PROLOG
Jeg hadde for lengst lagt opp min fotballkarriere. Mine dager som lynving på bedriftslaget til IT-Kjempen var definitivt over. Jeg gikk over til en tilværelse som sofafan. Jeg glante alt jeg kom over av fotballkamper, selv de teiteste land og ligaer. Så lenge de hadde tv-sendinger og jeg kunne finne dem på internett var jeg interessert.
Gleden var derfor stor da Zoran Markovic, styrelederen i FK Kolubara Lazarevak tok kontakt. De hadde fått med seg et av mine beste øyeblikk på YouTube: hat-tricken jeg scorte og de fem målgivende pasningene i brakseieren mot Rørleggeren AS (det endte 10-3) i 2006. Han lokket med kaviar, horer og billig sprit hvis jeg kunne komme til Serbia og redde klubben i hans hjerte. Samt en lønn på 775 euro i uka. Dette var min store mulighet! Jeg hadde vært middelmådig som spiller, og hadde verdens kjipeste tech-support jobb, men all fotballkunnskapen min kunne nå komme til nytte! Jeg kunne bli den nye Per-Mathias Høgmo, den nye Ståle Solbakken, den nye Drillo.. eller, drit i dem. Den nye Bill Shankly!
Kapittel I
FK Kolubara ligger godt plantet i serbisk førstedivisjon. Dette er andre nivå i ligasystemet, og et utmerket utgangspunkt for en lovende ung managerspire. Ved første øyekast har laget en solid stamme med kompetente folk, samt en god del lovende unggutter. Kallenavnet til klubben er Rudari (Gruvearbeiderne), så la oss håpe de kan grave etter gull. Men først må noe gjøres på bakrommet. De som jobber i klubben har ikke helt det som trengs. Her må jeg ut og finne noen solide trenere og talentspeidere, samt en assistent som ikke er helt kriseræva.
Det er lettere sagt enn gjort. Budsjettet jeg har fått tildelt av styret er ganske elendig, og alle jeg spør om å jobbe for meg krever bittelittegranne mer enn det jeg kan tilby. Det var kanskje litt drastisk å gi hele trenerteamet fyken, merker jeg nå. Jeg legger ut noen utlysninger på den serbiske ekvivalenten til NAV, og håper på at det kommer inn noen halvstødige kandidater. Ellers har jeg huka tak i noen unggutter som ser lovende ut, siden høyresida mi desperat trenger forsterkninger. Jeg har tilbydt kontrakt til en kjapp kameruner ved navn Thierry Ako, så får vi håpe han er interessert. Jeg har heldigvis snappet opp en av OFK Beograds ansatte til å være min nye assistent, samt et par speidere. Nå venter bare noen nye trenere, men jeg er ikke helt fornøyd med nivået, men må vel bare innse at klubbkassa er og har vært ganske bunnskrapa.
(PS: dette er meg som venter på JustinCase)