Den mellomstore indietråden
- Trådstarter Yetipants
- Startdato
Tid for enda en post jeg ikke gidder oversette.
Indika is certainly a strange game. You play as a nun who is hated by everyone in her monastery for being a weirdo. The reason people think she's weird is because she's possessed by Satan who talks to her and she does a pretty bad job of hiding it. One day she fucks up so bad that they decide to throw her out but to make it seem legit she's handed a letter to deliver to a church in the nearest city.
Off you go and there's not really much else to say than this is mostly a third person walking sim with the occasional puzzle. Oh and you sometimes have flashbacks that are in 8-bit pixel style for no reason. All in all it's really more of a fever dream than a game but it's certainly interesting. It also most certainly is huffing it's own farts too hard but I feel it owns it in the end
[v]
spill den spillen da.
Indika is certainly a strange game. You play as a nun who is hated by everyone in her monastery for being a weirdo. The reason people think she's weird is because she's possessed by Satan who talks to her and she does a pretty bad job of hiding it. One day she fucks up so bad that they decide to throw her out but to make it seem legit she's handed a letter to deliver to a church in the nearest city.
Off you go and there's not really much else to say than this is mostly a third person walking sim with the occasional puzzle. Oh and you sometimes have flashbacks that are in 8-bit pixel style for no reason. All in all it's really more of a fever dream than a game but it's certainly interesting. It also most certainly is huffing it's own farts too hard but I feel it owns it in the end
[v]
spill den spillen da.
Mer engelskspråklig.
I've gotten through two runs of Heading Out and it has style. You are some loser on the run from something bad. What's so bad? It's your worst nightmare, the thing that will end you. What are you reaching for? The best driver in all of America!
You have an awesome beast of a car, but can you make it? Can you beat that blue asshole?
You have to outride both cops and other riders. And then there's the times you have to decide between resting or fixing your ride. But also, the game is woke as fuck. Sometimes you have to decide between telling a racist preacher or an asshole cop to eat shit or just drive away with your tail between your legs. What will all the listeners on the radio think about that? This is my main dislike about the game. They never really let you be a complete bastard that just goes around and punches minorities and gays.
The driving feels just as it should. The graphics are cell shaded black and white with a bit of colour when you need it.
And the soundtrack is fantastic for just driving and farting about on the road.
All in all, a good fucking game.
I've gotten through two runs of Heading Out and it has style. You are some loser on the run from something bad. What's so bad? It's your worst nightmare, the thing that will end you. What are you reaching for? The best driver in all of America!
You have an awesome beast of a car, but can you make it? Can you beat that blue asshole?
You have to outride both cops and other riders. And then there's the times you have to decide between resting or fixing your ride. But also, the game is woke as fuck. Sometimes you have to decide between telling a racist preacher or an asshole cop to eat shit or just drive away with your tail between your legs. What will all the listeners on the radio think about that? This is my main dislike about the game. They never really let you be a complete bastard that just goes around and punches minorities and gays.
The driving feels just as it should. The graphics are cell shaded black and white with a bit of colour when you need it.
And the soundtrack is fantastic for just driving and farting about on the road.
All in all, a good fucking game.
NEVA ble sluppet igår, og herrejemini for en vakker opplevelse. Dette er da det andre spillet fra Nomada Studios som ga oss GRIS, og spillet deler mye av det samme DNA'et. For meg gikk hodet til både Studio Ghibli, GRIS og Journey, men også Limbo og litt til Sword and Sworcery.
Du spiller som Alba, en kriger som sammen med ulven sin, Neva, går på leit etter hva det er som skaper korrupsjonen i skogen dere lever i. Spillet går over fire årstider, og Neva starter først som en ulvevalp, og vokser gradvis igjennom spillet.
Spillet er en platformer med fokus på gåteløsning og enkle kampmekanikker. Musikken er så klart spot on (laget av Berlinist som også lagde musikken til GRIS), og den visuelle historiefortellingen er magisk. Det er flust med symbolikk, og det er absolutt mulig jeg legger mer inn i det enn hva spilldesignerne har tenkt. For meg var det en nydelig historie om glede, sorg, kjærlighet og livet. Foreldredelen i meg ser symbolikk i måten Alba forandrer syn på Neva som vokser fra å være fullstendig avhengig av Alba til å bli en egen fri sjel. Samtidig er det mye som peker mot tapt kjærlighet, og hvordan komme seg igjennom perioden med sorg.
Spillet er ikke veldig langt, men det trenger det heller ikke å være. Det er ingen dødtid, og ingen bloating. Det er virkelig en fryd for øyet og ører, og er et spill som er mer enn opplevelse enn et spill. Games as art, etc
Ett av de nydeligste og beste spillene jeg har spilt i år. Muligens ett av de beste spillene jeg har spilt noensinne.
Det er en enspiller-opplevelse, men det er et sånt spill som gjør seg best å spille sammen med noen, da det er en opplevelse det er verdt å dele.
ikke ett eneste tørt øye / 10
Du spiller som Alba, en kriger som sammen med ulven sin, Neva, går på leit etter hva det er som skaper korrupsjonen i skogen dere lever i. Spillet går over fire årstider, og Neva starter først som en ulvevalp, og vokser gradvis igjennom spillet.
Spillet er en platformer med fokus på gåteløsning og enkle kampmekanikker. Musikken er så klart spot on (laget av Berlinist som også lagde musikken til GRIS), og den visuelle historiefortellingen er magisk. Det er flust med symbolikk, og det er absolutt mulig jeg legger mer inn i det enn hva spilldesignerne har tenkt. For meg var det en nydelig historie om glede, sorg, kjærlighet og livet. Foreldredelen i meg ser symbolikk i måten Alba forandrer syn på Neva som vokser fra å være fullstendig avhengig av Alba til å bli en egen fri sjel. Samtidig er det mye som peker mot tapt kjærlighet, og hvordan komme seg igjennom perioden med sorg.
Spillet er ikke veldig langt, men det trenger det heller ikke å være. Det er ingen dødtid, og ingen bloating. Det er virkelig en fryd for øyet og ører, og er et spill som er mer enn opplevelse enn et spill. Games as art, etc
Ett av de nydeligste og beste spillene jeg har spilt i år. Muligens ett av de beste spillene jeg har spilt noensinne.
Det er en enspiller-opplevelse, men det er et sånt spill som gjør seg best å spille sammen med noen, da det er en opplevelse det er verdt å dele.
ikke ett eneste tørt øye / 10
Sist redigert: