Den mellomstore indietråden
- Trådstarter Yetipants
- Startdato
Jeg ble altså så bergtatt av Rain World at jeg fant ut at jeg måtte skrive en slags anmeldelse/wankfest:
Rain World er ulikt noe annet spill jeg har spilt. Det har fått relativt labre anmeldelser fra flere store aktører (IGN ga det 5/10 - lol), og kan vel knappest ha gjort noe særlig kommersiell suksess.
Det er for så vidt forståelig – det er tidvis knusende vanskelig, og veldig ofte blodig urettferdig. Men her ligger også noe av kjernen bak nettopp hvorfor Rain World er så fantastisk annerledes og bra. Den kunstige intelligensen i spillet er rett og slett vakker. Faktisk så vakker at det finnes fans av spillet der ute som setter seg ned ens æren for å se hvordan de ulike dyrene i spillet samspiller under visse omstendigheter - og visstnok kan sitte slik og studere de i timesvis. Alle dyrene/vesenene du møter i Rain World er ”procedurally animated”, de reagerer ”organisk” på omgivelsene sine, følger et sett av instinkter – alle vil de overleve (deg selv inkludert) – og den du styrer, en stakkars ”slugcat” (en slags blanding av en ”slug” og en katt), befinner seg et sted nederst i det midterste sjiktet av næringskjeden. Med andre ord – du må være forsiktig! Det meste kan spise deg.
Plottet er relativt enkelt – handlingen foregår i en slags post-apokalyptisk verden uten mennesker, men med flere snodige livsformer (flere varianter av krypdyr som ligner på en blanding av øgler og krokodiller, forvokste mygg, kjøttetende planter, en slags krysning mellom gribber/påfugler, dovendyr/apekatter – you name it) – du prøver å finne tilbake til noen du kjenner (for å ikke spoile starten), og må forsøke å overleve og lete i en mildt sagt ugjestmild verden. Alle dyrene har sin unike væremåte, ting de liker å spise, steder de liker å oppholde seg, og mål med tilværelsen (få i seg nok mat før styrtregnet kommer).
Spillet er delt inn i sykluser. I løpet av en syklus må du finne minst fire biter mat, samt et tilholdssted hvor du kan overnatte trygt fra regnet. For regnet kommer! I bøtter og spann. Når tiden til en syklus er i ferd med å gå ut begynner det å regne noe så jævlig, at om du ikke har funnet deg et lite krypinn – så er det over og ut – og ikke nok med det, du mister et såkalt ”karma-nivå” – klarer du derimot å finne fire biter mat, samt overnatte i et ”shelter” – da går du opp et karmanivå. Om du har ambisjoner om å komme deg videre i spillet er du nødt for å nå visse portaler i de ulike områdene med karmaet ditt på et visst nivå – hvis ikke kommer du ikke videre. Det kan godt hende du blir stuck i et område i lang tid – da må du bare lære deg hvordan å best overleve der – hvordan angriper fiendene? Hva liker de ikke? Hvordan kan du distrahere de? Hva kan du manipulere i miljøet for å komme deg forbi noe som kan svelge deg i ett jafs? Osv.
Du kommer selvsagt til å dø. Mange ganger. Og ettersom fiendene lever sitt eget liv, så kan det godt tenkes at en fiende som ikke tidligere befant seg utenfor den inngangen du trenger å gå inn, gjør det denne gangen. Da må du være smart og bruke de triksene du har lært deg i løpet av spillet. En stor del av Rain World handler om å observere miljøet du befinner deg i, samt utforske og eksperimentere. Hva gjør denne planta her som jeg kan plukke opp? Oh, shit, den eksploderer om jeg kaster den, ja! Nice. Hva med denne soppen? Oh, shit, flein ... jaja, da går alt i bullet-time, i det minste!
Pikselarten her er av lekreste variant. Som selverklært pikselart-aficionado må jeg innrømme at det var flere ganger jeg ble nesten målløs av hvor vakkert ting var – screenshot-knappen på Switchen gikk seg periodevis varm.
Musikken er sparsommelig, men vakker når den førs kommer. Og den kommer på alle de riktige stedene. Et sted litt over midtveis ut i historien fikk jeg nærmest kronisk gåsehud av samhandlingen mellom musikk, handling og grafikk – det er uten tvil et av de vakreste øyeblikkene jeg har hatt som kulturkonsument. Jeg kjente en slags takknemlighet over å ha oppdaget dette spillet og fått lov til å oppleve noe så ”out there” og vakkert. Og det stopper liksom ikke. Jeg har ikke lyst til å spoile noe, men det som starter som et slags overlevelsesspill utvikler seg sakte men sikkert til en episk reise hvor man oppdager en gammel kultur, merkelige religiøse og teknologiske ritualer og mekanismer – en slags deilig blanding av Dark og The Midnight Gospel, i spillformat.
Jeg har ikke nok superlativer å bruke om Rain World. Det er tvers igjennom en vakker (og jævlig utfordrende) spillopplevelse du nok ikke kommer til å glemme (om du klarer å fullføre, vel og merke). Anbefales på det aller varmeste.
Spillet har forøvrig en relativt stor skare med tilhengere på Discord og Reddit, det moddes og lages expansions og ekstra karakterer og hurrameg rundt – noe som burde vitne om at dette spillet er noe ganske annet enn stakkarslige 5 av 10 som IGN ga det.
Er foreløpig å få på Steam, PS4 og Switch – det jobbest visst med en port for Xbox.
Spill det!
Noen screens:
Rain World er ulikt noe annet spill jeg har spilt. Det har fått relativt labre anmeldelser fra flere store aktører (IGN ga det 5/10 - lol), og kan vel knappest ha gjort noe særlig kommersiell suksess.
Det er for så vidt forståelig – det er tidvis knusende vanskelig, og veldig ofte blodig urettferdig. Men her ligger også noe av kjernen bak nettopp hvorfor Rain World er så fantastisk annerledes og bra. Den kunstige intelligensen i spillet er rett og slett vakker. Faktisk så vakker at det finnes fans av spillet der ute som setter seg ned ens æren for å se hvordan de ulike dyrene i spillet samspiller under visse omstendigheter - og visstnok kan sitte slik og studere de i timesvis. Alle dyrene/vesenene du møter i Rain World er ”procedurally animated”, de reagerer ”organisk” på omgivelsene sine, følger et sett av instinkter – alle vil de overleve (deg selv inkludert) – og den du styrer, en stakkars ”slugcat” (en slags blanding av en ”slug” og en katt), befinner seg et sted nederst i det midterste sjiktet av næringskjeden. Med andre ord – du må være forsiktig! Det meste kan spise deg.
Plottet er relativt enkelt – handlingen foregår i en slags post-apokalyptisk verden uten mennesker, men med flere snodige livsformer (flere varianter av krypdyr som ligner på en blanding av øgler og krokodiller, forvokste mygg, kjøttetende planter, en slags krysning mellom gribber/påfugler, dovendyr/apekatter – you name it) – du prøver å finne tilbake til noen du kjenner (for å ikke spoile starten), og må forsøke å overleve og lete i en mildt sagt ugjestmild verden. Alle dyrene har sin unike væremåte, ting de liker å spise, steder de liker å oppholde seg, og mål med tilværelsen (få i seg nok mat før styrtregnet kommer).
Spillet er delt inn i sykluser. I løpet av en syklus må du finne minst fire biter mat, samt et tilholdssted hvor du kan overnatte trygt fra regnet. For regnet kommer! I bøtter og spann. Når tiden til en syklus er i ferd med å gå ut begynner det å regne noe så jævlig, at om du ikke har funnet deg et lite krypinn – så er det over og ut – og ikke nok med det, du mister et såkalt ”karma-nivå” – klarer du derimot å finne fire biter mat, samt overnatte i et ”shelter” – da går du opp et karmanivå. Om du har ambisjoner om å komme deg videre i spillet er du nødt for å nå visse portaler i de ulike områdene med karmaet ditt på et visst nivå – hvis ikke kommer du ikke videre. Det kan godt hende du blir stuck i et område i lang tid – da må du bare lære deg hvordan å best overleve der – hvordan angriper fiendene? Hva liker de ikke? Hvordan kan du distrahere de? Hva kan du manipulere i miljøet for å komme deg forbi noe som kan svelge deg i ett jafs? Osv.
Du kommer selvsagt til å dø. Mange ganger. Og ettersom fiendene lever sitt eget liv, så kan det godt tenkes at en fiende som ikke tidligere befant seg utenfor den inngangen du trenger å gå inn, gjør det denne gangen. Da må du være smart og bruke de triksene du har lært deg i løpet av spillet. En stor del av Rain World handler om å observere miljøet du befinner deg i, samt utforske og eksperimentere. Hva gjør denne planta her som jeg kan plukke opp? Oh, shit, den eksploderer om jeg kaster den, ja! Nice. Hva med denne soppen? Oh, shit, flein ... jaja, da går alt i bullet-time, i det minste!
Pikselarten her er av lekreste variant. Som selverklært pikselart-aficionado må jeg innrømme at det var flere ganger jeg ble nesten målløs av hvor vakkert ting var – screenshot-knappen på Switchen gikk seg periodevis varm.
Musikken er sparsommelig, men vakker når den førs kommer. Og den kommer på alle de riktige stedene. Et sted litt over midtveis ut i historien fikk jeg nærmest kronisk gåsehud av samhandlingen mellom musikk, handling og grafikk – det er uten tvil et av de vakreste øyeblikkene jeg har hatt som kulturkonsument. Jeg kjente en slags takknemlighet over å ha oppdaget dette spillet og fått lov til å oppleve noe så ”out there” og vakkert. Og det stopper liksom ikke. Jeg har ikke lyst til å spoile noe, men det som starter som et slags overlevelsesspill utvikler seg sakte men sikkert til en episk reise hvor man oppdager en gammel kultur, merkelige religiøse og teknologiske ritualer og mekanismer – en slags deilig blanding av Dark og The Midnight Gospel, i spillformat.
Jeg har ikke nok superlativer å bruke om Rain World. Det er tvers igjennom en vakker (og jævlig utfordrende) spillopplevelse du nok ikke kommer til å glemme (om du klarer å fullføre, vel og merke). Anbefales på det aller varmeste.
Spillet har forøvrig en relativt stor skare med tilhengere på Discord og Reddit, det moddes og lages expansions og ekstra karakterer og hurrameg rundt – noe som burde vitne om at dette spillet er noe ganske annet enn stakkarslige 5 av 10 som IGN ga det.
Er foreløpig å få på Steam, PS4 og Switch – det jobbest visst med en port for Xbox.
Spill det!
Noen screens:
Sist redigert:
Nei, det er vel en av grunnene til at det er ansett for å være "smalt". Du må tåle mye trial and error i starten - og selvfølgelig leve med at det tidvis er jævlig urettferdig. 
Har likevel sett det flere ganger på Redditen til spillet at folk gir opp i sinne jævlig fort, men allikevel prøver seg utpå igjen, og etter å ha opparbeida seg litt skills, så går det veldig mye bedre. De første 2-3 timene er helt jævlig, fordi det føles som om du ikke har kontroll over karakteren din i det hele tatt - men sakte men sikkert så blir du bedre og beveger deg jævlig mye lettere rundt. Ville anbefalt deg å prøve deg igjen, med mindre du er helt overbevist om at det ikke er for deg!
Har likevel sett det flere ganger på Redditen til spillet at folk gir opp i sinne jævlig fort, men allikevel prøver seg utpå igjen, og etter å ha opparbeida seg litt skills, så går det veldig mye bedre. De første 2-3 timene er helt jævlig, fordi det føles som om du ikke har kontroll over karakteren din i det hele tatt - men sakte men sikkert så blir du bedre og beveger deg jævlig mye lettere rundt. Ville anbefalt deg å prøve deg igjen, med mindre du er helt overbevist om at det ikke er for deg!
Tenkte å skrive om Gloomwood for lenge sida, men dere veit. Vil bare påpeke at Lodin tar feil, det er ikke Thief; snarere Thief gjenfortalt som et snikedrepespill. Iallfall er demoen det. Den går ut på å utforske og finne veien til nye områder, samtidig som du så klart rasker med deg rubb og stubb du finner slengt rundt. Og det er - såvidt jeg kunne se - ingen straff for å myrde folk, og hvis du bruker sniking til din fordel og sparer på ammunisjonen er du myyye kraftigere enn fiendene. Helt til du kommer ned i kloakken og møter det som lever der, iallfall.
Og det ser ikke ræva ut! De har naila den 1997-3D-effekten fullstendig. Samme folka som lagde Dusk så da veit du hva du har i vente hvis du har spilt det.
PS spill Dusk.
PPS: Kan jo også fortelle kort om et spill jeg koste meg med på Switch (gitt ut til PC for sikkert mange år siden): A Short Hike. En kort haik går da ut på at du spiller som ei kråke som må ringe til noen, men du er på ei øy med elendig mobilforhold så du må klatre opp fjellet midt på øya for å kunne ringe. Dætts itt. Bare at på veien møter du en hare som har mista pannebåndet sitt og dermed ikke kan løpe maraton, ei annen kråke som utfordrer deg til parkour-løp, ei bikkje som maler bilder og lurer på hva du synes, en bever som fisker og så videre og så må du samle fjær så du kan fly lengre og finne skatter og så videre. Jeg kom meg ikke til topps første gang jeg spilte, og sparer resten til jeg er litt nedfor en dag og har tid til å sette meg ned en stund. Innbiller meg ikke i mine villeste fantasier at det tar noe mer enn et par timer å runde det med 100%, men det er vel verdt penga. Stilig PS1-aktig grafikk du kan gjøre mer eller mindre pikselert, flott avslappende musikk, småmorsomt manus (dog litt krampe-hipster-tone på skrivinga), og null ting som kan stresse eller irritere. Anbefales.
Og det ser ikke ræva ut! De har naila den 1997-3D-effekten fullstendig. Samme folka som lagde Dusk så da veit du hva du har i vente hvis du har spilt det.
PS spill Dusk.
PPS: Kan jo også fortelle kort om et spill jeg koste meg med på Switch (gitt ut til PC for sikkert mange år siden): A Short Hike. En kort haik går da ut på at du spiller som ei kråke som må ringe til noen, men du er på ei øy med elendig mobilforhold så du må klatre opp fjellet midt på øya for å kunne ringe. Dætts itt. Bare at på veien møter du en hare som har mista pannebåndet sitt og dermed ikke kan løpe maraton, ei annen kråke som utfordrer deg til parkour-løp, ei bikkje som maler bilder og lurer på hva du synes, en bever som fisker og så videre og så må du samle fjær så du kan fly lengre og finne skatter og så videre. Jeg kom meg ikke til topps første gang jeg spilte, og sparer resten til jeg er litt nedfor en dag og har tid til å sette meg ned en stund. Innbiller meg ikke i mine villeste fantasier at det tar noe mer enn et par timer å runde det med 100%, men det er vel verdt penga. Stilig PS1-aktig grafikk du kan gjøre mer eller mindre pikselert, flott avslappende musikk, småmorsomt manus (dog litt krampe-hipster-tone på skrivinga), og null ting som kan stresse eller irritere. Anbefales.
Sist redigert:
Over er sluttskjermen på den siste gjennomspillingen min av Hades. Jeg kjøpte det og Spelunky 2 for to uker siden og har enda ikke rørt Spelunky noe særlig da Hades gir deg mange incentiver til å løpe igjennom det bare en gang til, og en gang til, og igjen og igjen. Jeg antok at jeg ville få den "sanne" slutten eller noe nå, men det er fortsatt mange ting jeg ikke har levlet opp eller en gang åpnet for den saks skyld så her er det mye spill igjen. Som dere ser på tidene så er det et perfekt spill å løpe igjennom, og dette er uten å prøve å løpe raskt.
Det tok meg 12 forsøk å komme til sistebossen og 21 forsøk totalt før jeg kneisa han, og etter det har det vært ganske uproblematisk å løpe igjennom, uten noe særlig modifikasjoner må sies. For modifikasjoner av vanskelighetsgraden er det mange av, og det at man selv kan velge om fiendene skal få mer helse, gi mer skade, få nye angrep etc eller at du får mindre tid på deg gjør at man kan skreddersy spillet og stadig bli flinkere. Gulroten for å sakte men sikkert skru opp varmen som det heter i spillet er at bossene dropper l00t kun første gangen du slår de med hvert våpen på hver vanskelighetsgrad. Vil du ha mer l00t for å oppgradere stæsj er du pent nødt til å bytte våpen og/eller gjøre det vanskeligere for deg selv.
Jeg digga Hades noe så voldsomt sjæl! Herre min hatt, det funka som crack på meg. Har pløyd igjennom en god del roguelites etter at jeg spilte det (Rogue Legacy må vel sies å være favoritten etter Hades).
Noen andre som har prøvd Olija? Det er altså noen av det mer bisarre jeg har vært borte i på en stund - også helt nydelig. Har en slags merkelig 8-bit stil, voice acting av en annen verden (selv om det er på et språk jeg ikke vet om er ekte engang), masse rare twists som bare skjer ute av det blå - subtil humor spredt utover det hele - det er helt nydelig. Anbefales på det absolutt varmeste.
Noen andre som har prøvd Olija? Det er altså noen av det mer bisarre jeg har vært borte i på en stund - også helt nydelig. Har en slags merkelig 8-bit stil, voice acting av en annen verden (selv om det er på et språk jeg ikke vet om er ekte engang), masse rare twists som bare skjer ute av det blå - subtil humor spredt utover det hele - det er helt nydelig. Anbefales på det absolutt varmeste.
Eurogamer anmeldelse
Cult of the lamb ser meget spennende ut. Har såvidt begynt på rogue legacy 2 så det får vente litt, men blir nok å spille snarere enn senere.
Cult of the lamb ser meget spennende ut. Har såvidt begynt på rogue legacy 2 så det får vente litt, men blir nok å spille snarere enn senere.
Jeg hadde en bug hvor folka mine tydligvis glemte hva en utedo var for no for da jeg kom tilbake fra en quest var dassene fortsatt tomme, mens det fløyt av dritt og spy over alt og omtrent alle var sjuke. Bra spille som sagt.
Arcade Paradise var ikke fult så bra spille syns jeg desverre. Arkadespilla er alle orginale takes på klassikere. en mixer Pac-Man med GTA1 på ganske genialt vis. De fleste er dog ikke mer morsomme å spille enn noe du fant hos Newgrounds for 20 år sida. Riktignok har jeg bare åpna 7 av de 35 titlene så jeg håper de blir mer å eie.
Kanskje verre er biten med å drive vaskeriet. Grafikken er veldig fint til et av disse spilla å være, men ellers er det en middelmådig kjedelig-sim. Annet enn å plukke søppel er alt man gjør å vaske klær. Dette gjør man såklart for å kunne tjene spenn og kjøpe flere spill. Problemet er at man bruker så mye tid på det at man ikke har tid til å spille mer enn noen minutter før enda en vaskemaskin eller tørketrommel er ferdig.
Er dog mulig å kjøpe en dings som gjør at tida går saktere når man spiller og jeg vil håpe at den hjelper med dette.
Syns og det er synd at man ikke får pynte lokalene sine som i det mye bedre Gas Station Simulator. Får ikke engang velge plakatene i spillehallen.
Jeg misliker ikke spillet helt ut, bare skulle ønske det var mye bedre.
Arcade Paradise var ikke fult så bra spille syns jeg desverre. Arkadespilla er alle orginale takes på klassikere. en mixer Pac-Man med GTA1 på ganske genialt vis. De fleste er dog ikke mer morsomme å spille enn noe du fant hos Newgrounds for 20 år sida. Riktignok har jeg bare åpna 7 av de 35 titlene så jeg håper de blir mer å eie.
Kanskje verre er biten med å drive vaskeriet. Grafikken er veldig fint til et av disse spilla å være, men ellers er det en middelmådig kjedelig-sim. Annet enn å plukke søppel er alt man gjør å vaske klær. Dette gjør man såklart for å kunne tjene spenn og kjøpe flere spill. Problemet er at man bruker så mye tid på det at man ikke har tid til å spille mer enn noen minutter før enda en vaskemaskin eller tørketrommel er ferdig.
Er dog mulig å kjøpe en dings som gjør at tida går saktere når man spiller og jeg vil håpe at den hjelper med dette.
Syns og det er synd at man ikke får pynte lokalene sine som i det mye bedre Gas Station Simulator. Får ikke engang velge plakatene i spillehallen.
Jeg misliker ikke spillet helt ut, bare skulle ønske det var mye bedre.