Fortell om det siste spillet du har spillt

Halky

Veteran bruker ;)
#21
Syberia II

Genre:

Adventure

Platform: PC / XBOX (Jeg har Pc versjonen)

Players: 1

PEGI

Rating: 3+

Publisher: MC2-Microïds

Developer: Microïds Canada




Syberia II fortsetter jo nettopp der Syberia I sluttet på toget sammen med Hans

Voralberg og Oscar. Til dere som ikke har spilt Syberia I så er Hans Voralberg på leting

etter den mystiske øya Syberia som det sies og ska leve Mammuter, som er hans drøm og og se.

Men på veien ditt så er vi inneom en del små steder med rare folk og det hele. borte i

Russland eller gammle U.S.S.R.

Spilleren som vi styrer en den unge advokaten Kate

Walker som kommer fra New York og som er/var på sitt første opprag som advokat. Men ble for

glad i eller engasjerte seg såpas mye at hu ville følge saken og se åssen det gikk til

slutt. (med Hans Voralberg) Hennes opprinlige oppdrag var og få Hans Voralberg sin

underskrift så hun kunne få stenget den automaton fabrikken.

Spillet byr også på en

rekke puzzles som kan virke både lette og vanskelige (Selv jeg slet med noen) Som man må

løse for og kunne komme videre i spillet.

Musikken i spillet er også nydelig og høre

på, og jeg syns den musikken passer utrolig godt til dette spillet.

Grafik: 10/10

(Jeg forlanger ikke så mye av den typen spill og jeg syns grafikken i spillet er helt

OK)

Lyd: 8/10 (Jeg syns musikken i spillet er helt nydelig, men noen dialoger i

spillet kan virke litt kjedelige og tomme, pluss at jeg syns det mangler noen

)

Holdbarhet: 8/10 (Siden spillet kan er litt for kort, siden jeg syns det kunne ha

vært litt lengere)

Gameplay: Gameplayet er jo identisk med gameplayet i Syberia I, og

det funker bra!

Konklusjon: Jeg syns dette er et konge spill med en ganske så god

historie og et fengende gameplay. Men jeg anbefaller alle som vi prøve det om og prøve

Syberia I først, siden man får bedre med seg historien på den måten.

Total Score:

95/100
 

Lurtz

Dr. Van Nostrand
#23

Metal gear solid: The twin snakes
Utgiver: Konami
Utvikler: Silicon knights
Genre: Stealth action


Alle folk som kaller seg gamere vet nok uten tvil hva metal gear solid er for noe. Spillet som tok verdenen i 1998 har nå fått en remake. Konami satte Silicon knights på det prosjektet under oppsyn av metal gear solid sin far Hideo Kojima. De lovet nytt gameplay, flere cutscenes og selvfølgelig forbedringer på det rent tekniske. Jeg synes personlig det var litt tidlig å lage en remake av spillet, synes godt de kunne ventet til neste generasjon med konsoller.
Man spiller den legendariske Solid snake som blir sendt til Shadow moses island. En militær base der har blitt tatt over av terrorister. Mer av historien skal jeg ikke røpe her.
For å være ærlig så synes jeg dette er en altfor slapp utgivelse, altfor små bedringer av gameplay og grafikk. Gameplayet er true mot originalen, men jeg synes at noe av poenget med en remake er å forbedre ting som gameplay og grafikk til dagens standarder. Jeg synes kameravinklene er kronglete og uoversiktlige sammenlignet med dagens standard hos denne typen spill. Er slitsomt å se ovenfra i et spill som dette. Blir vanskelig å planlegge sin taktikk når man ikke ser noe særlig av det som skjer forann øynene sine. Man kan trykke på en knapp for å se i førstepersonsperspektiv, men dette er en slitsom måte å titte rundt på. Synes fritt kamera og kameravinklen i splinter cell som standard vinkel hadde utvilsomt best, siden den gir et langt bedre overblikk. Synes også siktesystemet i splinter cell er langt bedre. Er veldig slitsomt at man ikke kan bevege seg mens man sikter i twin snakes. I splinter cell så blir kameraet på en måte flyttet til geværet til Sam Fisher. Så ser man hodet og geværet hans pluss et sikte selvsagt. Sam kan bevege seg mens han skyter. Dette er mye mer effektivt.
Når det kommer til grafikk så er twin snakes helt greit. Modellen er greie nok, texturene er litt uklare, men overall så er det hele ganske greit.
Det som trekker opp i denne utgivelsen er historien og den nye måten den blir fortalt på. Det har blitt lagt til mange gode underholdene cutscenes som forteller historien svært godt. Cutscenene er velregisert, de kan til tider bli litt overdrevne og cheesy, men det synes jeg funker helt greit.
Alt i alt, har du ikke spillt metal gear solid så bør man spille dette spillet, det samme gjelder også dersom man har lyst til å se historien fortalt med mange lange kule cutscenes. Er man derimot på jakt etter godt gameplay så anbefaler jeg sterkt å heller gå for splinter cell: Pandora tomorrow som også har online mulighet.

Karakter: 80/100

Vil også legge til som en generell regel for emnet at det er lov å gi tilbakemeldinger i form av f.eks kritikk.
 
#24
Bobo's Fishing Revolution

Utvikler: Gladiatorsoft
Utgiver: Bizet
Genre: Fiske-action spill.

Kjøpte dette spillet fra restekassa da det kostet 49 kr. Aner ikke hvorfor jeg kjøpte det - trodde vel det skulle bli kult med litt fisking og sånt.

Grafikk: Elendig 3D grafikk. Polygonene går inn i hverandre og kameravinkelen er kort og riktig sagt katastrofal.

Lyd: Ansatt en eller annen tulling som plinger litt på en gitar. Lydeffektene er også helt jævlige for å si det mildt. Når man får en stor fisk så sier en eller annen kommentator: "That's a biggo!". Eller hører man bare lyden av sluken som treffer vannet.

Holdbarhet: Tja. Jeg dro ut spillet av CD-trayen etter 10 minutter.

Gameplay: Om å gjøre å trykke så fort man kan når man får napp, noe man faktisk veldig sjeldent gjør. Ganske monotont og kjedelig.

Konklusjon: Et utrolig kjedelig og deprimerende spill som er noe av det verste jeg har spilt. Jeg fant faktisk ikke spillet på gamerankings engang (!). Har mine mistanker om at spillet ble lagd før krigen - alt er elendig, absolutt alt. Så min endelige slutning er - For guds skyld, ikke kjøp dette spillet. Ikke om det så koster 1 krone.

Sluttkarakter: 5%
 
#25
Rainbow Six 3

Utvikler: Red Storm Entertainment

Utgiver: Ubi Soft Entertainment

Plattform: Xbox

Jeg har to baner igjen, men jeg skriver det inn her nå. RS3 er en genialt spill. Det har en god historie, kult gameplay, kule våpen og alt det andre et FPS-spill bør ha. Hvis du er ute etter et spill å kose deg med alene, bør du velge RS3. Er du ute etter et kult Live-spill, bør du også velge RS3. Banene er godt detaljerte, som jeg sa i anmeldelsen min. Både single- og multiplayer delene kommer du til å spille lenge før du bestemmer deg for å kjøpe nytt spill.

Karakter: 96/100%

Greit, Lurtz? ;)
 
#26
Syberia 1

Plattform : Pc og PS2 (Pc versjonen jeg har spilt)

Dette er et eventyr spill om Kate Walker som skal til en liten by for å overføre en liten leketøys fabrikk over til en nytt å stort firma. Men komplikasjoner er jo dømt til å skje å det ender med at hun må ut å lete etter en fyr som heter Hans Voralberg... Og det er her eventyret til Kate Walker starter.

Det er en bra historie som får deg hele tiden til å ville fortsette for å se hva som skjer. Dette er et helt typisk point and click spill i true eventyr stil. Grafikken er bra men var nok helt konge når det kom ut tilbake i 1992.

Dette er et spill som jeg vil på det aller sterkeste anbefale til alle som liker eventyr spill. Jeg er ivertfal klar for Syberia 2 som Don_Corleone har skrevet om.


Gir det en sterk 8 av 10
 
#27
Prince of Persia: The Sands of Time
Platform: PC, Xbox, PS2, Gamecube
Utvikler: UbiSoft


Tja... Hvor skal jeg begynne? Oppskrytt. Det vil jeg si. Spillet har fått veldig gode omtaler og har for øyeblikket et gjennomsnitt på 93% (Xbox versjonen) i karakter på Gamerankings.com. Det er alt for mye etter min mening.

Det jeg liker minst med dette spillet, er kampsystemet. Det virker godt nok, og det ser tøft ut, men det er så inni hampen til ensformig. Jeg brukte et knep på hver eneste fiende i spillet (bortsett fra de pokkers fuglen) og jeg sukket hver gang jeg kom til en del hvor man skulle sloss. Slossingen er rett og slett kjedelig, og når den samtidig tar opp nesten 1/4 av de 10 korte timene spillet varer så synes jeg det er veldig rart at andmeldere ikke har latt dette gå ut over karakteren.

En annen ting jeg ikke liker med spillet, er historien. Ikke det viktigste i et spill som dette, men når UbiSoft først skulle legge såpass stor vekt på den som de har gjort, burde de gjort det bedre. Karakterene er kjedelige, og selv synes jeg at hovedpersonen er en real sutrekopp. Det er også lagt inn et forsøk på en kjærlighetshistorie der inne, noe som ender opp i en stor mølje av klisjéer.

Noe som derimot er fantastisk med dette spillet, er styringen. Det er utrolig lett å styre hovedkarakteren, selv om han har veldig mange moves til sin disposisjon. Jeg har aldri kommet inn i styringen av et spill i denne sjangeren så fort som jeg gjorde i PoP. Det tok meg 2 minutter å mestre alle bevegelsene og ikke en eneste gang gjorde jeg noe som så tåpelig ut. Utviklerne skal ha mye ros for jobben sin her!

Grafikken, er veldig god. Ikke et stygt ord om den. Kan legge til at jeg kjørte spillet helt flytende i 1024*768 i oppløsning med alle innstilningene på fult med min 1,8Ghz 256mbRAM og Radeon 8500.

Jeg skal inrømme at jeg ble litt skuffet over spillet, men PoP: The Sands of Time er alt i alt et rimelig godt kjøp. Jeg hadde det veldig gøy nesten hele tiden da jeg spilte gjennom det, men desverre varer det bare i 10 timer. Hadde slossingen vært mindre ensformig og spillet lengre, hadde helhetsinntrykket mitt vært mye bedre. Jeg håper virkelig at UbiSoft fikser dette i oppfølgeren.

78/100
 
#28
The Legend of Zelda: Occarina of Time
Platform: Gamecube (Bonus disc)
Utvikler: Nintendo


Ja så ble jeg endelig ferdig med dette spillet også. Hvor skal jeg begynne? Spillet er langt, det skal det ha. Men det er langt fra så bra som mange skal ha det til. Jeg likte faktisk The Wind Waker bedre. Spillet hadde noen kjedelige dungeons, og spillet hadde generellt liten variasjon. The Wind Waker hadde generellt bedre level-design.

Men sånn er det nå da, at folk er forskjellige. Noen liker mora andre liker dattera. Jeg likte TWW hakket bedre enn Occarina, men for all del. Det er fortsatt et meget bra spill, og jeg kommer KANSKJE til å spille gjennom det en gang til om et par tre år. Zelda spill er ikke de spillene jeg synes har særlig høy replay value, så det gjelder nok ikke bare Occarina dette. Tror det vil ta sin tid før jeg orker å spille gjennom TWW også.
¨
Alt i alt er det det tredje Zelda spillet jeg spiller helt igjennom. Det første var Link's Awakening, som fortsatt er min favoritt. TWW var det andre spillet jeg fullførte, og siden jeg ikke hadde blitt helt mettet på Zelda når jeg fullførte det for et par uker siden, begynte jeg på Occarina. Spillet ER meget bra, og jeg tror nok det faktum av det var det første av sitt slag som kom ut gjør det ganske revolusjonært. Det er kanskje det som gjør at spillet er så populært blant Zelda fansen også. Skal jeg gi det en karakter også?

Tja...


9/10. Omtrent som alle andre Zelda spill har fått i mine øyne. Ennå ingen som utmerker seg til en 10'er, og det er så liten forskjell i kvaliteten mellom spillene i serien at nesten alle fortjener en 9/10. Verken mer eller mindre. Jeg likte TWW litt bedre, det har bedre gameplay og bedre design, men Occarina var også en glede å spille gjennom.
 
#29
Opprinnelig skrevet av thehumancrotch@03.05.2004, 22.32
Mafia(pc)

helt greit spill... brukte litt over 1 uke på det!
Du burde LESE instruksjonen til emnet, det er mer enn nok idioter her på forumet, og jeg føler at vi ikke har bruk for mer spamming *tar av seg Wannabe moderator masken*

Så til de seriøse greiene :)

Otogi 2

XBOX

From software

Sega

Japanese import

Otogi 2 er på mange måter sin forgjener verdig. Du møter et spill som på mange måter gir deg det du forventer. Intet mer, intet mindre. Følgene av dette sier egentlig seg selv , om du likte Otogi: myth of demons er du tilbake i himmelen her. Den imponerende grafikken fra forgjengeren er kanskje ikke utviklet så alt for mye, men en mer gritty og mørk følelelse gjør at det hele virker mye kulere, noe som ikke er en dårlig ting, Den umiddelbart største forandringen er at du nå kan velge mellom flere verdener, blir den ene for vanskelig har du alltid et annet brett å prøve, og også at du i otogi 2 har hele 5 helter å velge mellom, ikke bare Raikoh fra orginalen, men også fire andre som er veldig forskjellige, noe som gir økt gameplaydybde. Det er også betryggende at vanskelighetsgraden på forgjengeren er skrudd litt ned. Den importerte versjonen er ikke å annbefale fordi den er overfylt med japansk (i motsetning til breakdown importen) og å finne frem på menyene er til tider vanskeligere enn du måtte ønske. Likevel er Otogi 2 et imponerende spill, spesielt når man snakker grafikk og lyd, og vel verdt å ta en titt på når det forhåpentligvis kommer til Europa. Bare et lite tips til slutt. Likte du ikke orginalen vil dette spillet neppe frelse deg...

Gameplay: Flere karakterer, Mindre fokus på magi (som jeg kunne se), Flere bygninger å rive i småbiter, større og styggere monstre. Likevel er det bare forgjengeren, i en ny kostyme. kameraet føles også enda litt fjernt ...85%

Grafikk: Otogi var et spill som presset xboxen til det ytterste. Otogi 2 er kanskje ikke så mye penere, men det har en look som overgår det meste annet, mer svar/hvitt og gotisk, enda mer å ødelegge, enda penere monstre. Otogi er stil fra ende til annen, crounching tiger, hidden dragon har møtt sin likemann på det området. Likevel føles det hele Litt begrenset, også litt frameproblemer når du møter hundrevis av fiender på en gnag, min beste combo var på ca. 500 tror jeg :D ... 95%

Lyd: Otogi 2 utmerker seg igjen med et soundtrack jeg har store problemer med å ikke erklære genialt, vakker bakgrunnsmusikk, og stemmeskuespillet er helt greit, men noen av lydeffektene kunne vært jobbet mer med ...90%

Holbarhet: spillet er ganske langt, tror jeg la ned ca. 20 timer i det, men kan fort bli frustrerende viss du sitter deg fast, eller viss du generelt går lei de noe enkle comboene ...70%

Ellers da: At spillet er en import må jeg selvfølgelig ta hensyn til, likevel er ingentink kulere enn å flyve rundt i nydelige områder der du kan kunse det meste til pinneved, otogi er definitivt et spill kult som the matrix med en dråpe kill bill i baklomma og derfor blir det for meg vanskelig å hate det ... 70% (90% om du ser bort fra importfaktumet)

Konklusjon: Otogi er kanskje ikke Ninja gaiden, men det er likevel et spill som ikke bør glemmes, Det er intressant å se hva fremtiden vil bringe til de norske skoger.

Karakter:
80% import (vil justere opp til 90% om europa utgaven lever opp)