Så kommer det store spørsmålet, vil vi egentlig at spillene skal bli lengre? Jeg synes ikke at spillene i dag er for korte. Syv timer er nok for min del, så lenge spillet er bra. Er bedre det enn å spille 15 timer på et middels spill. God of War, Primal og Viewtiful Joe er de tre spillene som med det første kommer poppende opp i hodet mitt på gode spill. Så har jeg ingen middelse spill som jeg vet varer så lenge, i og med at hvis et spill ikke er veldig bra, spiller jeg det ikke. I løpet av de 14 årene jeg har spilt tv-spill, har jeg fått en kanskje litt for høy standard og blitt litt lei spill. Jo, jeg kommer på et eksempel, The Legend of Zelda: Twilight Princess. Jeg er nå med siste tempel, og er lei av alle templene, enda har jeg gjort en god del av sidequestene. Så hadde de kuttet ut et tempel, ville spillet for min del vært mye bedre og underholdende. Men så vet jeg at jeg er en av de få som mener det, men det spiller vel ingen rolle.

Når det kommer til filmene du nevner, så er jeg sjeleglad for at en vanlig film ikke varer over to timer (Jeg har bestandig tenkt at en gjennomsnittlig film varer i 90 minutter, inntil nå, hvor jeg tenker at de varer opp mot to timer). Jeg har vel sett en god del flere filmer enn jeg har spilt spill, så har en relativt høy standard der og. Jeg liker ikke lange filmer. Jeg blir rastløs og det er sjeldent en film klarer å fenge meg så lenge. King Kong (2006) er det beste eksempelet jeg kommer på. Jeg led meg igjennom de to siste timene av filmen. Filmen var så totalt uengasjerende og spilte for mye på de gode effektene (som heller ikke var SÅ gode som alle skulle ha det til). Jeg ble litt sjokkert da jeg så den utvidede versjonen i butikken, jeg hadde heller ventet meg en kortere versjon. Nei, jeg liker 1933 versjonen bedre, som varer i ca. 100 minutter.
Grunnen til at filmer hadde pauser før var vel ikke værre enn at de ikke hadde kinoruller som varte lenge nok for hele filmen, og måtte dermed kutte den opp i en eller flere deler.

Edit: Og hva er alt dette episode tullet du snakker om? Det er da ikke mange episode baserte spill. Bilspill og slåsspill skal foreksempel ikke være så jævlig lange.

 

[Revan]

SITAT(Aleks @ 06.01.07, 14.30) 45444

FALSKEDIT:

Og Revan, leste de to nye postene, du får det til å virke som om det kun kan være en ting om gangen. Enten jævlig godt gjennomført eller langt. Hva med MGS: Snake Eater sine 20 timer? Det holder seg både originalt, er godt gjennomført og varer en god stund. Hva med Resident Evil 4? Samme greia.
[/b]

Var ikke slik jeg mente det da, men jeg har ikke spilt noen nyere spill som har vært begge deler. :sprø:

 

[impywimpy]

At vi i det hele tatt har denne diskusjonen viser hvor korka deler av den harde kjernen av spillmiljøet er. Lengde burde ikke være et vurderingskriterium (så lenge man sorterer bort ekstremitetene), like lite som det er det innenfor film, litteratur eller musikk. Om jeg ikke tar feil, er du, Aleks, en av de som klager over at Harry Potter-bøkene dine bare er på 700 sider. For å sitere søsteren mins (som er på samme alder som deg) tilbakemelding på den siste Shopoholiker boken: "Det var så trist at den ikke var lengre." Tanten min på førti var forresten helt enig.

Hvis formatet skal komme over denne heisakjørte mentaliteten er mørkemenn som dere de første vi må få bukt med. Spill må kort sagt orientere seg innenfor konvensjoner som er akseptable for mannen i gata, ikke etter småmasochistiske tenåringsdrømmer om at gode opplevelser varer evig. Når du blir eldre har du mest sannsynlig ikke tid, langt mindre lyst til å spille gjennom timer med kruttslam. Jeg vil ha spenningskurve, jeg vil ha høydare og jeg vil ha det nå. Da ligger utfordringen heller i å skape gjenspillingsverdi enn i å trekke opplevelsen ut i det uendelige. Misforstå meg ikke: lengre spill har fortsatt en verdi, men all fornuft tilsier at jo lengre man lager noe, jo vanskeligere blir det å få de ulike elementene i opplevelsen til å trekke i samme retning. Jeg vil spille for å ha det morsomt mens jeg slapper av, ikke for å glemme hvor patetisk livet mitt egentlig er.

 

[imported_Killahead]

Det var da voldsomt. Å kalle oss, som alle er gamere, for mørkemenn og korka? Vi har da vel like mye rett som deg til å ha en mening om dette skulle jeg tro. At du har en annen oppfatning enn oss er en ting, men å kalle alle som synes noe annet for korka blir litt for dumt.

Forøvrig er jeg enig i at korte, gode opplevelser er å foretrekke fremfor en langdrug tidtrøye, men i det siste har jeg spilt flere spill der jeg skulle ønske at singleplayer-delen var lenger, og den kanskje største bekymringen er at multiplayer er i ferd med å bli hoveddelen av spillet, mens singleplayer bare slenges på.

 

[Yetipants]

Spill er for lange. Vi trenger spill som gir ordentlige, fokuserte opplevelser, ikke ulidelige faux-epos skrevet av wannabe-Hollywoodforfattere som varer og varer og varer uten å by på noe nytt gameplaymessig. Takke meg til Max Payne-spillene, Remedy er noen av de som har skjønt det. Også fordi all historien glatt kan hoppes over uten at man går glipp av noe nevneverdig.

Edit: Telltale har også, i aller høyeste grad, skjønt det. Sam & Max-episodene er en milepæl.

 

[imported_Killahead]

Igjen smak og behag, korte og fokuserte opplevelser er vel og bra, men iblant vil jeg spille spill som tar seg tid til å utbrodere historien og som har en viss dybde. Max Payne-spillene har, etter min mening, ikke mye mer enn et forholdsvis godt gameplay å by på, og da er det godt at spillet ikke er for langt, men når jeg skal drømme meg bort i en annen verden så kreves det en god historie.

Spill kan være mer enn underholdning, det kan også være kunst, og det er en mulighet som utviklere i aller høyeste grad kan benytte seg av nå som vi har fått HD-grafikk og surroundlyd, men dessverre går utviklingen i motsatt retning, og de få studioene som prøver på noe slik blir enten nedlagt, eller de feiler/flopper.

 

[Lurtz]

SITAT(Yetipants @ 07.01.07, 01.58) 45620

Spill er for lange. Vi trenger spill som gir ordentlige, fokuserte opplevelser, ikke ulidelige faux-epos skrevet av wannabe-Hollywoodforfattere som varer og varer og varer uten å by på noe nytt gameplaymessig. Takke meg til Max Payne-spillene, Remedy er noen av de som har skjønt det. Også fordi all historien glatt kan hoppes over uten at man går glipp av noe nevneverdig.

Edit: Telltale har også, i aller høyeste grad, skjønt det. Sam & Max-episodene er en milepæl.
[/b]

Må si meg noe uenig i at du sier at man kan skippe historien i Max Payne uten at man går glipp av noe nevneverdig. Gameplayet er selvsagt en fornøyelse i seg selv, men historien, manuset og i det hele tatt hvordan spillets historie er fortalt gir filmen den totalt over the top film noir stemmningen som jeg synes er et av punktene som skiller Max Payne spillene fra mye annet action møl.

Når det gjelder hvorvidt spill skal være korte eller lange avhenger det veldig av sjanger synes jeg. Korte spill som f.eks gears of war er en perle selv om det er en rimelig kortvarig opplevelse. Ta derimot et RPG spill, RPG sjangerens underholdningsmetoder er ikke bare gameplayet, det er også i stor grad historien og mytologien. Det er jo lite tvil om at gameplay ikke er like sentralt i f. eks et RPG spill som det er i la oss si et slåssespill. Jeg sier ikke at gameplaykvaliteten er likegyldig i RPG, det jeg prøver å si er at du ikke kan begrense spill til noe som kun kan underholde via rent gameplay. Du må kunne akseptere at det er folk som verdsetter andre aspekter ved spillmediet også.

Personlig så styres mine forventninger til et spill stort sett av sjanger, jeg har visse forventninger til hver type sjanger. Gears of war underholder meg på en annen måte enn f. eks et spill i Final fantasy serien. At et dikt kan formidle et budskap, som en roman bruker 500 sider på, på 10 linjer betyr ikke at romanen er overflødig, roman som sjanger byr på andre ting også. Ja, jeg er fullstendig klar over at jeg setter det veldig på spissen med det eksempelet

 

[impywimpy]

SITAT(Lurtz @ 07.01.07, 05.26) 45654

Personlig så styres mine forventninger til et spill stort sett av sjanger, jeg har visse forventninger til hver type sjanger. Gears of war underholder meg på en annen måte enn f. eks et spill i Final fantasy serien. At et dikt kan formidle et budskap, som en roman bruker 500 sider på, på 10 linjer betyr ikke at romanen er overflødig, roman som sjanger byr på andre ting også. Ja, jeg er fullstendig klar over at jeg setter det veldig på spissen med det eksempelet
[/b]

Jeg er mye enig, men mener fortsatt at å reklamere med timer gameplay er litt som å skyte seg selv i foten, vente til det blir koldbrann i kjøttet, amputere og selge til den uvitende forbrukeren. Det tar tid å skrive gode episke romaner (for å fortsette den sammenlikningen), og det virker ikke som om utviklerne legger nok ressurser i hverken mytologi eller historie til å kunne forsvare en slik tankegang sett fra et narratologisk perspektiv. Det er mange som liker ræva litteraturserier som fortsetter i det uendelige, men jeg føler ikke at jeg trenger å respektere dem for det. At det er et marked for det, derimot, har jeg ingen problemer med å godta. Nå er min erfaring med JRPG-er svært begrenset, så det kan selvfølgelig være at jeg tar skammelig feil.