Jepp, har ikke skrevet noe her for jeg har glemt litt av tråden, men jeg ble iallefall ferdig i formiddag så da bruker jeg jo 10 minutter på å fortelle dere kjapt hvordan det er.
Jeg har vært skeptisk, mye fordi jeg var redd atmosfæren som gjorde Rapture så spennende first time around ikke ville gi meg det samme ved et nytt besøk, bl.a. grunnet en ikke-oppdatert grafikkmotor og at man fikk servert så mye skills i Bioshock jeg lurte på hvordan spillet ville mikse opp gameplayet, og gjøre det spennende over tid.
Heldigvis er dette godsaker, og da spesielt om du likte forgjengeren. Som alle vet spiller man denne runden ikke en pinglete fyr men en versjon av en Big Daddy, noe som gir deg en ganske annerledes innfalsvinkel på konseptet som er Rapture. Spillet introduserer fort hvem og hvorfor du er, og ikke minst stadfestes det man i det første spillet bare så en liten del av Rapture, og at resten av byen fortsatt yrer av liv. For mange av oss vil det meste virke øyeblikkelig kjent: Det gode designet vi er bortskjemt med, den trykkende følelsen av aggresive levende omgivelser, og hvordan du beveger og dreper deg fremover. Og alt dette er bra, men det beste av alt er tilgangen på våpen og ferdigheter din nye form gir deg, personlig brukte jeg drillen man starter med halve spillet, fordi jeg følte meg kul.
For igjen kan du velge mellom en haug av plasmids som gir deg forskjellige ferdigheter, de gamler er tilbake (Incinirate, Shock, Decoy, Insect Swarm) samtidig som det introduseres nye alternativer til arsenalet, ikke minst blant passive plasmids. Det er ikke mange våpen i spillet (jeg husker... 8 inkludert et research kamera og et nytt hackingtool), men med tre forskjellige ammotyper til hvert våpen får du i kombinasjon med plasmids et godt utvalg av måter å drepe splicere på.
Også alle splicerne er tilbake, og spillet introduserer alltid en ny fiendetype på en imponerende måte, som i eneren ser man et glimt av noe som klatrer i taket, hopper over halve rommet, teleporterer eller lignende før du får kjempet mot de. Dette fører til en intens jakt hvor du aldri helt vet hvem som er jeger og bytte. Plass til en tre-fire nye fiendetyper er det selvfølgelig, og de er interessante og utfordrende selv om jeg gjerne skulle sett en enda større katalog av fiender. At de på de høyere vanskelighetsgrader ser ut til å ha tilgang på mer av de samme plasmids og våpen som deg hjelper på, men spillet tvinger deg sjelden til å komme opp med nye innfalsvinkler. Noe som derimot leverer i massevis er de nye tøffeste barna i gata: Big Sisters, og forsåvidt resten av "de nye". Funksjonen til
Vita-chambers er også forbedret; når du dør gjennopplives du som før i nærmeste Vita-chamber, men nå spawner fler fiender i den tiden det tar å komme tilbake til liv og Little Sisters kan heale sin Big Daddy mens du er i kammeret..
Som Big Daddy kommer det selvfølgelig et helt nytt type ansvar i Rapture og en annen innstilling til lillesøstrene. Igjen kan du gjøre valg som påvirker belønning, men spillet introduserer en mulighet til å følge en Little Sister rundt etter en kropp med ADAM (det man brukte for å kjøpe seg nye plasmidsshizz), og sette henne til å samle dette. Det tiltrekker natrulig nok en masse splicers som vil spise lillesøstra di, og du må kjempe mot en strøm av de til liket er tomt for ADAM. Dette gir deg en god rekke interessante situasjoner, hvor du kan eksperimentere med feller og kombinasjoner av omgivelser og plasmids for maks effekt, noe som skal til om du skal ha achievmentet om å gjennomføre en slik prosess uten at verken du eller lillesøstra mister helse.
Achievments leder meg igjen frem til, nei, jeg kan ikke si noe. Det som overrasket meg mest positivt i spillet var som sagt en overraskelse, men jeg kan si det har med "avslutningen" av spillet å gjøre. Sistebrett på en måte. Eller noe. Ja uansett, historien er igjen fylt av personligheter fra dette sprø utopia-prosjektet, og detaljene fortelles gjennom båndopptakere strødd omkring. Igjen synes jeg dette funker bra, bortsett fra når jeg starter en for å koselytte, og jeg plutselig må sloss og jeg ikke får med meg noenting. Riktignok kan du tekste og skru på lyden (gjorde begge deler) eller gå tilbake i menyene å høre/lese de igjen, men jeg skal ikke trenge det. Noe som er synd, for dette universet er om ikke like "sjokkerende" denne runden fortsatt interessant, og for de som husker twisten i Bioshock ville det vært merkelig uten en lignende denne gangen. Ville det ikke?
Multiplayer har de også kastet inn, noe jeg ikke har testet enda. Riktignok veldig spent på det, våpen og plasmids om hverandre med mulighet for å blir en Bug Daddy (som man blir Tank i L4D) høres gøy ut. Skal sette meg ned med det nå evt. i morgen formiddag, kan alltids edite inn noe for deres skyld siden dere er så spente.
Selv om du er i samme by som før er leveldesignet skjerpet i Bioshock 2. "Å hva mener du med det" jo nå skal du høre, mange syntes nemlig det sugde litt å backtracke så mye i originalen, samt å nærmest løpe ærend fra A til B. Nå skal jeg ikke si spillet er fremmed for dette, kanskje tvert om, men byen er designet på en måte som gjør at det sjelden føles som et slit å traske rundt. Som et eksempel kan du se for deg å krysse et rom seks ganger men over tre forskjellige nivåer, i tillegg er spillet fylt av rom, ganger og områder du aldri vil se om du holder deg til den mest lineære linja: Her er det masse å finne og utforske, Rapture virker i stor grad som er designet som en by for å bo i, ikke en by for å gå igjennom i et tv-spill. Nytt og bedre er også
hackingen, som jeg må gi to latinomørke tomler opp: Det foregår nå i real-time og går ut på at du må stoppe en nål på et "meter" delt inn i fargekoder: Rødt tilkaller guardbots, hvit gir deg støt, grønt er riktig mens blå er riktig med bonus. Dette betyr at man ikke lenger kan løpe mot en maskin og starte hacking for å komme inn i en trygg sone hvor ingenting galt kunne skje mens alle splicerne og guardbotsen står stille å venter pent på at du er ferdig. Det er veldig bra.
Det er naturlig nok mer å si, men som vanlig skriver jeg fra toppen av hodet mitt og dermed må det muligens beste nevnes til sist: Set-pieces. De er bra. Og jeg kan selvfølgelig ikke eksemplifisere, men ved anledniger er det episk og terror om hverandre. 2K er bra på stemning. Grafikken er bra om ikke veldig bra, og lydsporet gjør det det skal, lage stenming, og har lært av en av mesterne på temaet Dead Space for å bli enda bedre: Du hører splicers i tak og vegger, og stillhet er plutselig like effektivt som lyd.
Så ja det er bra, om du likte forgjengeren er nok dette gull. Det ga meg langtfra den samme opplevelsen som mitt første møte med Rapture, men er spennende og interessant. Det føltes også litt kort, uten at jeg vet hvor mange timer jeg brukte men tipper... kanskje ca 10. Usikker, pluss at spillet roter med tidsfølelsen din mot, ja, "slutten".
Hehe. Orker ikke gi karakter.
Edit etter å ha lest tråden: Mye av forhåndsinformasjonen (i artikler fra mai 09) er direkte feil, det er ikke et generisk skytespill, eskortemissions finnes ikke og
Skeeeeeptisk her, altså. Big Daddy, og bare multiødeleggevåpen? Plasmidkombosystemhælvete? Stor mor som synes du blir for sterk og randomly angriper deg overalt? Litt av moroa var jo standard epokevåpen og å hele tiden være passe nervøs for splicerne - dessverre var det for få varianter av dem til å opprettholde spenninga. I tillegg skulle det være litt noia å møte en storfar (noe de ikke helt greide å gjennomføre etter å ha hausa dem opp hele spillet), men når du er en gærn en sjæl med granatkaster og hele pakka blir det liksom litt mer ... kjedelig.
Tjue spenn sier at de pælmer inn en del undervannsavbrekk bare fordi. Og kanskje noen kjøretøy og zombier bare for å falle brutalt i moderne-FPS-fella.
Jeg var redd for mye av dette selv, men våpen og plasmidesystemet fungerer, når en Big Sister dukker opp er forutsigbart etter et system (så du teknisk sett selv kan velge å spawne henne), som Big Daddy er man ikke lenger like redd for splicere desverre men med mer variasjon, og de andre Big Daddies i spillet er ofte kraftigere enn det nivået du er på når dere møtes, undervannsgreiene funker dritbra som avbrekk og er overraskende lite påtvunget MEN er kjøretøy.
)
