Brettspill/rollespill/pnp

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
#21
"Vi leker ikke rollespill."

Hvis det er slik at jeg må rulle og sjekke ørten tabeller for hvert slag i hver eneste kamp, så må jo hver kamp ta millioner av timer.
Nei, fordi du dreper fienden på crits, istedenfor å slå igjen og igjen og igjen i en halvtime til han ikke har flere hits igjen. Hvis GM-en allerede vet hvor tabellene er går det ikke mye tid.

Og fumble-kasting fungerer ved at du kaster på nytt på failure-tabellen for den skill-kategorien. Skikkelig ille blir det ikke med mindre du kaster lavt og så ekstremt høyt. Selv klarte jeg en minus 341 en gang (96 og oppover på terningen kaster du på nytt og legger til neste kast).

Selvsagt, å være mester av antagelser er jo mye mer moro.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
#22
Okay, huska feil. Da kasta han først lavt og så høyt. Du forstår kanskje at jeg aldri helt skjønte Rolemaster. :p
 

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
#23
Ikke umulig. Hadde faktisk samme opplevelse med noe som heter MERP; Middle Earth RolePlaying. Ingen av oss klarte å treffe en dritt, vi skulle slåss mot fire orcer men det eneste vi klarte var å skyte armbrøstpila gjennom vår egen fot, svelge tunga, eller skade venner. Endte med at vi bare stakk av, for det var lettere enn å slåss mot kampsystemet.
 
#24
Game of thrones er et fantastiskt brettspill, gode gamle mafia/varulv er det beste rollespillet.

Har testet D&D, og det var veldig slitsomt når en annen skulle krangle med DM(sjefen for de uinvidde) om hva som skjedde hele tiden.
 

Jante

privileged CIS shitlord
#25
Selvsagt, å være mester av antagelser er jo mye mer moro.
Jeg synes det er mye mer moro å overdrive med vilje for å provosere frem et svar. Akkurat som du gjorde. Som du skjønner har jeg ikke så mye til overs for tabeller. Men, men.. Så lenge dere har det gøy skal jeg ikke si no mer.

Når det kommer til D&D, så er det mer enn fiender med masse hitpoints. Man har mange flotte status effects og i noen tilfeller spells som dreper deg med en gang hvis du failer en save. I 4E har man også masse fancy angrep som gjør mye forskjellig rart, pågående skade, gjør fiender blinde, flytte dem rundt på kampfeltet, krøste dem så de ikke kan bevege seg like fort, etc. Men 4E er egentlig ikke et rollespill, det er et taktisk minatyrspill. Et sabla godt et.

Favorittsystemet mitt til nå er nok likevel Call of Cthulhu, nettopp fordi det har fokus på historien og interaksjonen mellom NPCer og gruppa, og ikke på hvor mye magisk bling folka har lewta fra random goblins i skogen.
 
#26
Som rollespill entusiast så kan jeg vel hive meg på denne tråden.

D&D: Standard fantasy setting. Om du velger å gå for 4th edition versjonen som nylig er kommet, så kan jeg ikke kommentere så mye ytterligere, da jeg ikke er kjent med det. Men fra gammelt av kan jeg si at D&D (de blå og røde bøkene) AD&D samt D&D 3rd ed og 3,5 er alle greie systemer. Så ser ikke bort i fra at fourth ed fungerer som det skal.

Call of Cthulu er mer et spill som setter deg i et stemningsspill. Kort sagt, uten en storyteller som kan skape en guffen følelse så faller vel egentlig systemet på seg selv. Nemlig fordi et system ikke kan formidle galskap eller frykt. (Okay, terningene sier at man skal være redd..... men... å så?) Derimot er call of cthulu også et system som er på sitt aller beste med en dreven storyteller som kan jobben sin. Cthulu er rett og slett et spill med mye høyere fallhøyde føler jeg som spiller da. Men har også en høyere topp for god spilling.

Rolemaster: Min eneste erfaring med Rolemaster var når partyet (som for så vidt spilte i en middle earth setting som minnet mistenkelig mye om fellowship of the ring) møtte på en Balrog. En av spillerne som ikke var noen stor fan av Tolkien akkurat, og hadde ikke lest bøkene (før filmene kom). Uansett, karakteren hans fant frem kasteøksa si, læmpet av gårde, og en megaûber overkill critical senere, så var Balrogen en arm fattigere og en vinge fattigere, lå på gulvet og blødde i hjel, og vi lurte på hva i alle dager denna poseren var for noe. Tabeller kan være morsomt, men kan fort snu et bra dramatisk session til noe annet enn hva det burde være.

Draug: Et norsk produsert rollespill faktisk som kan være noe for deg om du vil ha det enklest mulig. Bruker Fudge terning prinsippet om du er kjent med hva det er for noe. Alle karakterer setter opp noen evner som de kan og noen som de kan bedre. SÅ ja, man kan ha evner som Griseflaks, kjempesterk, fyllaslossing og hva annet enn spilleren kommer på. Veldig enkelt system, men ikke akkurat det største på slossesystemet.

White Wolf: White Wolf er veldig greie systemer som i korte drag ofte fungerer til det meste. Er ikke uten grunn til at White Wolf er det mest kjente systemet bortsett fra D&D og call of cthulu. Har dessverre ikke nok erfaring med WW til å kunne uttale emg så alt for bastant. Men sjekk det ut. Både varulven min og min malkav har vært morsomme karakterer å spille.


Jeg går ut i fra at det er du som skal være storyteller. Før du setter i gang og handler systemer, så kan det være litt greit å tenke over hva slags setting du vil spille. Man har jo alt i fra Star Wars, ringenes herre, steam punk, teenage mutant ninja turtles (Ja de var faktisk et rollespill å 90 tallet), marvels rpg system (lag din egen superhelt/skurk), unknown armies og mye, mye mer.