[PS4] Døden strandet

Jæveltango

Pepperoni Playboy
#1
Kanskje like greit med en egen tråd for Death Stranding, selv om det er evigheter til vi faktisk spiller det.

Ellers da, her er Mads Mikkelsen sine fem ører:


Leste i dag tidlig at Mark Cerny har tatt med Kojima på signingsferd rundt i Sony-land, og har gitt han fullt innsyn i alle studioene deres (Guerilla, Santa Monica, Naughty Dog osv.) sin teknologi, slik at han får håndplukke det han trenger av redskaper. Han brukte åresvis på utvikle Fox Engine, men den har han nå mistet helt tilgangen til, mvh. Konami.

Valget falt til slutt på Decima Engine, som er utviklet av Guerilla Games, og skal brukes i kommende Horizon: Zero Dawn. Det er da en tungt videreutviklet versjon av motoren som drev Killzone-spillene. Jeg lurer på om den skal videre dilles med til Death Stranding.
 
Sist redigert:

demake

Seksuelt godteri
#2
Er vi noe klokere etter 4 trailere? Jeg veit ikke hvilket dop Kojima har eksperimentert med de siste åra, men jeg vil ha det. Eller kanskje ikke. Alt vi har sett så langt er en bad trip av de skjeldne, men det er en bad trip jeg vil vite mer om.

Det ser unektelig fantastisk ut. Spørsmålet er om det er gøy å spille, eller om det er samma Kojima-tralten med timelange cutscenes avbrutt av noen få minutter med gameplay.

Ryktene går om at vi får vite mer i løpet av VGA. Så vi får hva simn.

 
#3
Tipper det blir kortfattet, lite inntrengende historiefortelling igjen alla MGS5 siden Kojima flere ganger etter MGS4 har sagt cutscenes er utdatert.

Det spillmekaniske tror jeg vil bygge videre på MGS5 med ekstremt åpent og dynamisk "emergent gameplay"-basert action i tillegg til basebygging- og survivalgreier, ut ifra hvordan han snakker om det. Altså et slags mørkere, tregere, voksnere Breath of the Wild.

Tror også det ikke blir så Lynch-aktig som det ser ut som. Helt siden Snatcher og Policenauts har han i bunn og grunn laget "hard sci-fi" i betydningen at han dveler voldsomt ved tekniske detaljer. Alt har sikkert en vill Rube Goldberg-forklaring.

kkjiji.jpg

Er litt bekymret da fordi det er Kojimas første spill utenfor Konami og hans første spill som ikke er Metal Gear på lenge. Mye som kan gå galt, tenker jeg. For eksempel at det blir for beskjedent og innadvendt, når han har så mye frihet, eller at ingen stopper ham fra å gjøre noe altfor crazy. Vi snakker om en fyr som apparently fikk spilt inn 40 tittelsanger til full pris før han fant en han var fornøyd med. Så George Lucas til de hundre.
 
#4
Har ikke lest så mye om gameplayet, men e3-traileren fikk det til å virke som en postbud-simulator med horror-segmenter strødd litt innimellom, noe jeg vil prøve. Har små forhåpninger om at det ikke er våpen eller combat i spillet, for det hadde vært artig å se ett AAA-spill prøve noe drastisk annerledes for en gangs skyld. Ble også ganske grepet av stemningen i de første snuttene vi så og tenkte en stund at Kojima kanskje hadde klart å fornye stilen sin og gått for en litt mer konsistent atmosfære denne gangen, men så slapp de denne videoen:

Så ja, nå forventer jeg noe litt mer i tråd med hans tidligere output. Spille det skal jeg jo uansett, da. Jeg liker spillene hans både når de er bra og når de er mæljeknull, for noe unikt er de alltid.
 

Lodin

Der Waaaah
#7
Syns det var vel tidlig med launch trailer all den tid spillet ikke slippes før til sommern.
Nei, betatesten teller ikke. :woomy:
 

Shinra85

Spillegals effort emo
#8
Har startet på dette.

Skal sies at jeg med vilje ikke har sett noen trailere, lest noen reviews eller lest noe som helst om spillet før jeg starta pga... Vel, Kojima. Er bare en halvannen-to timer inne i spillet (for de som har spilt hittil, så er jeg kommet til
punktet der man møter Amelie i "det hvite huset"
, så det er veldig begrensa hvor mye spoilere det er hittil da jeg sikkert bare har såvidt lukta på første snøfnugg.

Men, slenger i spoiler.
Førsteinntrykket er "faen så mange systemer, faen til vandresimulator da, faen så mye namedropping av kjente folk, faen så mye jeg liker det her av uviss grunn". For det er sært; Det er lite som skjer, det er ufattelig mange mikrosystemer å forholde seg til (pissing og driting, stamina, helse, flaskebaby-stressnivå, vingling, trying, Like-system, overvekt) masse helt absurde ting som jeg ikke har snøring på hva er (Hva gjør likes? Hva er karakteren etter oppdraget godt for? Hva er de jævla statsene?) MEN! Og det er et STORT men; Det funker på en glitrende måte. Det er seigt og treigt, men med overlegg. Det er forvirrende, med overlegg. Storyen virker som en japansk David Lynch på syre, gameplayet kjører åpen verden, detaljstyring a la RDR2, litt grøsserelementer... Men alt i alt virker det som et kompromiss mellom Kojima og Sony: Kojima ville lage film, Sony ville ha spill. Resultatet blei detta nydelige kaoset.

Virker som det er Kojima sitt kunstverk. Der COD er Jackson Pollock, så er Death Stranding Salvador Dali.

Største FUCK YEAH-øybllikk hittil er at Silent Poets har ei låt. Nydelig Electronica-greie fra Japan, blei litt overraska da jeg trodde duoen hadde gitt seg for lenge siden.

Største HVA FAEN?-øyeblikket hittil er
faens Monster Energy på bordet som man kan drekke for å få mer stamina og Ride with Reedus-plakaten når man er på dass

Rart spill, har bare skrapa så vidt så detta er hypertidlig førsteinntrykk. Gleder meg til å dykke dypere inn i ting.
 
#11
Spilt ca. 15 timer siden fredag som er helt sjukt for meg siden jeg stort sett bare gjør skoleting og stirrer i taket til vanlig.

Det _er_ jo egentlig Breath of the Wild. Du har en stor åpen verden og masse enkle mekanikker som spontant generer komplekse situasjoner med real life logic som du må løse kreativt. F. eks. 30 minutter på deg til å levere pakke som ikke kan risikere å komme i kontakt med vann og så tar jeg på meg å stjele noe fra en leir med fiender på veien. Madness ensues. Motorsykkelen min bryter ned, finner ut at det er masse elver rett utenfor der jeg må levere i siste øyeblikk, det begynner å regne (som får ting til å eldes og bli ødelagt i spillet), osv. osv. Improviserer masse og lykkes så vidt. Etterpå må jeg bruke tid på å hente en generator sånn at jeg kan lade opp motorsykkelen min der jeg måtte legge den fra meg før neste levering.

Forskjellen er at Breath of the Wild, som de fleste dataspill, er en maktfantasi. I Death Stranding spiller du en fyr som ofte drasser rundt på 70 kg som du kjenner hvert gram av og du har en liten baby i en krukke som begynner å skrike hvis noen så mye som ser stygt på deg. Når det plutselig kommer en hel haug av tungt bevæpnede folk for å ta deg da ... Den hjelpesløsheten og sårbarheten er noe du sjeldent utsettes for i dataspill.

Så hvorfor liker jeg det likevel mer enn Breath of the Wild og det meste annet egentlig?? For eksempel: Det var en lang, tung sekvens hvor jeg gikk opp i fjellene og kanskje hadde forberedt meg litt dårlig. Kommer opp på toppen til en amazing utsikt og ser endelig stedet jeg har jobbet meg mot med bare nedoverbakke mellom. Asylums for the Feeling av Silent Poets å spille. Har aldri lyst til å spille et skytespill igjen.

Når det gjelder storien ... Så er det så mye cutscenes som man forventer fra Kojima (i motsetning til MGS5). Det er også så mye hard sci-fi som man forventer. De har tilsynelatende diktet opp en ny gren av fysikk som Nicolas Winding Refn (!) er eksperten via Codec for.

Men det er samtidig helt annerledes fra MGS. Jeg tror mye av manuset til det som skulle bli Silent Hills har overlevd. Det er noe off og uncanny med de mer jordnære samtalene - og det er litt drømmelogikk ute og går til tider. Måten hovedpersonen blir haunted av Lindsay Wagner minner meg veldig om James Sunderland/Maria i Silent Hill 2. Mellomsekvensene er også lange og dvelende med forholdsvis lite dialog og action. Det som overrasket meg mest er hvor trist og håpløst det er, føles som om det ligger genuin smerte bak spillet.

Ellers fascinert av hvor mye det faktisk har å si når man leier inn skuespillere som Mads Mikkelsen og Léa Seydoux. Tok meg selv i å være at the edge of my seat mens Seydoux fremførte en klisjé og awkward line jeg har hørt i tusen andre dataspill før, bare fordi hun klarer legge så mye personlighet i det. Den uventede måten ordene kommer ut på og kroppspråket hun sier det med. Hadde ikke den opplevelsen så mye med Beyond, men nå er kanskje ikke Willem Dafoe og Ellen Page på det samme nivået i utgangspunktet som noen av disse.
 

demake

Seksuelt godteri
#14
Jeg har aldri hatt mindre lyst til å spille et spill noensinne.
 
Topp