Den sosiale analogspilltråden (Snapchat-nicks ITT)
- Trådstarter demake
- Startdato
Portal som brettspill? 
Må prøves!
http://www.rockpapershotgun.com/2015/10/20/portal-boardgame-review/
Må prøves!http://www.rockpapershotgun.com/2015/10/20/portal-boardgame-review/
I går så spilte jeg...
De Bellis Antiquitatis
Det er da et miniatyrspill, og for de av dere som fulgte med på snap og instagram (altså, fulgte med og fulgte med. Det var jo ikke som om jeg husket å snappe/ta bilder av hele hendelsesforløpet), så vant jeg!
Dette var jo min første runde med dette spillet og jeg spilte det sammen med @Dolosus.
Så etter lang lang tid med maling av miniatyrer og mekking av terreng fikk vi endelig spilt en runde.
Jeg var da Greker og hadde hauger av Hoplitter mot Dolosus sine Persere med bueskyttere, immortals og kavaleri.
Dette er da brettet sett fra min side.
Så er det mine tropper da. Hoplittene mine som er de lange smale sånn nesten midt på brettet med spyd. De har 4 i styrke og er ganske harde i kamp, men går tregt og er vel strengt tatt kun gode på en ting, og det er nettopp nærkamp.
De er ikke tropper du beveger deg masse rundt omkring med, men i frontangrep er de relativt gærne og knallharde. (knallharde sammenlignet med de andre på brettet ihvertfall)
Dolosus sine derimot er mer manøvrerbare, men litt kjipere i nærkamp. Jeg har litt kavalri nedenfor i vestkanten av østmarka (skauen som er markert med brun filt, det stor flere trær der, men de flyttes utenfor brettet når det går tropper inn der).
Dolosus prøvde å flanke meg på østsiden med sitt kavaleri og det var litt stress for han tok knekken på den ene uniten min i andre runde, og den som tar fire units først vinner, men jeg klarte å låse hans flankeforsøk ganske greit ved å sette mitt kavaleri på sørsida av skogen.
Ser jo at dette blir litt uoversiktlig og jævlig skrevet, men jordbær med meg folks.
Runder.
Man starter runden med å rulle hvor mange Pips man får eller ticks eller hva man kaller det.
1d6 og ruller du 6 kan du bevege enten 6 grupper eller units.
En grupper er en... vel, gruppe av units som står sammen parallelt enten vertikalt eller horisontalt.
Det er en fordel i noen sammenhenger og ha store grupper for det betyr at hvis du ruller lavt når du skal få ticks så kan du fortsatt bevege mange units på en tick.
Derimot, og det vil skje, hvis gruppene dine splittes opp i mange små så er du helt avhengig av å rulle høyere på terningen i starten hvis ikke får du bare beveget noen få.
Som for eksempel i går, i en ganske kritisk fase av spillet i går klarte Dolosus å rulle 1 tick, og jeg var i full frontal nudity-attack. hva førte det til? Jo, at han kun fikk beveget på en unit.
Movement.
Hver unit har en gitt rekkevidde de kan bevege seg bortover.
Mine hoplitter kan bevege seg 2 felter, og ett felt er det samme som bredden på én unit.
Men de kan ikke bevege seg helt fritt. De kan foreksempel ikke gå rett bakover som en gruppe, da må hver unit rotere seg individuelt og bare det krever litt over ett felt, litt avhengig av størrelsen på basen til enheten.
Vi fant ut at hoplittene mine enkeltvis kan bruke ett felt på å rotere 180grader, og kavaleriet ca 1,25 felt på full rotering.
Også er det bevegelser i tungt terreng som åser og skoger så er det bare noen få tropper som kan manøvrere på de uten å miste movement, men de kan ikke bevege som grupper i tungt terreng.
Hoplittene mine har 4 i styrke, men får 2 minus i tungt terreng og kan kun bevege seg ett felt. Så det er tidkrevende og veldig kjipt å bli lost i dritt-terreng.
Kamp.
Først ruller man for skyting (buer, katapulter etc) og står buer sammen kan de gi hverandre støtte AKA plusser.
Så da Dolosus igår hadde tre units med buer som skjøt på min ene unit med hoplitter så foregår det slik
han erklærer at han velger å skyte på "DEN" med støtte fra de to ved siden av. De har 2 i styrke, og får pluss 2 fordi det er to units som styrker angrepet.
Min hoplitt har 4 i styrke så da ruller man en d6 og ser hva som skjer.
han rullet en 2, og da blir det 2 + 4 og det er jo 6, men jeg rullet en 3 og ender da opp på 7 og ingenting skjer.
Hadde han rullet sånn at han fikk en mer enn meg så hadde mine tropper rygget en enhets lengde bakover og det ville jo da ført til at han hadde falt utenfor gruppa, og dermed blir antallet ticks man ruller helt vesentlig for kamputslaget, men siden han failet så beholdt jeg posisjonene til gruppa mi. og jeg kunne traske videre å angripe neste runde.
Etter skyting er det nærkamp, og det foregår på nøyaktig samme måte, og får bonuser for de som står ved siden av hverandre i gruppe.
Så jeg angriper hans buer, med tre i bredden f.eks. Da får jeg pluss to og angriper med 6 i styrke, og ruller 4. Han failer igjen og ruller 4. med to i styrke. 6 mot 10 er kjipt, men de dør ikke. De bare recoiler bakover den enhetens lengde. Men ! hadde han rullet slik at jeg hadde et dobbelt så høyt styrketall som han så hadde enheten hans dødd.
Så ja. Det er ihvertfall litt av hvordan spillen fungerer. Og det er også andre ting som gjelder som high ground, og flanking. Flanking fungerer slik at hvis en enhet er flanket og har en tropp i frontalangrep og må recoile så dør den automatisk.
Så flanking er the way to go.
Jeg vant da, med litt hjelp fra min motstander som er relativt erfaren med dette spillet. Men det var gøy! gøy gøy gøy, og det å male sånne små tropper som dette tar MYE kortere tid enn å male f.eks warhammer-figurer som på en måte må se litt bedre ut. Så man maler nesten ti sånne små figurer på samme tid som du maler en warhammer-figur.
Så hvis folk er interessert i å være med en gang så si ifra så kan vi se hva vi kan ordne. Tror man kan spille mer enn to i ett spill også, og hvis ikke er det også ren strategi som gjelder så to hoder kan faktisk fungere godt sammen for å planlegge ordentlig.
I spillet er det lov å måle alle enheters range hele tiden, i motsetning til i warhammer hvor du må ta ting litt på sparket og erklære at du beveger deg for eksempel 8 tommer frem å håpe at det ikke var for nærme buene eller gåavstanden til motstanderen.
Edit: Jo. Og dette er 6mm figurer. Dvs en mann er 6mm høy, mens i warhammer er det vel 35mm som gjelder, så figurene er kanskje ikke så detaljerte, men så ser det ut som et faktisk slag med hundrevis av tropper, noe som gjør at det ser fett ut.
De Bellis Antiquitatis
Det er da et miniatyrspill, og for de av dere som fulgte med på snap og instagram (altså, fulgte med og fulgte med. Det var jo ikke som om jeg husket å snappe/ta bilder av hele hendelsesforløpet), så vant jeg!
Dette var jo min første runde med dette spillet og jeg spilte det sammen med @Dolosus.
Så etter lang lang tid med maling av miniatyrer og mekking av terreng fikk vi endelig spilt en runde.
Jeg var da Greker og hadde hauger av Hoplitter mot Dolosus sine Persere med bueskyttere, immortals og kavaleri.
Dette er da brettet sett fra min side.
Så er det mine tropper da. Hoplittene mine som er de lange smale sånn nesten midt på brettet med spyd. De har 4 i styrke og er ganske harde i kamp, men går tregt og er vel strengt tatt kun gode på en ting, og det er nettopp nærkamp.
De er ikke tropper du beveger deg masse rundt omkring med, men i frontangrep er de relativt gærne og knallharde. (knallharde sammenlignet med de andre på brettet ihvertfall)
Dolosus sine derimot er mer manøvrerbare, men litt kjipere i nærkamp. Jeg har litt kavalri nedenfor i vestkanten av østmarka (skauen som er markert med brun filt, det stor flere trær der, men de flyttes utenfor brettet når det går tropper inn der).
Dolosus prøvde å flanke meg på østsiden med sitt kavaleri og det var litt stress for han tok knekken på den ene uniten min i andre runde, og den som tar fire units først vinner, men jeg klarte å låse hans flankeforsøk ganske greit ved å sette mitt kavaleri på sørsida av skogen.
Ser jo at dette blir litt uoversiktlig og jævlig skrevet, men jordbær med meg folks.
Runder.
Man starter runden med å rulle hvor mange Pips man får eller ticks eller hva man kaller det.
1d6 og ruller du 6 kan du bevege enten 6 grupper eller units.
En grupper er en... vel, gruppe av units som står sammen parallelt enten vertikalt eller horisontalt.
Det er en fordel i noen sammenhenger og ha store grupper for det betyr at hvis du ruller lavt når du skal få ticks så kan du fortsatt bevege mange units på en tick.
Derimot, og det vil skje, hvis gruppene dine splittes opp i mange små så er du helt avhengig av å rulle høyere på terningen i starten hvis ikke får du bare beveget noen få.
Som for eksempel i går, i en ganske kritisk fase av spillet i går klarte Dolosus å rulle 1 tick, og jeg var i full frontal nudity-attack. hva førte det til? Jo, at han kun fikk beveget på en unit.
Movement.
Hver unit har en gitt rekkevidde de kan bevege seg bortover.
Mine hoplitter kan bevege seg 2 felter, og ett felt er det samme som bredden på én unit.
Men de kan ikke bevege seg helt fritt. De kan foreksempel ikke gå rett bakover som en gruppe, da må hver unit rotere seg individuelt og bare det krever litt over ett felt, litt avhengig av størrelsen på basen til enheten.
Vi fant ut at hoplittene mine enkeltvis kan bruke ett felt på å rotere 180grader, og kavaleriet ca 1,25 felt på full rotering.
Også er det bevegelser i tungt terreng som åser og skoger så er det bare noen få tropper som kan manøvrere på de uten å miste movement, men de kan ikke bevege som grupper i tungt terreng.
Hoplittene mine har 4 i styrke, men får 2 minus i tungt terreng og kan kun bevege seg ett felt. Så det er tidkrevende og veldig kjipt å bli lost i dritt-terreng.
Kamp.
Først ruller man for skyting (buer, katapulter etc) og står buer sammen kan de gi hverandre støtte AKA plusser.
Så da Dolosus igår hadde tre units med buer som skjøt på min ene unit med hoplitter så foregår det slik
han erklærer at han velger å skyte på "DEN" med støtte fra de to ved siden av. De har 2 i styrke, og får pluss 2 fordi det er to units som styrker angrepet.
Min hoplitt har 4 i styrke så da ruller man en d6 og ser hva som skjer.
han rullet en 2, og da blir det 2 + 4 og det er jo 6, men jeg rullet en 3 og ender da opp på 7 og ingenting skjer.
Hadde han rullet sånn at han fikk en mer enn meg så hadde mine tropper rygget en enhets lengde bakover og det ville jo da ført til at han hadde falt utenfor gruppa, og dermed blir antallet ticks man ruller helt vesentlig for kamputslaget, men siden han failet så beholdt jeg posisjonene til gruppa mi. og jeg kunne traske videre å angripe neste runde.
Etter skyting er det nærkamp, og det foregår på nøyaktig samme måte, og får bonuser for de som står ved siden av hverandre i gruppe.
Så jeg angriper hans buer, med tre i bredden f.eks. Da får jeg pluss to og angriper med 6 i styrke, og ruller 4. Han failer igjen og ruller 4. med to i styrke. 6 mot 10 er kjipt, men de dør ikke. De bare recoiler bakover den enhetens lengde. Men ! hadde han rullet slik at jeg hadde et dobbelt så høyt styrketall som han så hadde enheten hans dødd.
Så ja. Det er ihvertfall litt av hvordan spillen fungerer. Og det er også andre ting som gjelder som high ground, og flanking. Flanking fungerer slik at hvis en enhet er flanket og har en tropp i frontalangrep og må recoile så dør den automatisk.
Så flanking er the way to go.
Jeg vant da, med litt hjelp fra min motstander som er relativt erfaren med dette spillet. Men det var gøy! gøy gøy gøy, og det å male sånne små tropper som dette tar MYE kortere tid enn å male f.eks warhammer-figurer som på en måte må se litt bedre ut. Så man maler nesten ti sånne små figurer på samme tid som du maler en warhammer-figur.
Så hvis folk er interessert i å være med en gang så si ifra så kan vi se hva vi kan ordne. Tror man kan spille mer enn to i ett spill også, og hvis ikke er det også ren strategi som gjelder så to hoder kan faktisk fungere godt sammen for å planlegge ordentlig.
I spillet er det lov å måle alle enheters range hele tiden, i motsetning til i warhammer hvor du må ta ting litt på sparket og erklære at du beveger deg for eksempel 8 tommer frem å håpe at det ikke var for nærme buene eller gåavstanden til motstanderen.
Edit: Jo. Og dette er 6mm figurer. Dvs en mann er 6mm høy, mens i warhammer er det vel 35mm som gjelder, så figurene er kanskje ikke så detaljerte, men så ser det ut som et faktisk slag med hundrevis av tropper, noe som gjør at det ser fett ut.
Jeg er i ferd med å gå litt berserk på kickstarter for tida, men har greid å nøye meg med tre prosjekter som er i gang for tida. Scythe, som jeg har beskrevet lenger opp (bli med og back det for faen det eier!), er et av dem. Det nye nå er et bittelite kortbasert samarbeidsspill som heter
Det er laget av 3DTotalGames, samme gruppa som står bak 404: Command Not Found og Wizard's Academy, og er en avviker fra de andre prosjektene deres. Kort oppsummert:
Dealen er at alle spillerne er fanget i et mareritt, beskyttet av x antall "wardens". Man byttehandler kort med hverandre til noen sitter med alle fire av én og samme type mareritt, smeller det i bordet og annonserer at dere er hakket nærmere den ultimate seier, med mindre du dreit deg og alle egentlig tapte (mer om det). Stokk inn, trekk nye, skyll og gjenta. Man vinner ved å beseire alle wardens og dermed, du gjetta det, unnslippe marerittet.
Hvordan i svarte satan fungerer et realtime-brettspill?
Så, man byttehandler kort. Det er så enkelt som at jeg veiver litt med armene for å fange oppmerksomheten din, og så sier jeg "døh, jeg vil bytte bort dette kortet mitt" og du svarer "Fo sho, bro! Du kan få dette kortet mitt" og så er det gjort.
Høres litt for banalt ut
Klart. Det er mer! Problemet er at alle kortene har en viss effekt som inntreffer idet du plukker det opp. Én type mareritt er action-kort som gir deg noe du må gjøre umiddelbart, som f.eks. smelle i bordet, gi noen en klem, eller vise at du har tre forskjellige typer marerittkort på hånda. Får du ikke gjort det? Da har dere tapt og spillet er over. Prøv igjen.
Jaggu, er jo bare å snakke sammen altså?
Jepp, kommunikasjon er hele essensen. Men! Den andre typen mareritt er restriction-kort som gir deg en regel å forholde deg til helt til du gjør en ny byttehandel og dermed er under effekten av et nytt kort. Slik er det alltids kun ett kort du er bitchen til til enhver tid (... med ett unntak selvsagt). Eksempelsvis får du beskjed om å kun snakke i setninger med fire ord. Eller på rim. Eller du får ikke snakke med personen til venstre for deg, etc... Siden alle har en eller annen slik effekt blir kommunikasjonen plutselig en utfordring, i tillegg må man samarbeide slik at ingen får et kort de ikke kan utføre.
Jaggu! Jeg tror jeg begynner å skjønne. Men er det så vanskelig fordet da?
De to typene mareritt, og warden-kortene, er 98% av stokken. Det siste kortet er
(PS: prototype artwork)
Hvis du får det må du umiddelbart si "It's coming! Run! 20... 19... 18..." og så fortsette tellingen nedover. Når du når 0.. så har dere tapt. Dette kortet kan ikke fjernes på noen måte, det eneste man kan gjøre er å byttehandle det med noen andre. Når den andre får dette kortet kommer du til å høre den andre si "It's coming! Run! 20... 19..." og så videre. I mellomtiden prøver man å få SAMLA DE JÆVLA SETTA NEI DETTE ER FEIL TYPE, JEG HAR DE ANDAGRHGRAH
Shit. Stressende.
Vel, basert på det jeg har sett av playtesterne virker det moro. Man må balansere å sende It's coming-kortet rundt for å unngå Certain Doom. Og jo, det jeg sa om at man kun er påvirket av ett kort av gangen? Ikke mens du holder dette og teller nedover. Da blir alle kortene du mottar gjeldende (ikke de du hadde fra før), så det blir vanskelig å gjennomføre altfor mange trades uten å gi dette videre. I tillegg kan du jo få en action som er umulig å utføre samtidig med en countdown.
Noe mer?
Jepp. 21 tegnere fikk i oppdrag å lage kortene, og bare se på dette.
Nightmare fuel! Jeg digger det! Om jeg digger spillet gjenstår å se, men jeg er ikke veldig bekymra fordi det koster
£10
Stemmer. En ussel hundrings. Og portoen er £2 uansett hvor i verden du befinner deg.
Sjekk det ut her!
EDIT: Whoa krona er ræva for tida. Uansett, inklusive porto blir det 150 spenn.
Det er laget av 3DTotalGames, samme gruppa som står bak 404: Command Not Found og Wizard's Academy, og er en avviker fra de andre prosjektene deres. Kort oppsummert:
- Samarbeidsspill
- Kortbasert (set-collection, trading)
- Varer i 3-5 minutter
- Ingen runder/turer
- Ingen faser
- Alt er realtime
Dealen er at alle spillerne er fanget i et mareritt, beskyttet av x antall "wardens". Man byttehandler kort med hverandre til noen sitter med alle fire av én og samme type mareritt, smeller det i bordet og annonserer at dere er hakket nærmere den ultimate seier, med mindre du dreit deg og alle egentlig tapte (mer om det). Stokk inn, trekk nye, skyll og gjenta. Man vinner ved å beseire alle wardens og dermed, du gjetta det, unnslippe marerittet.
Hvordan i svarte satan fungerer et realtime-brettspill?
Så, man byttehandler kort. Det er så enkelt som at jeg veiver litt med armene for å fange oppmerksomheten din, og så sier jeg "døh, jeg vil bytte bort dette kortet mitt" og du svarer "Fo sho, bro! Du kan få dette kortet mitt" og så er det gjort.
Høres litt for banalt ut
Klart. Det er mer! Problemet er at alle kortene har en viss effekt som inntreffer idet du plukker det opp. Én type mareritt er action-kort som gir deg noe du må gjøre umiddelbart, som f.eks. smelle i bordet, gi noen en klem, eller vise at du har tre forskjellige typer marerittkort på hånda. Får du ikke gjort det? Da har dere tapt og spillet er over. Prøv igjen.
Jaggu, er jo bare å snakke sammen altså?
Jepp, kommunikasjon er hele essensen. Men! Den andre typen mareritt er restriction-kort som gir deg en regel å forholde deg til helt til du gjør en ny byttehandel og dermed er under effekten av et nytt kort. Slik er det alltids kun ett kort du er bitchen til til enhver tid (... med ett unntak selvsagt). Eksempelsvis får du beskjed om å kun snakke i setninger med fire ord. Eller på rim. Eller du får ikke snakke med personen til venstre for deg, etc... Siden alle har en eller annen slik effekt blir kommunikasjonen plutselig en utfordring, i tillegg må man samarbeide slik at ingen får et kort de ikke kan utføre.
Jaggu! Jeg tror jeg begynner å skjønne. Men er det så vanskelig fordet da?
De to typene mareritt, og warden-kortene, er 98% av stokken. Det siste kortet er
Hvis du får det må du umiddelbart si "It's coming! Run! 20... 19... 18..." og så fortsette tellingen nedover. Når du når 0.. så har dere tapt. Dette kortet kan ikke fjernes på noen måte, det eneste man kan gjøre er å byttehandle det med noen andre. Når den andre får dette kortet kommer du til å høre den andre si "It's coming! Run! 20... 19..." og så videre. I mellomtiden prøver man å få SAMLA DE JÆVLA SETTA NEI DETTE ER FEIL TYPE, JEG HAR DE ANDAGRHGRAH
Shit. Stressende.
Vel, basert på det jeg har sett av playtesterne virker det moro. Man må balansere å sende It's coming-kortet rundt for å unngå Certain Doom. Og jo, det jeg sa om at man kun er påvirket av ett kort av gangen? Ikke mens du holder dette og teller nedover. Da blir alle kortene du mottar gjeldende (ikke de du hadde fra før), så det blir vanskelig å gjennomføre altfor mange trades uten å gi dette videre. I tillegg kan du jo få en action som er umulig å utføre samtidig med en countdown.
Noe mer?
Jepp. 21 tegnere fikk i oppdrag å lage kortene, og bare se på dette.
Nightmare fuel! Jeg digger det! Om jeg digger spillet gjenstår å se, men jeg er ikke veldig bekymra fordi det koster
£10
Stemmer. En ussel hundrings. Og portoen er £2 uansett hvor i verden du befinner deg.
Sjekk det ut her!
EDIT: Whoa krona er ræva for tida. Uansett, inklusive porto blir det 150 spenn.
Sist redigert:
Fra man-kan-aldri-få-nok-brettspill-divisjonen: i dag var jeg på Outland og henta Pandemic: Legacy!
Den boksen er steike svær...
Det er altså gode gamle Pandemic, bare ilagt Legacy-formatet innført i Risk: Legacy. Forskjellen er at Pandemic, i motsetning til Risk, er et jævlig bra spill i utgangspunktet!
Hva er Legacy?
Dette lover jo jævlig bra
Det er brettspillenes kampanjemodus. Story mode for board games! Etter hvert som man spiller noen runder vil du gjøre permanente endringer til spillet ditt (så permanent som det blir når man river opp og kaster kort). Du møter nye folk med nye egenskaper, andre dør, du åpner nye regler som endrer spillets gang, andre regler kastes for evig og alltid, byer slettes fra verdenskartet, flere regler blir permanent endret ved å sette klistremerker på de, DET ER REN GALSKAP i kontrollerte former! Etter bare to-tre runder har du antageligvis en versjon av spillet som er helt unik for deg så dette gir husregler en helt ny betydning.
Se de innbydende hemmelige eskene som skal føkke med alt du trodde du visste om brettspill, det føles litt som julaften for utålmodige unger
Pandemic fra 2007 er et genialt samarbeidsspill der man spiller Center for Disease Control som jobber på spreng for å hindre at fire sykdommer blir en, ja, pandemi, så man samarbeider om å greie å finne en kur til sykdommene samtidig som man hindrer at det sprer seg (altfor raskt i alle fall). Man må fordele seg over kartet for å kurer sykdommer i byene, men samtidig avtale å møtes for å gi hverandre researchkort man finner mens man reiser, og man har ikke tid til alt!
Denne typen spill nytes nok best om man spiller de med samme gruppen mennesker hver gang, så dette tror jeg blir et spill for fruen og svigersøs, og kanskje mannen hennes også (om han har greid å legge fra seg skepsisen til brettspill etter å ha sett denne videoen).
PS: Se den videoen selv om du ikke er skeptisk til brettspill, for SU&SD er hilariøse saker. Bare se den, ok?
Den boksen er steike svær...
Det er altså gode gamle Pandemic, bare ilagt Legacy-formatet innført i Risk: Legacy. Forskjellen er at Pandemic, i motsetning til Risk, er et jævlig bra spill i utgangspunktet!
Hva er Legacy?
Dette lover jo jævlig bra
Det er brettspillenes kampanjemodus. Story mode for board games! Etter hvert som man spiller noen runder vil du gjøre permanente endringer til spillet ditt (så permanent som det blir når man river opp og kaster kort). Du møter nye folk med nye egenskaper, andre dør, du åpner nye regler som endrer spillets gang, andre regler kastes for evig og alltid, byer slettes fra verdenskartet, flere regler blir permanent endret ved å sette klistremerker på de, DET ER REN GALSKAP i kontrollerte former! Etter bare to-tre runder har du antageligvis en versjon av spillet som er helt unik for deg så dette gir husregler en helt ny betydning.
Se de innbydende hemmelige eskene som skal føkke med alt du trodde du visste om brettspill, det føles litt som julaften for utålmodige unger
Pandemic fra 2007 er et genialt samarbeidsspill der man spiller Center for Disease Control som jobber på spreng for å hindre at fire sykdommer blir en, ja, pandemi, så man samarbeider om å greie å finne en kur til sykdommene samtidig som man hindrer at det sprer seg (altfor raskt i alle fall). Man må fordele seg over kartet for å kurer sykdommer i byene, men samtidig avtale å møtes for å gi hverandre researchkort man finner mens man reiser, og man har ikke tid til alt!
Denne typen spill nytes nok best om man spiller de med samme gruppen mennesker hver gang, så dette tror jeg blir et spill for fruen og svigersøs, og kanskje mannen hennes også (om han har greid å legge fra seg skepsisen til brettspill etter å ha sett denne videoen).
PS: Se den videoen selv om du ikke er skeptisk til brettspill, for SU&SD er hilariøse saker. Bare se den, ok?
Så, Codenames da! Det nye spillet til Vlada Chvátil, mannen bak en broket forsamling spill som Galaxy Trucker, Space Alert, Bunny Bunny Moose Moose, Dungeon Lords og Tash Kalar. Spilla hans er hit or miss for min del. Jeg hater Galaxy Trucker og Dungeon Lords med patos, men jeg elsker Space Alert og Bunny Bunny Moose Moose (med høy promille).
Så hva synes jeg om Codenames? Kort og greit, jeg elsker det. Ikke noe jeg trudde da jeg hørte om det første gangen. Så hva går det ut på?
Det er to lag, et rødt og et blått. Hvert lag velger en leder som setter seg sammen på enden av bordet. 5x5 kort med ord på legges ned på bordet. Lederne får se et kort med et 5x5 rutenett der noen ruter er røde, noen blå, noen hvite og ett er sort. Den røde lederen forsøker å få sitt lag til å finne de røde ordene og samma for det blå laget. Så blir det vanskeligere. Lederen kan kun gi hint på følgende form "ord: tall" der ordet er noe som relaterer til et eller flere av ordene på bordet (men kan ikke inneholde noen av ordene på bordet), og tallet er antallet ord av den typen på bordet.
Eksempel. To av de blå ordene på bordet er sykkel og bil. Som leder sier jeg "fremkomstmiddel: 2". Laget mitt diskuterer litt og, jo da, bil må være ett av ordene! De peker på ordet og jeg nikker og legger et blått kort over for å markere at det er riktig. Så diskuterer de litt mer om at tjaaaa, det kan jo være sykkel? Men hva med plane (engelsk spill)? Et fly og en bil er jo begge motoriserte fremkomstmiddel, og Chris sykler jo ikke så han tenker selvsagt på flyet. POKKER! Jeg tenkte plane som et matematisk plan, ikke fly! Men jeg har ikke lov å si noe eller avsløre at laget holder på å velge feil ord. De velger plane, og det var et rødt ord. Jeg legger et rødt kort over og kjefter på laget mitt. Så er det det røde lagets tur.
Det er så jævla enkelt, og det er så gøy!
La oss spille det.
"Homo: 2"
Første lag til å finne alle ordene i sin farge vinner.
Og det sorte ordet? Det taper man automatisk om man velger.
Så hva synes jeg om Codenames? Kort og greit, jeg elsker det. Ikke noe jeg trudde da jeg hørte om det første gangen. Så hva går det ut på?
Det er to lag, et rødt og et blått. Hvert lag velger en leder som setter seg sammen på enden av bordet. 5x5 kort med ord på legges ned på bordet. Lederne får se et kort med et 5x5 rutenett der noen ruter er røde, noen blå, noen hvite og ett er sort. Den røde lederen forsøker å få sitt lag til å finne de røde ordene og samma for det blå laget. Så blir det vanskeligere. Lederen kan kun gi hint på følgende form "ord: tall" der ordet er noe som relaterer til et eller flere av ordene på bordet (men kan ikke inneholde noen av ordene på bordet), og tallet er antallet ord av den typen på bordet.
Eksempel. To av de blå ordene på bordet er sykkel og bil. Som leder sier jeg "fremkomstmiddel: 2". Laget mitt diskuterer litt og, jo da, bil må være ett av ordene! De peker på ordet og jeg nikker og legger et blått kort over for å markere at det er riktig. Så diskuterer de litt mer om at tjaaaa, det kan jo være sykkel? Men hva med plane (engelsk spill)? Et fly og en bil er jo begge motoriserte fremkomstmiddel, og Chris sykler jo ikke så han tenker selvsagt på flyet. POKKER! Jeg tenkte plane som et matematisk plan, ikke fly! Men jeg har ikke lov å si noe eller avsløre at laget holder på å velge feil ord. De velger plane, og det var et rødt ord. Jeg legger et rødt kort over og kjefter på laget mitt. Så er det det røde lagets tur.
Det er så jævla enkelt, og det er så gøy!
La oss spille det.
"Homo: 2"
Første lag til å finne alle ordene i sin farge vinner.
Og det sorte ordet? Det taper man automatisk om man velger.
Sist helg introduserte Buggz meg for et nytt spill:
Det er nok et spill med løgn og bedrag i fokus, så hva gjør dette annerledes?
Vel denne gangen får alle spillere et kort med en lokasjon samt en rolle. Det kan være at du er dyrepasser i dyrehagen eller romturist på romstasjonen. Alle får samme lokasjon med forskjellige roller utenom spionen som bare får et kort hvor det står at man er spion.
Hvordan spiller man?
Personen som sist var spion begynner å spørre en person et spørsmål (obs:ingen oppfølgerspørsmål) gjerne et som krever at man vet noe om lokasjonen uten å røpe for mye for spionen. Det kan f.eks være; Er det god utsikt hvor du er? Er det mange mennesker der? Når på døgnet liker du å oppholde deg her? Etc. Spionen derimot må være vag som faen i begynnelsen for ikke å bli røpet umiddelbart.
Så hvordan vinner man?
Jo, spionen skal klare å gjette lokasjonen for å vinne, mens de andre må klare å gjette hvem som er spion for å vinne. Spionen kan når som helst avbryte spillet og si hva han tror er lokasjonen for så å vinne eller tape, mens de andre kan også avbryte spillet for å sette igang en stemmerunde når de har en mistenkt. MEN! Spillerne må være enig for at personen som er anklagd skal flippe kortet sitt og avsløre om hvem som vinner.
Er det noe bra?
Det korte svaret er et rungende ja! I motsetning til Werewolf hvor jeg iallefall ikke føler noe særlig stress når jeg er varulv for det er lett å si at man er bonde, eller unnlate å si noe starten for så å komme sterkere tilbake senere, så må man svare mye bedre for seg i Spyfall. Dette gjelder både for spionen og de andre, noe som skaper et mye mer engasjerende spill som oppmuntrer til kreative løgner/sannheter. Anbefales!
Det er nok et spill med løgn og bedrag i fokus, så hva gjør dette annerledes?
Vel denne gangen får alle spillere et kort med en lokasjon samt en rolle. Det kan være at du er dyrepasser i dyrehagen eller romturist på romstasjonen. Alle får samme lokasjon med forskjellige roller utenom spionen som bare får et kort hvor det står at man er spion.
Hvordan spiller man?
Personen som sist var spion begynner å spørre en person et spørsmål (obs:ingen oppfølgerspørsmål) gjerne et som krever at man vet noe om lokasjonen uten å røpe for mye for spionen. Det kan f.eks være; Er det god utsikt hvor du er? Er det mange mennesker der? Når på døgnet liker du å oppholde deg her? Etc. Spionen derimot må være vag som faen i begynnelsen for ikke å bli røpet umiddelbart.
Så hvordan vinner man?
Jo, spionen skal klare å gjette lokasjonen for å vinne, mens de andre må klare å gjette hvem som er spion for å vinne. Spionen kan når som helst avbryte spillet og si hva han tror er lokasjonen for så å vinne eller tape, mens de andre kan også avbryte spillet for å sette igang en stemmerunde når de har en mistenkt. MEN! Spillerne må være enig for at personen som er anklagd skal flippe kortet sitt og avsløre om hvem som vinner.
Er det noe bra?
Det korte svaret er et rungende ja! I motsetning til Werewolf hvor jeg iallefall ikke føler noe særlig stress når jeg er varulv for det er lett å si at man er bonde, eller unnlate å si noe starten for så å komme sterkere tilbake senere, så må man svare mye bedre for seg i Spyfall. Dette gjelder både for spionen og de andre, noe som skaper et mye mer engasjerende spill som oppmuntrer til kreative løgner/sannheter. Anbefales!