Fortell om det siste spillet du har spillt

Lurtz · 12 Apr 2004

Introduksjon til emnet

Tenkte at vi burde ha et emne der vi skriver litt om det siste spillet vi har fullført. Dette emnet har jeg tenkt at skal ligne litt på "Siste fem filmer du har sett" emnet. Her skal du skrive litt generelt om spillet for å introdusere det til oss andre brukere, enda viktigere er det at dere også uttrykker deres personlige mening om spillet. Tilslutt tenkte jeg at dere kunne gi spillet en sluttkarakter, denne karakteren skal settes slik at det beste er 100 og det dårligste er 1 (Altså en prosentskala). Det holder med å nevne ET spill om gangen. Merk også at dette spillet skal være fullført, så spar dere til dere er ferdig med spillet.
Det vesentlige med dette emnet er at dere skriver litt om spillet samt deres meninger om det, vil ikke ha masse opplistninger bare. Håper dette fungerer bra, jeg tror det kan bli et artig emne der medlemmene kan lese andre medlemmers meninger om forskjellige spill. Kanskje får man også noen ideèr til spill man kan kjøpe i fremtiden her også.

Formatet for overskriften til spillet tenkte jeg kunne være slik:

Tittel(Konsoll)
Genre:xxxx
Litt om spillet +meninger om det
Score:x/100

Som et eksempel så forteller jeg om det siste spillet jeg spillte.

Ninja gaiden (xbox)
Genre: Action/Adventure
Utvikler: Tecmo/Team Ninja

I dette spillet spiller man Ryu Hayabusa, en ninja i drage klanen som vokter over drage sverdene. Det er et godt og et ond dragesverd. Ryu bruker det gode av de samtidig som klanen hans vokter over det onde. Det onde sverdet blir stjålet og Ryu sin oppgave blir å få tak i det igjen.
Som sagt så er Ryu ninja, og han lever virkelig opp til den tittelen. Han er skamgod med sverdet og kan et mangfold av triks til å hamle opp med fiendene en møter. En av de store styrkene til ninja gaiden er gameplayet. Styringen av Ryu er bare helt upåklagelig. Kontrollen er lynrask med god respons. Dette gjør blant annet at Ryu kan dekke seg skammelig fort. Man føler virkelig at man lærer å styre Ryu etterhvert som man kommer videre i spillet, man lærer forskjellige taktikker mot forskjellige fiender og bosser. En annen god ting med ninja gaiden er variasjonen. Man besøker alt fra egyptisk inspirerte gravkammere til high tech militærbaser, på alle disse forskjellige stedene møter man også en god variasjon med fiender som er klare for å utfordre en. Spillet kan være vanskelig til tider, men det er vanskelig på den gode måten, det vil si at det er fair. Dør man er det ganske enkelt pågrunn av at man har brukt helt feil framgangsmåte.
Alt i alt så synes jeg gameplayet, variasjonen og de gode tekniske kvalitetene spillet har summeres opp til et knallspill som kanskje er det absolutt beste i sin genre. Jeg hadde store forventninger til spill, og det levde virkelig opp til de. Dette anbefales sterkt

Karakter: 94/100

Psycho Mantis · 13 Apr 2004

Metal Gear Solid: The Twin Snakes

Plattform: GameCube
Versjon: NTSC U/C
Utvikler: Silicon Knights
Utgiver: Konami
Genre: Stealth-Action/Adventure

Metal Gear Solid: The Twin Snakes er en Remake av Metal Gear Solid som har kommet til både PSX og PC. Før jeg satte meg ned med Metal Gear Solid: The Twin Snakes, hadde jeg ikke spilt noe annet enn en demo av Metal Gear Solid (PSX, PC). Så for meg ble dette spillet en helt utrolig opplevelse. For jeg visste ikke noe om historien eller handlingen til spillet. Jeg visste ikke hvordan det endte, eller hva som skulle skje videre i spillet.

Når jeg satte meg ned med spillet første gang var jeg helt i ekstase. Jeg hadde aldri blitt så engasjert av et spill før. Jeg spilte det i over 7 timer i strekk. Jeg skulle gjerne fortsatt, men da var det midt på natta, og jeg følte vel at jeg trengte litt søvn. Dagen etter var det første jeg gjorde å fortsette å spille, og jeg fullførte spillet samme dag. Dagen etter begynnte jeg på nytt, denne gangen på Normal (spilte på Easy først). Jeg har også spilt en del på Boss Survival etter jeg runnet det første gangen.

Dette spillet imponerte meg utrolig. Som sagt, jeg hadde aldri blitt så engasjert av et spill. I spillet tar du rollen som Solid Snake, en som ikke har et liv uten kamp og kriging. Oppdraget hans er å redde gisler, men han må også stoppe terrorister som truer med å avfyre atom-våpen. Det er vel selve plottet, men historien byr på en rekke overraskelser.

Kontrollen og spillbarheten er fantastisk. Det er skikkelig underholdene å spille det. Mye av spillet er filmsekvenser, men de er godt laget og enten utrolig underholdene å se på, eller veldig spennende. Det er mye dialog i spillet, men den er spennende, så det vil ikke kjede deg. Du møter også en del bosser i spillet, og alle er veldig varierte og underholdene.

Grafikken på spillet er like imponerende som på Metal Gear Solid 2: Sons of Liberty / Substance, og den er det jo ingenting å klage på. Utrolig behagelig grafikk. Ikke den mest imponerende noensinne, men behagelig. Jeg merket vel et par slowdowns en skjelden gang i blant, men det var ikke noe jeg brydde meg om.

Spillet varer ikke så veldig lenge. Jeg fullførte det på litt over 12 timer første gangen. Men dette er et spill du gjerne fullfører igjen, spesielt hvis du aldri har spilt Metal Gear Solid før. Spillet kan godt vare lengre (men også kortere hvis du går raskt gjennom det og vet akkurat hvor og hva du skal). Man kan bl.a. prøve å samle alle Dog Tags, og det gjør jo at det tar lengre tid å fullføre spillet. Så selv om spillet er kort, så synes jeg det har meget god Replay Value.

Alt i alt så synes jeg egentlig dette er det beste spillet jeg har spilt. Det kan godt være jeg ville sagt det samme om Metal Gear Solid (PSX) om jeg hadde fullført det da det kom. Da jeg spilte demoen av den for første gang (og det var vel før Metal Gear Solid kom ut på PSX), ble jeg utrolig imponert, og jeg husker at jeg spilte demoen mange ganger. Merkelig nok kjøpte jeg aldri spillet. Og når Metal Gear Solid: The Twin Snakes ble annonsert, så bestemte jeg meg for å heller vente til det kom.

Den karakteren jeg vil gi er jo helt klart subjektiv. Noen vil kanskje si at jeg overdriver? Spillet er kanskje ikke perfekt, men hvilket spill er perfekt? Ingen spill er perfekte. Jeg gir karakteren utifra den gleden og underholdning jeg har fått av å spille det. Dessuten er det et gjennomført bra spill, og de få negative tingene ved spillet er så små at det er ikke noe jeg legger merke til (og derfor vil jeg ikke la det gå utover karakteren).

100/100

sortulv · 13 Apr 2004

Onimusha Warlords
Playstation 2
Utvikler: Capcom
Utgiver: Capcom
Genre: Adventure

Du spiller en Samurai ved navn Samanosuke. Han får et brev fra en prinsesse om at hun er blitt kidnappet, så han reiser for å redde henne, desverre kommer han for sent. Han legger så ut for å redde henne, og like etter støtter han på et gigantisk monster som han ikke klarer å slå. Slik kommer han til Oni-klanen, og får krefter til å absorbere døde sjeler. Og med den evnen, sverger han på å utslette alle demoner, og å redde prinsessen.

Dette er et av de bedre spillene jeg har spilt på en lang stund. Det overgår Devil May Cry glatt, og det har også en del kanskje vriene puzzles. Musikken og grafikken er ganske så flott, og kampsystemet kunne ikke passet bedre. For de som ikke har prøvd det, vil jeg si dere har gått glipp av mye.

Karakter: 8/10

Doctor Downs · 13 Apr 2004

DET var vel å ta i litt...? Er det virkelig det perfekte spill?Jeg så hånda til en genome soldier gå inn i veggen nemmelig B)

Psycho Mantis · 13 Apr 2004

Leste du dette?

Jeg så ingen hånd som gikk inn i veggen (eller lignende feil). Og dette er bagateller.

Perfekt eller ikke, det er det spillet jeg har hatt det mest underholdene med. Og husk at jeg ikke hadde spilt Metal Gear Solid (bortsett fra en demo) før jeg fikk Metal Gear Solid: The Twin Snakes. Jeg ville sikkert gitt det noe helt annet da siden opplevelsen ikke ville være like store.

Alucard · 13 Apr 2004

Metal Gear Solid: The Twin Snakes

Platform: Gamecube
Utvikler: Silicon Knights
Utgiver: Konami
Genre: Stealth

Playstation-spillet «Metal Gear Solid» er i manges øyne et av de aller beste konsollspillene noen sinne. For min egen del kan bare «Super Mario 64» og «Ico» konkurrere om førsteplassen her.

Bare fem år etter utgivelsen gjenoppstår klassikeren på Gamecube som «Metal Gear Solid: The Twin Snakes». Med bedre grafikk og lyd, ny musikk, kontrollsystemet fra «Metal Gear Solid 2», et par nye våpen, muligheten til å samle ID-kjedene til fiendene, en noe finslepet dialog og helt nye filmatiske sekvenser.

Den utrolige historien, det fantastiske rollegalleriet, den treffende humoren og de kule miljøene er heldigvis uendret. Og kombinert med nyhetene, er opplevelsen rett og slett farlig for både de som aldri har vært borti originalen, og for de som har rundet den igjen og igjen. Og igjen.

Innbitt kamp

Dette eventyret om den ensomme ulvens innbitte kamp mot klokken for å hindre at terrorister får kloa i atomvåpenet Metal Gear, er nemlig helt umulig å legge fra seg.

Selv har jeg spilt gjennom «Metal Gear Solid» minst tre ganger, og det tok ikke mer enn ti minutter i samvær med «The Twin Snakes» før kjærligheten blusset opp igjen. Litt som å møte en gammel flamme fredag ettermiddag og våkne i Las Vegas søndag morgen. Nygift, lenket fast, smurt inn med krem og liggende på en seng av dollarsedler etter en runde på kasinoet.

Sitrende godfølelse fra topp til tå, altså. Kan jeg tenke meg, i alle fall.

Graver dypere

Det er lett å like «Metal Gear Solid» og nyutviklede «The Twin Snakes» basert på umiddelbar tilfredsstillelse fra den filmatiske regien, de kule rollene, den glimrende musikken og en generelt tøff spillbarhet.

Grunnen til at spillet er elsket såpass høyt som det er, er derimot at det raskt graver dypere. Til temaer de færreste spill våger å røre.

NYHETER: Kontrollsystemet fra «Metal Gear Solid 2» sørger for at du blant annet kan henge fra kanter og samle ID-kjeder fra soldater. Foto: Silicon Knights/Konami
Det er for eksempel ikke noe klart skille mellom de onde og de gode. Terroristene, fra Revolver Ocelot til Liquid Snake, via Psycho Mantis, Vulcan Raven og Sniper Wolf, blir fremstilt som flerdimensjonale personer man faktisk får sympati for.

Samtidig blir man konfrontert med Solid Snake (som tross alt er helten i historien) sine refleksjoner over hva et liv som soldat har gjort med ham. Alt han kan er å drepe, han har ingen venner, ingen familie, ingen å elske.

Selvrefleksjon

Og det som virkelig er selve genistreken her, er at båndene mellom spilleren og Solid Snake blir sterkere og sterkere inntil man skjønner det ofte er spilleren selv som inviteres til selvrefleksjon: Hva får man ut av å drepe horder av digitale mennesker i dataspill? Hvorfor sitter man inne en hel dag og spiller? Hvordan står det til med kjærligheten?

Man trenger naturligvis ikke å henge seg opp i alt dette for å like spillet. Men det er disse nivåene som for meg, hever spillet fra å være utrolig bra til å bli det kanskje aller beste konsollspillet noen sinne.

BEDRE GRAFIKK: Den oppussede grafikken og de forbedrede 3D-modellene er det første som slår deg når du spiller «Metal Gear Solid: The Twin Snakes». Foto: Silicon Knights/Konami
Det kan muligens virke litt rart å belønne en nyutvikling av et såpass ferskt spill som «Metal Gear Solid» med seks øyne på terningen. Spesielt ettersom «Splinter Cell» i mellomtiden har redefinert snikeaction-genren med sin tåredryppende vakre grafikk, kriminelt kule gadgets og avanserte bevegelsesregister.

Urørbart

Men «Metal Gear Solid: The Twin Snakes» har noe som er urørbart, og som alltid vil tåle tidens tann:

En unik og glimrende fortalt historie, en uslåelig kombinasjon av realtivt dyp filosofi og svært morsom selvironi, en fantastisk rollebesetning og nok gode idéer og påfunn til å fylle en hel trilogi.

Dessuten fortjener en ny generasjon spillere denne opplevelsen. Samtidig som gjensynet er utrolig hyggelig for oss gamle travere.

«Dette spillet er en pionér for intelligente actionspill og en soleklar klassiker», skrev jeg om Playstation-versjonen i februar 1999. Fem år senere er klassiker-stempelet mer tydelig enn noen gang.

Kyuzo · 13 Apr 2004

Street Gangs/River City Ransom

Platform: NES
Utgiver: Technos Japan
Genre: Sidescrolling Beat'em Up

Var inne i en liten retro-runde, og plukket opp denne godbiten fra mine tidlige spill-dager. Handlingen er rimelig enkel. Den slemme Slick har kidnappet dama di, og sammen med broren din (eventuell cooperative mode), må du slå deg gjennom alle hans lakeier, før det hele ender på skolen hans.

Spillet har svært enkel kontroll (det er tross alt NES), men det funker bra. En knapp for slag, en for spark, og begge på likt er hopping. Så gjelder det å slå seg gjennom skjerm på skjerm med gjengmedlemmer, og den sporadiske bossen. Et av tingene som gjør dette spillet så genialt er den manglende lineæriteten, siden man kan gå frem og tilbake mellom stort sett alle spillets områder akkurat som man vil, med unntak av Slicks skole. Innimellom gjengenes områder finner man butikker, der man kan kjøpe nye teknikker (disse kommer GODT med), og også økt styrke, fart, utholdenhet og slike ting. Dermed får man også et minimalt rollespill-element inn her.

De fleste med Nintendo har vel spilt Nintendo World Cup (det kom på den trippel-kasseten med Super Mario Bros. og Tetris. Figurene i Street Gangs er helt like dette, samme med animasjoner og enkelte lydeffekter. Det er ikke spesielt vakker grafikk, men den er enkel, gjør nytten sin, og har små trekk av animé.

Spillet er kanskje litt kort, ihvertfall om man spiller alene, men sammen med en kamerat, blir det mye artigere, siden man har en rekke kombo-angrep, og masse moro å drive med. Jeg og en kamerat spilte baseball med steiner og balltrær i dette spillet for ti år siden, det var tider det.

Alt i alt et artig spill.

85/100

Psycho Mantis · 14 Apr 2004

P.N. 03

Plattform: GameCube
Versjon: NTSC U/C
Utvikler: Capcom
Utgiver: Capcom
Genre: Action/Shooter

Egentlig et spill jeg skaffet meg fordi jeg elsker Devil May Cry. Men det viste seg å være helt annerledes. Spillet er mye vanskeligere å sette seg inn i, og dette er ikke noe spill man bør gå fort gjennom om man ønsker å få det beste ut av det. Spillet er faktisk veldig kort om du bare raser gjennom det. Det tar deg faktisk ikke mer enn ca. 3 timer. Men hvis du prøver å mestre det, og prøver å få tak i alle draktene og de forskjellige angrepene og oppgraderingene av de forskjellige draktene, så vil du få et mye lengre spill. De fleste "Shooters" er jo egentlig ganske korte, men de er krevende om du vil mestre dem. Og slik er P.N. 03.

I P.N. 03 tar du rollen som Vanessa Schneider, kanskje en av de mest sexy spillkarakterene noen sinne (?). Stilig er hun i hvert fall. Så karakteren er det vel egentlig ikke så mye å klage på.

Spillets spillbarhet kan være ganske frustrerende, men når du først kommer inn i det, så blir det ganske så morro. Spesielt hvis du klarer å mestre det til tider. Da blir det faktisk utrolig stilig å se på, i tillegg til at det blir veldig underholdene.

Grafikken i spillet er helt grei. Det er ikke noe stort imponerende, og selv om bane-designet i seg selv er greit, så er omgivelsene ganske tamme.

Musikken er også grei. Den passer jo fint til spillet. Jeg har aldri vært noe fan av trance, likevel er ikke musikken noe jeg vil klage så mye på. Utenom at den muligens er litt ensformig da.

Alt i alt er dette et stilig spill, men litt for ensformig og kort, i tillegg til at det har sine negative sider rundt grafikk og musikk. Jeg vil ikke akkurat anbefale spillet. I hvert fall ikke for hvem som helst. Men hvis du vil ha en krevende shooter som er både frustrerende, og noe litt annet enn hva du tidligere har spilt, så er kanskje P.N. 03 midt i blinken. Men mange vil nok bli litt skuffet. Jeg synes i hvert fall det var et ganske artig spill, men med sine feil. Men for 250 NOK (som jeg betalte for det nytt), så var det verdt det.

70/100

Agahnim · 15 Apr 2004

Flashback

Plattform: Kom først på SNES, AMIGA, og Sega Mega Drive i '93, senere utgitt på PC i '96 med nye filmsekvenser og voice acting, jeg har nå nylig spilt PC-versjonen.
Utvikler: Delphine Software Internasjonal
Plattform: Actionadventure

Litt om spillet:

Du er Conrad, en intergalaktisk vitenskapsmann i fremtiden. Du har akkuratt oppfunnet en snerten liten sak som sjekker den molekyle oppbygningen til organiske livsformer. Ved å bruke denne lille saken fant du ut at noen "mennesker" på hjemmeplaneten din hadde for høy molekylær oppbygning til å være mennesker. De er en fiendtlig rase som er ute etter å utslette menneskerasen ved å forme seg som mennesker, infiltrere og utslette oss innenfra. De finner ut at du vet mer enn du burde og det tar ikke lang tid før du er i fangenskap, de har tenkt å fjerne hukommelsen og det klarer de også. Du klarer å rømme via en hoverbike, men blir skutt ned over jungelen. Ved hjelp av en holocube som du har spilt inn en beskjed i får du vite at du må komme deg til New Washington og besøke din gamle venn Ian, du trenger all hjelpen du kan få til å få tilbake hukommelsen din.

Dette spillet er ett 2D-scroll i den klassiske Prince of Persia-stilen, men du har skytevåpen istedet for sverd. Spillet er veldig utfordrende og dermed veldig underholdene (etter min mening, det finnes jo de som syns at Barbie er spillet for dem siden alle de andre spillene er så vanskelige). Filmsekvensene og voice-actingen er veldig bra til å være fra 1996. Det er 6 veldig store levler du skal igjennom, hvor du beveger deg fra jungelen på hjemmeplaneten din til hjemmeplaneten til den fiendtlige rasen som har prøvd å utslette menneskene.

85/100

Psylopat · 16 Apr 2004

Opprinnelig skrevet av Psycho Mantis@14.04.2004, 22.31
P.N. 03

Plattform: GameCube
Versjon: NTSC U/C
Utvikler: Capcom
Utgiver: Capcom
Genre: Action/Shooter

Egentlig et spill jeg skaffet meg fordi jeg elsker Devil May Cry. Men det viste seg å være helt annerledes. Spillet er mye vanskeligere å sette seg inn i, og dette er ikke noe spill man bør gå fort gjennom om man ønsker å få det beste ut av det. Spillet er faktisk veldig kort om du bare raser gjennom det. Det tar deg faktisk ikke mer enn ca. 3 timer. Men hvis du prøver å mestre det, og prøver å få tak i alle draktene og de forskjellige angrepene og oppgraderingene av de forskjellige draktene, så vil du få et mye lengre spill. De fleste "Shooters" er jo egentlig ganske korte, men de er krevende om du vil mestre dem. Og slik er P.N. 03.

I P.N. 03 tar du rollen som Vanessa Schneider, kanskje en av de mest sexy spillkarakterene noen sinne (?). Stilig er hun i hvert fall. Så karakteren er det vel egentlig ikke så mye å klage på.

Spillets spillbarhet kan være ganske frustrerende, men når du først kommer inn i det, så blir det ganske så morro. Spesielt hvis du klarer å mestre det til tider. Da blir det faktisk utrolig stilig å se på, i tillegg til at det blir veldig underholdene.

Grafikken i spillet er helt grei. Det er ikke noe stort imponerende, og selv om bane-designet i seg selv er greit, så er omgivelsene ganske tamme.

Musikken er også grei. Den passer jo fint til spillet. Jeg har aldri vært noe fan av trance, likevel er ikke musikken noe jeg vil klage så mye på. Utenom at den muligens er litt ensformig da.

Alt i alt er dette et stilig spill, men litt for ensformig og kort, i tillegg til at det har sine negative sider rundt grafikk og musikk. Jeg vil ikke akkurat anbefale spillet. I hvert fall ikke for hvem som helst. Men hvis du vil ha en krevende shooter som er både frustrerende, og noe litt annet enn hva du tidligere har spilt, så er kanskje P.N. 03 midt i blinken. Men mange vil nok bli litt skuffet. Jeg synes i hvert fall det var et ganske artig spill, men med sine feil. Men for 250 NOK (som jeg betalte for det nytt), så var det verdt det.

70/100

Ja er vell enig i det som står her så jeg gidder ikke å skrive en egen, men jeg gir spillet 60 pågrunn av at det er så kort

Scwepps · 16 Apr 2004

X2: The Threat

PC CD-ROM

Utvikler: Egosoft

Utgiver: Koch Media

Genre: TRADE - FIGHT - BUILD - THINK ... en slags Business sim med plott...

Det kan kansje påstås at dette spillet er en slags etterfølger til Klassiske Elite som de fleste i den litt eldre garde kjenner meget godt... handlingen foregår i verdensrommet med 8 forskjellige raser. i en slags space - handelssimulator setting. du spiller karakteren Julian, en tidligere foreldreløs ungdomskriminell som ble oppdratt av rompirater. det hele bynner med en cutscene hvor julian å bestekompisen bret har kommet seg inn i ett av skipsverftene til Menneske rasen (Argons) for å forsøke å stjele seg en Argon buster. det er en Light fighter Class M4 skip i spillet. vaktene dukker opp å de stikker av med hver sitt skip. det tar ikke lang tid før bret får skutt i stykker skjoldene å mister motorkraften så space politiet jager da etter Julian. Julian som da er oppfostret av pirater er derimot en glimrende pilot uansett vilket skip det skulle være han flyr. så politiet har ingen mulighet til å utmanøvrere vår karakter, men han blir til slutt stoppet av en destroyer kaptein som låser han i sikte. destroyern er da sikkert 1000 gang så stor som de små fighterne så julian gjør det kloke valg å overgir seg.

her starter da selve handlingen, julian blir plukket opp av Ban Danna (lederen for Argon intelligence service) underveis i fangetransporten, å blir tilbudt å jobbe for han å ett selskap som heter Terracorp. du får utdelt en Argon Discoverer som er ett lite M5 scout class skip å 5000 credits. så kan du velge selv va du vil gjøre etter dette, om du vil følge plottet eller bygge deg opp ett imperium av fabrikker gjennom handel. eller om du vil starte som bounty hunter å dra ut å jakte de plagsomme piratene. eller du kan livnære deg som pirat selv å jakte på føderasjonens skip eller noen av de andre rasenes skip. eller du kan gjøre litt av alt. men som sagt for å bynne som pirat eller bounty hunter så trenger du definitivt ett bedre skip enn M5 scouten du starter med. så da kan litt trading være veien å gå, å tjene litt penger til for eksempel å oppgradere skipet du allerede har eller spare til ett nytt ett, eller kansje spare til din første fabrikk å ett par lasteskip. du kan sette opp fabrikene dine til å klare seg selv ved å assigne lasteskip til den å gi dem ordrer som å kjøpe inn de nødvendige resursene som trengs til å få fabrikken til å starte produksjon. for lavest mulig pris selfølgelig... så kan du bare sope inn profitten etterhvert.

de som har spilt freelancer husker kansje det at så snart du fant en profitabel handelsrute der så kunne du bare kjøre den om å om igjen. det som er så bra med X2 akkurat der er at prisene er dynamiske, altså de går etter prinsippet Supply and demand. så visst en solkraftverk for eksempel har flust med energy cells så har de råd til å selge unna med lav gevinst fordi at etterspørselen er så lav. visst samme fabrikk hadde hatt veldig få energy cells igjen å ikke klarer å produsere nok til å fore etterspørselen så må du nok grave dypere i pengeboka for å få kjøpt energy cells hos dem nettopp fordi etterspørselen er så stor i denne sektoren...

det er ett stort univers på mer enn 150 sektorer forbundet med såkalte jumpgates. forskjellige raser styrer de forskjellige sectorene å hver rase har en såkalt Homesector eller Hovedstad om du vil.

inne på de forskjellige stasjonene kan du også plukke opp dynamisk genererte sideoppdrag som for eksempel transport oppdrag eller finne Wanted posters på pirater med en klekkelig reward på hodet sitt... noen oppdrag krever at du er i besittelse av en bestemt type skip, som for eksempel hvis du dokker på en Malm gruve å de er i ferd med å gå tom for energy cells noe som de trenger for å utvinne malmen da kan du få det ærefulle oppdraget med å skaffe det til dem innen en bestemt tidsfrist så sant du er i besittelse av ett TS class skip, eller lasteskip om du vil... du får en klekkelig sum penger hvis du klarer å skaffe til veie alle energy cellene innen fristen går ut.

det er mye å se fram til i dette spillet som for eksempel din aller første destroyer, den billigste derimot koster i underkant av 60 millioner credits, så tro meg dere blir sittende en måned i strekk å spille minst før du har graspet i hop så mye penger. men så er det å utstyre destroyeren med de våpnene du vil han skal ha, de råeste kanonene på en Destroyer er GPPC, eller Gamma Photon Pulse Cannon, men de koster 2 mill per stk. å det er plass til 18 kanoner på en destroyer.

du kan selfølgelig sove deg til rikdom ved hjelp av SETA faktoren. Seta er en knapp du trykker på for å speede opp tiden med opptil 10x . er gunstig for å komme seg imellom lange distanser. så visst du på kvelden parkerer skipet ditt på en trygg plass å trykker på Seta faktoren x10 så kan du våkne på morran med en klekkelig sum penger i kassa, men du kan og våkne å finne ut at alle frakteskipene dine er blitt knust av pirater. men Gutta bak X2 har tenkt på denne muligheten derfor har de gjort det sånn at spilet reagerer etter en stund med inaktivitet, å da bynner det å gå utover rankingen din, eller gradene om du vil. det er 2 grader i spillet. en militær som private, captain Admiral åsså videre å en business grad som trader, industrialist, Mogul åsså videre. men det eneste rankingen har å si for selve spillet er hvor godt betalte oppdrag du kan dra deg i de forskjellige stasjonene. har hørt om folk som er Ace 2nd in command eller va det var, å de kan dra så mye som 2 mill per bounty hunter oppdrag. da snakker du penger. men når du er kommet så høyt i rankene så har du mest sannsynlig ett solid imperium av fabrikker i ryggen så da er ikke pengene så viktige lengre...

jeg kunne sikkert skrevet endeløst videre om dette spillet men dette innlegget er allerede såpass stort at det er sikkert ingen som gidder lese alt, så jeg skal ta ett par minussider å komme frem til scoren.

det aller største minuset med X2 er vanskelighets graden. det bynner meget vanskelig men så snart du får kjøpt deg dine første par fabrikker å en corvette så overkjører du alt å alle. å når du får din første destroyer så eier du fienden så til de grader. derfor anbefaler jeg alle å spille spillet på tøffeste vanskelighets grad når de bynner for å gi det en lengre levetid... selfølgelig hvis mann bruker fantasien så finner mann alltids noen utfordringer. du kan for eksempel starte ditt eget lille korstog mot en av de andre rasene å se om du klarer erobre dem, men når jeg har prøvd dette så har alltid fabrikkene å basene deres respawnet etter en stund noe som tar bort hele vitsen med å prøve å ta over sectorer. men det finnes dog haugevis med mods å scripts ute på nettet som absolutt er verdt å sjekke ut...

en annet stort minus er kontrollene, manualen dekker ikke halvparten av all funksjonene så her er det learning by doing prinsippet som gjelder. anbefaler at dere spiller gjennom alle tutorialene i spillet før dere trykker New Game...

jeg skal ikke avsløre så mye av plottet annet enn at det kommer til å forvirre deg, å irritere deg grenseløst til slutt...

Konklusjon: X2 appelerer nok ikke til hardbarka action fans men tilbyr likevel en fair share med action for de som ønsker det. Friheten i X2 er noe mann ser alt for sjelden i spill. du gjør akkurat va du vil når du vil hvor du vil. likte du forgjengeren X: beyond the frontier eller freelancer, så kommer du til å digge dette spillet. kan gjerne sammenlignes med port royale bare settingen er i verdensrommet... vanskelighets graden i spilet har rom for forbedringer samt kontrollene men spillet vil likevel kunne tilby minst 100 timer med spillmorro for de aller fleste av oss...

Min.Req: Windows: 98se/me/nt/2000/XP, 128 mb ram - Processor: Pentium III 800 mhz - Skjermkort: 32MB 3D grafikk kort DirectX 8.1 - Diverse: 800MB ledig plass 4x cd-rom mus å lydkort...

Annbefalt: Windows: 2000/XP, 256mb ram - processor: Pentium IV 1300 mhz - skjermkort: 64 mb 3D kort directX 8.1 - 1 ghz ledig plass å EAX Støttet lydkort...

Maks detaljer krav: 3 ghz processor -Ati Radeon 9800 skjermkort, lignende eller bedre... minimum 512 mb ram ...

grafikken er slående viss du har rette maskin...

SCORE: 82

den relativt lave scoren er på grunn av at spillet rett å slett ikke byr på nok utfordringer, å de Klossete kontrollene alene. hadde dette være fikset hadde jeg glatt gitt det 90...

Psycho Mantis · 16 Apr 2004

Som jeg nevnte, så er ofte slike spill korte. Meningen er at du skal trene, og runde det flere ganger for å bli bedre. Hvis de lagde det mye lengre, ville det blitt kjedeligere å runde det flere ganger (og man måtte i så fall ha lagd det mer variert). Men siden det er så kort, kan man godt spille gjennom det flere ganger, og prøve å mestre det.

philantropist · 17 Apr 2004

Turtles 4: Turtles in time

Plattform: SNES
Utvikler: Konami
Utgiver: Konami
Genre: Arcade/ action

I dette spillet stjeler Shredder Frihetsstatuen, og våre skilpaddevenner må igjen redde dagen. Dette fører dem til Technodromen, hvor de støter på Shredder, som sender dem tilbake i tid, etter et pinlig nederlag...

Turtlesene må altså slåss seg igjennom tid og rom, hvor de møter på kjente mutantmonstre, som for eks. Bebop og Rocksteady.

For hver bane er de i en ny tidsperiode, noe som gir et noe annerledes og frekt gameplay...Noen av de tidsperiodene de støter borti, er dinosaurtiden, hvor slemme dinosaurer sammen med fotsoldater slåss mot deg. En annen tid er sjørøvertiden, der du er på et nydelig seilskip. Men du for nok ikke nyte sjøluften. Fotsoldater er nemlig byssegutter her.

Til slutt ender du på en romstasjon, hvor etter at du har slåss mot Krang, vender tilbake til 1992, som var utgangspunktet. Her møter du Shredder, som transformerer seg til en større, slemmere og mer illeluktende utgave av seg selv, nemlig Super Shredder!

Som jeg sa i innledningen så er banene veldig varierte hva bakgrunner og tema gjelder. Ellers er det mye 2D ute og går. Nesten alle slemmingene opptrår, noe som er bra for oss tidligere Turtles-fanatikere. Du kan jo som alltid velge alle de fire Turtlesene, som gjør at du kan finne ut av hvem som er best, og hvem du egentlig er. Jeg liker best Raphael, noe som gjør at jeg er "the voice of the Turtles", noe som jeg tar som et hint for hvilke vei jeg skal ta videre i livet, samt at han er den beste til å slåss. Hvis vi ser på grafikken, så er den noe av det bedre på SNES. Fargene er fine, teksturer nydelig, men frameraten kan bli senket hvis du får mange fiender på skjermen samtidig, noe som ikke er et problem for meg, siden jeg dreper dem så fort.
Tillegg til den meget involverende Storymode, finnes det en kamparena hvor du og dine venner kan gå head-to-head i en dødelig kamp ala Mortal Kombat.

Musikken er heller ikke så dum, med lyder som speiler hvilke tidsperiode du er i.

Turtles in time er kanskje det beste Turtlesspillet noen gang, og gleder fortsatt fans av den tidløse pengesluker'n Turtles....

Et terningkast fra 1 til 100, får Turtles in time.......:95

Affable · 18 Apr 2004

Det siste spillet jeg gjorde ferdig var vel THUG på Xbox, av Ubisoft. (har en tendens til å ikke bli ferdig med de spilla jeg kjøper)
Det var bra, men savna litt kuler musikk, som i THPS 3, der var musikken KONGE!
Men spillet er bra det, gir det 70/100

Alucard · 18 Apr 2004

Jeg spilte Metroid Prime sist.
Låner det av en klassekamerat.

phun-ky · 19 Apr 2004

Monkey Island 3, Curse of Monkey Island
plattform: pc
Utvikler/Utgiver: LucasArts
Genre: Adventure

100/100

Kyuzo · 19 Apr 2004

Er det bare meg som føler at dette emnet plutselig gikk åt skogen...?

Var ikke litt av poenget å skrive utfyllende rundt spillet og opplevelsen, slik de første 10-12 innleggene er?

Lurtz · 19 Apr 2004

LES INTRODUKSJONEN TIL EMNET OG GJØR DET SOM STÅR DER, ER FAKTISK IKKE VERRE ENN DET.

Affable Ostrich
Alucard
Fanta boy
phun-ky

Deres poster i dette emnet er bare tull, dere gjør ikke det emnet sier. Det er meningen at dere skal skrive litt mer utfyllende med meninger og konklusjoner. De andre som har postet her har vært flinke, gjør som de. Hvis dere vil "gjøre opp" for dere, så rediger postene deres og skriv ordentelig.

Psycho Mantis · 19 Apr 2004

Og det er heller ikke meningen å kopiere en anmeldelse fra VG (eller andre steder) slik som Alucard gjorde med Metal Gear Solid: The Twin Snakes. Selv om man muligens er enig i den anmeldelsen, så skal man skrive det selv slik man selv ville skrevet det.

Dette emnet er jo et supert emne. Bare synd at nesten halvparten av postene ikke følger reglene. Å gi tilbakemelding på "omtalene" er jo greit, men når man skal skrive om et spill, så må man skrive mer utfyllende et de siste her (som Lurtz nevnte).

tuba_snake · 20 Apr 2004

Siste spillet jeg runda var: Metal Gear Solid: The Twin Snakes

Platform: Gamecube
Utvikler : Silicon Knights
Utgiver : Konami
Genre : Action/Adventure

Som den store fan jeg er hadde jeg store forventninger til MGS:TTS.
Som vanlig, hadde jeg altfor store forventniger.

Grafikk:
Helt klart den største forandringen og det man først legger merke til.
Meget bra detaljert og klar grafikk. Lite å klage på her altså.

Lyd:
Personlig synes jeg dette er den største skuffelsen. Musikken er grei nok, variert og med kjente melodier fra MGS:2 (hvis man hører godt etter). Classiske melodier er også med. Voice-actinga er skuffende. Selv om det er nesten helt samme manus fra 1998 utgaven, er voice-actinga her "dårlig" i forhold.
Det virker ikke som at det er så alvorlig at terrorister truer verden med et atomangrep. Personlig mener jeg at man ikke burde ha spillt inn voice-actinga på nytt. I originalen har skuespillerene bedre innlevelse og med det øker stemmnngen i spillet. Faktisk er det til tider litt pinlig å høre på Voice actinga i TTS. Synd.

Gameplay:
Gameplayet er jo identisk med gameplayet i mgs2. Skyte i first-person view, hold-up, ta dog tags, henge fra rekkverk osv. Helt konge med andre ord.

Holdbarhet:
Selv om man bruker rundt 4-5 timer på å runde spillet, er dette et spill man uten tvil vil spille om og om igjen. Tro meg.

Konklusjon:
Liten tvil om at mgs serien er en serie som virkelig har truffet hjertet til gamere.
Spillene inspirerer folk, med sitt alvorlige tema og måten historiene blir fotalt på.
Hvis man sammenligner 98 utgaven med tts, skulle man kanskje ha sett at man kunne ha blandet stykene til begge spillene (voice-actinga i mgs og grafikken og gameplayet i tts) til ett spill. Men hvis man utelukker originalen er tts et utrolig bra spill, det er det uten tvil. Tror nesten at jeg skal spille det nå jeg

Totalt: 97/100

Fortell om det siste spillet du har spillt

Dr. Van Nostrand

Medlem

Medlem

Doctor Downs

Gjest

Medlem

Medlem

Medlem

Medlem

Rad.

Medlem

Medlem

Medlem

Medlem

Medlem

Medlem

Medlem

Medlem

Dr. Van Nostrand

Medlem

Medlem