Greit, Endre.
Jeg bestilte Animal Crossing: Wild World så fort jeg fikk penger etter jul fordi originalen til GC klarte å hekte meg i cirka et helt år. Hver eneste dag lette jeg etter fisk og vilt, dro på ferie og møblerte hytta til dyret mitt der, tegnet obskøne T-skjorter, skrev brev på gangstarr-slang til en krokodille ved navn Alfonso, gjorde deals med borgermesteren, adlød ønskebrønnens minste ønske (jepp, den fungerer omvendt i Animal Crossing serru), slo på kuben til bestemte tider for å få med meg begivenheter og sånt, gjorde virtuell morgengymnastikk i en hel uke, dro på skattejakt og ikke minst: dekorerte og møblerte kåken min. Hvorfor?
Vel, fordi Animal Crossing er noe så unikt som et genuint avslappende og koselig spill. Det er kos bare å daffe rundt, høre på den fabelaktige musikken, prate med dyrene, lære noen at å si "Stop! Hammer time!" er hipt og kult, og løpe tøysete fetch quests etter en rableblokk som hele jævla byen har lånt.
Dessuten er det ingen spill som er søtere enn Animal Crossing. Den grafiske stilen er umiddelbart tiltalende.
Og... det er så MYE av det. Masse greier du kan gjøre, hemmeligheter du kan finne, ting å samle på, kule greier å skaffe seg.
Artig faktum: Ron Gilbert (som i sin tid skapte Monkey Island-serien) synes Animal Crossing er det kuleste spillet noensinne.