Fikk tak i spillet i løpet av gårsdagen, og rakk å klokke inn et par-tre timer før jeg tok kvelden. Førsteinntrykket er at dette leverer etter alle ambisjoner. Det føles som et litt tettere regissert Oblivion, hvilket jeg vil si er en glimrende ting. Stor fan av de engelske stemmene som (i motsetning til 99.99% av resten av verdens spill, som ansetter vaskeekte yankees) i stor grad leverer med imponerende innlevelse.
Kampsystemet virker fast nok, og det er omtrent like lett og intuitivt som freerunning'en/parkour'en i Assassin's Creed. Men jeg undres litt på hvor flytende det går senere, når jeg får tilgang til flere komboer og nye typer magi.
Hunden din er et herlig tilskudd, og jeg har allerede rukket å bli fantastisk sjarmert av den energiske pelsballen. Alle som rører hunden din med noe annet enn klapp og klem i tankene går et brutalt endelikt i møte, har jeg funnet ut. Så sånn er det. Jeg håper bare herr Molyneux har holdt seg for god til å dra en Shadow of the Colossus på slutten av spillet, og heller lar oss bry oss om kjøteren jevnt og trutt.
Morsom oppdagelse: Det første man finner i inventaret til kjøpmannen for diverse krimskrams når man returnerer til Bowerstone (føde- og oppvekstbyen din) etter å ha blitt voksen, er kondomer. Glad jeg ventet med å hoppe til køys med den første og beste sigøynertøsa som tilbydde seg, gitt!