Ikke kommet så himla langt, men det virker som at alt det mindre viktige har mer til felles med utfordringene i spill som Devil May Cry enn at de skal få deg opp i erfaringsnivå. Margit tror jeg ga noe sånn som 12.000 sjeler, mens den neste bossen i slottet ga meg rundt 20.000 (spiller alene, så kan hende det påvirker). Liker dette veldig godt, siden spillet legger opp til mye mer eksperimentering enn forgjengerne, og som regel får du spennende og varierte belønninger.
Spiller som kvinnelig samurai, men kommer nok til å ende opp med å svinge på et eller annet digert fordi det er det jeg liker best. Foreløpig greier jeg meg fint med Uchigatana, og har den på pluss åtte eller noe sånt. Det artigste så langt har vært å fyke rundt på hesten til områder jeg garantert ikke er i stand til å slåss meg gjennom og bare samle ting som ligger strødd rundt og se hva spillet har å tilby senere. Akkurat nå er jeg så vidt i gang med det andre hovedoppdraget, men får se om jeg ikke bare fortsetter å utforske en stund til.
Er veldig rart å spille dette fordi det er så latterlig stort... mye av det som skjer rundt deg er bare klynger med fiender som beskytter et eller annet middelmådig, men ganske ofte finner du kule ting som gjør at utforskingen ikke føles bortkastet. Så dukker det opp et eller annet merkelig du skjønner at skjuler en hemmelighet, og det skal jeg begynne å merke av på kartet.