Det er ikke akkurat noe man er stolt over, men de fleste har blitt sint på et spill en eller annen gang. Spill som er sinnsykt vanskelige på alle de gale måtene, spill som belager seg på flaks og spill der du trykker et millisekund for sent og blir kalt en idiot. Mange kontrollere har blitt slengt veggimellom gjennom tidenes løp.
Jeg har ennå bitemerker i DSen min etter å ha tapt i minispillene i Kirby: Power Paintbrush for nte gang. Disse er arkade-aktige småspill i tre vanskelighetsgrader, og du må få en A-rankering på hver av dem for å få tre medaljer som kreves for å få 100% De er også absolutt ballevanskelige.
Spesielt Paint Panic liker å sparke deg i ræva. Man får en bunke prikker og skal tegne linjer imellom dem i rett rekkefølge. Enkelt og greit, hadde det ikke vært for at linjene må være både raske og helt nøyaktige for å bli godtatt, noe som blir vanskelig når avstanden mellom linjene blir kort. Etter å ha opplevd å trykke på startpunktet og hørt "feiiil"-lyden et millisekund senere for tjuefjerde gang, måtte jeg ta meg en pause for å ikke knekke pekepinnen i to.
N64-tiden var et kapittel i seg selv. Mario Party!!!

Menmen. Hvilke deler i spill gjorde dere forbannet?
Jeg har ennå bitemerker i DSen min etter å ha tapt i minispillene i Kirby: Power Paintbrush for nte gang. Disse er arkade-aktige småspill i tre vanskelighetsgrader, og du må få en A-rankering på hver av dem for å få tre medaljer som kreves for å få 100% De er også absolutt ballevanskelige.
Spesielt Paint Panic liker å sparke deg i ræva. Man får en bunke prikker og skal tegne linjer imellom dem i rett rekkefølge. Enkelt og greit, hadde det ikke vært for at linjene må være både raske og helt nøyaktige for å bli godtatt, noe som blir vanskelig når avstanden mellom linjene blir kort. Etter å ha opplevd å trykke på startpunktet og hørt "feiiil"-lyden et millisekund senere for tjuefjerde gang, måtte jeg ta meg en pause for å ikke knekke pekepinnen i to.
N64-tiden var et kapittel i seg selv. Mario Party!!!


