Tragisk nok blir jeg nødt til å si GTA4, selv om jeg synes historien fucker grundig opp i tredje akt. Etter den vinnende begynnelsen med optimisten Roman og den fremmede Niko følger Nikos gradvise aksept av Amerika og følelsen av at han kanskje kan tilhøre som følge av assosiasjonen med McClearly-familien. So far, so good.
Men så kommer tredjeakten med Bernie og oppgjøret med fortida og den surrete diamantdrittkonflikten. Bah, sier jeg. Baaaaaaah.
Uansett, fortellingen gir ikke Fallout 3s mulighet for self-expression (hva nå enn det er på norsk) og mangler finurligheten som kjennetegner Braid og World of Goo, men ambisjonsnivået og kvaliteten på historiefortellingen i GTA4 er jevnt over bedre enn de andre på lista jeg har spilt.