Gud det var herlig med litt årntli sosialiserings igjen! For de uinnvidde så er Spill-O-Rama et årlig brettspillarrangement for de som merkelig nok liker å spille brettspill og er mer enn gjennomsnittet opptatt av å trille terninger. Arrangementet er også kun for inviterte eller heldige venner av tidligere inviterte som får en invitasjon. Spilling av så mye som mulig er fokus hele helgen så det å legge en plan for type spill igjennom en dag kan være klokt da man er ganske brent i topplokket sent på kvelden. I år startet herligheten allerede på onsdag og varte til søndag, men jeg dro først ned på torsdag ettermiddag da det blir mye jobbreising denne høsten.
Jeg hadde vært i lokalet i hele ti minutter og hilst på folk før jeg ble hanket inn til kveldens første spill, Fort.
Det var et nokså fornøyelig spill hvor man er barn og skal bygge det beste fortet ved hjelp av vennene sine og barns favoritt valuta, pizza og leker! Det er i bunn en deck builder, men mye mer dynamisk enn andre jeg har vært borti. Etter hver tur må man legge vennekortene du ikke har brukt (utenom to bestevenner kort) foran deg og disse kan bli plukket opp av andre spillere under turen deres. Spillet var enkelt forklart og man kan se hva symbolikken gjør på player aid kortet selv om den stort sett var selvforklarende. Det var mye spill i en liten eske og slikt liker man! Absolutt verdt å teste ut om deck builders er tingen din.
Neste ut var Gizmos, en engine builder som best kan bli beskrevet som Splendor på speed. Alle som deltok på runden sammen med meg prøvde seg på forskjellige taktikker, men jeg fikk noen kraftige synergier fra tidlig av som holdt til seier. Jeg vagte tidlig en gizmo som lot meg plukke en random kule når jeg plukket opp en rød, og senere to stykker, så fikk jeg plukke flere når jeg spilte et rødt eller sort kort og så etc etc. Et bra eksempel på lett å lære, vanskelig å mestre. Jeg spiller fortsatt Splendor med barna, men dette passer nok bedre i et voksent selskap.
The Estates! Hvis du liker kniving med de andre spillerne så prøver du å skaffe deg dette ASAP! Dette må sies å være turens soleklare høydepunkt og jeg sparker meg selv litt for at jeg kun spilte det den ene gangen. Dette er et rent auksjonspill med en lukket økonomi og var så bra atte hjælp. Man er eiendomsmoguler og prøver sitt beste for å sikre seg eiendommer og ikke minst gjøre de attraktive ved å fullføre de, noe som er langt fra sikkert, da dette eiendomsmarkedet er noe av det hardeste å tjene penger på jeg har vært bort i. Man starter spillet med 15 poeng om jeg husker riktig og jeg var den eneste som endte opp med flere, 19, med Buggz på andreplass med 12 poeng. De to resterende spillerne gikk i dundrende minus. Denne type spill er ganske avhengig av spillere som er flinke til å få til noe med hva de er utdelt og sammensetningen på bordet vårt var perfekt. Det var en skjønn mikstur av latter og banning spillet igjennom, med allianser som skiftet ved den første mulighet av sårt tiltrengt profitt.
Rollen som auksjonær rulleres og i rollen bestemmer du hvilken eiendom som blir lagt ut for salg. MEN! Du kan også legge ut byggeløyver som enten utvider eller innskrenker byggeplassene som tilgjengelig, i tillegg til en brikke som kan ødelegge nevnte byggeløyver eller en joker som dobler poengene (også minus poeng) i en rekke av bygg.
Bildet over er fra ganske sent i spillet hvor man kan se at det er bygget frem til elven som er det naturlige stopp stedet for bygging. Legg merke til at den midterste rekken har en byggeløyve (som jeg la ut, hi hi) som utvider byggetillatelsen med tre hakk. Tingen er at for å få positive poeng må en rekke være fullført, dvs alle feltene må være bygget på og tak må på alle byggene, hvis ikke vanker det minus poeng i bøtter og spann.
Bygningskubene er fargekodet og nummerert fra 1 til 6 og kun et lite utvalg er tilgjengelig til enhver tid. Hvis du er førstemann til å kjøpe en farge får du poeng for den fargen spillet igjennom. Fikk du ikke kjøpe en farge før alle var tatt? Ingen problem, du må nå gjøre livet surt for alle andre. Kubene kan også settes opp på hverandre om kuben som allerede er plassert har et høyere tall en hva du har på kuben du nettopp har sikret deg! Og det er kun fargen på den øverste som telles :O
Ved spillets slutt vant jeg med å ha kontroll over kun en poenggivende bygning, og ved hjelp av mye hjelp (les: manipulering) av motspillere.
Bad Company var en slager på arrangementet og jeg tror det var rundt 40 stykker med i en turnering i spillet en av dagene. Man er hver sin gjeng av pøbler som skal tjene mest mulig på å knekke safer, stjele malerier/gull/smykker og stort sett gjøre flest mulige brekk. En hyggelig ting med dette spillet og flere andre som jeg skriver om senere er at spillerne er engasjert i rundene til hverandre i tillegg til sin egen. I dette spillet gjøres actions og ressurs samling av alle simultant noe som fører til at det skjer noe hele tiden og ikke noe død tid. Spillet var faktisk så engasjerende at vi førts så på artwork på karakterer og ellers etter at spillet var ferdig. Selve spillbrettet kunne vært et par hakke større med tanken på esken det kom i, men vanskelig å kritisere noe her.
Underwater cities var rett og slett mye mer spill enn jeg forventet når jeg begynte på det. Spillutformingen og den litt lille esken fikk meg til å tro at dette var i samme gate som Gizmos eller noe i kompleksitet, men der tok jeg feil gitt. Det viste seg at dette er noe av det ypperste det tsjekkiske spillmiljøet har å by på. Spillet har blitt testet i flere år før det ble utgitt og jeg fikk såvidt en smakebit på hva det har å tilby. Jeg spilte det 1 vs 1 som er hvor det skal skinne aller mest, og ble regelrett grust av motstanderen som hadde spilt det før. Det ligger høyt høyt oppe på boardgamegeek, og ikke uten grunn. Det er sjelden jeg blir skikkelig tatt på sengen av spill, men dette er et av de. Hvis du spiller med andre konkurransedrevne spillere kan dette glatt anbefales.
Det er en worker placer, men feltene man kan plassere ut arbeideren har en av tre farger. Tvisten her er at man også trekker kort hver runde som også har en av fargene som man må spille når man velger felt. Videre får man kun effekten av kortet om man spiller arbeideren på felt av samme farge, men man står også fritt til å spille kortet ubrukt hvis man absolutt trenger et felt av en annen farge. Det er en god balanse mellom hvor kraftige feltene og kortene er så man blir dratt i alle retninger og får alltids gjort noe.
Ikke noe jeg kommer til å kjøpe da jeg stort sett er mest glad i de mer lettbeinte spillene, men er gjerne med på en runde til.
Det er mange felt og mye å holde styr på, men det går rimelig raskt etter noen runder.
Neste spill ble Euphoria som jeg har spilt noen ganger tidligere og kommer til å spille igjen. Dette er også worker placement, men med mye kniving om plassene på brettet. Man starter med kun to arbeidere, men kan skaffe seg opp til fire stykker relativt raskt. Men du kan også miste de like raskt, som ene spilleren på bordet gjorde to ganger ganske raskt og ble heller oppgitt. Arbeiderne er terninger her og hver gang man trekker de inn må de rulles for å få nye verdi. Hvis verdien blir høyere enn intellekt grensen gjør arbeideren/e opprør og stikker av. Her gjelder det å holde arbeiderne fornøyde og dumme, eller ha litt flaks som den ene spilleren hadde og få tak i et balltre til å slå vettet ut av arbeiderne hvis de prøvde seg på noe.
Diamant er et spill jeg endte opp med hjem da det er greit å ha et lite utvalg som barna også kan hive seg med på. Det at det støtter opp til 8 spillere er også et stort pluss. Jeg ser nå at shutupandsitdown også har vært innom det og virkelig digger det: Diamant anmeldelse
Det er et veldig enkelt push your luck spill hvor man spiller hver sin utforsker som vil få med seg så mye loot som mulig i løpet av fem turer ned i grottene. Grottene består av tre type kort, skattekort med en verdi mellom 1-17, felle kort (tre av hver) som det ikke gjør noe å trekke et eksemplar av, men hvis det kommer et andre er eventyret over for alle gjenværende i grotten, og artefakt kort som også har en verdi, men man får verdien kun hvis du trekker deg ut alene...
Jeg dro i gang et spill med barna og kona i det jeg kom hjem og barna ble helt elektriske, så absolutt noe å vurdere til jul.
Dogs of War er noe vi spiller hvert år, men dessverre ble det litt antiklimatisk denne gangen da ingen husket på at start brikken skal flytte på seg og den ene spilleren som ikke hadde vært bort i spillet ble sittende med den hele spillet, noe som er en stor ulempe. Dette så man også klart igjen på poengene ved slutten av spillet. Spillet eier fortsatt, men det ble en dårligere runde enn det burde.
En av de store gledene med Spill-O-Rama er å få spilt de gamle favorittspillene sine igjen, og El Grande er et av spillene som aldri skuffer, heller ikke denne gangen. Det ble et vanvittig tett løp mot slutten og ble avgjort på siste trekk! Jeg kommer ikke på noe lignende Area control spill, og kan ikke anbefales nok.
Jeg hadde vært i lokalet i hele ti minutter og hilst på folk før jeg ble hanket inn til kveldens første spill, Fort.
Det var et nokså fornøyelig spill hvor man er barn og skal bygge det beste fortet ved hjelp av vennene sine og barns favoritt valuta, pizza og leker! Det er i bunn en deck builder, men mye mer dynamisk enn andre jeg har vært borti. Etter hver tur må man legge vennekortene du ikke har brukt (utenom to bestevenner kort) foran deg og disse kan bli plukket opp av andre spillere under turen deres. Spillet var enkelt forklart og man kan se hva symbolikken gjør på player aid kortet selv om den stort sett var selvforklarende. Det var mye spill i en liten eske og slikt liker man! Absolutt verdt å teste ut om deck builders er tingen din.
Neste ut var Gizmos, en engine builder som best kan bli beskrevet som Splendor på speed. Alle som deltok på runden sammen med meg prøvde seg på forskjellige taktikker, men jeg fikk noen kraftige synergier fra tidlig av som holdt til seier. Jeg vagte tidlig en gizmo som lot meg plukke en random kule når jeg plukket opp en rød, og senere to stykker, så fikk jeg plukke flere når jeg spilte et rødt eller sort kort og så etc etc. Et bra eksempel på lett å lære, vanskelig å mestre. Jeg spiller fortsatt Splendor med barna, men dette passer nok bedre i et voksent selskap.
The Estates! Hvis du liker kniving med de andre spillerne så prøver du å skaffe deg dette ASAP! Dette må sies å være turens soleklare høydepunkt og jeg sparker meg selv litt for at jeg kun spilte det den ene gangen. Dette er et rent auksjonspill med en lukket økonomi og var så bra atte hjælp. Man er eiendomsmoguler og prøver sitt beste for å sikre seg eiendommer og ikke minst gjøre de attraktive ved å fullføre de, noe som er langt fra sikkert, da dette eiendomsmarkedet er noe av det hardeste å tjene penger på jeg har vært bort i. Man starter spillet med 15 poeng om jeg husker riktig og jeg var den eneste som endte opp med flere, 19, med Buggz på andreplass med 12 poeng. De to resterende spillerne gikk i dundrende minus. Denne type spill er ganske avhengig av spillere som er flinke til å få til noe med hva de er utdelt og sammensetningen på bordet vårt var perfekt. Det var en skjønn mikstur av latter og banning spillet igjennom, med allianser som skiftet ved den første mulighet av sårt tiltrengt profitt.
Rollen som auksjonær rulleres og i rollen bestemmer du hvilken eiendom som blir lagt ut for salg. MEN! Du kan også legge ut byggeløyver som enten utvider eller innskrenker byggeplassene som tilgjengelig, i tillegg til en brikke som kan ødelegge nevnte byggeløyver eller en joker som dobler poengene (også minus poeng) i en rekke av bygg.
Bildet over er fra ganske sent i spillet hvor man kan se at det er bygget frem til elven som er det naturlige stopp stedet for bygging. Legg merke til at den midterste rekken har en byggeløyve (som jeg la ut, hi hi) som utvider byggetillatelsen med tre hakk. Tingen er at for å få positive poeng må en rekke være fullført, dvs alle feltene må være bygget på og tak må på alle byggene, hvis ikke vanker det minus poeng i bøtter og spann.
Bygningskubene er fargekodet og nummerert fra 1 til 6 og kun et lite utvalg er tilgjengelig til enhver tid. Hvis du er førstemann til å kjøpe en farge får du poeng for den fargen spillet igjennom. Fikk du ikke kjøpe en farge før alle var tatt? Ingen problem, du må nå gjøre livet surt for alle andre. Kubene kan også settes opp på hverandre om kuben som allerede er plassert har et høyere tall en hva du har på kuben du nettopp har sikret deg! Og det er kun fargen på den øverste som telles :O
Ved spillets slutt vant jeg med å ha kontroll over kun en poenggivende bygning, og ved hjelp av mye hjelp (les: manipulering) av motspillere.
Bad Company var en slager på arrangementet og jeg tror det var rundt 40 stykker med i en turnering i spillet en av dagene. Man er hver sin gjeng av pøbler som skal tjene mest mulig på å knekke safer, stjele malerier/gull/smykker og stort sett gjøre flest mulige brekk. En hyggelig ting med dette spillet og flere andre som jeg skriver om senere er at spillerne er engasjert i rundene til hverandre i tillegg til sin egen. I dette spillet gjøres actions og ressurs samling av alle simultant noe som fører til at det skjer noe hele tiden og ikke noe død tid. Spillet var faktisk så engasjerende at vi førts så på artwork på karakterer og ellers etter at spillet var ferdig. Selve spillbrettet kunne vært et par hakke større med tanken på esken det kom i, men vanskelig å kritisere noe her.
Underwater cities var rett og slett mye mer spill enn jeg forventet når jeg begynte på det. Spillutformingen og den litt lille esken fikk meg til å tro at dette var i samme gate som Gizmos eller noe i kompleksitet, men der tok jeg feil gitt. Det viste seg at dette er noe av det ypperste det tsjekkiske spillmiljøet har å by på. Spillet har blitt testet i flere år før det ble utgitt og jeg fikk såvidt en smakebit på hva det har å tilby. Jeg spilte det 1 vs 1 som er hvor det skal skinne aller mest, og ble regelrett grust av motstanderen som hadde spilt det før. Det ligger høyt høyt oppe på boardgamegeek, og ikke uten grunn. Det er sjelden jeg blir skikkelig tatt på sengen av spill, men dette er et av de. Hvis du spiller med andre konkurransedrevne spillere kan dette glatt anbefales.
Det er en worker placer, men feltene man kan plassere ut arbeideren har en av tre farger. Tvisten her er at man også trekker kort hver runde som også har en av fargene som man må spille når man velger felt. Videre får man kun effekten av kortet om man spiller arbeideren på felt av samme farge, men man står også fritt til å spille kortet ubrukt hvis man absolutt trenger et felt av en annen farge. Det er en god balanse mellom hvor kraftige feltene og kortene er så man blir dratt i alle retninger og får alltids gjort noe.
Ikke noe jeg kommer til å kjøpe da jeg stort sett er mest glad i de mer lettbeinte spillene, men er gjerne med på en runde til.
Det er mange felt og mye å holde styr på, men det går rimelig raskt etter noen runder.
Neste spill ble Euphoria som jeg har spilt noen ganger tidligere og kommer til å spille igjen. Dette er også worker placement, men med mye kniving om plassene på brettet. Man starter med kun to arbeidere, men kan skaffe seg opp til fire stykker relativt raskt. Men du kan også miste de like raskt, som ene spilleren på bordet gjorde to ganger ganske raskt og ble heller oppgitt. Arbeiderne er terninger her og hver gang man trekker de inn må de rulles for å få nye verdi. Hvis verdien blir høyere enn intellekt grensen gjør arbeideren/e opprør og stikker av. Her gjelder det å holde arbeiderne fornøyde og dumme, eller ha litt flaks som den ene spilleren hadde og få tak i et balltre til å slå vettet ut av arbeiderne hvis de prøvde seg på noe.
Diamant er et spill jeg endte opp med hjem da det er greit å ha et lite utvalg som barna også kan hive seg med på. Det at det støtter opp til 8 spillere er også et stort pluss. Jeg ser nå at shutupandsitdown også har vært innom det og virkelig digger det: Diamant anmeldelse
Det er et veldig enkelt push your luck spill hvor man spiller hver sin utforsker som vil få med seg så mye loot som mulig i løpet av fem turer ned i grottene. Grottene består av tre type kort, skattekort med en verdi mellom 1-17, felle kort (tre av hver) som det ikke gjør noe å trekke et eksemplar av, men hvis det kommer et andre er eventyret over for alle gjenværende i grotten, og artefakt kort som også har en verdi, men man får verdien kun hvis du trekker deg ut alene...
Jeg dro i gang et spill med barna og kona i det jeg kom hjem og barna ble helt elektriske, så absolutt noe å vurdere til jul.
Dogs of War er noe vi spiller hvert år, men dessverre ble det litt antiklimatisk denne gangen da ingen husket på at start brikken skal flytte på seg og den ene spilleren som ikke hadde vært bort i spillet ble sittende med den hele spillet, noe som er en stor ulempe. Dette så man også klart igjen på poengene ved slutten av spillet. Spillet eier fortsatt, men det ble en dårligere runde enn det burde.
En av de store gledene med Spill-O-Rama er å få spilt de gamle favorittspillene sine igjen, og El Grande er et av spillene som aldri skuffer, heller ikke denne gangen. Det ble et vanvittig tett løp mot slutten og ble avgjort på siste trekk! Jeg kommer ikke på noe lignende Area control spill, og kan ikke anbefales nok.
Sist redigert:
:strip_icc()/pic4040132.jpg)
Det er en trilby, ikke en fedora.:strip_icc()/pic6479649.jpg)
