FFSJU: The Remake eller Tetsuya Nomura herper FFVII

sheriffen

humre humre
#1
Spilte nettopp gjennom demoen av FFSju: Remake på PS4. Det er overraskende bra? Jeg kjente absolutt ikke hypen, men kjenner det pirrer litt nå. Slåssinga er kul, tempoet er høyt (i motsetning til samme del av spillet i originalen) og stemningen sitter. Voice actinga er helt komisk krisedårlig, på nesten helt autentisk 90-talls nivå. Demoen tar ca en time å spille gjennom, og du skal sprenge den første reaktoren og ta unna første bossen.

Objektivt/10.
 
#2
Spilte også gjennom demoen til FFSju: Remake nå og dette innlegget er altså ikke for de som can't handle the truth.

Det virker greit og jeg skal så klart spille det. Produksjonsverdiene er åpenbart kjempehøye og spillet er tydeligvis laget med kjærlighet. Det jeg likte best var hvordan åpningen lekte med forventningene, for eksempel det litt lengre øyeblikket med Aeris i starten og måten Jesse og Biggs tar ut vaktene på etter at toget stopper. Problemet er at det ikke føles som Final Fantasy VII når jeg faktisk spiller det i det hele tatt.

Final Fantasy VII var et relativt rolig spill med en mystisk stemning. Dette er Kingdom Hearts 4. Det er veldig lite mystisk og veldig hektisk. Du løper litt og så hamrer du på knappene for å angripe fiender med de samme enkle strategiene. Bare sånn for at det skal bli mest mulig hamring får du sånn 20 Potions (!) og fiendene tar ganske mye liv sånn at du skal hamre enda mer for å helbrede deg selv. Og får du lov til å løpe rundt i ro og mak mellom slåsskampene? Nei, for det er kasser overalt å knuse for å plukke opp søppel. Hvorfor, sa du? For å gi deg enda flere grunner til å hamre på knappene vel. Det verste er kanskje en seksjon hvor du må vente på lasere som skal slukke før du kan gå videre.

Historien er også blitt mer glorete og dramatisk. Det er i hvert fall morsomt på en selvparodisk måte. Har et forslag til en livsfarlig drikkelek når dette spillet kommer ut og det er å drikke hver gang man ser en klein Tetsuya Nomura-detalj. For eksempel øredobben til Cloud, at folk plutselig hopper 20 meter høyt, at Aeris har fått sånn 1000 nye glidelåser på jakken eller at folk poserer på bisarre måter mens de snakker. Tetsuya Nomura var altså character designer i originalspillet og har av en eller annen grunn fått regissere dette spillet basert på en haug Kingdom Hearts shovelware og idéene til Final Fantasy 15. Den minst talentfulle spillskaperen med mest makt i spillbransjen i min ydmyke mening.

Ellers ble jeg (positivt) overrasket av at bossen var såpass tidkrevende og intens til å være den første. Tenker kanskje det er for å få demoen til å vare litt? Sånn sett spent på hvordan kampsystemet utvikler seg videre. Håper også spillet blir litt roligere og mer mystisk når man forhåpentligvis får løpe fritt rundt i byen. Fra klippene vi fikk se på slutten virker det som om det kommer til å fortsette som i demoen en stund til da.
 

demake

Seksuelt godteri
#3
Jeg begriper ikke at ffsju fortsatt er en ting. Det MÅ være kollektivt nostalgisk selvbedrag.
 

Houseman

Filmnerden
Medlem av ledelsen
#4
Skal teste demoen i helga. Var en diskusjon om kampsystemet på Discord som jeg skal prøve å gjenskape her (uten alle onelinerne innimellom):

@justincase skrev:
@Alyosha Om du mener FF7 Remake og Kingdom Hearts kampsystemet er likt burde du spille en av de på nytt.

Vurderte å skrive lang post men meh, jeg var uansett ganske negativ til kampsystemet etter første gjennomspilling men kom mye av at jeg har spilt Sekiro og God of War i det siste. Jeg tror koden for å tåle kampsystemet er å ikke tenke som i God of War, Sekiro eller andre slåssespill. Drit i om du blir truffet, fokuser på å unngå store big guns og blokk innimellom, men spill som en JRPG. I en JRPG står man bare å tar i mot juling mens man venter på å slå hardere tilbake. Tror det er denne tilnærmingen som gjorde at det løsna for meg.

Nå er det lenge siden jeg har spilt et KH spill, men er ikke det mest kombobasert?
Litt type God of War, du har to-tre angrepsknapper man hamrer løs på, og kan eventuelt linke de på måte x for å gjøre angrep y eller whatever.

@Fingus skrev:
For å gi et litt mer seriøst svar så er ikke KH kombo basert på samme måte som mer tredisjoneller character action spill som feks DMC eller Bayo hvor du har light/heavy/etc angrep som kan strenges sammen på forskjellige måter. Du har bare én angrepsknapp som er en basic 3 stegs kombo som kan forlenges med visse skills. Der nyansen kommer inn er at du har alternative angrep som er kontekstavhengige som f.eks et hvor du stuper fremover med våpenet som utløses hvis du er en viss avstand unna fienden du targeter. Og andre som feks et shoryuken aktig hoppeangrep hvis en fiende er over deg. Minner litt om hvordan glory kills i Doom fungerte. Også er det et høyt mestingsnivå i å vite hvordan man kan stringe disse forskjellige kontekstangrepene sammen. Feks har du et angrep som kommer på slutten av den 3 stegs komboen som er et kraftig svingangrep som slår fienden bakover, og den kan kombineres med det tidligere distanse baserte angrepet hvis du klikker angrep med riktig timing.
Og alle disse forskjellige angrepene "equipper" du i skills menyen så du kan mix and matche hvilke som er aktive og på den måte bygge et custom moveset som du selv foretrekker.
(…)
jeg liker kampsystemet til KH veldig godt så at FF7R visstnok likner på det liker jeg å høre

@justincase:
Er som nevnt lenge siden jeg spilte et KH-spill, så husket ikke helt korrekt og sistgang var på PSP, så takk for oppklaring!
Anbefaler at du tester demoen og gir tilbakemelding selv, men det du beskriver er veldig langt unna min opplevelse av FF7 Remake.

@Alyosha:
Var aldri meningen å si kampsystemet er likt Kingdom Hearts. Tror det sånn sett fra demoen best kan beskrives som en mer manuell, actionorientert versjon av FFXIII. Fokus på å oppnå stagger og bombe fienden. Men det føles som Kingdom Hearts. Det er kaotisk og hektisk. Det krever masse masse input fra spilleren hele tiden og det skjer hele tiden noe rundt deg, men til gjengjeld er veldig få av valgene man må ta særlig interessante hver for seg. Det går på det samme som med at man knuser bokser og dodger lasere. Det er veldig sånn trykkTRYKKtrykkTRYKK. Skjønner at man kan like det, men jeg er ikke så fan av det. Det jeg egentlig mener er at det er veldig Nomura, men det er ikke mitt FFsju.

@justincase:
Okay det er noe mer forståelig! Der jeg opplever det annerledes er f.eks. rundt det du nevner er fokus i kampsystemet; jeg brydde meg lite om stagger utover å bruke ekstra harde angrep da det skjedde. Jeg følte fokus lå i å bygge ATB og bruke skills, noe som jeg i første omgang var skeptisk til men etterhvert er en ganske fiffig løsning på FF7 sitt kampsystem i 2020. Før ventet man x sekunder, så fikk man gjøre noe. Her trykker man firkant (og evt blokke/dodge) frem til man kan gjøre noe ordentlig. Det er egentlig en god take på samme konsept. Men, jeg er veldig enig i noe av det du skriver som hvor mye input som kreves av spilleren, og hvor interessant det er (og lasersekvensen var SYKT teit den kunne de bare spart seg for. Selvom originalen hadde malplasserte plattformelementer må de ikke slenge med noen her og). Jeg opplevde det også kaotisk og hektisk til tider! Samtidig tror jeg det kommer seg veldig, for jeg ville skrive det er spesielt irriterende "når man ikke har oversikt over fiendene", men innser spillet egentlig serverer deg en gruppe fiender og kampen er over når de er døde. I motsetning til KH hvor jeg føler å huske jeg hakket løs på det som skulle være rundtomkring og spawnet nye hele tiden, er det her en noe mer konkret ramme ala en turbasert kamp i originalen. Men herregud, å sloss mot to soldater og to hunder var uten tvil vanskeligere å manøvrere, både med og uten lock-on.
Jeg følte mye av det samme som deg etter første timen, men har gått seg greit til. Jeg synes fortsatt det samme som siden 1998; de burde ikke lage en remake, men når de først gjør det skal jeg være engasjert! Er fortsatt masse jeg er skeptisk til (likte stemmeskuespillet jeg da, men Barrett fremsto ganske cringe) og unektelig sært Midgar alene skal bli et fullverdig FF-spill i lengde med kun tre spillbare karakterer MEN med en tredjedel av summons f.eks. MEN jeg gleder meg nå, og gøy å se mange andre gjøre det samme selv om de ikke nødvendigvis er like die hard-fans (som kan hinte til at det er mer tilgjengelig for de og mindre rettet mot "oss", men jeg får fortsatt gåsehud og da er det greit!).

@Alyosha:
Vet ikke helt hvordan vi flytter diskusjonen over til forumet nå som så mye er postet her selv om vi sikkert burde det. Men det med at man venter på litt sterkere angrep sånn som ATB gikk ikke opp for meg. Det er kult. Siden de har stagger med mistenker jeg det blir en del fokus på det da, som det var i FFXIII-spillene. Og så tror jeg det blir veldig mange sånne set pieces hele tiden som å gjemme seg for laseren, Square har hatt mye av det i de siste spillene sine. Men vanskelig å vite sikkert etter bare 1 time. Fikk også gåsehud! Av første cutscene. Jeg blir egentlig tålelig fornøyd bare vi får free roame byen og gjøre masse nye quirky sidequests.
 

Sjutten

Piraten fra Sjuttavika
#5
Discord er coronaviruset som dreper forumet.

Jeg spilte gjennom demoen et par ganger og synes det virka ålreit. Tar nok litt tid å venne seg til kampsystemet, fordi jeg ble nesten eid av Guard Scorpion. Det verste er at de har endra navnet hans til Scorpion Sentinel, noe som naturligvis ikke er greit. Ser mange klager på stemmeskuespillet, men jeg ser ikke helt problemet. Kommer nok med en større tilbakemelding etter å ha spilt gjennom hele del 1.

PS. Jessie er søt.
Jessie.png
 
#6
Husker dere fortsatt GarlandG som laget emnet "Spør meg hva som helst om FF7, jeg svarer deg" (Smug smile)
Så var første spørsmål noe med hvor mye mana noe sverd hadde....
GarlandG bare: "Det er ikke så viktig, next question"


Fyfaen... ville dager det var back in da days. Savner han fyren. Men har preordra FF7, spilte demoen, var nice.
 

Sjutten

Piraten fra Sjuttavika
#7
Jeg husker det. Det var Frenzy eller noe som kom med et le epic trole spørsmål som "hvor mange skritt er det fra ett sted til et annet" også fikk jeg masse dritt fordi jeg ikke kunne svare på det. Gode tider.
 
#9
Ferdig etter 48 timer og 35 minutter eller noe sånt i går. Brukte tid på trophies og masse sånt da, så tror nok man kan klare det på rundt 30 timer hvis man hopper over alt som ikke er nødvendig. Synes det er veldig vanskelig å si hva jeg synes om spillet fordi det jeg helst har lyst til å skrive om er veldig spoiler. Bare jeg sier hva det er så er det spoiler. Men jeg kan si så mye som at Tetsuya Nomura fortsatt kan dra til helvete. Fy faen.

Ellers ble jeg overall blown away av dette spillet. Det er ikke alltid jeg er enig med valgene de har tatt, men oppmerksomheten til detaljer og dedikasjonen til originalen er mindblowing. Spillet leker også med forventningene dine. Akkurat når du tror de har droppet et eller annet teit du husker fra originalen (eller til og med har glemt), så topper de det 10 ganger. Synes også manuset er sjokkerende bra og subtilt skrevet til JRPG å være. Virker som om de har hentet litt inspirasjon fra The Last of Us, God of War og alle disse litt voksnere Sony-spillene som har kommet de siste årene. Alle figurene har fått flere lag i personligheten deres, noen av dem er til og med ganske annerledes enn jeg så dem for meg, og mye av figurutviklingen skjer gjennom hverdagslig dialog og det er ofte litt mellom linjene. Samtidig har de beholdt den goofy tonen fra originalen. Hovedpersonene er f. eks. fortsatt terrorister som ikke dekker til ansiktene. Tifa løper fortsatt rundt i en slags blanding av treningstøy og sexy undertøy fordi jeg vet ikke. Ærlig talt vet jeg ikke om dette spillet vil vinne over så mange nye fans. Hele opplegget er litt for internt og selvbevisst. Men som FFVII-fan elsker jeg det.

Gameplayet er definitivt ikke Kingdom Hearts. Det ligner i lengden mest på Final Fantasy XIII med lange seige tekniske kamper. Samtidig har det ingen av feilene Final Fantasy XIII hadde: Remake har åpne kart, spillet bruker ikke 30 timer på å få la deg bruke hele kampsystemet og det finnes fullt av byer, sidequests, minigames og wow-øyeblikk som varierer opplevelsen akkurat som det gjorde da Final Fantasy var best. Resultatet av alt dette er etter min mening det første genuint fantastiske JRPG-et på kanskje 20 år som ikke er en eller annen slags retro throwback som Persona 5. Synes egentlig ikke det er så nøye om det blir noe Remake Part 2 eller hva det blir. Jeg håper bare Square fortsetter i det samme sporet.
 

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
#10
Vel, jeg er kjent som han som ikke er spesielt fan av FFSJU, men jeg kjøpte dette da det kom på salg for jeg liker høybudsjetts Square-Enix. Og jeg vil si dette spillet er både bedre og verre enn originalen, meeen jeg tror nok at de tingene som er negative handler mer om hvordan spill lages nå for tiden, og ikke er spesifikt til akkurat dette.

Mitt aller største ankepunkt ved FF7 har alltid vært materia-systemet. Materiaen bestemte alle egenskapene til figuren din, så det har egentlig ikke noe særlig å si hvem du bruker. Eneste forskjellen på dem er utseende og limit break. Det har de virkelig tatt tak i her. Cloud og Tifa er nærkamp mens Barret og Aerith angriper fra avstand, og med weapon abilities og trekant-angrepene føles de fire spillbare figurene veldig annerledes. Stor oppgradering på dette feltet og jeg er spent på hvordan dette vil fungere framover. Men jeg hater fortsatt materia-systemet en god del. Når du fikler med det i menyen må du alltid markere materiaen for å se hva det er fordi du ikke kan se forskjell på en ismateria og en ildmateria. Begge er grønne, og de ti andre magiene er også grønne. Det er et jævla styr som gjør at jeg ikke gidder å styre med å endre det mesteparten av tida. Dette er spesielt ille i et sent dungeon hvor du må bytte mellom to teams gjentatte ganger (inkludert midt i bosskampen!). Jeg hadde spesifikk materia jeg ville levle (Raise som krever 50K AP) så jeg måtte flytte over materia ved hver party switch. Brukte sikkert like mye tid på det som på å gjøre resten av dungeonet. Hva med en "Transfer all"-funksjon for faen herregud.

De har og lagt til et slags system for å oppgradere våpnene som er ganske døllt, spesielt når jeg hovedsaklig holder meg til våpenet med høyest ATK uansett. Du kan la spillet ta seg av det, men jeg vil jo sikre meg at jeg får materia slots og alt det viktige, selv om jeg ikke kommer til å bruke våpenet. Jeg brukte hardedge-sverdet gjennom nesten hele spillet og bytta det bare ut for å grinde weapon abilities.

Så det siste systemet; kampsystemet. Å slå ting med firkant mens ATB-baren går opp sånn at du kan velge et sterkere angrep føltes kålete i begynnelsen, men man kommer inn i det og blir flink til å administrere gruppa sine angrep. Jeg liker det. Guard Scorpion er litt "trial by fire" så tidlig, for man kan fort føle at man blir overlesset med tall og angrep og blokk og dodge og cover hjælp. Min favorittkamp var antagelig den i nest-siste kapittel hvor Tifa og Barret slåss mot The Arsenal og du må bruke hele rommet, søyler som cover, den ene må baite fienden og så switcher du til den andre for å skyte han i ryggen. Veldig gøy. Tifa sine Unbridled Strength-angrep som knuser nesten alt av småfiender på ett slag er bare best og hun er min favorittfighter av de fire tilgjengelig.

Settingen er skikkelig oppgradert. Det at du hele tiden kan se platene over deg øker virkelig immersjonsfaktoren i Midgard. Det er kanskje tidenes skybox. Jeg vil si at slummen er hvordan Fallout-spillene burde sett ut. Det er områder med like mye dritt og rot på bakken som i Fallout enkelte steder, men dette er steder hvor det ikke bor folk. I motsetning til i Washington eller Boston hvor folk har levd med hull i taket i 200 år. Det er lite stock assets og alt virker håndlaget. Detaljnivået er sykt imponerende og skjemmes bare over enkelte lavoppløste teksturer du kommer over innimellom, som dørene inn til motellrommene hvor Cloud og Tifa bor. Virker som dårlig prioritering.

Å trekke 5 timer ut til 50 timer hørtes umiddelbart ut som noe som ville bli veldig slitsomt, men historiemessig hjelper det mye at vi får mer tid med disse figurene. Jeg syntes Aerith var litt irriterende til å begynne med, men Cloud fortjener det fordi han er en pikk. Mer Barrett er ikke nødvendigvis positivt, for en Mr T-stereotyp i 2020 er ganske kringlete. Men så er det Tifa da. Hun hadde ikke så mye personlighet i originalspillet annet enn å være Cloud sin barndomsvenn med store pupps, men hun er 110 % waifu i dette og hvis jeg kjøper Final Fantasy VII Remake-2 på release så er det mye på grunn av henne. Det negative er at det er konstante cutscenes. Du vandrer ti meter og det er en ny cutscene. Det er det verste jeg vet, spesielt når de ofte er så meningsløse som her, og den eneste måten jeg overlevde var ved å gjøre også disse til et spill, hvor jeg prøvde å ta best mulige screenshots av diverse Tifa-poses. (Jeg har godt over 100 screenshots av Tifa på maskinen)

I tillegg til cutscenes blir du også konstant forsinket i områder hvor du tvinges til å saaakte skvise deg gjennom smug, saaakte balansere over en bjelke, saaakte gå med bøyde knær under en bygning eller bare generelt må gå sakte uten spesiell grunn. Er dette bare for å forlenge spilletida?? Jeg synes også at å ha en blå pil på bakken er klønete, da kan man heller designe området sånn at det er åpenbart at du kan gå inn der. Gjør stigene gule eller glødende så de er synlige, ikke ha et blått felt foran dem.

Sidequestene suger for det meste og den første du får er bokstavelig talt "finn kattene mine", og den andre du får er "kan du drepe disse store rottene for meg?". Er det meninga at det skal være en 90s throwback? Jeg ble ikke sjarmert iallfall.

Jeg tror forresten spoiler-perioden er over hvis du vil utdype slutten @Alyosha. Personlig elsket jeg den. Jeg ble ganske irritert over de konstante spøkelsene i løpet av spillet, og det ble ganske parodisk etterhvert. F.eks når Hojo ser Cloud og starter "Hmm jeg kjenner deg, du er jo ikke en SOLD—" og spøkelsene suser inn fordi "HEI HEI det er for tidlig for den revealen allerede!" Så å avslutte det med at du dreper Skjebnen sånn at de neste spillene ikke må følge historien slavisk er både tilfredsstillende og veldig interessant. Det gir Squeenix mye større spillerom framover, spesielt med tanke på at de sannsynligvis dropper verdenskartet helt.

Eller vil jeg si at musikken i spillet sparker ræv! All min respekt til musikkteamet som har lagd haugevis av remixer og nye låter og også har klart å implementere en iMUSE-lignende teknologi hvor alt høres totalt sømløst ut. Herregud på slutten når du overvinner Sephiroth og det glir fra bosskampmusikken til One-Winged Angel som crescendoer akkurat perfekt for det avsluttende slaget. FRYSNINGER.

Alt i alt gir jeg spillet FF7/10. Jeg er der sikkert dag 1 for oppfølgeren.

wui9t0vvj2v41.jpg
 

justincase

Jjang
Medlem av ledelsen
#11
Har gjort masse FF7 Remake-content men artigste nå er diskusjoner rundt hva i helvete som skjedde på slutten av spillet, hvordan Nomura gjennomfører dette og hva i all verden det kan bety for part 2???

Så da kan dere høre på dette!
 
#12
Ok, spoiler talk. Jeg hadde en veldig dårlig første reaksjon på slutten. For jeg tenkte at nå blir det Nomura 5deep4me og cliffhangers som de ikke har tenkt å nøste opp som i Kingdom Hearts. Men så har jeg etter hvert fått med meg mange diskusjoner og ser at det er gjort grundig arbeid for at en del rundt tidsreisingen til Sephiroth skal henge logisk sammen. Blant annet akkurat når han viser seg i historien og hva slags effekt det har.

Og det gir meg mer tro på at slutten bare er en curveball for å holde oss opptatt til neste spill kommer ut - og at de har tenkt gjennom dette på forhånd. Syntes også det var veldig reassuring da Square bekreftet at Part 2 ikke blir noe helt annet nå. Så foreløpig er jeg nøytral til slutten. Jeg liker at de tør gjøre så store endringer på historien, men det er også ganske risikofylt. Hvis de gjør det dårlig ville jeg heller hatt en normal remake.

Så ... Hva synes jeg om spillet et par måneder senere? Interessant nok mye mindre! Jeg har nesten ikke tenkt på det i det hele tatt selv om det var utrolig gøy så lenge det varte. Og sånne spill er det mange av. Det er det motsatte av The Last of Us 2 som nesten føltes som et sykdomsforløp, men som jeg har tenkt veldig mye etterpå. Så hvis FFVII Remake er bedre enn originalen og jeg ikke er så utenomjordisk begeistret for det lenger, hva er egentlig det objektivt vitenskapelig beste spillet? Jeg tror jeg må si Final Fantasy VIII. Har enten endelig blitt voksen eller så begynner det å rable for meg. Jeg liker så godt kontrasten mellom disse ungdommene som drar ut på dette store eventyret og lager masse minner mot heksen som ønsker å ødelegge tid i seg selv sånn at ingen gode ting noensinne tar slutt. Og så elsker jeg hvor fritt det er og de crazy spillmekanikkene.
 
Sist redigert: