Dead Rising Appreciation Thread

SHDR

Gullmedlem
#1
Startet på Dead Rising igjen i går, og dekket kriger med Frank West. Det var et litt snodig gjensyn, fordi spillet egentlig så bedre ut enn jeg husket det, og hadde betraktelig større lol-faktor enn jeg hadde forestilt meg på forhånd. Jeg har ikke spilt det siden 2006 en gang, men likevel hadde jeg en viss følelse av at jeg visste nøyaktig hva jeg skulle gjøre til enhver tid, og at jeg hadde betraktelig mer hell i redningsaksjonene mine enn jeg pleide.

Først tok jeg fotokurs med Kent, og sikret meg egnet bekledning. Etter å ha hjulpet Brad ta ned Latino Thunder bega vi oss inn i Al Fresco, hvor jeg fant ut at jeg skulle la Brad seile sin egen sjø en stund mens jeg pimpet opp Frank litt. Jeg hadde glemt hvor komplett dick Frank er mot alle han møter, og det gleder meg å være i hans sko igjen.

Det var ikke helt lett å få med seg Leah fra juvelforretningen, de to karene som har forskanset seg like ved inngangen til Al Fresco Plaza OG hun dama som blir herset med av straffefangene på én gang. Leah døde like før jeg nådde døren inn i kjøpesenteret igjen fordi jeg ble påkjørt, mens de tre andre greide seg. Vel inne på kjøpesenteret igjen ble han ene kisen sittende fast i en vrimmel av zombier som jeg rett og slett ikke klarte å få ham ut fra uten å drepe ham i prosessen, hvilket brakte oss ned til to overlevende og innmari lite liv igjen. Meget stress å få dem begge tilbake til luftekanalene, men det gikk i årnings likavæl.

Noe av den morsomste gamingen jeg har gjort på lenge. Uforutsigbart, krever planlegging, handler om at mennesker er vanskeligere å gjete enn zombier og at du aldri bør begi deg inn i noe kjøpesenter uten ryggsekken full av kaffefløte og 2 tomms 4.

Synd jeg ikke kan illustrere eskapadene mine. Har vært flust med fete uhell så langt. Noen som har gode tips for å gjøre opplevelsen enda mer gledelig? Jeg har ikke lyst til å über-pimpe Frank med edged weapons, ettersom mye av spenningen blir borte når du har trippel uendelig motorsag. Hvordan kan jeg få det enda fetere i Willamette Mall?
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
#2
Tusle rundt i bare boxer. Finne alt av PP Stickers. Prøve deg på 7-Day Survivor. Prøve deg på Saint-Achievement. Få Clothes Horse-Achievement. Levle til 50.
 

Lodin

Der Waaaah
#3
Dead Rising er et av de spilla jeg virkelig liker, men virkelig ikke liker å spille. Selve zombieslaktinga er helt fantastisk, men de andre overlevende og bossene er så frustrerende at det ikke er morsomt i lengden. Alle bør alikevel spille det noen runder hvis de har 360.

Her er soundtracket til denne tråden:
[g8oaXhl]PUpoMzB-5w4[/g8oaXhl]
 
#4
Spillet som samtidig gjør mest riktig og mest feil. Om utviklerne hadde fjernet de forbanna irritasjonsmomentene kunne dette ha vært en klassiker i min bok. Bossene er hovedproblemet. De er BARE frustrerende å sloss mot, og det absolutt viktigste for å kunne ta dem er ikke gode ferdigheter, men god planlegging. At et spill krever planlegging av denne typen er for meg faktisk helt greit, men da må de gi meg informasjon så jeg vet hva jeg planlegger for! Jeg sikter blant annet til hvordan spillet lar deg snuble over bosser helt uten forvarsel som garanterer at man dør om du ikke har masse gode/riktige våpen på deg. Jeg husker blant annet en gang jeg var i skikkelig knipe, ville nå et lagrepunkt, men hadde ikke gode nok våpen til å sloss meg fram dit. Til min lettelse så var jeg nærme en våpenbutikk, men der var det selvfølgelig en loco kar med hagle som drepte meg et halvt sekund etter at filmsekvensen som introduserte han var over. Ja, spillet satt meg rett i faresonen med null betenkningstid og jeg mistet ca. en time med spilling. Den og flere lignende historier gjorde meg redd for å utforske nye deler av kjøpesenteret uten å ha lagret rett før, som igjen gjorde at progresjon ble jævlig tregt og til slutt ga jeg opp hele greia. Så jo, jeg liker planlegging, men når den _må_ baseres på tidligere feiling er ikke helt min kopp med te lenger og jeg synes det blir en smule selvmotsigende :/

Og det er synd at det er slik for jeg elsker hvordan spillet bryter med konvensjoner, som f.eks hvordan oppdragstrukturen/tidssystemet er lagt opp. Kort sagt så håper jeg utviklerne av oppfølgeren gjør det mindre... hard core, men ikke for mye :p
 
#5
Jeg har så lyst til å like Dead Rising men jeg klarer det ikke. Det har alle ingrediensene jeg trenger for å like et spill: Zombier, vold og utallige våpen og mye åpenhet.

Ellers klarer jeg aldri å spille spillet. Jeg blir frustrert av det tvilsomme savesystemet, de vanvittig kjipe bossene og jeg klarte bare aldri sette meg inn i spillet. Synd, for det hadde mye potensiale. Jeg solgte det etter en uke, og jeg håper toern faller mer i smak.
 

SHDR

Gullmedlem
#6
Jeg synes syting om savesystemet er litt pinglete. Du er aldri mer enn et par minutter unna et savepoint med mindre du er midt i en bosskamp. Det er mye verre med bossene. Mange av dem er bare skadesvamper, og uansett hvor stygge eller oppfinnsomme de er, så er de egentlig ikke så innmari festlige å deale med. Iallfall husker jeg det slik. Skal bli morsomt å se hva jeg synes denne gangen. Jeg kan ikke engang huske om zombiene forsvinner når man møter bosser eller ikke.

Synes egentlig det største problemet med spillet er det litt stive siktesystemet som ikke akkurat er i klasse med RE4 og RE5.

Det minner meg på at jeg har RE5 liggende.

Hmm. Dead Rising, Shadow Complex og nå Resident Evil 5. Får prøve å disiplinere meg til å gjøre Dead Rising og Shadow Complex unna først.
 

Lodin

Der Waaaah
#7
Sier vel egentlig sitt når den største faren i et zombiespill er andre mennesker? Når zombiene ender opp som vinduspynt er det no galt på ferde.
Forhåpentligvis har kanadierne som mekker DR2 sett riktig nøye på hva som var galt med orginalen og finpussa på alt det rette.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
#8
Jeg syntes epilogen var det kjipeste, skal jeg være ærlig. Her snakker jeg såklart om biten hvor man må jazze rundt i et kjøpesenter uten zombier, men med army-goons. Ikke at det forhindra meg fra å få "the ture ending" uten å bli knocka ut, da.

Og ja, folk som klager på lagringa har missa poenget litt. Det er laget sånn med vilje for at det å dø faktisk skal ha noe å si, slik det gjorde i eldre spill. Og dessuten får du muligheten til å beholde statsa dine, så ikke klag. ^^
 

SHDR

Gullmedlem
#9
Lodin: Overalt hvor det er zombier er det mennesket som er den største trusselen. Det er tilfelle i Dawn of the Dead, Walking Dead, Land of the Dead, you name it ... til og med i Planet Terror! Sånn sett fortsetter bare Dead Rising zombie-filmenes ærverdige tradisjon med å vise at fienden er inni oss, serri og at zombiene kanskje ikke er så gærne likevel.
 
#10
Og ja, folk som klager på lagringa har missa poenget litt. Det er laget sånn med vilje for at det å dø faktisk skal ha noe å si, slik det gjorde i eldre spill. Og dessuten får du muligheten til å beholde statsa dine, så ikke klag. ^^
Jeg skjønte poenget, men det betyr fortsatt ikke at jeg må like det.
 

Lodin

Der Waaaah
#11
Jeg er enig i at det er et godt poeng de filmene gjør. Spørsmålet er om et spill trenger gjøre det samme?

Kan vel være passende å nevne at ukjente Doublebear driver å mekker på et Zombie-RPG. Her handler det om perioden ala Dawn hvor store deler av verden har gått til helvete, men det finnes fremdeles en masse overlevende som myldrer omkring. Planen er noe sånt at man skal fise omkring i en liten by og finne seg en koselig liten plass å forskanse. Så kan man avgjøre hva man skal gjøre med andre overlevende som ramler innom? Aspekter som å måtte hamstre mat og vann for å overleve, passe på at man ikke tiltrekker for mange dævvinger til basen samt zombie-infeksjon er viktigere enn nextgen-grafikk og bloom. De prøver vistnok å skape mest mulig ulineærhet og sandkasse så dette blir spennende. Jo også jobber det folk fra Bioware og Troika hos Doublebear. :p
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
#12
Jeg skjønte poenget, men det betyr fortsatt ikke at jeg må like det.
Du skrev at savesystemet var "tvilsomt", så sårri at jeg ikke skjønte at du egentlig mente "jeg likte ikke savesystemet". Dead Rising er et spill hvor du må planlegge og vurdere risiko og sånt, og savesystemet flettes inn i den tankegangen på en fin måte. Jeg fatter at ikke alle liker det, men jeg går ikke med på at det betyr at det er et dårlig system. Det gjør den jobben det er laget for å gjøre.
 
#13
Jeg liker å måtte planlegge å styre og sånn, men når det bare blir irriterende å måtte gjøre de samme tingene over og over igjen pga tåpelige bosser og andre ulumskheter. Litt som med GTA4, dauer man langt utti et mission er det helvetes irriterende å måtte starte helt på begynnelsen, gjerne med kjøring over hele byen som bare er 4-5 minutter som er rent bortkasta.

Det kan bare være at jeg er veldig utålmodig og bortskjemt av quicksaves og sånne ting, siden de fleste av spillene jeg spiller nettopp har det.
 

SHDR

Gullmedlem
#14
Jeg er enig i at det er et godt poeng de filmene gjør. Spørsmålet er om et spill trenger gjøre det samme?
tr00.dat

Sheriffen: Det er et designproblem med failstate-handlingen til de fleste spill. Selv om vi simulerer storbyer nå, skjer akkurat det samme når spilleren taper nå som på syttitallet: Han dævver, og må begynne på nytt. Det er litt som om Transformers 2 skulle hatt en kis på piano sittende bak lerretet for å levere soundtracket.
 

Buggz

Jævla Buggz
Medlem av ledelsen
#15
Synes du systemet i prince of Persia (det nyeste) var bedre, eller er det et annet system (utdyp plz) du tenker på? I PoP: Sleskt Flir mista det å dø totalt betydning og det førte med seg artigere utforskning og direkte irriterende bosskamper.
 

Agradula

Ridder Jonatann
Medlem av ledelsen
#16
Jeg har ikke prøvd dette spillet lenge, men jeg syntes rett og slett det var drita kjedelig. Faktisk begredelig og forferdelig kjedelig. Vet ikke hvorfor.. Jeg elsker zombier, men .. nei.. Jeg tror jeg forventet for mye fra spillet.
 

SHDR

Gullmedlem
#17
Jeg tenker først og fremst på at fail-states bør påvirke fortellingen (hvis noe), ikke formuleres som at avataren dør (ved å ikke fokusere spill så jævlig rundt kamp, konflikt eller vågestykker) og bør koste spilleren noe annet enn investert tid. Ressurser er bare irriterende å miste og gjør spillet vanskeligere å balansere, så narrativ kontekstualisering av fail-state, branching i en tre-struktur (de fleste open-world-spill gjør allerede dette), omformulering av oppgaven spilleren mislyktes i å utføre ... the works.

Jeg har ikke noe konkret eksempel som jeg kan peke på og si "dette mener jeg!", men Dead Rising har egentlig et skikkelig meningsfylt system gående. Det er sjeldent Frank dør, fordi han er bygd som en blanding av quarterback og fribryter, men folka han prøver å redde er mye skjørere, og at de dør fordi jeg er ræva (eller fordi pathfindingen deres er ræva, moar liek), så har jeg mislyktes uten at spillet tar fra meg progress eller ressurser (utenom EXP, men what have you?) og påført meg et tap som ikke hindrer meg i å fortsette spillopplevelsen. Jeg har driti meg ut, jeg har mislyktes, jeg har tapt noe, uten at min videre progresjon settes i fare. Tapet er symbolsk, men meningsfylt.

Andre spill som gjør det samme? Næh. Jeg synes GTA4 kunne gjort det samme, for eksempel. Hadde neppe kosta dem mye mer enn å spille inn tre forskjellige på-vei-til-åstedet-pratesekvenser slik de har gjort istedet.
 

SHDR

Gullmedlem
#18
Der ja. Mista begge de japanske tullingene fordi jeg forskanset meg i en butikk med uknuselige vinduer for å plukke ned zombiene de hadde rota seg bort i med shoothe head shots. Det lærer meg å passe bedre på.

Noen gode tips til hva slags våpen de overlevende er best med? Jeg fristes til å gi dem pistoler fordi jeg alltid har noen på lur men sjeldent bruker dem, men de puller mad aggro da og havner lett i møljer ...
 

Buggz

Jævla Buggz
Medlem av ledelsen
#19
Jeg gir dem konsekvent ikke våpen, fordi de da ofte står stille for å slåss heller enn å prøve å løpe.