Spilt gjennom de tre første brettene (ja, jeg har ikke gjort det ferdig, omfg plz stfu) og vil anbefale alle å handle det inn. Jeg er redd jeg ikke helt skjønner hva alle som kaller dette artsy-fartsy prater om, med mindre de velger å tolke gjør-det-sjæl-strukturen på reward schedule-en og mangel på didaktisk narrativ som tydelige tegn på at vi har å gjøre med kunst fremfor spill.
Flower handler om å styre vinden rundt omkring på enger og sletter og sveipe med seg stadig flere kronblader til du styrer en fargerik kaskade. Styringen håndteres med sixaxis-kontrollen, noe som funker tålelig bra. Du begynner ikke å slite før du prøver å styre vinden som om den var en tradisjonell spillfigur, men samtidig er ikke kontrollen luftig nok til helt å narre meg til å unngå det. Det er kanskje heller et symptom på at jeg er for vant med å iaktta spillsystemer enn noen dom over Flower.
Alt du gjør er å sveve rundt og sveipe gjennom mønstre med blomster som åpner seg og belønner deg med en instrumental strofe. Hvis du lykkes i å åpne blomstene i et visst tempo, vil små musikkstykker blande seg med de mange visuelle belønningsmekanismene og iallfall skape et estetisk uttrykk.
Problemet er at Flower ikke er noe å skryte av hvis du ikke føler at assosiasjoner og det å oppleve ren estetisk tilbakemelding på egen handling/innsats er verdt å bruke tid på. Hvis du ser etter håndfaste, konkrete mestringselementer eller muligheten for å hente noe nyttig ut av opplevelsen på noe annet enn det rent følelsesmessige planet, så er ikke Flower noe for deg.
Men hvis du liker å ha det fint i noen timer, og har glede av å se fine ting skje mens du deltar i aktiviteter du aldri har deltatt i før, og klarer å se Flower utenfor de eventuelle forventningene du har til ideelle spill, så er det utmerket. Vel verdt de få kronene Jenova Chen og co ønsker seg.
Flower handler om å styre vinden rundt omkring på enger og sletter og sveipe med seg stadig flere kronblader til du styrer en fargerik kaskade. Styringen håndteres med sixaxis-kontrollen, noe som funker tålelig bra. Du begynner ikke å slite før du prøver å styre vinden som om den var en tradisjonell spillfigur, men samtidig er ikke kontrollen luftig nok til helt å narre meg til å unngå det. Det er kanskje heller et symptom på at jeg er for vant med å iaktta spillsystemer enn noen dom over Flower.
Alt du gjør er å sveve rundt og sveipe gjennom mønstre med blomster som åpner seg og belønner deg med en instrumental strofe. Hvis du lykkes i å åpne blomstene i et visst tempo, vil små musikkstykker blande seg med de mange visuelle belønningsmekanismene og iallfall skape et estetisk uttrykk.
Problemet er at Flower ikke er noe å skryte av hvis du ikke føler at assosiasjoner og det å oppleve ren estetisk tilbakemelding på egen handling/innsats er verdt å bruke tid på. Hvis du ser etter håndfaste, konkrete mestringselementer eller muligheten for å hente noe nyttig ut av opplevelsen på noe annet enn det rent følelsesmessige planet, så er ikke Flower noe for deg.
Men hvis du liker å ha det fint i noen timer, og har glede av å se fine ting skje mens du deltar i aktiviteter du aldri har deltatt i før, og klarer å se Flower utenfor de eventuelle forventningene du har til ideelle spill, så er det utmerket. Vel verdt de få kronene Jenova Chen og co ønsker seg.
