God of War
- Trådstarter Shigsy
- Startdato
Klart du kan hoppe over det. Men du kommer til å gjøre det bare for å få deg et lite flir. Pluss at du trenger all xp points du kommer over for å oppgradere deg i levels på fighting/magi osv. Men det er ikke som om hele spillet er bygget under sexen heller. Dette er en veldig bitteliten del av det. Knapt det. Som sagt, du kan hoppe over det. Men når du prøver det selv så er det ikke et problem.
Er du et kvinnfolk eller noe siden du stusser sånn over det ? No offense...
Er du et kvinnfolk eller noe siden du stusser sånn over det ? No offense...
Å fytti helvete. Seriøst, dette spillet MÅ du eie om du har en PS2. Bare så det er sagt.
Vel, hva skal man si? Har spilt gjennom første bane nå, og her er noen kjappe inntrykk:
- Man bruker høyrestikka til å dodge. Det funker skikkelig bra. Noe som ikke funker så bra er at R2 er "use/activate"-knappen, ettersom man av og til må hamre ganske fort på den. Men det venner man seg kjapt til.
- Kombosystemet er meget, meget bra. Føles veldig Rygar-aktig ut (og det er ment positivt, om noen skulle lure på det).
- Action er det plenty av, hele tiden. Store mengder fiender, enorme bosser, særdeles gode boss-sekvenser (den første kommer etter ca. tjue sekunder og har med en ufattelig fet sekvens som fikk meg til å bare sitte og gape litt) og mange kule angrep. For faen, det ene angrepet du STARTER med er å plukke opp en fiende og rive ham fra hverandre med bare nevene. Hvor barskt er ikke det?
- En ting til: Spillet har ikke loading. Det finnes ikke. Du trykker Start på menyen, og så bare starter spillet. Deilig avveksling fra de vanlige ventetidene på PS2. Og man tar seg litt i å lure på hvorfor ikke alle spill er slik...
Så: Løp og kjøp! Det er en ordre.
Vel, hva skal man si? Har spilt gjennom første bane nå, og her er noen kjappe inntrykk:
- Man bruker høyrestikka til å dodge. Det funker skikkelig bra. Noe som ikke funker så bra er at R2 er "use/activate"-knappen, ettersom man av og til må hamre ganske fort på den. Men det venner man seg kjapt til.
- Kombosystemet er meget, meget bra. Føles veldig Rygar-aktig ut (og det er ment positivt, om noen skulle lure på det).
- Action er det plenty av, hele tiden. Store mengder fiender, enorme bosser, særdeles gode boss-sekvenser (den første kommer etter ca. tjue sekunder og har med en ufattelig fet sekvens som fikk meg til å bare sitte og gape litt) og mange kule angrep. For faen, det ene angrepet du STARTER med er å plukke opp en fiende og rive ham fra hverandre med bare nevene. Hvor barskt er ikke det?
- En ting til: Spillet har ikke loading. Det finnes ikke. Du trykker Start på menyen, og så bare starter spillet. Deilig avveksling fra de vanlige ventetidene på PS2. Og man tar seg litt i å lure på hvorfor ikke alle spill er slik...
Så: Løp og kjøp! Det er en ordre.
Du liker det nok, dama mi digger spillet. Men hun liker gladvold hun også, akkurat som meg :gevær: Og trekant scenen tok hun med et smil.
Opprinnelig skrevet av Yetipants@31.03.2005, 11.54
Så: Løp og kjøp! Det er en ordre.
Så: Løp og kjøp! Det er en ordre.
199221
Wir fölgen bare ein order mein Herr
Dette hørtes og ser sinnsykt bøst ut og skal skaffes med engang jeg har skaffet meg spenn
*venter bare på at Shadar skal slakte spillet og bruke masse kvasi intlektuelle ord og si han lastet det ned for 6 år siden på et "underground" fildelings nettverk han og 3 andre bruker*
Opprinnelig skrevet av ak74u+31.03.2005, 16.34-->
Wir fölgen bare ein order mein Herr
Dette hørtes og ser sinnsykt bøst ut og skal skaffes med engang jeg har skaffet meg spenn
*venter bare på at Shadar skal slakte spillet og bruke masse kvasi intlektuelle ord og si han lastet det ned for 6 år siden på et "underground" fildelings nettverk han og 3 andre bruker*
@31.03.2005, 11.54
Så: Løp og kjøp! Det er en ordre.
Så: Løp og kjøp! Det er en ordre.
199221
Wir fölgen bare ein order mein Herr
Dette hørtes og ser sinnsykt bøst ut og skal skaffes med engang jeg har skaffet meg spenn
*venter bare på at Shadar skal slakte spillet og bruke masse kvasi intlektuelle ord og si han lastet det ned for 6 år siden på et "underground" fildelings nettverk han og 3 andre bruker*
199394
[/b]
Skavisse ... nå har jeg og Skrotos tilbrakt åtte timer sammen, og dette er noe av det aller deiligste jeg har lagt fingrene mine på siden ... kanskje noensinne. Sjeldent jeg er blitt så ett hundre prosent oppslukt av noe. Det er plenty med vold og pupper, litt menage à trois-minispill og andre godbiter såvidt rettferdiggjort av spillets setting. Og det er faktisk et fantastisk spill der inne også.
Hovedpersonen, Kratos, har det ikke lett. Han er en meget plaget sjel, som bestemmer seg for å ta livet av seg allerede i introduksjonsvideoen. Hvorfor det? Fordi han er blitt fucket over av Aries, krigsguden. Etter å ha bedt om hans hjelp til å bekjempe en hær, har Kratos blitt sjenket overmenneskelige krefter og et par meget snasne sverd, og sverget sitt liv til krigsguden. Nå har Kratos brukt de siste ti årene på å slakte og lemleste for Aries, og han er drittlei. Det er forsåvidt de andre gudene også, og når Aries melder at han planlegger å jevne Athen med jorden, bestemmer de andre gudene (bundet som de er av en pakt om at guder ikke kan gå til krig mot hverandre) seg for at Kratos er en utmerket mellommann. Dermed sendes han ut for å finne Pandoras eske, det eneste våpenet som er istand til å stanse Aries' krigsmarsj. Skrotos er dermed på ny nikkedukke, selv om han kanskje ikke helt ser slik på det enda, og trasker lydig avsted for å finne esken. På sin vei møter og parterer han et utall monstre jeg ikke engang gidder begynne å beskrive, annet enn at de stort sett er hentet fra gresk mytologi, eller ganske enkelt revet opp av jorden.
Kampsystemet er glitrende, om enn noe enkelt, og tar ganske enkelt det beste fra Devil May Cry og Ninja Gaiden, og pakker det inn i et kontrollsystem som krever usannsynlig mange knapper (alle knapper på hele kontrollen blir brukt, og mesteparten av dem har flere funksjoner), men holder seg tilgjengelig ved at kamper strengt tatt kan mashes om du ikke føler deg helt oppe for å lære deg comboer, som det er omtrent like mange av som i Prince of Persia: Warrior Within. Det betyr flere enn de aller fleste gidder å pugge, men om du bare har et våkent øye, og lærer deg det sinnsykt enkle og tilgivende parreringssystemet, klarer du deg meget fint med å trykke litt på firkant og trekant. Om du behersker det, derimot, kan du bli som meg, og dra 120 hits-comboer på uskyldige minotaurer og zombier. Etterhvert mottar du også trivelige gudekrefter, fra den bortimot usannsynlig kraftige tordenstormen til Poseidon, Zevs' mildt ubrukelige lyn, Medusas avrevne hode og Hades' fortapte sjeler. Alt i alt et trivelig sett ekstravåpen som med fordel bør spares litt på til du virkelig ligger tynt an, eller bare vil spe på en latterlig combo. Du har en helsemåler og en manamåler, som iløpet av spillets gang og din utforskning blir lengre og lengre, og gjør deg stadig mer uovervinnelig. Alle våpen og magier kan oppgraderes via røde stener som spretter ut av døde fiender, Devil May Cry-style, for å øke styrken deres og for å gi deg nye combomuligheter.
Hva synes jeg om herligheten? Vel, jeg har spilt det i åtte timer på en dag og natt, sikkert mer også; det var tidsmåleren i spillet som sa åtte timer, og jeg har dødd en del ganger i begynnelsen, så det er ganske klart at dette er jævlig søte saker. Etter rimelig mye Devil May Cry 1 og 3, samt Ninja Gaiden, satt God of Wars veldig trivelige kampsystem i løpet av den første halve timen, noe som har gjort at jeg selv etter åtte timer slakter ned alt jeg møter i en hvirvlende storm av piskende flammesverd. Om det er noe som helst galt med God of War, er det litt for enkelt. Og det er det eneste. Bosskampene er briljant stormannsgale; du vil ikke se en eneste boss som ikke er minst ti ganger så stor som deg, og samtlige krever pugging av både mønstre og forståelse for hvilke muligheter omgivelsene dine gir deg for hurtig avretting. Legg til at bossenes svake punkter utnyttes via et system som minner mektig om Mark of Kris stealthing, med knappekombinasjoner, halvsirkler og helsirkler som må dreies innen knappe tidsfrister; et system som også brukes når du griper en fiende for å enten slite vedkommende i biter, eller bare dælje rundt deg litt med skrotten hans før han slynges utfor en passende kant. De små og store gåtene du finner omkring er stort sett basert på å forsere og forstå arkitekturen, med alt fra Prince of Persia-aktige kinetiske puslespill med hopp, klatring og tidsfrister, til flytting på hele bygninger, bokseskyvning og utforskningsgåter som mest av alt minner om Ico. Selve arkitekturen i spillet, og den økonomiske leveldesignen, som binder alle områder sammen og klemmer det meste ut av dem uten å utsette deg for backtracking i mer enn ti sekunder av gangen, er rett og slett fabelaktig. Områdene er i og for seg ikke så fantastisk store, men som i Ico er de så gjennomarbeidet, at selv om du bare forserer det samme området fra høyere grunn, eller med et par nedrevne bygninger og en felt bro, føles det som om du utforsker og trenger deg gjennom hindringer, heller enn bare å ledes gjennom statiske ganger med stadig skiftende eksteriør. Det er tydelig at utviklerne har forstått både Prince of Persia: Sands of Time og Ico, og hva som gjør utforskningen og forseringen av områder så givende i disse spillene, og mikset det med det overnevnte, herlige kampsystemet. Vi er ekstremt nære et perfekt spill her. Historien er temmelig plankekjøring, men den utvikler seg i en nokså uvant retning, med fortid og fremtid blandet pent sammen i på en måte som får deg til nesten å forstå, og få sympati for, det morderiske svinet Kratos, og faktisk motiverer deg videre, selv om gameplayet i seg selv er mer enn nok til å gjøre det. Det er litt skummelt å kalle det et perfekt spill ... jeg har lurt litt på hva som skjedde med skalaen når Half-Life 2 fikk en tier. Half-Life 2 er ikke uventet litt mer sofistikert enn dette, og noen ville sikkert påstå revolusjonerende også, men God of War er i mine øyne enda mer underholdende, og enda mer drivende gjennomført. Det er noe med umiddelbarheten, responsen du opplever når du spiller, følelsen av at du aldri vil legge fra deg kontrollen, som hever dette til noe ... helt ekstraordinært. Beste spillet hittil i år, skyhøyt over det meste jeg hadde drømt at jeg ville se allerede nå. Legg til at spillet ser hundre prosent fantastisk ut, med en lite elegant, men pen og ikke minst gjennomført pulp-stil med majestetisk musikk jeg faktisk stoppet opp og hørte på iblant.
Jeg tror ikke vi får se noe i 2005 som overgår dette, iallfall innen genren. Kjøp det. Sony fortjener alle pengene dine for dette spillet. Kjøp to kopier, så kanskje vi ser en videreføring, eller en oppfølger til PS3. Så fantastisk velkonstruerte spill som dette går det år mellom hver gang man ser, og om dette ikke blir noen suksess, mister jeg troen på alt som heter gaming. Nåh, spillet har nok pupper og vold til å tilfredsstille selv den mest "modne" gamer, så jeg skulle tro dette går hjem hos de aller fleste, med et mulig unntak av Valgerd Svarstad Haugland. Noen spørsmål?
Hovedpersonen, Kratos, har det ikke lett. Han er en meget plaget sjel, som bestemmer seg for å ta livet av seg allerede i introduksjonsvideoen. Hvorfor det? Fordi han er blitt fucket over av Aries, krigsguden. Etter å ha bedt om hans hjelp til å bekjempe en hær, har Kratos blitt sjenket overmenneskelige krefter og et par meget snasne sverd, og sverget sitt liv til krigsguden. Nå har Kratos brukt de siste ti årene på å slakte og lemleste for Aries, og han er drittlei. Det er forsåvidt de andre gudene også, og når Aries melder at han planlegger å jevne Athen med jorden, bestemmer de andre gudene (bundet som de er av en pakt om at guder ikke kan gå til krig mot hverandre) seg for at Kratos er en utmerket mellommann. Dermed sendes han ut for å finne Pandoras eske, det eneste våpenet som er istand til å stanse Aries' krigsmarsj. Skrotos er dermed på ny nikkedukke, selv om han kanskje ikke helt ser slik på det enda, og trasker lydig avsted for å finne esken. På sin vei møter og parterer han et utall monstre jeg ikke engang gidder begynne å beskrive, annet enn at de stort sett er hentet fra gresk mytologi, eller ganske enkelt revet opp av jorden.
Kampsystemet er glitrende, om enn noe enkelt, og tar ganske enkelt det beste fra Devil May Cry og Ninja Gaiden, og pakker det inn i et kontrollsystem som krever usannsynlig mange knapper (alle knapper på hele kontrollen blir brukt, og mesteparten av dem har flere funksjoner), men holder seg tilgjengelig ved at kamper strengt tatt kan mashes om du ikke føler deg helt oppe for å lære deg comboer, som det er omtrent like mange av som i Prince of Persia: Warrior Within. Det betyr flere enn de aller fleste gidder å pugge, men om du bare har et våkent øye, og lærer deg det sinnsykt enkle og tilgivende parreringssystemet, klarer du deg meget fint med å trykke litt på firkant og trekant. Om du behersker det, derimot, kan du bli som meg, og dra 120 hits-comboer på uskyldige minotaurer og zombier. Etterhvert mottar du også trivelige gudekrefter, fra den bortimot usannsynlig kraftige tordenstormen til Poseidon, Zevs' mildt ubrukelige lyn, Medusas avrevne hode og Hades' fortapte sjeler. Alt i alt et trivelig sett ekstravåpen som med fordel bør spares litt på til du virkelig ligger tynt an, eller bare vil spe på en latterlig combo. Du har en helsemåler og en manamåler, som iløpet av spillets gang og din utforskning blir lengre og lengre, og gjør deg stadig mer uovervinnelig. Alle våpen og magier kan oppgraderes via røde stener som spretter ut av døde fiender, Devil May Cry-style, for å øke styrken deres og for å gi deg nye combomuligheter.
Hva synes jeg om herligheten? Vel, jeg har spilt det i åtte timer på en dag og natt, sikkert mer også; det var tidsmåleren i spillet som sa åtte timer, og jeg har dødd en del ganger i begynnelsen, så det er ganske klart at dette er jævlig søte saker. Etter rimelig mye Devil May Cry 1 og 3, samt Ninja Gaiden, satt God of Wars veldig trivelige kampsystem i løpet av den første halve timen, noe som har gjort at jeg selv etter åtte timer slakter ned alt jeg møter i en hvirvlende storm av piskende flammesverd. Om det er noe som helst galt med God of War, er det litt for enkelt. Og det er det eneste. Bosskampene er briljant stormannsgale; du vil ikke se en eneste boss som ikke er minst ti ganger så stor som deg, og samtlige krever pugging av både mønstre og forståelse for hvilke muligheter omgivelsene dine gir deg for hurtig avretting. Legg til at bossenes svake punkter utnyttes via et system som minner mektig om Mark of Kris stealthing, med knappekombinasjoner, halvsirkler og helsirkler som må dreies innen knappe tidsfrister; et system som også brukes når du griper en fiende for å enten slite vedkommende i biter, eller bare dælje rundt deg litt med skrotten hans før han slynges utfor en passende kant. De små og store gåtene du finner omkring er stort sett basert på å forsere og forstå arkitekturen, med alt fra Prince of Persia-aktige kinetiske puslespill med hopp, klatring og tidsfrister, til flytting på hele bygninger, bokseskyvning og utforskningsgåter som mest av alt minner om Ico. Selve arkitekturen i spillet, og den økonomiske leveldesignen, som binder alle områder sammen og klemmer det meste ut av dem uten å utsette deg for backtracking i mer enn ti sekunder av gangen, er rett og slett fabelaktig. Områdene er i og for seg ikke så fantastisk store, men som i Ico er de så gjennomarbeidet, at selv om du bare forserer det samme området fra høyere grunn, eller med et par nedrevne bygninger og en felt bro, føles det som om du utforsker og trenger deg gjennom hindringer, heller enn bare å ledes gjennom statiske ganger med stadig skiftende eksteriør. Det er tydelig at utviklerne har forstått både Prince of Persia: Sands of Time og Ico, og hva som gjør utforskningen og forseringen av områder så givende i disse spillene, og mikset det med det overnevnte, herlige kampsystemet. Vi er ekstremt nære et perfekt spill her. Historien er temmelig plankekjøring, men den utvikler seg i en nokså uvant retning, med fortid og fremtid blandet pent sammen i på en måte som får deg til nesten å forstå, og få sympati for, det morderiske svinet Kratos, og faktisk motiverer deg videre, selv om gameplayet i seg selv er mer enn nok til å gjøre det. Det er litt skummelt å kalle det et perfekt spill ... jeg har lurt litt på hva som skjedde med skalaen når Half-Life 2 fikk en tier. Half-Life 2 er ikke uventet litt mer sofistikert enn dette, og noen ville sikkert påstå revolusjonerende også, men God of War er i mine øyne enda mer underholdende, og enda mer drivende gjennomført. Det er noe med umiddelbarheten, responsen du opplever når du spiller, følelsen av at du aldri vil legge fra deg kontrollen, som hever dette til noe ... helt ekstraordinært. Beste spillet hittil i år, skyhøyt over det meste jeg hadde drømt at jeg ville se allerede nå. Legg til at spillet ser hundre prosent fantastisk ut, med en lite elegant, men pen og ikke minst gjennomført pulp-stil med majestetisk musikk jeg faktisk stoppet opp og hørte på iblant.
Jeg tror ikke vi får se noe i 2005 som overgår dette, iallfall innen genren. Kjøp det. Sony fortjener alle pengene dine for dette spillet. Kjøp to kopier, så kanskje vi ser en videreføring, eller en oppfølger til PS3. Så fantastisk velkonstruerte spill som dette går det år mellom hver gang man ser, og om dette ikke blir noen suksess, mister jeg troen på alt som heter gaming. Nåh, spillet har nok pupper og vold til å tilfredsstille selv den mest "modne" gamer, så jeg skulle tro dette går hjem hos de aller fleste, med et mulig unntak av Valgerd Svarstad Haugland. Noen spørsmål?
Det er sjeldent du bare kutter av hodene. Du parterer dem hundre prosent når du først går igang. Besides, det er den ekstreme mengden blod heller enn lemlestelsen som gjør spillet brutalt. Ikke for det: det er plenty med vonde amputeringer, det er bare enda mer blod.
Morbo: For en brukt PS2 og dette her? Jepp. Men jeg spiller NTSC-UC-versjonen; PAL-versjonen kommer ikke ut før om minst to måneder. Du har med andre ord litt tid å spare på ... Og om du har Xbox og GC ville jeg glatt solgt Xboxen min for å kjøpe en PS2 istedet. Xbox har fem gode spill. PS2 ... begynner å få en god del.
Bare for å påpeke: du beviser nok en gang at du ikke vet hva du snakker om, gutten min. Dagens hete tips er å kjenne folk før du forhåndsdømmer smaken og meningene deres.
Morbo: For en brukt PS2 og dette her? Jepp. Men jeg spiller NTSC-UC-versjonen; PAL-versjonen kommer ikke ut før om minst to måneder. Du har med andre ord litt tid å spare på ... Og om du har Xbox og GC ville jeg glatt solgt Xboxen min for å kjøpe en PS2 istedet. Xbox har fem gode spill. PS2 ... begynner å få en god del.
Opprinnelig skrevet av ak74u+31.03.2005, 15.34-->
*venter bare på at Shadar skal slakte spillet og bruke masse kvasi intlektuelle ord og si han lastet det ned for 6 år siden på et "underground" fildelings nettverk han og 3 andre bruker*
@31.03.2005, 11.54
Så: Løp og kjøp! Det er en ordre.
Så: Løp og kjøp! Det er en ordre.
199221
199394
[/b]
Nednotert for kjøp. Sex. Høres fantastisk ut.
Edit: Ventet på at Shadar skulle prise spillet som Messias tilbakekomst, og bruke mye kvasiord (les: søte ord) samt de herlige påfuglene sine for å glorifisere at han liker spillet, og er mye bedre enn oss siden han liker pupper og sverd. Jada. Tenk om alle gryntende menn med sans for barmfagre kvinner hadde vært like velartikulerte.
*grynt*
Edit: Ventet på at Shadar skulle prise spillet som Messias tilbakekomst, og bruke mye kvasiord (les: søte ord) samt de herlige påfuglene sine for å glorifisere at han liker spillet, og er mye bedre enn oss siden han liker pupper og sverd. Jada. Tenk om alle gryntende menn med sans for barmfagre kvinner hadde vært like velartikulerte.
*grynt*
Jeg har en mer eller mindre usunn gulingfetish, og godt gjennomført fanservice biter på meg også. Men det meste er ganske enkelt for billig til at det er morsomt engang. Pupper, lår, ingenting mellom bena ... det blir nok av det også etter hvert.
Men joda. Jeg forventer iallfall litt fornuft når jeg ser på film eller serier, mens spill stort sett er ren underholdning, med mindre de er historiebaserte. RPG-er med dårlig historie er det verste jeg vet, en av grunnene til at jeg ikke takler japanske rollespill lenger. Spill er litt unntatt fra det-må-være-viktig-og-smart-regelen, ettersom egenskapene jeg opparbeider meg i spillet fungerer som substitutt ... cirka.
Uansett: God of War rocker. Skaff dere. Det er kulere enn Jahn Teigen og hardere enn Nils Ole Oftebro.
Men joda. Jeg forventer iallfall litt fornuft når jeg ser på film eller serier, mens spill stort sett er ren underholdning, med mindre de er historiebaserte. RPG-er med dårlig historie er det verste jeg vet, en av grunnene til at jeg ikke takler japanske rollespill lenger. Spill er litt unntatt fra det-må-være-viktig-og-smart-regelen, ettersom egenskapene jeg opparbeider meg i spillet fungerer som substitutt ... cirka.
Uansett: God of War rocker. Skaff dere. Det er kulere enn Jahn Teigen og hardere enn Nils Ole Oftebro.
Dette spillet er vanvittig. Helt vanvittig, etter 3 strake timer med det kan jeg bare konkludere med at det er helt sinnsykt. Uten tvil et av de feteste spillene jeg noen gang har spilt, tempoet er fantastisk, plenty med utfordringer og kule bossbattles. Til de av dere som ikke har muligheten til å spille NTSC utgaven..gled dere til det kommer til europa. Til dere som kan spille NTSC..hvorfor spillere dere det ikke?
Da var man ferdig med God of War. Av en eller annen grunn fungerer ingen av de unlockede itemene (altså making of-saker, innblikk i designprosessen og denslags), unntatt den nye ultrahøye vanskelighetsgraden. Så jeg har begynt på den istedet. Kommer til å bli en saftig utfordring, særlig med tanke på at den siste timen av spillet var ganske hardcore bare på normal. Siste boss var nesten unevnelig drøy.