Så hva skjer'a? Jo, jeg har nå spilt fullversjonen i en uke og har opplevd ting. Jeg ordna meg en cobra som er større og kraftigere med nesten tre ganger så lang rekkevidde som sidewinderen, Ihvertfall med kraftverket som står i den jeg har. Det er også en ting, alt av utstyr kan selvfølgelig skiftes ut med større og bedre. Begrensingen går da på hva du har plass til og hvor mye kraft det drar. Jeg utstyrte cobraen for utforskning og dro på oppdagelsesferd. Pekte nesa ut forbi grensen av befolkede systemer og fortsatte. Etter et par-tre hopp gikk det opp for meg at det mangla bensinstasjoner der ute. Eller, det gjør det ikke, hver stjerne er nemlig en diger kule med gratis drivstoff. Men man trenger en Fuel Scoop for å dra nytte av det. Og en sånn hadde jo ikke jeg. Så det ble vendereis for å finne en stasjon som solgte sånne.
Jeg hadde ikke flust med kæsj lenger, så det ble det billigste rælet av en drivstoffoppsamler jeg fant på en skrotplattform i et eller annet hillbilly-system i utkantstrøka. Og pekte nesa utover på ny. Hoppa litt på kryss og tvers rundt i Antlia-sektoren og kartla det jeg kunne, med noen turer tilbake for å selge dataene med jevne mellomrom. For å få kartlagt et system så trenger du en Discovery Scanner. Fåes i både basic, intermediate og advanced utgave. Advanced koster noe inn i helvete så mye spenn, så jeg var utstyrt med en intermediate. Når man da hopper inn i et system så er man rett ved siden av hovedstjernen i systemet. Ved å velge den så blir den automatisk scannet iløpet av noen sekunder. Har du en basic scanner så er det ikke stort mer du får gjort. Du kan fortsatt kartlegge planeter og slikt, men da må du få øye på dem. Og det spiller liten rolle hvor store de er, de er forbanna vanskelige å få øye på med det blotte øye da de bare er små lysende prikker i et hav av tusenvis med små lysende prikker. Eneste måten er å fly rundt i overlysfart og titte ut av sidevinduer i håp om å se en av de lysende prikkene bevege seg etterhvert som du forflytter deg. Temmelig håpløst, og det er ingen garanti at det er mer å oppdage i det hele tatt. Noen systemer er kun den ene stjerna.
Så derfor finnes det mer avansert utstyr. Intermediate scanneren kan fyre av en slags bølge og se alt som er innenfor 1000 lys-sekunders avstand. Det er en respektabel distanse, men for eksempel gasskjemper ligger typisk mye lenger ute så det er sjelden du finner alt med intermediate scanneren. Da trenger man advanced utgaven som garantert ser alt som er i et system. Og den vil man ha, for vi snakker virkelig gedigne avstander her. Å fly langt ut fra stjernen og bare se bobler med diameter på 2000 lys-sekunder for å finne kjempeplaneter er *fortsatt* å lete etter nåla i høystakken.
Men det holder ikke å 'se' planeter og måner på avstand, man må fly bort til dem for å faktisk kartlegge dem. Det innebærer å komme innenfor en viss avstand så blir den automatisk scannet. Jo mindre de er, jo nærmere må du. Og her er det også flere nivåer, man kan ha en Detailed Surface Scanner som gir mer og bedre informasjon. Den har ikke jeg, så alt jeg får vite er hva slags type planet det er snakk om. Gass, is, steinklump og så videre. Ikke mer enn man ser selv. Mer avanserte overfaltescannere vil gi mer informasjon som massetetthet, temperaturer og atmosfæresammensetning. Mer verdifull informasjon altså, særlig hvis man kommer over jordlignende planeter. Disse er sjeldne, jeg har bare kommet over én så langt. De aller fleste befolkede planeter i kjernesystemene er terraformet. Men å finne sånne er verd en god slump pæng, selv uten detaljert informasjon. Haken er at man må tilbake til et befolket system for å selge dataene sine for å faktisk få betalt, og om skipet skulle bli skutt i filler eller på annet vis bli ødelagt så er dataene tapt. Så man må overveie risikoen da, hvor langt ut tør du fly før du snur for å cashe inn?
Etter et par-tre langturer har jeg tjent et par hundre tusen. Det er ikke voldsomt mye, men jeg har nå nesten råd til å kjøpe en sånn overflatescanner. Ikke den mest avanserte (den koster mange millioner), men gjør forhåpentligvis dataene jeg samler inn en del mer verdt.
Nå sitter jeg i utkanten og har lyst til å reise til Beta Lyrae. Dette er et litt spesielt system for oss som spilte de gamle spilla. Da Frontier: Elite 2 kom ut var Beta Lyrae det eneste contact-binary systemet man kjente til. Det er et stjernepar som kretser så nær hverandre at de deler masse. I dag vet man om mange, men den gangen kjente man kun det ene. Så Braben programmerte det inn i spillet. Dessverre greide ikke spillmotoren hans å rendre dette, så å besøke det ene unike systemet resulterte i at spillet kræsja. Gikk ikke bedre i Elite 3, men det spillet ble likevel lansert uferdig. Lang historie, men Konami slapp altså en beta av spillet uten at Braben kjente til det. Det var ferdig utviklet, men mangla bugtesting. Og var derfor bortimot uspillbart. Og det sier litt, for Elite 2 hadde sine problemer det også.
Så jeg vil altså til Beta Lyrae. Søkte det opp på kartet, og.. det er dritlangt unna. Nesten atten hundre lysår. Selv om jeg hopper maks lengde skipet mitt kan hver gang så er det nesten hundre hopp unna. Shit!
Men jeg vil fortsatt se det. Det er helt sikkert andre som har vært der alt av samme grunn som meg, og har lagt ut bilder av det, men jeg vil se det selv. Det ligger dessuten på andre siden av kjernesystemene enn der jeg befinner meg nå. Så lurer på om jeg ihvertfall skal ta turen over til den siden. Det er fortsatt griselangt fra der hvor de befolka systemene slutter på den siden, så.. trengs muligens et annet skip med kraftigere hoppemuskler. Når jeg først er på vei gjennom kjernesystemene kan jeg jo besøke solsystemet også, selv om det er en drøy omvei. Selv om kjernesystemene utgjør bare en liten flekk i galaksen så er det fortsatt et digert område med tusenvis av stjerner, så ved å fly rett gjennom så passerer man ikke nødvendigvis i nærheten av sola. Men moro å stikke innom bare fordi. Se litt på jorda, Saturn og månene dens, kanskje finne et svart rektangel i bane rundt Jupiter? Vi får se.
PS: Dette er det beste spillet.